LØRN Case #C0314
Crowdfunding
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Camilla Andersson, CEO i Privanet om hvordan alle kan bli eiere i vekstselskaper. Sparkup var Norges første plattform for å hjelpe startups med kapital-innhentingen, og nå etablerer vi AROUND, som er en av Norges første aksjebaserte crowdfundings-plattformer med lisens der vi co-investerer sammen med folket forteller hun. I podcasten diskuterer også Camilla og Silvija hva som er den korteste veien mellom investorer og gründere, og hvordan crowdfunding begynner å bli en del av våre finansielle liv.

Camilla Andersson

CEO

Around

"Sparkup var Norges første plattform for å hjelpe startups med kapitalinnhentingen og nå etablerer vi AROUND, som er en av Norges første aksjebaserte crowdfunding-plattform med lisens der vi co-investerer sammen med «folket»."

Varighet: 20 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech og crowdfunding?

Serieentreprenør og investor, alltid vært interessert i teknologi og «dingser» (startet med tekst-TV og mobilteknologi).

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Opplæring, skape forståelse og bygge investordatabase.

Hva fokuserer du på innen finans-teknologi? 

Kapital-innhenting, videreutvikling av plattformen og compliance.

Hvorfor er det så spennende? 

Det bidrar til å bygge fremtidens arbeidsplasser samt få flere kvinner til å bli eiere.

Hva synes du er de mest interessante kontroversene? 

Kvinner og investeringer, (eie) / ta risiko.

Dine egne relevante prosjekter siste året? 

Sparkup var Norges første plattform for å hjelpe startups med kapital-innhentingen, og nå er det etablering av AROUND – en av Norges første aksjebaserte crowdfundings-plattformer med lisens der vi co-investerer sammen med «folket».

Har du andre gode eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

Ourcrowd (aksjebasert crowdfundingsplattform) og Crowdworks.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

«Teknologi» (digitalisering, robotisering, AI etc.).

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Transparent (mye tilgjengelig data – åpne API-er), BankID er genialt.

Et favorittsitat om fremtiden? 

«Sammen klarer vi å bygge fremtidens Norge.»

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fintech og crowdfunding?

Serieentreprenør og investor, alltid vært interessert i teknologi og «dingser» (startet med tekst-TV og mobilteknologi).

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Opplæring, skape forståelse og bygge investordatabase.

Hva fokuserer du på innen finans-teknologi? 

Kapital-innhenting, videreutvikling av plattformen og compliance.

Hvorfor er det så spennende? 

Det bidrar til å bygge fremtidens arbeidsplasser samt få flere kvinner til å bli eiere.

Hva synes du er de mest interessante kontroversene? 

Kvinner og investeringer, (eie) / ta risiko.

Dine egne relevante prosjekter siste året? 

Sparkup var Norges første plattform for å hjelpe startups med kapital-innhentingen, og nå er det etablering av AROUND – en av Norges første aksjebaserte crowdfundings-plattformer med lisens der vi co-investerer sammen med «folket».

Har du andre gode eksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

Ourcrowd (aksjebasert crowdfundingsplattform) og Crowdworks.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

«Teknologi» (digitalisering, robotisering, AI etc.).

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Transparent (mye tilgjengelig data – åpne API-er), BankID er genialt.

Et favorittsitat om fremtiden? 

«Sammen klarer vi å bygge fremtidens Norge.»

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Around
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190322
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


CrowdfundingFinTech
Startups

Mer læring:

https://www.lorn.tech/ https://www.lorn.tech/ Podkast: De som bygger det nye Norge</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Crowdfunding

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech, nærmere crowdfunding. Gjesten min er Camilla Andersson fra Around. Velkommen.

Camilla Andersson: Takk. 


Silvija: Du tok turen fra Bergen hvor det er mye spennende som skjer på fintech. Vi skal snakke om hva crowdfunding er og hvorfor det begynner å være en relevant side av våre finansielle liv. Men først, hvem er du?

Camilla: Jeg er svensk og havnet i Norge for 25 år siden. De fleste bruker å si at jeg er sunnmøring for det er tydeligvis den blandede dialekten jeg har fått. Jeg kom hit for å starte mitt første selskap som var TV2 tekst-tv. Derfor havnet jeg i Bergen. 

 

Silvija: Fra TV2 tekst-tv til fintech. Hvordan var reisen?

Camilla: Tekst-tv er elektronisk og digitalt. Vi var det første digitale mediet noensinne i Norge. Det var rimelig gammeldags, men vi jobbet med utvikling av programmet som kunne levere informasjon og tjenester. Vi var først ute på mobile tjenester hvor vi brukte tekst-tv som skjerm på en måte. Vi var de som introduserte internett for TV2. Det har vært teknologi hele veien for meg. 

 

Silvija: Hvordan startet du med crowdfunding?

Camilla: Jeg har selv jobbet med å investere. Hoppet av mitt andre selskap og valgte å starte et investeringsselskap for å investere i grundere. Jeg så at jeg ikke hadde nok kapital og gjerne ville ha med co-investorer. Jeg så hvilken utfordring det var å hente kapital til startups. Det er kultur i Norge og man har ingen tradisjon for å investere i risikokapital markedet. 

 

Silvija: Det er vanskelig. Som min mann ville sagt har jeg kastet bort en del penger på startups, men for meg var det utrolig spennende og viktig læring. Det er folk jeg liker å prøve å hjelpe. Litt kunnskap og penger, men det blir ikke nok. De fleste av oss har ikke mange millioner å putte i selskaper for huslånet og mye annet skal betales. Da er målet å prøve å samle folk på en trygg måte og gi dem kunnskap på hva det vil si å være en investor. Hjelpe dem å forstå selskapene som de faktisk investerer i. Hvordan gjør dere det?

Camilla: Det er det som er crowdfunding. Jeg pleier å si dugnad, og det er det crowdfunding handler om. Det er små beløp fra mange. Jeg så at man måtte løpe rundt og prøve å skrape sammen nok kapital til selskapet, men man kunne gjøre det på en mer effektiv måte. Derav fant jeg selskapet Spark Up og det var allerede i 2015. På den tiden visste ingen hva crowdfunding var. Man var skeptisk mot å være i businessen og investere generelt sett i grunderselskaper. Derfor har mye av tiden gått til opplæring. Du må lære hva det innebærer, hvilken risiko det er for andre å være med, men det handler om å få flere til å tørre og være med å løfte startups. Men fremfor alt jobber vi med vekstselskaper. Det var inngangen til at jeg tok fatt i crowdfunding. 

 

Silvija: Grunnen til at ikke så mange investere risikokapital i teknologiselskaper er at det har vært altfor attraktivt å investere i eiendom og olje. Jeg tror hvis ikke vi investerer i teknologiutvikling så har vi gått glipp av de største vekstmulighetene. Det er utrolig viktig inspirasjon dere driver med. Men hvorfor trenger man enda et crowdfunding selskap? Det finnes noen internasjonale plattformer. Si noe om det og hvordan dere er annerledes. 

 

Camilla: Crowdfunding er nytt i Norge. Det vi gjør er en aksjebasert crowdfunding plattform hvor vi også co-investerer i selskapene som er unikt i hele verden. Det betyr at når vi finner et selskap som trenger kapital og som vi liker gjør vi kontroller på dem og full DD. 

 

Silvija: DD er at man sjekker deres finansielle og tekniske forhold. 

 

Camilla: Ja, juridisk, finansiell og teknisk. Vi treffer teamet og vurderer selskapet nøye for å se om det er en god investering. Hvis det er en god investering velger vi ofte å ta ca. 10 prosent av kampanjen som skal kjøres på plattformen. Så bygger vi et nettverk av potensielle investorer som velger å gå inn og investere sammen med oss for å hente kapitalen selskapet trenger. Det er beløp helt ned til 5000 kr. Det gjør at vi åpner opp for norske folk å være med og løfte vekstselskaper og fremtidens arbeidsplasser. 

 

Silvija: Mitt inntrykk er om man skal gå inn som en liten amatør, engleinvestor så er en billett rundt 100 000 kr en vanlig måte å støtte et selskap på. Ofte vil de ikke ha mindre enn det med mindre man har et verktøy som dere. Men det er ikke så mye. Veldig mange har 100 000 kr som de kan spare opp til å putte inn i noen som kan blir deres læring og utrolig spennende sparing. Det er mer aktiv sparing enn det å putte penger i noe som du ikke har noe påvirkning over. 

 

Camilla: Det er viktig det du sier og jobbe med diversifisering. Vi prøver å si at hvis du har 100 000 kr så velger du å gå inn med 10 000 i hvert selskap for å få diversifisering. Da kan du få avkastning helt opp i 20 prosent. 

 

Silvija: Det andre som jeg har lært the hard way er at det må være penger du må tåle å tape. Dette er penger du legger til side, også investerer du dem så smart du kan gjennom gode checks og dere. Men man må akseptere at det kanskje blir borte og mest sannsynlig tar det lang tid før du kan ta dem ut igjen. Fort 10 år. 

 

Camilla: Det er viktig å snakke risiko og, ja, det er risiko. Det kan gjerne ta tid før du kjøper aksjer i et unotert selskap som gjør at du må vente på en exit. Vi har valgt å ikke gå inn i startups, men inn i vekstselskaper. Delvis for å ta ned risikoen som gjør at vi sikrer at det er en ongoing business og det er proof of concept. De har fått betalende kunder som gjør at den lange veien for investeringen som gjerne er på 5-15 år blir kanskje betydelig kortere. Samtidig når vi snakker med selskapene så går vi inn å vurderer exiten tidlig og at den ligger tett på. 

 

Silvija: Hva er exit?

Camilla: Når man får solgt aksjene sine. En ting er at selskapet blir solgt og kjøpt opp som gjør at jeg får betalt for min investering med avkasting eller at det blir notert på børsen. 

 

Silvija: Folk må forstå fasene i livet til et grunderselskap. Man har en god idé, man samler teamet og begynner å lage et produkt, men det er fortsatt en lang vei fra å ha et ok produkt til å faktisk begynne å tjene penger. Så er det lang vei fra første kunde til du faktisk ikke taper penger, men tjener penger på bunnlinjen etter du har betalt lønninger. Derfra til at du faktisk har stabilt pluss på bunnlinjen og vekst. Det er omtrent der at dere går inn og at man faktisk kan begynne å tenke når selskapet begynner å bli en oppkjøpskandidat. 

 

Camilla: Nå er vi tidlig i vekstfasen, men det er viktig for vi velger ikke selskapene som akkurat har begynt å tjene penger. Men de har en omsetning på minimum 10-15 millioner helt opp til 50-60 millioner kr som gjør at de har kommet et godt stykke på vei. De har allerede internasjonalisert seg, men trenger gjerne vekstkapital for å booste veksten eller for å ta enda mer av markedet i Europa eller verden. Det gjør at du har tatt unna en stor del av usikkerheten rundt selskapet som gjør at du ser hvor fort det går og hvor fort kan de vokse og komme til lønnsomhet. De fleste vi har hatt på plattformen er selskaper som skal tjene penger allerede i 2020. Det er ikke så langt unna og på den måten jobber vi med family and friends som er den nye markedsplassen.

 

Silvija: Fortell litt om den. Jeg blir ofte beskrevet når jeg går inn i selskapene som tre F-gruppen som er friends, fools and family. Vi turte ikke å legge inn fools i navnet på børsen. 

 

Camilla: Vi har byttet ut fools til fans. Nå føler jeg det selv er misforstått med navnet på markedsplassen for den heter family and friends. Men markedsplassen er til for startups, vekstselskaper og familieselskaper for å få aksjen til å bli mer likvid som gjør at vi ikke skal trenge å sitte med våre investeringer i 10 og 15 år. Men vi kan gi stafettpinnen til neste mann. Jeg kan få min lille avkastning på veien, og på den måten kanskje tørre å være med i å investere i fasen som gjør det mer enklere og lettere for å få solgt aksjene sine. Vi er også autoriserte rådgivere og meglere for markedsplassen. Vi kan hjelpe aksjonærer til å kjøpe og selge aksjer i selskapene som er lagt ut på markedsplassen. 

 

Silvija: Dette med kvinner og investeringer. Det har vært mye rundt “hva er 8. mars?” Men jeg tror det er en grunnleggende utfordring at kvinners risikoprofil og preferanser er annerledes enn menn. Hvis du har et par så er det ofte at han gjør det som er risikabelt, men gir stor avkastning, mens hun gjør det trygge og passer på at det penger til barnehage og huslånet. Hvordan endrer vi det?

Camilla: Min egen lille mission in life er å få flere kvinner til å bli eiere. 

 

Silvija: Hvorfor?

Camilla: Jeg har troen på at hvis vi skal få utjevnet ulikheten og close the gap som vi snakker om, og få kvinner til å ta et større ansvar og komme inn i maktposisjon som jeg anser for å være viktig må vi ha diversity. Jeg tror hemmeligheten er underfra og opp. Det betyr at hvis vi får flere kvinner til å eie aksjer, for det er i eierskap makten ligger, kan de komme inn i generalforsamling rommet og det er de som bestemmer hvem som skal sitte i styret. Så får vi flere kvinner i styret og så er det styret som bestemmer CEO. Da får vi flere kvinnelige CEO i toppledelsen. Det er min måte å se og øke eierskapet. Derfor tror jeg det er viktig at kvinner tar ansvar over det finansielle og eierskap til å eie. Det er det jeg håper å bidra til. Vi ser at digitale løsninger bidrar til at kvinner også tar steget til å tørre. I dag er det utrolig enkelt å bruke en crowdfunding platform. Det er enkelt, digitalt og du gjør det på et par minutter. Da kan du ha lånt penger til en bedrift eller kjøpt aksjer i en bedrift. 


Silvija: Amen. Jeg tror at skal flere kvinner ha mer makt så må de ta mer risiko. Makten kommer ikke gratis. Det er når du tar risikoen at det kan spille seg ut i positiv retning. Jeg ble en annerledes styremedlem etter jeg kjøpte aksjer i selskapene hvor jeg satt i styret. Du tenker annerledes på alt når det også er dine penger og du er bekymret om det er penger lenge nok. Jeg tror at den måten å aktivisere kvinner på er utrolig viktig. 

 

Camilla: Den passionen du har når du er en eier og får være med. Kjøp en aksje og du får sitte på informasjon og være med når de får en ny avtale. Er det noe du kan hjelpe med eller er det noen dør du kan åpne? Det er engasjementet som blir utrolig givende og fremfor alt all kompetansen vi kan bidra med og dra nytte ut av. Selskapene får aldri ta del av det for kvinner er ikke eiere i dag. Det er utrolig viktig at vi får flere kvinner. 

 

Silvija: Jeg husker da jeg snakket med investor venner til å begynne med og jeg sier at det er fint, men jeg har ikke pengene som du har. De sier “jeg hadde det ikke, jeg belånte huset”. Det å kjenne i seg selv om man er villig til å ta ut 100 000 kr på huslånet eller avlyse årets eller neste års ferie for å ha 100 000 som jeg skal putte inn i min begynnelse som investor. Den sitter langt inne, men jeg tror det er nødvendige steg. Skal det være kvinnelige investorer, så må kvinnene ville ta risikoen. 

 

Camilla: Man må forholde seg til sin egen finansielle situasjon i høyeste grad. Jeg tror det er ganske få kvinner og menn som ikke har råd til å bruke 5000 kr. Barrieren har blitt så mye lavere i dag enn det var for mange år siden. Da var eneste mulighet for å komme inn som investor i en startup eller vekstselskap 500 000 kr. Da falt mange utenfor, men i dag har beløpene gått ned. Det er der vi kommer til dugnad og crowdfunding. Beløpene går ned som gjør at de fleste har råd til å være en eier i dag. 

 

Silvija: Et viktig poeng er at dine 10 000 kan være like viktige for deg som 1 million for andre. Bare det å være med og skjønne hvor vanskelig det er å få kapitalen til å være effektiv osv som er utrolig viktig læring. Dere har Around i Norge, men du nevnte to internasjonale plattformer. En som heter OurCrowd og CrowdWorks, er det likt? 

 

Camilla: OurCrowd er en plattform og de er enormt store. De er fra Israel. De er en av de få plattformene som gjør litt det vi gjør og det er å co-investere selv. Putte sine egne penger inn i kampanjene. De jobber med fond og ulike andre tilleggsprodukter. De krever også at alle som investerer inn i et selskap må gi en andel til donasjon og veldedighet. Det ligger mange parametere som de gjør og ikke vi gjør. Det er kjempespennende og en veldig lønnsom plattform. CrowdWorks er et norsk selskap som derimot jobber med typ facebook for investor kommunikasjon. Vi har gått i partnerskap med dem istedenfor for å bruke VPS systemene som er en måte å holde styr på sine aksjer, men de har laget en elektronisk aksjeeierbok. Det er et spennende selskap fordi når man får mange eiere så må vi hjelpe selskapet med hvordan de skal kommunisere med alle. Vi kan ikke la selskapet gå i dunken fordi de skal skrive og svare på mailer til 130 investorer. De har laget et system som gjør at de kan kommunisere direkte, og få engasjementet og interessen om selskapet på en enkel måte. 

 

Silvija: Har du et sitat?

Camilla: Vi jobber alle med teknologi og ser hvordan verden går fremover. Nå bruker vi ordet ‘dugnad’, nå går vi sammen også bygger vi neste generasjon Norge. 

 

Silvija: Vi er med. Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Camilla: Jeg vil at alle skal bli med og bli eiere. Ung, gammel, kvinne, mann. Nå har dere anledning til å registrere dere på Around.no som gjør at du for første gang kan kjøpe deg inn og være eier i vekstselskaper. 

 

Silvija: Det er noe med at man må begynne og begynne forsiktig, men begynne modig også. Camilla Andersson, fra crowdfunding selskapet Around, tusen takk for at du var her og inspirerte oss til å tenke mer som eiere alle sammen. 

 

Camilla: Tusen takk. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Quiz for Case #C0314

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: