Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og temaet i dag er, ja hva skal vi si? Big data og prosessteknologi, og gjesten min er Astrid Thommesen Saebo fra Sap Norway, velkommen!

Astrid Thommesen Saebo: Takk for det Silvija! Så hyggelig at jeg fikk lov å komme. 

Silvija: Det er veldig gøy å ha deg her, vi skal snakke litt om hva ERP-systemer er og hvorfor er det Sap gjør viktig og spennende. Vi skal også nerde litte grann om damer og teknologi og MBA fra INSEAD, det er en skole jeg har et stort hjerte for og det har du også, så si litte grann etter hvert også om verdien av det å bygge en veldig god norskutdanning ut med internasjonal utdanning. Fortell oss litte grann om hvem du er, og hva du har gjort så langt. 

Astrid: Ja, jeg er da Astrid, jeg studerte jo til ingeniør i Frankrike. Der var jeg i 1998, og da merket jeg at jeg fikk en sånn veldig sterk glede av metodearbeid egentlig. Hva betyr det? Metodearbeid betyr at du har det litt som et stort mattestykke, du har et regnestykke først, så gjør du så, så gjør du så, så gjør du så, også sjekker du at du har gjort det riktige og at du har kommet frem til riktig sted. Og når du har gjort det så går du videre, og den måten å jobbe på, den har jeg alltid likt veldig godt. Også kan du si at, nå har jeg vært så heldig, nå er jeg da finanssjefen i Sap Norge og rollen min er jo at de norske kundene skal ha mest mulig glede av det som Sap har å tilby. Det er jo sånn sett i forhold til min interesse og glede da, så er det et veldig spennende sted å jobbe. For det er på en måte kjernen i det vi driver med, den sterke prosesskompetansen. 

Silvija: Ja, du studerte da til å bli ingeniør. Først i Frankrike, også tok du en mastergrad fra NTNU, hva var det?

Astrid: I industriell økonomi. 

Silvija: Ja, så det er et fag som kombinerer teknologi og økonomi omtrent i like store andeler eller hvordan, hva lærer man der?

Astrid: Ja det er riktig, du kan velge litt selv hvor mye økonomi og hvor mye teknologi du vil ha, allerede da så, så jeg det å bruke programvare på finansielle problemstillinger og det er jo også det som Sap har sin nisje i, i global sammenheng.  

Silvija: Ja, også tok du en MBA på INSEAD, hvorfor det?

Astrid: Ja, det var nok den nysgjerrigheten av å reise ut og få det sterke internasjonale impulsen. 

Silvija: Ja, vi kan skryte litt av den for jeg har også gått der, jeg er veldig glad i skolen og grunnen til at jeg er så glad i skolen er ikke bare at det er utrolig mange fine mennesker og veldig  mange hyggelige fester midt i skogen i Frankrike i Fotainebleau, men også fordi de har denne campusen i Singapore og det er mulig å oppleve Asia business på en utrolig lettvint men effektiv måte, også har de den mest internasjonale MBA programmet jeg vet om, fordi de tillater aldri mer enn, jeg husker ikke om det er 12-13% av en og samme nasjon i en klasse og da skal du jobbe ganske hardt for å på en måte ikke ha for mange franskmenn, for mange amerikanere, for mange engelskmenn, for mange kinesere, for mange israelere, de tradisjonelt store gruppene. Og der henter de folk inn, virkelig fra hele verden. 

Astrid: Ja, det har du helt rett i og det var også min grunn til å velge det, og det er sånt som fortsatt i dag har stor glede av å ha gjort noen erfaringer på, for å teste deg litt bevisst på det som går på kulturforståelse og toleranse for ulike kulturer.

Silvija: Det er først når du har måttet levere en oppgave sammen med en litt sånn ADHD israeler og en alt for forsiktig kinesisk dame og en veldig, veldig intellektuell engelskmann og så videre at du skjønner hvordan du kan bruke hverandres styrker da. 

Astrid: Ja, det er akkurat det, så ja, det har jeg glede av. Sap også er jo et globalt selskap hvor nettopp den kulturtoleransen er avgjørende for å lykkes på sikt, det vil jeg nok si da. 

Silvija: Men du valgte å komme tilbake til Norge, hvorfor det?

Astrid: Det var nok kjærligheten da som trakk tilbake. 

Silvija: Det er et veldig godt sted å leve, og jeg har kommet tilbake hit delvis også på grunn av min norske mann da, beste eksportartikkelen dette landet har. Men bortsett fra det da, så valgte du Sap rett etter INSEAD eller? 

Astrid: Nei, en stund etterpå, da var jeg også i Aker-systemet i en del år, da jobbet jeg i Aker solutions, engineering divisjonen der.

Silvija: Det er også et superspennende selskap.

Astrid: Ja.

Silvija: Okei, la oss snakke litte grann om Sap og ERP, det er sånne håpløse tre bokstaver som akronymer. Hva er ERP?

Astrid: ERP, altså forkortelsen står jo for enterprise resource planning. 

Silvija: Og hva betyr det?  

Astrid: Det betyr jo at, vi har jo en database som ligger i bunnen og organiserer alle faktaene kan du si, til bedriften. 

Silvija: Alle dataene?

Astrid: Alle dataene ja, om produktene, om fakturaene, og om kompensasjon og så videre.

Silvija: Alle feriedager, til alle leiebiler, til alle kunder, til rett og slett alt det du trenger å vite for å kunne bedrive bedriften. Riktig, så vi har ikke sant, i bunnen så ligger det en ryddig og strukturert lagring av faktaene, og det er avgjørende, det er kanskje det mest avgjørende poenget for å komme i gang ordentlig med sin digitale reise, at grunnfjellet må være godt. 

Silvija: Alle vet at de har data, men jeg tror at de færreste vet at ofte så har de veldig rotete data og veldig mangelfulle data og dere er gode på da å lage system rundt data, pluss noe mer. 

Astrid: Pluss noe mer, så oppå data så har man jo et applikasjonslag som kan hente data, gjøre aksjoner, oppgaver på data og vise data. 

Silvija: For eksempel vise alle ubetalte fakturaer, vise diverse finansielle måltall, hva forventer vi skal komme inn, men også vise produktsstyringsdata. 

Astrid: Riktig, absolutt riktig, og denne strukturen av database og applikasjonslag, det handler i Sap da, selve grunnmodellen som vi jobber med er jo hvordan du skal styre virksomhetens aller viktigste prosesser på riktig måte, gjennom å bruke faktaene som du har lagra og gjennom å bruke applikasjonslaget over til å operere på faktaene og gjennom at faktaene og de da tilhørende handlingene blir tilgjengelig på riktig måte for de som er beslutningstakere og aktører i bedriften.  

Silvija: Når man snakker om kjernesystemer, og alle vet at, liksom skal du bytte til kjernesystemet så er det tøffe saker som kommer. Det er dette her som er kjernesystemet, eller hva betyr kjernesystem? Så folk som ikke er IT-folk forstår.  

Astrid: Ja, det er digital core som vi bruker, og da kan du si at kjernesystem for oss er de grunndataene for bedriften som, som vi ser det. Og det tilhørende applikasjonslaget som trekker det frem. Så du har et hjerte av virksomhetsdataene, men du har også andre prosesser som kan være i noen grad frikoblet fra dette hjertet, som for eksempel noen av de HR-prosessene. 

Silvija: Hva er HR prosesser, du snakker om prosesstyring og metodeeffektivisering, hva betyr det?

Astrid: Jo det synes jeg er veldig gøy å forklare for jeg har en sånn person for det da rett og slett, det er ufattelig interessant altså. I Sap så deler vi jo opp alt som skjer i bedriften, i sånne fire store grovprosesser. Det ene er «lead to cash», det går på hele salgsprosessen frem til betalingen er blitt mottatt, også er det «precure to pay», som er hele prosessen fra innkjøpet, så har du «design to operate», som er hele prosessen der, og det er jo en ofte kompleks prosess. 

Silvija: På produktsiden, det du lager. 

Astrid: Produksjon, lager, distribusjon og logistikk inneholder her, også har du total workforce-management som går ut på humankapitalen og å håndtere humankapitalen. 

Silvija: Også at du har kontroll på alle ansettelsesavtaler, at lønningene blir betalt riktig, at feriedagene blir beregnet riktig og så videre, men også kanskje utvikling av folk? 

Astrid: Helt riktig, utvikling av folk, rekruttering, altså den totale HR-oppgaven som bedriften har, så det som jeg synes er avgjørende viktig, nå har jeg vært i Sap i to og et halvt år og det er klart at rollen min innebærer jo at jeg er med å styre den norske virksomheten på Sap sin metode, og det er veldig interessant for da ser du hvordan Sap selv bruker dataene sine og faktaene sine i alt som skjer.  

Silvija: På dere selv, på deres egen business. 

Astrid: Ja for vi bruker vår egen programvare, vår egen database og vi har metoder for å hele tiden ta i bruk faktaene i det som skjer. Følge opp faktaene, forbedre de, sette mål, og det er klart at når du har så tett tilgang, når du har så tett kontakt med faktaene så er det også mye lettere å sette tydelige mål og over tid nå de. Det ser jeg at de er effektive på.

Silvija: Vi kan snakke så mye vi vil om opplæring av ansatte, men hvis ikke ansatte forstår prosessene i arbeidsflyten sin godt nok og det er disse metodene deres også som fanger på mange måter, så ikke bare er det ineffektivt og kostbart ikke sant, men det skaper rom for feil, som blir ekstremt kostbare over tid.  

Astrid: Ja, helt riktig.   

Silvija: Og det jeg tenker er så elegant med det dere gjør er at dere tvinger selskapene, kundene deres da til å tenke gjennom sine arbeidsmetoder. For å kunne automatisere, så må du kunne forstå bra først også kan du selvfølgelig sette på mennesker på de viktigste sjekkpunktene, for det er alltid uklarheter. Det er ikke sånn at alt er binært her i verden, det er tvert imot ikke sant, alt er statistikk og sannsynligheter, men det å forstå presist disse viktigste prosessene dine som dere da har i disse fire metodebolker, må da være en veldig sunn øvelse for alle bedrifter? 

Astrid: Ja, vi ser jo det som veldig interessant og det er jo der vi fokuserer dialogen med kundene våre.

Silvija: Kan dere utfordre kunder?  

Astrid: Ja, vi kan det. Vi gjør absolutt det, og det er klart at vi viser de at måten de jobber på, oppgavene de utfører, hvordan det henger sammen med programvaren og mulighetene i programvaren, det er hovedfokuset vårt. 

Silvija: Hvordan lærer man folk opp da? For du snakker om disse fire bolker som du snakket om, den ene dreide seg om innkjøp, den andre dreide seg om salg, den tredje dreide seg om produkt og den fjerde dreide seg da om HR eller menneskeutvikling. Det er utrolig bredt, altså hvis jeg tenker litt gjennom hva vi lærte på MBA så tror jeg vi får bruk for absolutt alt for å få dekket dette her sånn noenlunde, men hvordan kan dere hjelpe bedriften sånn at deres kunder til å bli bedre på alt dette her når det er så bredt? 

Astrid: Ja det er et veldig godt spørsmål, vi har jo industrivertikaler som er veldig viktig i SAP og som er grunnfjellet av virksomheten vår hvor vi spisser produkter og metoder og løsninger mot bransje.

Silvija: Som, som energi eller helse? 

Astrid: Ja, for eksempel olje og gass da. 

Silvija: Og da har dere litt sånne oppskrifter på hva som kan fungere, spesielt godt og riktig for olje og gass innenfor de fire kategoriene vi snakket om.  

Astrid: Ja, det er akkurat det vi har.  

Silvija: Ja.

Astrid: Også er det klart at der har vi jo mange av kundene, og selskapene i verden i disse industrivertikalene som bruker våre systemer, også har det jo vært en dialog over mange år. Det var jo på 70-tallet at SAP ble startet av noen grundere i Tyskland, over alle disse årene så har det vært en gjensidig dialog mellom disse selskapene og SAP for å bygge opp metodeverket, så gjensidighet er jo viktig. 

Silvija: Jeg må spørre deg veldig kort, altså du er en dame som startet med teknologi også jobber du med andre ting nå, også hører vi at damer ikke liker teknologi. Hvorfor liker du teknologi? Hvorfor synes du det gjør i dag er spennende?

Astrid: Ja, det var jo som jeg starta med. Jeg har alltid blitt tiltrukket av sånt metodearbeid og liker det veldig godt, forstå prosesser liker jeg. Også er det klart at det handler jo om, hovedsaken vi driver med i SAP er jo å tilfredsstille et behov hos kundene våre, og det er jo noe som også er grunnleggende interessant. Det handler jo mye om det, å se hva kundene trenger, og å ha dialogen om det. Jeg opplever jo det at mange damer er veldig kompetente på å se disse behovene. Det er grunnleggende det som vi driver med i næringsvirksomhet og de kan kaste seg uti det, for det er kjempespennende. 

Silvija: De må rydde i prosesser ganske mange andre steder i livene sine. Altså jeg er da opprinnelig matematiker og jeg har aldri vært spesielt fiksert på tall, og dette er en frustrasjon for mine venner i finans da, men det jeg digger er strukturer. Og det som alltid har motivert meg er å prøve å forstå, ja, men hvordan henger dette sammen, ja, men hva er strukturene her, og alle som liker det liker matte, akkurat som at alle som liker å forstå prosesser liker jo programmering. Så jeg tror vi bør få med oss flere. Altså du jobber jo i et stort internasjonalt selskap, men da fra Norge. Hva kan Norge lære dette store internasjonale selskapet ditt? 

Astrid: Vi ser jo det at Norge er flinke til å ta i bruk ny teknologi tidlig, det ser vi, og man har en vilje og evne til å gå videre til å utvikle seg i Norge som andre regioner kan se til Norge som et forbilde. 

Silvija: Så det flyter god kunnskap tilbake til moderskipet, nettopp fordi man er så ambisiøse i Norge. 

Astrid: Ja, det vil jeg si.

Silvija: Hvor er det du leser, for å kunne mer om det du jobber med? 

Astrid: Ja, vi har jo ganske sånne solide rutiner for informasjonsdeling internt i SAP, altså det bruker jeg ganske mye tid på for det synes jeg er så spennende, å være på den flyten av kompetanse som kommer. 

Silvija: Og du nevnte for meg forresten et annet selskap som heter Qualtrics som nå etter hvert er SAP også, men hvorfor synes du de er spennende, bare sånn for å gi folk et eksempel til. 

Astrid: Ja, det er et oppkjøp som SAP nettopp har gjort med et selskap i USA som har spesialisert seg på experienced data, fordi ikke sant, i prosessene som jeg har beskrevet for deg, de fire, de kan du snakke om som O-data. Det er operasjonelle hendelser som man har kontroll på, mens experienced data, det går på å ha metoder for å få ut av de menneskelige kontaktpunktene dine hva de har følt, hva de har tenkt, hvordan de har hatt det.

Silvija: Hvordan har det gått. 

Astrid: Hvordan har det gått ja.  

Silvija: Også mater man det på et eller annet vis tilbake så man skal forstå hva man skal gjøre bedre, eller? 

Astrid: Ja, det som er målsettingen er å få disse her prosessene sammen, operational data og experienced data, hvordan det kan jobbes sammen for å skape fornuftige forbedringer over tid. 

Silvija: Feedback-loop rett og slett. 

Astrid: Ja, der har du det. Feedback-loop. 

Silvija: Veldig, veldig gøy. Har du lyst til å legge inn et lite sitat som folk kunne tenkt på, når de tenker på deg, eller omvendt. 

Astrid: Ja, det er jo det at jeg vil jo motivere folk til å komme i gang med den digitale reisen sin med det å forbedre systemene og prosessene.

Silvija: Ikke vent, kom i gang. Det er sånn du lærer. 

Astrid: Ja, fordi vi vet jo godt at det skulle vært mye mer kompetanse der ute. Men kompetansen bygges gjennom at man kommer i gang gjennom at man starter, så det har vi som hovedfokus. Kom i gang. 

Silvija: Veldig bra! Min greie når jeg ser på vellykkede ledere egentlig, i hvilket som helst område, om det er grunderskap eller forskning eller privat eller offentlig sektor. En ting de har til felles er at de er gode til å bare komme i gang uten å vente til alt er klart, og det andre er at de klarer å holde det gående når det blir tøft. 

Astrid: Ja, det synes jeg er veldig godt sagt. Det er jeg helt enig i. 

Silvija: Hva er det viktigste folk skal huske fra vår samtale? 

Astrid: Tenk på det at er veldig mange spennende muligheter med programvare, det er veldig gøy. Det er bare å kaste seg uti det, og ikke vær redd for den kompleksiteten. 

Silvija: Og kanskje det også at din prosessforståelse blir ikke erstattet, men den blir bare forsterket. Hvis folk forstår de prosessene eller trenger å forstå prosessene i selskapene sine så kan software faktisk og automatisering hjelpe dem med det, ikke motsatt. 

Astrid: Ja, det er et avgjørende poeng. 

Silvija: Astrid Thommesen Saebo fra SAP Norway, tusen takk for at du kom hit i Lørn med oss og lærte oss om ERP-systemer. 

Astrid: Ja, takk for det. Det var hyggelig.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.