Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er ed.tech. Gjesten min er Magnus Rudolfsen fra Bokbasen. Velkommen. 

Magnus Rudolfsen: Takk. 

Silvija: Du er produktsjef for digitale distribusjonstjenester i Bokbasen. Man tenker ikke digitalt når man tenker bok. Men først, hvem er du og hvordan digitaliserer man i Bokbasen? 

Magnus: Jeg heter Magnus og kommer fra Trøndelag. Gift og har to barn. Teknologi i bunn fra NTNU. Studerte ingeniørvitenskap og IKT. Halvveis starta jeg min egen lille startup og fortsatt med det innen e-læring og visualisering av avansert teknologi. 

Silvija: Det trenger vi hjelp med. Hvordan gjør man det?

Magnus: Den gangen var det mer klassisk ingeniør maskin og strukturell byggingeniør. Det vi i praksis gjorde var å visualisere hvordan f.eks offshore oppdrettsanlegg fungerer på havet. Teste om det strukturelt holdt mål. 

Silvija: Det er tunge cat tegninger eller er det kule animasjoner?

Magnus: Det er kombinasjonen av de to. Om å få folk flest og investorer til å forstå hva som er unikt og hvor langt man kan pushe teknologi før det går galt og før man bygger prototyper. Å modellere IT før man trengte å bygge noe ting og forstå mest mulig. 

Silvija: Så gikk du til Bokbasen?

Magnus: Innen e-læring innen fysikk, så systemer på mobile enheter, så Bokbasen for å jobbe med e-bøker. 

Silvija: Hva er Bokbasen? 

Magnus: Bokbasen er en slags infrastruktur leverandør for bokbransjen på det som er metadata. Altås data om bøker i alle formater. Data om e-bøker, lydbøker og distribusjon av digitale bøker. 

Silvija: Det som en bibliotekar kan om boken digitaliserer dere? På alle type bøker?

Magnus: Ja. Alt som gis ut på norsk uansett format. Vi har halvt om halvt IT ingeniører og bibliotekarer hos oss. 

Silvija: Da inkluderer man informasjon om hvem som har skrevet, tittel, men også litt om innholdet. Så er det en type sortering og tagging?

Magnus: Ja, hvor handlingen foregår, så du kan søke på geografisk lokasjon, handlingselementer osv. Om hva slags farge det er på omslaget for den saks skyld. 

Silvija: Jeg som sluttkunde kan gå på Bokbasen på nettet og finne ut om det finnes en bok om det jeg trenger på norsk? 

Magnus: Vi er business to business stort sett. Vi leverer datasettet videre til alle norsk bokhandlere, folkebibliotek, nasjonalbiblioteket. Overalt hvor du ser data om bøker kom det fra oss på et tidspunkt. 

Silvija: Finnes det ikke i Bokbasen har det ikke blitt gitt på norsk?

Magnus: Ja. 

Silvija: Hva gjør dere når folk begynner å selvpublisere? Det er en interessant dynamikk i bransjen. Før fikk du et av de store forlagene til å ta imot boken så er du en forfatter, men i dag er alle forfattere. Hvordan funker det?

Magnus: Fra vårt ståsted har vi en rik historie med selvpublisering i Norge, analogt også. Vi har nesten 13 000 unike utgivere registrert hos oss som er aktive nå. De har bøker som er i salg, både digitalt og papir. Det vil si at det er utrolig mange du ikke har hørt navnet på. Det er mange enkel forfattere som har sin ene bok registrert hos oss. Det vi gir dem er at vi eksponerer dataen overalt hvor bøker ellers er. Det er veldig enkelt for norske forfattere å komme ut i markedet, også er det igjen en utfordring å bli oppdaga og få solgt masse. Men vi gjør det enkelt for både selvpubliserende og forlag å komme ut med boka si i alle norske kanaler. 

Silvija: Du jobber også med elever, noe som heter digital elev?

Magnus: Det er et nytt produkt vi bygger nå som samler informasjon om alle digitale læremidler som er gitt ut. Både fra tradisjonelle utgivere som forlag, men også fra ed.tech selskaper. 

Silvija: Det viktige er at det ikke kun er digitale lærebøker, men spill som lærer deg noe. 

Magnus: Det kan være hva som helst. 

Silvija: Vi trenger en oversikt over hva som finnes. 

Magnus: Når vi har vært ute å snakke med skolen og lærere, så er det ofte et bildet om at det finnes mye bra og de velger å ta med seg app herfra, nettressurs derfra, spill derfra og verktøy fra et annet sted. Så er det kanskje en ressursperson som kjenner til alle, men lærere i en annen klasse eller skole vet ikke om det og hva som fungerer. Vi prøver å samle informasjon om alt som finnes, samtidig som vi vil gjøre det enkelt for læreren å skaffe det, så i neste omgang får eleven å bruke det. Vi prøver å bygge en grunnleggende infrastruktur som gjør det enklere for alle å ta i bruk et stort spekter av digitale læremidler. 

Silvija: Fagfornyelsen. Jeg har snakket mye med lærere, og det er to ting. Det ene er at de er kjempeflinke folk som vil eksperimentere med nye ting og bekymret for at de store langsiktige læreplanene og fagfornyelsenen kommer til å være litt for klumpete. Det er 10 år til neste gang, og det blir fort utdatert. Hvordan dette støtter fleksibiliteten er en ting jeg vil høre om. For det andre så hadde det vært spennende å høre hvor stor autonomi man kunne gitt til lærere med å bruke forskjellige verktøy for det dukker opp fantastiske verktøy hele tiden. 

Magnus: Ift fleksibiliteten før så hadde man en reform også endret man alt, så måtte man kjøpe nytt papirverk, også går den gradvis mot det digitale og fokusere på digitale ferdigheter og ta i bruke digitale verktøy. Sånn som i fagfornyelsen så få man støtte til innkjøp og å lage som en del av den teknologiske skolesekken. 

Silvija: Hva er det? 

Magnus: Jeg er ikke ekspert på alle elementene av den teknologiske skolesekken. Men en del av det er hvis du oppfyller visse krav til at man har en og samme innloggingen via Feide f.eks, oppfyller krav til universell utforming, oppfyller kravene i læreplanen for faget du utvikler for, så får skolen innkjøpsstøtte. Altså man kan søke om å få refundert deler av det det koster å kjøpe inn læremiddelet. På den andre siden er ed.tech selskaper og forlag søker om støtte til utvikling. Det er satt av et visst antall millioner til begge deler, til utvikling og innkjøpsstøtte. 

Silvija: Spennende. Kan vi snakke om overgangen mellom det analoge og digitale? Forlagene elsker bøker, og da er spørsmålet hva de egentlig elsker. Er det innholdet, selve utformingen, distribusjon? Det er utrolig mye fokus operativt på det med felles lager, felles faktura, rutiner for innkjøp og utvikling. Noe av dette står for fall. 

Magnus: Forlag er ganske lik andre ed.tech selskaper eller andre bransjer. Jeg tror det de ønsker helt å jobbe med er innholdet og lage godt innhold som gjør at eleven lærer mest mulig. Slippe mye av det andre. Med mindre du er voldsom stor og kan favne bredt, og har en stor organisasjon for å håndtere alt skolen trenger at du skal håndtere, så gjør vi det enklere for de tradisjonelle forlagene og de mindre selskapene. Fokuserer mer på innholdet og mindre på infrastruktur.  Jeg tror digital elev gjør er at skoleeier, kommunen eller fylkeskommunen, kan se hva alle skoler i sin kommunen eller sitt fylke benytter av ressurser på digitale læremidler. Hva de kjøper inn og hva det er eleven bruker. I digital elev så får man en type rapportering. Det betyr at man kan velge å si på kommunenivå “vi har så stor ramme, her har dere friheten til å handle”, så kan de få rapportering tilbake. Nå så er det sånn at hver enkelt skole velger hva de selv vil, også aner ikke kommunen hva som skjer. Vi vil legge til rette for en større gjennomsiktighet, så i kommuner hvor man ønsker å gi læreren mer handlefrihet kan man gjøre det og der man ønsker mer sentral styring kan man gjøre det. Vi tror at gode verktøy og bedre infrastruktur vil gjøre at flere tør å bruke mer ressurser på digitale læremidler. 

Silvija: Du jobber med et spennende prosjekt nå som er en ny plattform for e-bøker og lydbøker for norske bibliotek. Fortell om det. 

Magnus: Det var det siste vi lanserte før vi starta med digital elev. Der har vi bygd en plattform hvor norske folkebibliotek kan kjøpe inn e-bøker og lydbøker, og tilbyr det til lånerne gjennom flere kanaler. Hvis man låner en e-bok i dag, det er to apper som er kobla opp en som heter ebokbib og en bookbites som er tilgjengelig i alle norske fylker, så låner man e-bøker og lydbøker som kommer fra oss, men sluttbrukeren vet ikke om oss. 

Silvija: Bookbites og ebokbib. Jeg kan være medlem i Bærum bibliotek, også gå på ebokbib, så har jeg tilgang til e-bøker som biblioteket har. Det er interessant for her er det sikkert mye vanskelig juss ift å kjøpe en e-bok eller låne en. Det burde i prinsippet ikke være annerledes. 

Magnus: Så lenge det foregår gjennom folkebiblioteket så er jussen i orden. 

Silvija: Når jeg låner har jeg rett til å ha den på min enhet i et par uker, også forsvinner den. Funker det sånn?

Magnus: Du kan manuelt returnere den når du er ferdig. Det gjør den gjerne hvis man vil at den som står i kø skal få den raskere, ellers så kan du ha den opptil 3 uker. 

Silvija: Det er et fast antall lisenser som det ville vært et antall bøker. 

Magnus: Det er et skille. På nye bøker så er det et fast antall bøker, og for bøker som er eldre enn to år så er alt tilgjengelig. Biblioteket betaler forlaget og forfatteren en viss sum per lån, så er det et spørsmål hvor mye biblioteket er villige til å bruke. Vår plattform regulerer, så biblioteket har allerede sagt hvor mye penger de skal bruke og det starter på nytt hver måned. Når folkebiblioteket har brukt opp sine penger for en måned, så blir utvalget mindre. 

Silvija: Super kult. Finnes det bøker på engelsk? 

Magnus: Det finnes noe engelsk. Vi jobber med å utvikle mengden engelsk. F.eks som hele Harry Potter-serien finnes på engelsk. 

Silvija: Funker dette med film? Jeg er på alt som finnes av netflix, amazon og hbo. Jeg digger de nye tingene de lager, men av og til har jeg så lyst til å vise ungene mine Citizen Kane eller Ran, en ordentlig god klassiker. Den er umulig å finne. Bibliotekene har sånt. 

Magnus: Det finnes på DVD eller blu-ray. Dette er utenfor mitt felt, men jeg mener biblioteket har en løsning som heter filmbib som tilgjengeliggjør en del klassiske filmer og smalere ting. 

Silvija: Jeg prøvde å finne Fluenes Herre og fant den ikke på nett. Nummeret før jeg gikk til biblioteket, men jeg skal sjekke filmbib. Du har noen selskaper du liker godt innenfor ed.tech i Norge. Du nevner Dragonbox som vi har snakket med, men Poio har vi ikke snakket med. Si litt om Poio

Magnus: Poio er lesetrening og bokstavlyder. Min erfaring med Poio er gjennom min datter som går i 2. klasse. Hun begynte med det i barnehagen og inn på skolen med å lære seg alle lydene. Vært nyttig for å komme i gang med det. Jeg synes det er spennende hvordan man bruker spillelementer for å lære noe grunnleggende som en bokstavlyd. På mange måter snur de på pedagogikken eller har fått flere til å benytte sin pedagogikk i sin lesetrening. Det er spennende hvordan de kan påvirke på så grunnleggende nivå. 

Silvija: Poio er noe man kan laste ned?

Magnus: Ja. 

Silvija: Det bør dere gjøre. Du nevnte en spennende kunnskap for fremtiden, men kanskje en liten kontrovers. Dette med kildevurdering. Jeg står i en skolesituasjon hvor foreldre er livredde for at barna har tilgang til ting på youtube, internett og aldersgrense problematikk. Men jeg opplever at barna er bedre på kildevurdering enn det voksne er, nettopp fordi skolen har mye fokus på det. Hvordan jobber vi konstruktivt med kildevurdering? Hva er dine råd?

Magnus: Vi kan ikke si jeg er ekspert på hvordan man gjør det, men det jeg synes er utfordrende med dagens samfunn er at du har så mye informasjon fra mange kilder som du ikke aner om er kvalitetssikra. Samtidig som vi har en individualisme, at alle skal skape sin egen sannhet. Det går på vitenskap mot religion, men også vaksinasjon motstand eller ikke. Den type ting. Man skaper sitt eget. 

Silvija: Det skaper fort folkebevegelser. Bare se på Brexit, Trump og gule vester. 

Magnus: Ja. Den individualisme og tilgangen på informasjon gjør at begrepet fakta blir undergravd. Hva er sant og ikke sant? Alt blir stilt spørsmål ved. Selv vitenskapelige beviste fakta. Når jeg velger å trekke fram kildekritikk, så tror jeg det er viktig at vi får løfta fram tingene som er universelt sant og at fakta som begrep står seg i den moderne sammenhengen. 

Silvija: Det med å lære folk til å sjekke fakta. Ta to steg med søk før du begynner å stole på noen. Du ser fort hvem som refererer til folk og det blir veldig lett å se noe som støttes av veldig mange eller omtales positivt, versus noe som blir omtalt som skandale. Hvis du bare gidder å google ett steg til. 

Magnus: Det er et kontrovers at man kan manipulere mengden uriktig informasjon. Man kan oversvømmes med uriktig informasjon. Mengden er ikke alltid lik fakta. 

Silvija: Fake news reiser veldig bra i digitale medier. Har du et sitat?

Magnus: For min del, som du sier, søk flere ganger. Så er jeg inspirert av å lære nye ting. For meg er det nysgjerrigheten som driver meg videre og synes det er viktig. Lær nye ting, prøv nye ting. 

Silvija: Aldri slutt å spør. 

Magnus: Ja, det er det nærmeste jeg kommer et sitat.

Silvija: Barna mine lever etter den. Slitsomt, men bra. Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Magnus: Det handler om det vi bygger nå. Det er digital elev. Det er troa på at hvis vi gjør det enklere å ta i bruk nye digitale løsninger, så tror vi utbredelsen og verdien av det vil øke. VI ønsker å få til et nytt produkt for skolenorge som gjør det enklere å ta i bruk det digitale. 

Silvija: Det er gode verktøy der ute og det kommer flere. Det er bare å begynne og leke. Magnus Rudolfsen fra Bokbasen.no tusen takk for at du var hos oss og inspirerte oss til å grave litt mer i de fantastiske gode digitale lese- og læremidlene som allerede finnes der ute. 

Magnus: Takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.