LØRN case C0320 -

Endre Sundsdal

Teknologidirektør

EnTur

Vi kommer lenger sammen

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med teknologidirektør i Entur, Endre Sundsdal, om reiseplanleggeren Entur utgjør, som samler kollektivtransporten i hele Norge. Entur AS er et statseid selskap som høsten 2016 overtok driften av NSBs billettsystemer. Endre forteller blant annet om hvordan Entur har gått frem for å koble kollektiv-Norge sammen, og om hvordan man samler inn og deler data når den kommer i form av ruter, sanntid og priser.
LØRN case C0320 -

Endre Sundsdal

Teknologidirektør

EnTur

Vi kommer lenger sammen

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med teknologidirektør i Entur, Endre Sundsdal, om reiseplanleggeren Entur utgjør, som samler kollektivtransporten i hele Norge. Entur AS er et statseid selskap som høsten 2016 overtok driften av NSBs billettsystemer. Endre forteller blant annet om hvordan Entur har gått frem for å koble kollektiv-Norge sammen, og om hvordan man samler inn og deler data når den kommer i form av ruter, sanntid og priser.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er transportteknologi og big data. Gjesten min er Endre Sundsdal som er teknologidirektør i Entur AS . Velkommen.

ES: Takk.

SS: Jeg har hørt mye kult om Entur og hvor viktige dere er. Dere er flinke til å sy sammen helhetlige tilbud og forståelse av transportsystemene våres. Jeg gleder meg til å lære mer, men først, hvem er du?

ES: Jeg er utdannet siviløkonom med IT spesialisering. Har jobbet i ulike selskaper før jeg kom til Entur. Jeg har vært i Color Line, OBOS og NSB. Ble med utskillelse fra NSB som Entur kom fra.

SS: Hva er Entur?

ES: Entur er et virkning selskap. Vi er eid av samferdselsdepartementet. Vi skal samle kollektiv-norge og koble det samme og skal gjøre det enklere å reise kollektivt. I utgangspunktet samler vi inn og deler data om kollektivtilbudet i hele Norge. Det er rutetid, sanntid, priser, produktinformasjon osv på en standardisert måte. Vi skal gjøre tilbudet som er der bedre tilgjengelig. Vi har Entur app og Entur web som er nasjonal reiseplanlegger for Norge. Ikke minst så skal vi gjøre det mulig for departementet og realisere jernbanereformen for vi driver jernbanens billettsystem, servicefunksjonen på stasjonen og kundesenteret for jernbanen.

SS: Hvorfor trenger man Entur?

ES: Vi er en digital infrastruktur som gjør det enkelt for å ha det samlet for folk så ikke de trenger å tenke på hvem som kjører toget og bussen, det er lett tilgjengelig på tvers av alle regioner, områder, kommuner og aktører.

SS: Må være ekstremt mye data og sanntidsdata. Ting som skapes hvert sekund.

ES: Det er mye sanntidsdata og det kommer til å bli ekstremt mye mer. Per i dag samler vi 30 millioner sanntidsdata i måneden, men det kommer til å bli tidoblet etterhvert som vi får høyere frekvens. Nå er det hvert minutt eller annenhvert minutt for noen områder, så kan det endres til sekund frekvenser for å få ordentlig sanntid. En del områder mangler du sanntid på.

SS: Ikke bare på tog, men kamerabilder av busser og biler?

ES: Posisjonsdata til busser, tog og eventuelt andre transportmidler som måtte komme inn. Om det er sykler eller annet. Det kommer til å bli mye data.

SS: Du må hjelpe meg å avmystifisere en kontrast jeg har i hodet. På den ene siden ser jeg hvor utrolig mye spennende som skjer på f.eks digitalisering, autonome kjøretøy, elektrifisering i transport, jeg ser det også hos Ruter. Det er mye kult. På den andre siden tenker jeg signalfeil og hele transport-norge stopper fordi en lyspære har gått. Hjelp oss å forstå hvorfor det er vanskelig å fikse signalfeil? Jeg prøver å tenke at det er gammel infrastruktur vs. ny infrastruktur, men det er ikke bare å digitalisere.

ES: Nå er ikke det mitt område med signalfeil for skinner og jernbane. Utfordringen er at det er mye distribuert utstyr. Det er eldgammelt. Det går på reel(?) teknologi og det er mange ulike plattformer i jernbane-Norge.

SS: Noe av det er 100 år gammelt teknologi.

ES: Det er nesten som morsesignaler, bare de bruker jernbaneskinner som bærer. Det er en lang reise de er inne i og de har et stort prosjekt på å modernisere det. Det er spennende og de bruker moderne teknologi og sensorteknologi for å analyser frem “hvor tror du det kommer til å bli feil?” Man kan rette det før om det er en sporveksling osv, men det er fysisk orientert som Bane NOR driver med.

SS: Jeg tror vi undervurderer hvor mye gammel infrastruktur som både er der og skal være der videre. Så er det å finne riktig måte å bruke det, pluss alt det nye digitale. Det må være en rød tråd i det du har gjort. Du snakker om OBOS, NSB, Entur og de digitale plattformer i alle de ulike settingene, hva har du lært om deres nytte og utfordringer?

ES: Det jeg mener er viktigst er at man ser at ved å ta bruk av andres data og tjenester sammen med egne og utvikle noe sammen og nytt på toppen av det som gir store muligheter. Man kan lage nye forretningsmodeller, produkter og tjenester ved å hente inn data og bruke funksjoner fra andre og lage gode produkter ut. Vi har en åpen plattform med mye data og funksjoner tilgjengelig for andre som de kan bygge gode tjenester oppå til reisende eller andre aktører som kan trenge noe som er viktig for sitt område. Verdien av at vi gjør noe og andre noe annet, og i sum blir det mye mer enn om vi skulle gjort alt hver for oss.

SS: Nye tjenester, hva kan det bety?

ES: Det er mange som snakker om mobilitet som tjeneste som trenger det vi har samlet inn for å kunne fungere. Så må noen lage en forretningsmodell hvor det er et levedyktig produkt og en betalingsevne og vilje som forsvarer det. Men de trenger dataen og hvilket tilbud som er her, så må de pakketeres på en hvor de sier “dette klarer vi å lage forretning av og dette er kunder villige til å betale for”. Da trenger ikke de å gjøre harde jobben og all jobben vi har gjort for å samle det inn og standardisere det. De kan bare utnytte det og finne den kommersielle åpningen. Eller om det Ruter eller andre som lager produktet, men de trenger all dataen for å få det til.

SS: Det er utrolig det som kommer med autonome biler eller autonome minibusser som en mikro transport. Jeg vil ikke kjøre bil til byen, men jeg trenger bilen for å komme meg til butikken med mine 70 poser jeg kommer ut av butikken med, og hente i barnehage og kjøring til aktiviteter. Lokaltransporten på mikronivå, og lokaltranport på mellomnivå og makronivå må være kollektiv, men på andre måter. Kanskje det er på tide å kjøpe billetter på nye måter. Noen ønsker at reisen skal være billigst, men kanskje vil noen andre betale mer for at reisen skal være raskest, mest miljøvennlig eller mest sosial. Det å lage de nye dimensjonene som ikke har vært mulig hittil er enda et aspekt ved nye tjenester man kan tilby kollektivt.

ES: Absolutt. Det er mange varianter av det. Jeg synes et morsomt eksempel er Blablacar i Frankrike som er en samkjøringstjeneste hvor du velger ‘bla’ hvis du ikke er pratsom, ‘blabla’ hvis du er litt pratsom og ‘blablabla’ hvis du er veldig pratsom og sosial hvis du skal sitte på. Du velger hvem du vil kjøre sammen med avhengig av hva slags profil du skal ha til den lange kjøreturen. Det skjer mye spennende innenfor mobilitet og det er viktig for at vi skal få et bærekraftig samfunn. Det må bli miljøvennlig og mere delte ressurser. Så må man få endringen til å skje. Jeg tror autonome kjøretøy kan være en del av det, men det er ikke sikkert det er teknologien på autonomitet som kommer til å være det vanskelig, men kanskje hvordan vi skal endre reisen vår hjemmefra til dit vi skal. Vi har hatt noen piloter og sett at det er vanskelig å endre folks vaner. Det kan være convenient tilbud hvor vi setter opp at det kjører en buss eller taxi fra barnehagen til stasjonen, men det ble ikke brukt for folk var vant til å kjøre bil. Det tar nok lang tid å endre folks oppfatning av hvordan de skal styre hverdagen og hvem skal bestemme hvordan de kommer seg til jobb. Du må på sikt optimalisere hele systemet, at noen dager er det smart at systemet tar deg med buss til tog og så til jobb. Andre dager at den tar deg i en samkjørings bil for da tilsier trafikksituasjonen det. Man kan ikke flytte alle fra E18 inn på toget for det er det ikke plass til, så noen må kjøre bil, men gjerne flere i sammen bil. Noen må kjøre buss og tog. Kanskje skal det varier avhengig av situasjonen der og da. Med store datamengder og optimalisering av transportsystemet kan du få mye ut av togene og kilometer med veier vi har.

SS: Jeg ble invitert til å snakke om smarte byer og de sa at de ville jeg skulle snakke om visjonen med friksjonsfrie byer. Det vil jeg ikke snakke om for jeg tror ikke på friksjonsfrie byer. Hele poenget med byen er at det skal være positiv og sosial friksjon. Det er derfor vi samles. Men spørsmålet er hvor og når. Det er mulig du ønsker å komme raskest mulig til møtet ditt, men der skal det være sosialt. Jeg vil ikke snakke med deg gjennom skjerm, så jeg tror det å treffe folks på deres kulturelle preferanser vil være viktig i det dere gjør. Det er mulig at nordmenn ville kombinert offentlig transport med en skitur og vært villig til å betale mer for det. Fantastiske og unike muligheter vi har blant annet med Oslo eller Bergen og det å spille på det er viktig. Du nevnte en forkortelse når jeg spurte hvor det blir spennende, så sier du “noen områder av det jeg jobber med blir veldig fort forsterket av reguleringer, f.eks PST 2”. Siden du frivillig nevner PST 2 så har jeg lyst til å be deg forklare det eller hva betyr regulering for dere?

ES: Det er noen som brøyter fram endringer på hva slags data som samles inn f.eks. Det er et ITS direktiv som stiller mange krav til hva et nasjonal aksesspunkt skal ha i Norge. Man skal ha aksesspunkt for offentlig data og det skal ha mye data når det gjelder mobilitet og transport. De sier det skal samles inn rutedata, prisdata, tilgjengelighetsdato. Det er mye ulik type data som noen år framover skal samles inn og gjøres tilgjengelige i API som vi har for Norge.

SS: Poenget er at andre skal ha tilgang til denne dataen i en bestemt form og da kan de lage sine egne tjenester på toppen av deres data.

ES: Det å kunne lage tjenester på data ift å finne et marked for et mobilitetstilbud eller andre ting. Dette er et initiativ for å gjøre det enklere å gjøre noe annet enn å ta bilen. Finne at det er et

tilbud og hva det er, og presse fram at tilbudet faktisk kan gjøres tilgjengelig for flere.

SS: Det er utfordrende for banker for eksempel som hadde monopol på bestemte type data og derfor kunne ta høye priser for visse tjenester. Nå kan andre lage tilbudstjenester som ligner, men på basis av dataene. Samtidig så er det fantastisk viktig med standardiseringer.

ES: Mye av jobben vi har gjort i Norge er å få gode standarder slik at vi klarer å samle inn data med god kvalitet. Vi har samlet inn rutedata i Norge i 150 år, alt fra det var en plakat som ble laget til det ble en rutebok, men kvaliteten er ikke god nok til at det kan brukes. Men nå har vi fått et nivå hvor det er høykvalitets data. Det er ikke komplett og ferdig, masse som mangles fortsatt, men det begynner å bli så godt at man kan lage ordentlige tjenester på det. Det er derfor vi kan lage en nasjonal reiseplanlegger som også gir grunnlaget for Ruter sin reiseplanlegger og fylke tjenester, og Google og Apple sine reiseplanlegger. De er basert på data fra oss. Sist måned hadde vi 100 millioner kall mot reiseplanlegging.

SS: Du synes det er spennende med bærekraftig mobilitet. Hva betyr det?

ES: Mobilitet er viktig for folk. Det er en del av å leve i et samfunn og transport. Gjøre det bærekraftig så det har minst mulig miljøpåvirkning. Det kan være ift utslippet der og da, men hvor mye plass du tar og hele fotavtrykket transportbehovet ditt har for samfunnet tenker jeg. Tiden det tar er også viktig, det er ikke bærekraftig å bruke 3 timer til jobb fordi du står stille.

SS: Jeg har sett simuleringer. Blant annet i rapporten som Ruter lager, de har samlet mye data sammen med dere tror jeg hvor man kan se simuleringer. Hvis alle kjører selvkjørende biler og grensen er 1,8 passasjer per bil, da har vi minket utslippet, men også problematikken. Det er ikke uoverkommelig. Jeg ble inspirert.

ES: Ikke uoverkommelig, men det er stor kulturell endring for folk. Det er mange som liker å kjøre alene til jobb på morgenen med kaffe og podcast, og være i sin egen boble.

SS: Hør på podcasts sammen folkens.

ES: Det er kulturelt, den lille sfæren folk liker å ha spesielt på morgenen virker det ut som.

SS: Jeg spurte hva vi gjør unikt godt i Norge, og du var ikke helt sikker. Men jeg tror dere er et eksempel på noe vi gjør unikt godt i Norge. En slags dugnad på data og kollektivtransport. Bare å få til ting som Ruter samler mange eiere på en ny måte. Det er spennende.

ES: Når det kommer til transport og kollektiv, og digitaliseringen av det har vi kommet langt i Norge. På andre områder har vi ikke kommet så langt, men akkurat det å få standardisert innsamling av data, tilgjengeliggjøring av det og åpenhet i systemet vi har innenfor mobilitet i Norge er bra. Det ser vi når vi er i andre land og snakker, at vi har vært i forkant lenge med bruk digitale løsninger. NSB og Ruter var tidlig ute med app for salg av reiser f.eks. Det er nå USA og Europa begynner å våkne. De har vært mange år etter.

SS: Har du et sitat?

ES: “The most profound technologies are those that disappear. They weave themselves into the fabric of everyday life until they are indistinguishable from it”. Det er fra Mark Wiser.”

SS: Det betyr at vi ikke lenger er den store disrupsjonen. Internett begynte ikke som en disrupsjon, men det har blitt en så stor del av livet vårt at vi ikke lenger tenker på det som teknologi lenger.

ES: Det er de viktigste teknologien og de dypeste, det er ikke hvilken verdi de får, de er bare bygd inn i samfunnet.

SS: Ild er ikke teknologi tenker vi, men visst er den det. Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

ES: Det er viktig å tenke at vi kommer lenger sammen. Ved å samarbeide og bygge videre på hverandres tjenester og data, og åpne for andre er det jeg mener er riktig.

SS: Endre Sundsdal fra Entur, tusen takk for at du inspirerte oss for transport for fremtiden. Vi kommer lenger sammen.

ES: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi kobler kollektiv-Norge sammen og skal gjøre det enklere å reise kollektivt. Dette innebærer å samle inn og dele data om tilbudet på en standardisert måte, gjøre kollektivtilbudet bedre tilgjengelig ved hjelp av Enturs app og web, og gjøre det mulig for SD å realisere jernbanereformen ved at vi driver jernbanens billettsystemer, servicefunksjonene på stasjonene og jernbanens kundesenter.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

Vi lager digital infrastruktur for kollektiv-Norge. Vi har en åpen tilgjengelig innovasjonsplattform med data og tjenester for reiseinformasjon, og en transaksjonsplattform for salg av billetter. Men vi kan ikke gjøre dette alene – hele økosystemet og sektoren må bidra for at det skal bli sømløst for de reisende.

Hvorfor er det spennende?

Bærekraftig mobilitet er viktig i utviklingen av våre byer og samfunn, og en viktig del av å få til smarte byer og smarte samfunn. Og mobilitetstilbudene er i en rivende utvikling.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi moderniserer hele vår systemportefølje og plattform. Vi er 150 stykker som jobber med dette, og vi startet i 2016. Vi tar i bruk helt ny teknologi, og går selvfølgelig cloud native.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Amazon og Google, samt Finn.no.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Generelt er det er viktig at vi sørger for at kommende generasjon ikke bare blir konsumenter av teknologi, men faktisk forstår, vet å anvende, utnytte og utvikle videre.

Et favoritt fremtidssitat?

The most profound technologies are those that disappear. They weave themselves into the fabric of everyday life until they are indistinguishable from it.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Vi kommer lenger sammen.

Endre Sundsdal
Teknologidirektør
EnTur
CASE ID: C0320
TEMA: NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
DATE : 190322
DURATION : 16 min
LITERATURE:
TED Talks Gartner
YOU WILL LØRN ABOUT:
EnturMobilitet Big data Bærekraft
QUOTE
"Bærekraftig mobilitet er viktig i utviklingen av våre byer og samfunn, og en viktig del av å få til smarte byer og smarte samfunn. Og mobilitetstilbudene er i en rivende utvikling."
More Cases in topic of NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
#C0250
NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
Organisert innovasjon

Marie Louise Sunde

Lege og gründer

HunSpanderer

#C0269
NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
Kundereisen

Benth Eik

Administrerende direktør

BlockWatne

#C0313
NEW LEADERSHIP EXPERIENCES
Hvordan få H’en tilbake i HR?

Petter Sveen

Country Manager

Lineducation