LØRN Case #C0323
Datasimuleringer for bærekraftig landbruk
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Founder og CEO i Sensonomic, Anders Gundersen, om bærekraftig landbruk, kloning av bananer og hvordan Sensonomic sikrer maten gjennom bruk av satellitter. Selskapet Sensonomic fokuserer på uthenting av handlingsdyktig innsikt, med det bærekraftige jordbruket som sitt hovedmarked. I podcasten reflekterer Anders og Silvija rundt hvordan man kan vise at bærekraftig jordbruk er lønnsomt. Anders forteller også om fordelene ved å ta i bruk digital modellering av landområder, inkludert infrastruktur, eiendeler og mennesker.

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

"Agritech blir den største og viktigste teknologiske revolusjonen sammen med medtech. Vi kan få til noe stort i Norge gjennom samarbeid mellom store aktører med lang historikk, og kloke mennesker som har løftet hodet ut av fintech og oljeteknologi for å løse viktige samfunnsutfordringer."

Varighet: 22 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi viser at bærekraftig jordbruk er profitabelt, som går rett inn på bærekraftsmålene til FN.

Hva fokuserer du på innen agritech?

Å gjøre hverdagen for bønder verden over mer effektiv, profitabel og forutsigbar.

Hvorfor er det spennende?

Mer enn 2/3 av innbyggerne i utviklingsland jobber i landbruket. I tillegg til å være selve livsgrunnlaget for 700 millioner småbønder og deres familier, er det også den største driveren for avskoging. Vi tror vi kan forbedre inntjening med opp mot 15 prosent for enkelte avlinger ved hjelp av datasimuleringer, uten at man må øke investeringer i innsatsfaktorer.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Politikere og andre beslutningstakere vet ikke hvilke tiltak som virker for å begrense avskoging, men likevel forsøker vi å påvirke land vi samarbeider med til å gjennomføre tiltak for å bevare regnskogen.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Prosjekt med FN i Vest-Afrika, der vi leverer en tjeneste for klimatilpasning for småbønder. Målet er å nå 30 000 småbønder i Senegal, Mali og Kamerun, og tjenesten vår skal sørge for at nytten av investeringer i agrikultur og infrastruktur skal forbedres betydelig.

Dine andre favoritteksempler på agritech internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt er det økningen i investeringer, samt opptak av teknologi for klimasmart agrikultur. Nasjonalt har norske selskaper som Soil Steam International og Saga Robotics gjort det bra.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Innsikt i komplekse systemer, og hvilke avveininger vi må gjøre for å kunne produsere nok mat. Vi vet fremdeles for lite om verdien naturen gir oss mennesker, og derfor tør vi å ta sjansen på å ødelegge den for å gjøre det enklere for oss selv.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har bedre tid enn mange andre land grunnet god infrastruktur, gode sosiale løsninger og gunstig beliggenhet – noe som gjør at vi har anledning til å feile noen ganger.

Et favoritt fremtidssitat?

Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Det er nå som er tiden til å investere i agritech. Det blir den største og viktigste teknologiske revolusjonen sammen med medtech. Vi kan få til noe stort i Norge gjennom samarbeid mellom store aktører med lang historikk, og kloke mennesker som har løftet hodet ut av fintech og oljeteknologi for å løse viktige samfunnsutfordringer.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi viser at bærekraftig jordbruk er profitabelt, som går rett inn på bærekraftsmålene til FN.

Hva fokuserer du på innen agritech?

Å gjøre hverdagen for bønder verden over mer effektiv, profitabel og forutsigbar.

Hvorfor er det spennende?

Mer enn 2/3 av innbyggerne i utviklingsland jobber i landbruket. I tillegg til å være selve livsgrunnlaget for 700 millioner småbønder og deres familier, er det også den største driveren for avskoging. Vi tror vi kan forbedre inntjening med opp mot 15 prosent for enkelte avlinger ved hjelp av datasimuleringer, uten at man må øke investeringer i innsatsfaktorer.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Politikere og andre beslutningstakere vet ikke hvilke tiltak som virker for å begrense avskoging, men likevel forsøker vi å påvirke land vi samarbeider med til å gjennomføre tiltak for å bevare regnskogen.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Prosjekt med FN i Vest-Afrika, der vi leverer en tjeneste for klimatilpasning for småbønder. Målet er å nå 30 000 småbønder i Senegal, Mali og Kamerun, og tjenesten vår skal sørge for at nytten av investeringer i agrikultur og infrastruktur skal forbedres betydelig.

Dine andre favoritteksempler på agritech internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt er det økningen i investeringer, samt opptak av teknologi for klimasmart agrikultur. Nasjonalt har norske selskaper som Soil Steam International og Saga Robotics gjort det bra.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Innsikt i komplekse systemer, og hvilke avveininger vi må gjøre for å kunne produsere nok mat. Vi vet fremdeles for lite om verdien naturen gir oss mennesker, og derfor tør vi å ta sjansen på å ødelegge den for å gjøre det enklere for oss selv.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har bedre tid enn mange andre land grunnet god infrastruktur, gode sosiale løsninger og gunstig beliggenhet – noe som gjør at vi har anledning til å feile noen ganger.

Et favoritt fremtidssitat?

Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Det er nå som er tiden til å investere i agritech. Det blir den største og viktigste teknologiske revolusjonen sammen med medtech. Vi kan få til noe stort i Norge gjennom samarbeid mellom store aktører med lang historikk, og kloke mennesker som har løftet hodet ut av fintech og oljeteknologi for å løse viktige samfunnsutfordringer.

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Sensonomic
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190322
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Bærekraftig landbrukDigital modell av landområder
Agritech

Mer læring:

AgFunder Sensonomic https://shifter.no/sikrer-maten-med-satellitter-sensonomic-fikk-storkontrakt-med-fn/ https://shifter.no/sikrer-maten-med-satellitter-sensonomic-fikk-storkontrakt-med-fn/</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0326
Bærekraft og sirkularitet

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

#C0369
Bærekraft og sirkularitet

Bjørn Kjetil Hellestræ

Daglig leder

Spleis

Utskrift av samtalen: Datasimuleringer for bærekraftig landbruk

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er foodtech. Gjesten min er Anders Gundersen som er grunder og daglig leder i Sensonomic. Velkommen. 

 

Anders Gundersen: Takk. 

 

Silvija: Jeg har hørt at dere er en av de kule selskapene innen agritech. Teknologi anvendt for jordbruk i forskjellige sammenhenger eller matproduksjon. Jeg gleder meg til å lære mer, men først hvem er du? 

 

Anders: Jeg synes vi også er et av de kule selskapene i agritech. Vi har vært litt under radaren i Norge, vi har hatt mye aktivitet i Storbritannia. Jobber stort sett i tropiske og subtropiske strøk. Jeg er enveis forvist sørlending som har brukt mye tid i Kenya, men også de siste årene i Storbritannia. 

 

Silvija: Hva vil de med teknologien deres?

Anders: Vi ønsker å hente ut effektiviseringsgevinster i landbruket. Da handler det ikke om de super smarte tingene som er det agronomiske, men det handler om det organisatoriske. Hvordan kan vi klare å få effektivitet gevinsten på hvordan mennesker agerer i systemene, og ikke bare menneskene, men også maskinen, transport og prosesseringen. Det er der vi spesialiserer oss med dynamisk datainnsamling og hvordan det henger sammen. 

 

Silvija: Vi må oversette. Datainnsamling om når du bruker traktorer, når du putter frøene i bakken, hvor mye vann trenger du. De prosessene hvor man vanligvis sier “sånn har vi alltid gjort det”. Da prøver du datasettet og prøver å forbedre ut fra data om klima og andre ting? 

 

Anders: Det har vært erfaringsbasert. Landbruket er fantastisk til å forbedre erfaringene sine over tid, men det har tatt tid å få tanken på det å bli datadrevet og rent evidensbasert inn i landbruket. Vi setter inn regler for hvordan mennesker og maskiner agerer, også kjører vi millioner av simuleringer på hvordan det fungerer under varierende forhold. F.eks hva skjer hvis det regner for mye, skal vi gjøre det samme da som hvis det er tørt? Vil maskinen kjøre seg fast eller vil de ha muligheten til å kjøre en omvei og likevel få inn like mye avling? Det er de simuleringene vi kjører. Vi kjører de gjennom hele dagen sånn at man kan hente ut effektiviseringsgevinster på hver beslutning man trenger å ta. 

 

Silvija: Dette kan være interessant ift noen av de nye problemene. Klima endrer hvor mye vann du får, jorda tørker ut og der kan dere komme opp med nye, gode måter å gjøre ting på?

Anders: Vi henter igjen data fra kilder som viser at det fungerer noen steder. Så kan du replisere det i andre geografier og lokasjoner. Det ene er simuleringsverktøyet og det andre er maskinlæring som er knytta til effekten av simuleringene av handlingene etterpå. 

 

Silvija: Du sier at noe av problemene du vil løse et wicked problems. Jeg tenker at skal vi kjøre traktor i dag eller ikke er ikke et wicked problem. Hvor kommer wicked problems inn?

Anders: Wicked problems må brytes ned i håndterbare enheter. Det tror vi at vi er flinke til når vi forstår systemet godt nok, så kan vi begynne å se på hva personers daglige beslutninger som ledes inn i wicked problems. Om vi skal kjøre traktoren i dag eller ikke kan være en del av wicked problemet. 

 

Silvija: For alle skal kjøre den samme dag?

Anders: Eller hvis man kjører en dag hvor det har regnet så mye at man gjør jorda mer kompakt ved å kjøre med traktoren i dag. Det kan være et eksempel. Hvis man gjør det over lang tid blir hele topp jordsmonnet tettpakka, også vil ikke systemet være i stand til å fungere som svampen det egentlig skal fungere som. Da vil vi ha mer flom og det vil forsvinne mer jord, og da vil det bli mer påvirkning på omliggende områder som f.eks avskoging eller avrenning, og alger og blomstring. Da begynner vi å se konturene av wicked problem. Det er faktisk av og til at hvis man klarer å bryte ned enkle beslutninger så kan det være om vi kjører traktoren i dag eller ikke en delløsning av å finne ut av wicked problem. 


Silvija: Jeg må provosere. Men jeg tenker det dere er med på å hjelpe er å forstå de utrolige komplekse sammenhengene. Et av de uløselig problemene i vår håndtering av klima er helt parallelt strukturelt med et eldgammelt problem som er tragedy of the commons. En landsby har en commons jordet hvor alle får lov til å ha kyrne sine og det jordet tåler bare 100 kyr, men hvis jeg bare får lov til å få inn den andre kua mi så betyr det mye for meg og egentlig skader det ikke en ku fra eller til. Men det viser seg når alle gjør det så ødelegger vi for alle. Det er litt sånn med klima, og det kan fort være sånn med traktoren også. 

 

Anders: Vi ser det i race for land. Altså det er typisk tragedy of the commons problem der vi ser at man vet at det å ha eierskap over landområder er det som sikrer framtidig produksjon. Da tenker man i sårbare områder “det er ikke så farlig om vi ødelegger litt mer regnskog” eller “litt der og der”.

 

Silvija: Eller fiske litt ekstra. 

 

Anders: Det er et voldsomt stort problem som man ikke har et godt monitoreringssystem for. Det vi kan gjøre er å sette opp reglene for systemene om hvordan vi ønsker at utfallet skal være. Så kan vi snu litt på policy parametre, det vil si “hva hvis vi ønsker å oppnå dette resultatet, hvordan vil dette systemet spilles ut?”. Helt enkelt så lager vi et dataspill av hvordan jordbruk og natur agerer sammen, og hvordan menneskene oppfører seg i systemet. Da kan du finne ganske spennende svar. F.eks du nevner fiske eksemplet. Der kan du simulerer på mange fiskebåter og simulere fiskearter, så finner du ut at svaret er fryktelig enkelt. Det handler om å øke dieselprisen. 

 

Silvija: Pluss at det gir dere en mulighet til å sjekke at både båtene, skoghoggere og traktorene holder seg innenfor de reglene som man bestemt er optimale for landet. 

 

Anders: Ja, det er intensjonen, men å gjøre det på en måte så det blir selvrapporterende. Det blir en selvforsterkende effekt, at man ønsker å rapportere de aktivitetene man har. Vi kan kalle det sneaky sustainability kanskje. Vi går inn i selve operasjonen, vi gjør det attraktivt å gjøre de riktige valgene fordi vi viser sammenhengen mellom hvordan det riktige valget og den langsiktige profitability til selskapet henger sammen. Den visualiseringen er sterk slik at hvis du bare hører det eller leser det så sitter det ikke hardt i, men hvis du ser hvordan verdien på din egen jord reduseres ved hjelp av de gale aktiviteten så vil du antageligvis og forhåpentligvis endre adferd. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om kontroverser og det virker opplagt at vi bare skal gjøre mer. Men mange av svarene dere får fra dataene deres er ting som vi ikke vet. Det er litt som med klima, hva funker og ikke. En av tingene du nevner er at politikere og andre beslutningstakere ikke vet hvilket tiltak som virker f.eks for å begrense avskoging. Men likevel forsøker vi å påvirke land vi samarbeider med til å gjennomføre tiltak til å bevare regnskog. Vi vet ikke om vi har rett eller ikke, men vi prøver å påvirke. Nå kan du gi mer faktabaserte regulerings innspill. 

 

Anders: Gjennom det systemet og analyse motoren vi bygger så tror vi at vi kan klare å gi bedre og mer velfunderte svar på hvordan det kommer til å utspille seg. Jeg er selv samfunnsøkonom og jeg vet godt at økonomer sliter med å forklare fremtiden. Men hvis du tar en fysikers tilnærming til bruk av statistikk og putter det inn i et dataspill, så begynner du etterhvert å få mer spennende svar. Da kan du spille ut scenarioer. Scenarioer er en bedre måte å tenke på enn en historisk analyse som økonomer er veldig gode på. Det å spille ut scenarioer og se hvilken eksterne faktorer som påvirker hvordan scenarioene utvikler seg gjør vi i vårt system. 

 

Silvija: Et eksemplet som er spennende som du snakker om er monokulturer. Vi er flokkdyr og vi ser at prisen er bra på korn, mais eller rødbeter, og da produserer alle det samme og det er ikke bra verken for jorda eller andre arter. 

 

Anders: Nei, monokultur over tid er problematisk av mange grunner. Vi har som mennesker også gode svar på det. Vi har rotasjon på avlinger, mange norske bønder er kjent med det og dyktige. De sørger for at vi har hyppige rotasjoner som gjør at man ikke utvanner næringsinnholdet i toppjorda. 

 

Silvija: Populistisk drar en type plante en type ting fra jorda, og da trenger man kanskje en annen type som bidrar og tar ut andre ting. 

 

Anders: Det gjør det. Det vi ser er at såkalt intercropping, på dårlig norsk, er blitt mer og mer populært. Det er noe man kan simulere for effekten av og se totaløkonomien i det. 

 

Silvija: Hva betyr det? At du planter i flere lag?

Anders: Det betyr at du har minimum en annen avling i den avlingen du allerede har. La oss ta eksempelet at i tillegg til at du har epletrær så har du bringebærbusker. Noe som gjør det litt vanskeligere å kommet til eplene dine, men det betyr at du har bringebærbusker som tåler å vokse i skyggen som du også kan få en inntjening fra. Da blir det en balansering i den tapte effektiviteten fordi du stikker en bringebærbusker innimellom. 

 

Silvija: Kloning av bananer, hva er problemet med det?

Anders: Bananer er forsvarsløse. Det vet man kanskje, det er veldig lett å plukke. Det beste forsvaret de har er at de vokser høyt oppe og det er et forsvar vi har latt dem ha. Dagens banan vi alle spiser heter cavendish. Den er utviklet i Storbritannia gjennom en kloningsprosess. 

 

Silvija: Hvor man lekte med gener og fikk de til å bli større. 

 

Anders: Ja, også tok man vekk muligheten til at den kunne reprodusere seg. Da har man sagt at “du får ikke lov til å være med i evolusjonen lenger”. Slik at hver gang det kommer en sykdom som du en gang har hatt, så må du ha den igjen. Du utvikler ingen naturlig forsvar. Det er en kjempestor utfordring i banan markedet akkurat nå. Den bananen vi kjøper i butikken i dag kan jeg med ganske stor sikkerhet påstå at vi ikke får kjøpt om 20 år. Da er den borte pga Panama disease som nå har funnet ut av hvordan man skal knekke forsvaret til cavendish. Cavendish ble utviklet som et svar på Panama disease. 

 

Silvija: Panama disease er en sopp?

Anders: Det er en jordbåren sykdom som angriper selve palmen som bananen vokser på og som reduserer og etterhvert fullstendig dreper palmen. Den reduserer hvor mye frukt og kvaliteten på frukten, og til slutt dør palmen. 

 

Silvija: Jeg tenker på bananer som har store blader, men det er en palme?

Anders: Det er en palme og den eneste palmen som kan vandre, men den kan ikke vandre så langt. 

 

Silvija: Alt jeg lærer i dag. Så Panama disease har mutert nok for virus er også ganske smarte. 

 

Anders: De finner løsninger. Alt de trenger er tid og tid har virus, sopp og bakterier mer nok av. Det har ikke vi. Så finner vi løsninger som tar bort tidsfordelen på banenen og da vinner sykdommen til slutt. Så enkelt er det med alt vi driver med av klonede versjoner som ikke får lov til å være med å tilpasse seg fremtiden. Vi gjør det med druer, jordbær og mange ting som gjør at vi ikke egentlig gir dem en naturlig sjanse. Noen ganger er det kjempebra fordi det øker vår mattilgang på kort sikt og det har antageligvis begrenset flere sultkatastrofer. Men det har en baksiden også. Den ser vi nå i verdens banan marked. Sist gang var i 1962 og da skjedde det med den forrige bananen som mine besteforeldre likte. Den heter Big Mike og ble spist til stor glede av mine besteforeldre, og når Cavendish kom skjønte de ikke hvorfor de skulle fortsette å spise banan. Hvis vi tenker på samme måte, så tenk hvor dyrt det er for verdens bananprodusenter. Det kommer til å ta tid og koste markedsføringspenger. Kanskje til og med banankassene må endres. Alt dette har store kostnader nen i forsyningskjeden. 

 

Silvija: Jeg synes det er mange spennende ting ift genmodifisering. Det dere gjør er å se langsiktige konsekvenser. Når du sa at virus, sopp og bakterier har tid, det har ikke vi eller bananen. Det er fordi de har så mange generasjoner med muteringer og kombinasjoner mens vi stopper på mange måter prosessen i naturen. Det er interessante diskusjoner ift genmodifisering av mennesker som vi er i ferd med å begynne med. 

 

Anders: Det er et spennende spill som jeg er glad at vi i Sensonomic ikke er direkte involvert i. Det spillet vi er involvert i er å finne ut om vi endrer forholdene om hvordan fungerer verden på bakken. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om noe annet, men du blanda inn en kommentar som jeg ikke klarer å la være å spørre deg om. Du sier at i Norge har vi et alt for ensidig, kanskje et enfoldig, forhold til den kontroversielle palmeoljen. Vi bare liker det ikke uten å vite hvorfor?

Anders: Det er lett å henge seg på hvordan konsumenter tenker i dag. 

 

Silvija: Veldig motbølger. 

 

Anders: Ja. Uten tvil er palmeoljen den beste vegetabilske oljeprodusenten i verden. Den er så effektiv at den er sikkert 5-7 ganger så arealeffektiv som den nest beste vegetabilske oljen vi kan få. 

 

Silvija: Det er soya? 

 

Anders: Soya og raps litt i konkurranse avhengig av hvor i verden man er. I realiteten betyr det at hvis vi ønsker å holde vegetabilsk olje konsum konstant og sier nei til palmeolje så forsvinner 7 ganger så mange hektar til annen vegetabilsk oljeproduksjon. Det er et valg man kan ta, men det er et valg man burde ta med omhu. Jeg tror man skal være klar over hvor skadelig palmeolje kan være når praksisen er dårlig og hvor positiv den kan være når praksisen er god. 

 

Silvija: Hvis vi kutter alle palmetrærne så får vi lokal temperaturøkning? 

 

Anders: Hvis det erstattes av gress lignende avlinger så øker temperaturen. Det er gode studier som viser at det er 2 til 4 grader umiddelbar temperaturøkning på bakken. Det er cirka 65 prosent reduksjon i biodiversitet fra avling som palmeolje. Det er problematisk i seg selv. Palmeoljen har produsert i 25 år, så hvis man skal forby palmeolje så bør man fase det forsiktig ut. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om det er noe vi gjør spesielt godt i Norge. Du har stort sett kunder i hele verden. Jeg leser om prosjekter på Fiji, Vanuatu, Solomonøyenen, Burkina Faso, Vest-Afrika inkludert Senegal og Kameron. Du er overalt, men det er visse ting du gjør unikt godt fordi du er fra Norge. Det kan være vår data?

Anders: Norge er ganske unike på mange måter når det kommer til data. Både data om mennesker, natur og om forretninger. Vi har hatt en god datainnsamling helt siden vi begynte å få personnummer i Norge, så har vi tenkt at det er lurt å samle data. Det gjør oss unike på case studies. Vi kan gjøre case studier i Norge på produksjon per gård f.eks. Per dyr har vi god data på. Tine, tidligere samvirket, har veldig gode data på det og har et spennende prosjekt på det. Hvis de jobber med de dataene kan faktisk norsk agritech få en lekegrind for å gjøre ting som er smarte for hele verden. 

 

Silvija: Mye spennende som skjer i norsk agritech. 

 

Anders: Det er også noen unike norske selskaper som allerede gjør seg bemerket internasjonalt som Soil Steam, Seven Sense og Saga Robotics som gjør mye spennende. Ikke minst Nofence som jeg synes er det kuleste selskapet som ligger i midten av ingensteds. 

 

Silvija: Har du et sitat?

Anders: Jeg kan ta et som knyttes til det vi holder på med. Vi prøver å spå hvordan verden utvikler seg over tid og da kan jeg ta et sitat som muligens er feilsitert og ikke tilhører den jeg sitere. Men det er “det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden”.

 

Silvija: Men data hjelper litt da. 

 

Anders: Data kan hjelpe oss noe på vei og det å leke med dataene i forskjellige scenarioer kan gjøre at vi treffer litt bedre. Det er sannsynlig at vi tar ganske mye feil, men kanskje ikke så feil som vi ellers ville tatt. 

 

Silvija: Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Anders: Jeg tror det er call to action for norske investorer. Da jeg fikk ideen til det som til slutt ble Sensonomic så dro jeg rundt til norske investorer og sa “hør her, nå er det på tide å gjøre noe for dette er spennende”. Da var svaret stort sett “hvis ikke det er i energi...” da mente de olje, men de prøvde å si energi “.. og hvis ikke det er i fisk så vil vi ikke investere for det kan vi ikke”. Nå er sjansen til å investere i norske agritech selskaper og det utvikler seg voldsomt fort. Hvis norske investorer har lyst til å være med på oppturen som kommer må de gjøre det nå. Det er meldingen jeg vil legge igjen. 

 

Silvija: Bli med, det er nå det skjer folkens. Vi har noe som er unikt bra i internasjonal sammenheng. Anders Gundersen, grunder av Sensonomic, tusen takk for at du kom og inspirerte oss om agritech og alle mulighetene vi har for å fortsette det fantastiske biomangfoldet som vi har på den lille, skjøre jorda vår. 

 

Anders: Takk. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Quiz for Case #C0323

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: