LØRN Case #C0326
Matsvinn i dagligvarebransjen
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer og CEO av Spot On Shop, Bent Sondre Nielsen. Bent Sondre er utdannet kokk og over snittet opptatt av kampen mot matsvinn. I Spot On Shop har de utviklet en app som gir deg automatisk varsling om matvarer som er på vei til å gå ut på dato – en app så nøytral at alle butikkjedene kan samarbeide om det. I episoden forteller Bent Sondre mer om Spot On Shop sin eventyrlige reise og hvordan de planlegger å eliminere matsvinn i den norske dagligvarebransjen.

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

"Dagligvarebransjen kaster 150.000 tonn med frisk mat hvert år. Vi har utviklet et sømløst og et nøytralt verktøy som skal hjelpe dagligvarebransjen til å eliminere matsvinnet."

Varighet: 17 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Food-tech?

Utdannet kokk, men jobber som daglig leder i Spot On Shop AS. Over snittet interessert i kampen mot matsvinn i Norge. Tanken slo meg da jeg besøkte en butikk og så alle varene som var nedpriset på grunn av dato eller feil fasong.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi har utviklet et sømløst og nøytralt verktøy som skal hjelpe dagligvarebransjen å eliminere matsvinnet.

Hva fokuserer du på innen Food-tech?

Vårt fokus har vært å lage et system som er så nøytralt at alle butikkjedene kan samarbeide. Det fungerer eksempelvis slik at når du har appen installert på din telefon og går inn i en Coop-butikk, kan du se alle matvarene som er i ferd med å gå ut på dato.

Hvorfor er det spennende?

Vi kan få alle dagligvarekjedene til å samarbeide om dette. Det er ingen hemmelighet at disse er konkurrenter, og heller ikke at kundene til en butikkjede handler i andre kjeder også.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det siste året har gått med på mye arbeid rundt teknologien og hvordan vi skulle sette den sammen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap tror jeg er statistikk. Om man kan se på en statistikk som forteller oss at vi er på vei en plass vi som nasjon ikke ønsker å være, må vi faktisk gjøre noen grep. Det er seier for miljø, forbruker og ikke minst butikkene!

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Norge har vi et klart fokus på dette. Vår samarbeidspartner Matvett er for eksempel en viktig aktør innen reduksjon av matsvinn. Vi har også Too Good To Go, som vi bør være stolte av. Dette forteller meg at det er fokus på dette – det er bra!

Et favoritt fremtidssitat?

Mitt største forbilde er sikkert som mange andre Petter Stordalen, og jeg har derfor tillatt meg å endre litt på hans kjente sitat: «Du skal selge de bæra du har, ikke kaste dem». Akkurat dette skal vi vi gi butikkene mulighet til.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Eliminere matsvinn, samarbeid og ny banebrytende teknologi og applikasjoner. Det viktigste å få frem er at vi har laget en 100% nøytral plattform som gir selv de bitreste konkurrentene i dagligvarehandelen mulighet til å samarbeide om et felles mål.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Food-tech?

Utdannet kokk, men jobber som daglig leder i Spot On Shop AS. Over snittet interessert i kampen mot matsvinn i Norge. Tanken slo meg da jeg besøkte en butikk og så alle varene som var nedpriset på grunn av dato eller feil fasong.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi har utviklet et sømløst og nøytralt verktøy som skal hjelpe dagligvarebransjen å eliminere matsvinnet.

Hva fokuserer du på innen Food-tech?

Vårt fokus har vært å lage et system som er så nøytralt at alle butikkjedene kan samarbeide. Det fungerer eksempelvis slik at når du har appen installert på din telefon og går inn i en Coop-butikk, kan du se alle matvarene som er i ferd med å gå ut på dato.

Hvorfor er det spennende?

Vi kan få alle dagligvarekjedene til å samarbeide om dette. Det er ingen hemmelighet at disse er konkurrenter, og heller ikke at kundene til en butikkjede handler i andre kjeder også.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det siste året har gått med på mye arbeid rundt teknologien og hvordan vi skulle sette den sammen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap tror jeg er statistikk. Om man kan se på en statistikk som forteller oss at vi er på vei en plass vi som nasjon ikke ønsker å være, må vi faktisk gjøre noen grep. Det er seier for miljø, forbruker og ikke minst butikkene!

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Norge har vi et klart fokus på dette. Vår samarbeidspartner Matvett er for eksempel en viktig aktør innen reduksjon av matsvinn. Vi har også Too Good To Go, som vi bør være stolte av. Dette forteller meg at det er fokus på dette – det er bra!

Et favoritt fremtidssitat?

Mitt største forbilde er sikkert som mange andre Petter Stordalen, og jeg har derfor tillatt meg å endre litt på hans kjente sitat: «Du skal selge de bæra du har, ikke kaste dem». Akkurat dette skal vi vi gi butikkene mulighet til.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Eliminere matsvinn, samarbeid og ny banebrytende teknologi og applikasjoner. Det viktigste å få frem er at vi har laget en 100% nøytral plattform som gir selv de bitreste konkurrentene i dagligvarehandelen mulighet til å samarbeide om et felles mål.

Vis mer
Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Spot on Shop
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190411
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


MatvettMatsvinn
Bærekraft

Mer læring:

Matvett Dagligvarehandelen 2017 Rapport anbefalinger tiltak matsvinn

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0323
Bærekraft og sirkularitet

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0351
Bærekraft og sirkularitet

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

#C0369
Bærekraft og sirkularitet

Bjørn Kjetil Hellestræ

Daglig leder

Spleis

Utskrift av samtalen: Matsvinn i dagligvarebransjen

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er tech for good. Bruk av teknologi for å eliminere matsvinn i norsk dagligvarebransjen. Gjesten min er Spot On daglig leder Bent Sondre Nielsen. Velkommen. 

 

Bent Sondre Nielsen: Takk. 

 

Silvija: Vi skal snakke om hvordan teknologi møter bærekraft i det dere gjør, men først hvem er du og hva driver deg?

Bent: Kommer fra Sandefjord. Utdannet kokk. 

 

Silvija: Kokk som ikke liker at god mat goes to waste.


Bent: Det er ingen kokk som liker det. Alle gjør sitt for å gjøre noe med det. Det er det som driver med, den erfaringen jeg har fra skolegang innen mat, hvordan man skal behandle og bruke mat. Prøve å ikke kaste det. 

 

Silvija: Du er bueskytter?

Bent: Ja, jeg er glad i treffe nye mennesker. Jeg har noe man slapper av med i livet og det er bueskyting. 

 

Silvija: Liker å treffe nye mennesker. Jeg besøkt P1+ i går, og de har en høy gjennomsnittsalder på målgruppen og han sa spøkefullt “vi pleier å markedsføre oss med at vi er det siste du hører.” Hva gjør at en kokk begynner å lage teknologi for å passe på maten?

Bent: Det veien har vært lang. Det er de siste 2 årene hvor jeg gravet ordentlig med tanken på tall og de store mørketallene som er. Det slo meg for 2 år siden at det er mulig å gjøre noe med det hvis vi klarer å samle alle som handler i dagligvarer til å dra mot samme mål. Det er vanskelig å få til når det er 4 store kjeder som konkurrerer. Kundene som handler i de kjedene handler ikke bare i 1, men i forskjellige. For å endre mønstre til alle menneskene så må vi få til et system som alle kan samarbeide om. Det er da tankene begynte å rulle. 

 

Silvija: Hva gjorde du? Hvordan blir man en grunder?

Bent: Da satt jeg meg ned å skrev og faila mange ganger. Booket møter med folk jeg absolutt ikke burde booket møter med alt for tidlig. Fikk beskjed om å gå tilbake til tegnebenket og prøve igjen. 

 

Silvija: Du prøvde deg på teknologiløsning uten å ha forretningsmodell?

Bent: Når man skal prøve å lage en applikasjon eller løsning når du er utdannet kokk, så går ikke det alltid så bra. Du må få tak i mennesker som er flinkere enn deg selv. 

 

Silvija: Det andre type brygg du kan brygge. 

 

Bent: Ja. Jeg kom over et selskap som heter Studio X i Fredrikstad som er gode apputviklere og de har klart å få ideen jeg hadde i hodet ned på blokka og ut i en løsning. 

 

Silvija: Hva ble til? 

 

Bent: Da ble det til Spot on-appen. 

 

Silvija: Som gjør hva?

Bent: For det første så er det en nøytral app. Det er det viktigste vi måtte jobbe med for å få alle butikkjedene til å bruke den. 

 

Silvija: På hvilken måte?

Bent: Ift til konkurransesituasjonen de er i seg imellom. 

 

Silvija: Så ingen blir forfordelt. 

 

Bent: Ja. Det er viktig. Appen fungerer hvis du har lasta ned appen på telefonen din, som er gratis, og når du går inn på f.eks Meny, Coop eller Kiwi så aktiverer appen seg. Da kan du lukke opp appen og du ser butikken du er i sitt varesortiment som holder på å gå ut på dato som er sterkt nedpriset. Da har du et valg om å kjøpe varen til full pris eller å gå å hente varen den står til f.eks 70 prosent. Når du beveger det inn i butikken så er appen åpen og du har tilgang til listen. Du har også tilgang til butikken kundeavis og deres egen hjemmeside mtp oppskrifter, butikkens kontaktinformasjon og åpningstider. Når du går ut av butikken så lukkes appen, og den er ikke brukenes før du går inn i en annen butikk. 

 

Silvija: Det er geolokasjon? Er det geolokasjon inne i butikken?

Bent: Nei, det er en geolokasjon på appen som aktiverer en push melding når du er innenfor en gitt sone. Da har du et valg om du vil lukke opp appen eller ikke. Det skal ikke være mas, men en app som spør om du vil bruke det når du er et sted hvor du trenger den. 

 

Silvija: Hvor mange butikker er på appen?

Bent: Vi er ikke klare til lansering enda. Nå er vi der at vi begynner å gjøre oss klare til det. Vi slapp hjemmesiden vår i går. Facebook slapp vi i dag når jeg satt å venta her. Nå skjer det for oss. 

 

Silvija: Spennende. Hvordan går man frem? Hvilken rekkefølge og hvordan begynner man å hente butikker som skal være med?

Bent: Nå har vi vært heldige at vi har fått mange mennesker som vi har kontaktinformasjon på, og som er positive til løsningen. De maser på oss om at vi må komme i gang. Vi har bremsa det litt. Det vi gjør nå er at vi etablerer kontakten med riktig mennesker i de forskjellige kjedene, så er det utrullingen av applikasjon forhåpentligvis rett etter sommeren. Det er rekkefølgen på det. 

 

Silvija: Bra. Si litt om matsvinn? Hvorfor synes du det er et viktig problem å jobbe med? 

 

Bent: Jeg har personlig grunner til det. Jeg har vært på tur i Etiopia for mange år siden og sett hvordan fattigdom er der. Det jeg skulle ønske var at folk kunne oppleve det samme som jeg opplevde da. Det er en ting å se det på TV, men en annen ting å stå i det, høre, lukte og oppleve på kroppen. 

 

Silvija: Jobbet du da? Turist?

Bent: Kall det turist, en uke der nede. Når jeg kom hjem slo det meg at en flytur unna så ligger det folk å ikke klarer seg fordi de ikke har mat. Da blir det feil at vi må kaste banan som er bøyd feil vei. Det er det som har vekt det i meg samtidig som kokke bakgrunnen min. Så er jeg en grunder sjel. Så de 3 tingene satt sammen ble Spot on. 

 

Silvija: Kaster vi mye mat?

Bent: Det er ca. 400 000 tonn i året som blir kastet av mat. 

 

Silvija: Det er pluss minus 70 kilo per nordmann. Det er mange melkekartonger per år. En og en halv i uka?

Bent: Ja. Så står butikkjedene for 1/3 av det. En ting er at de taper mye på det selv og miljø taper på det. Hvis vi klarer å få forbrukerne til å tjene på lommeboka og spare miljø, og samtidig øke omsetningen til butikken så har vi gjort noe bra. 

 

Silvija: Hvorfor synes du at det er spennende og hva er det som gjør at du har dilemma med å jobbe med det? Er det vinn-vinn for alle?

Bent: Det er det vi prøver å få til. Vi tror vi har best mulighet hvis vi klarer å få til det. Det er derfor vi har brukt lang tid for å sy det sammen. Vi har ikke møtt på store dilemma enda. Ikke noen problemer og fått gode tilbakemeldinger fra alle vi har snakket med. Vi har et samarbeid med Matvett som er en viktig brikke for oss som sitter på mye informasjon om handlevaner og tiltak mot matsvinn som vi har brukt på vår reise. 

 

Silvija: Jeg tenker om feilinformasjon man finner på internett. Jeg vet ikke hva Matvett informerer om. Det må du hjelpe meg med for jeg tenker vi blir fort påvirket av noen vi leser på nett om at akkurat nå er det chiafrø, også er det en annen type olje som gjelder. Vi blir utrolig motordrevet. Det driver heller ikke til bedre matforbruk. 

 

Bent: Det har litt negativ effekt. Nå er ikke vi inne på den retningen. 

 

Silvija: Er Matvett noe en forbruker kan lære om fornuftig ernæring? 

 

Bent: Jeg vil anbefale alle å gå inn på matvett.no og lese. Matvett er mat- og serveringsbransjen selskap for å forebygge og redusere matsvinn. De har gode tips til hvordan du hjemme på kjøkkenet kan utnytte varene dine bedre før du kaster dem. 

 

Silvija: Jeg tenker et kontrovers kan være at maten vi kaster, butikkene taper noe på det, men de selger mer mat fordi vi er så ukritiske til hva vi kjøper eller?

Bent: Det er et dilemma vi møtte på en gang. Vi oppdaga at kjølediskene som butikkene har med sine nedprisede varer står ofte rundt i butikken. F.eks hvis du har kjøpt en svinefilet og du kommer til kasseområdet hvor det ligger en svinefilet til 70 prosent der. Så er det ofte man tar den og bytter plass med den billigere. Det har vi sett på som et problem at det finnes mange forskjellige varer i butikken. Noen skal ligge tørt, frosset, kaldt og romtemperatur. Det er umulig å samle alle varene på en plass uten at det går utover holdbarheten. En annen ting er at butikken bruker 2/3 kvadrat av utleiemuligheten sin til å selge sine egne varer i egen butikk som de heller kunne leie ut til en aktør som ville inn. 

 

Silvija: Leverandører. Er vi like våre skandinaviske naboer eller land? Eller ser du noen spesielle trekk ved Norge?

Bent: Norge er flinke selv om tallet er høyt. Danmark er nesten dobbelt så dårlig som oss. De har dobbelt så høyt matsvinn. Noen butikker er oppe i 4-4,5 prosent av omsetningen er svinn. Det er mye høyere. Jeg synes vi skal klappe oss på skulderen for at vi har vært flinke og gjort noe. 

 

Silvija: Kan det være en historisk ved at man har vært fattigere og kanskje litt mer fornuftig?

Bent: Det kan hende det henger i genet vårt. 

 

Silvija: Får håpe det. 

 

Bent: Så har vi tiltak som Too good to go-appen, den er kjempebra. Den er mer på ferskvare, brød og bakevarer som også er et stort problem for butikkene.

 

Silvija: Hvor butikker og restauranter kan dele ut forundringsposer av ting de må bli kvitt ila dagen. 

 

Bent: Restaurantbransjen har også et høyt matsvinn. Too good to go tar markedet på en måte ikke vi kunne klart. Det vil være vanskelig å få det inn i en matkjede butikk som selger på strekkoder i kassa. 

 

Silvija: Hvor kan man lese mer om teknologi format og teknologi for bærekraft?

Bent: Man kan lese på virke.no. Der ligger det en rapport og analyse om dagligvare 2017. Den anbefaler jeg. Så ligger det på regjeringen.no hvis du søker ‘matsvinn’ så står det om rapporten og anbefalinger de har til tiltak om matsvinn. Så er det Matvett. Det er de 3 jeg ville anbefale at folk leser seg opp på. 

 

Silvija: Jeg har notert meg Matvett. Vil du legge igjen et sitat?

Bent: Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men vi har et felles sitat i Spot on som er “du skal selge de bærene du har, ikke kast dem.” Det er et kjent Stordalen sitat. Det som er gøy er at han vet om hele konseptet vårt og jeg har spurt han personlig om det var greit om vi fikk bøye på sitatet hans. Han svarte meg fra Afrika forrige uke at det var i orden og ønsket oss lykke til. Det tror jeg må bli det 


Silvija: Han er en av mine helter. Jeg må innrømme at den måten han bruker seg og sin persona til å drive med, ikke bare god markedsføring og hotellbransje, men mangfold, ledelse og inspirajson. Jeg synes han er flott. Hva synes folk skal gjøre for å forstå mer av statistikken? Det krever statistikk og matematikk?

Bent: Nå ligger mye av det ute og lett tilgjengelig. Det er lite feilinformasjon rundt tema som ligger ute. Det er bra faktasider. Jeg anbefaler at folk leser seg opp på mørketallene som faktisk er og her har vi muligheten til å gjøre en forskjell sammen. For å klare det er vi avhengige av volumet og at mennesker tør å prøve å endre på handels vanene sine. 

 

Silvija: Litt fakta og instinkter så får vi til endring for det må vi få til hvis vi skal redde planeten. Hva skal folk huske fra samtalen?

Bent: Alle kan gjøre en forskjell. Man må bestemme seg for å faktisk gjøre det. Sånn som vi ser er det viktig å få tilgang til appen når den er ute fordi det er volumet som teller. Da kan man enkelt gå inn på spot-on.shop og skrive seg opp om at du ønsker deg informasjon når appen slippes. Det er klart, jo flere, jo bedre gir en god start. 

 

Silvija: Spennende å snakke med deg Bent Sondre Nielsen fra Spot on shop som hadde en soft launch i dag. Det er en stor dag, gratulerer. Takk til dere som lyttet. 

Quiz for Case #C0326

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: