LØRN case C0328 -
LØRN. STARTUP

Stephan Nilsson

Founder og CEO

Unisot

Your Blockchain Service Provider

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med founder og CEO av UNISOT, Stephan Nilsson. UNISOT er en blockchainleverandør som har som mål å endre fremtiden til globale leveransekjeder. I episoden forklarer Stephan sammenhengen mellom blockchain og Supply Chain Management, i tillegg til hvorfor man bør anvende blockchain-teknologi i ERP-systemer. Han forklarer også hvordan Blockchain-teknologien kan distrupte hele finanssystemet, samt hvorfor du skal glemme alt du har lært om Bitcoin til nå.
LØRN case C0328 -
LØRN. STARTUP

Stephan Nilsson

Founder og CEO

Unisot

Your Blockchain Service Provider

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med founder og CEO av UNISOT, Stephan Nilsson. UNISOT er en blockchainleverandør som har som mål å endre fremtiden til globale leveransekjeder. I episoden forklarer Stephan sammenhengen mellom blockchain og Supply Chain Management, i tillegg til hvorfor man bør anvende blockchain-teknologi i ERP-systemer. Han forklarer også hvordan Blockchain-teknologien kan distrupte hele finanssystemet, samt hvorfor du skal glemme alt du har lært om Bitcoin til nå.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

23 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er blockchain. Min gjest er Stephan Nilsson som er grunder av Unisot AS. Velkommen.

SN: Takk.

SS: Vi skal snakke om hvordan dere bruker blockchain for å gjøre leverandørkjeden for bedrifter med transparent og effektiv. Det er mange munnfuller, så vi skal prøve å pakke ut noen begreper med konkrete eksempler. Men først, hvem er du?

SN: Jeg er svensk. Bodd i Norge i 4,5 år. Flyttet med hele familien og trives godt. Jeg er integrasjonsarkitekt. Jeg jobber med å koble sammen IT-systemene som store bedrifter har med andre IT-systemer, så de kan snakke med hverandre. Man sender f.eks en elektronisk ordre eller faktura, og til lagersystemer. Jeg jobber med å sette dem opp.

SS: Arkitekt vs. utvikler? Hva er forskjellen?

SN: En utvikler gjør den praktiske jobben med å programmere det. Det begynte jeg med som programmerer. De senere årene har jeg jobbet mer med arkitekturen på hvordan vi gjør det på best måte.

SS: Du tegner kartet?

SN: Ja. Tegner et mer overgripende kart. Ofte går jeg inn og gjør programmeringen som behøves for å sende en e-faktura.

SS: Du passer på at ting henger sammen på en god måte.

SN: Ja.

SS: Du har IT bakgrunn?

SN: Ja, litt blandet. Jeg begynte som automasjonsingeniør. Jeg var ute å installerte film maskiner for Tetrapack. Melk forpakninger, juice forpakninger, så jeg reiste verden rundt servet og installerte slike maskiner. Min interesse var mer med data og kommunikasjon. Jeg begynte å konsentrere meg på kontrollsystemene som satt i maskinene. På data og kontrollsystemer. Synes det var mer interessert. Det var gjennom den veien jeg kom inn på IT.

SS: Ble du grunder etter det?

SN: Jeg har alltid vært litt grunder. Jeg har hatt bedrifter som jobb hele mitt liv, men helt grunder ble jeg for 1,5 år siden i Norge når vi starta Unisot.

SS: Hvor kommer navnet fra?

SN: Det er forkortet fra universal source of truth. Man har en sannhets kilde. Tanken er at vi skal anvende blockchain teknologi som er en distribuert database. Vi anvender den som en sentral database. En database som alle bedrifter kan bruke. Det store problemet for bedrifter i dag er at hver bedrift sitter på store datavarehus. De samler inn masse data, men bruker det kun internt. Ulike bedrifter prater ikke mye med hverandre. Man sender ordner, fakturaer osv, men det finnes mye andre ting som man kan dele informasjon for å få supply chain, altså verdikjeden, til å fungere fra en kaffe utleier i Kambodsja hele veien i verdikjeden fra den som distribuerer kaffen til den kommer ut i butikken og kommer hjem til konsumenten. Hele verdikjeden. I dag har man problemer med å dele informasjon mellom hver bedrift i verdikjeden. Man har ingen initiativer eller anledning til å dele data med andre. Det koster for mye og man tjener ikke noe på det. Fordelen som vi ser med blockchain teknologien er at den kan hjelpe oss med saken. Vi kan ha den globale databasen som alle kan bruke. I og med at vi har den sentrale databasen, den er ikke sentral siden den er distribuert. Det finnes 10 000 brukere av databasen som har en del av databasen. Ingen eier databasen, men alle kan bruke den. Alle kan stole på den. Det er ingen som kan jukse med den som man kan gjøre med en sentral database.

SS: Hvordan ble du forelska i blockchain? Man går rundt å tenker at “uff, det er komplekst og man bruker mye energi. Det skalerer ikke.” Særlig når man har hørt om kryptovaluta. Plutselig så går en switch på, så blir man frelst.

SN: Ja. Det skjedde når jeg leste whitepaper. Altså en rapport fra den som kalles Satoshi Nakamoto. Man vet ikke helt hvem det er, men det ble skrevet en rapport eller whitepaper hvor man forklarte hvordan man kan bruke ulike teknologier som allerede finnes og egentlig fant de ikke opp en ny teknologi, men de tok teknologier som fantes som kryptografi f.eks som nettverksteknologi og økonomi, så satt man det sammen på en unik og ny måte. De løste et problem som datavitenskapsmenn har holdt på å løse i over 30-40 år. Det kalles byzantine general problem som betyr at vi ikke hadde et system som var 100 prosent sikkert på at flere, ulike data eller enheter i et nettverk, hadde eksakt samme informasjon i samme tilfelle. Eneste måten vi kunne løse det tidligere var å ta en sentral data som sendte ut repliakaler og samme data til alle andre data som viste at man hadde samme. Slik som en bank fungere. Hvis jeg sender deg penger må du gå inn på banken og se at du har fått pengene, da fungerer banken som en sentral neod som vi begge stoler på.

SS: Det er informasjons synkroningserings problemer.

SN: Ja. Det har man bare kunne løst ved å ha en sentral instans.

SS: Men da er man sårbar?

SN: Ja. Har man en sentral instans er det alltid noen som eier den. Den som eier ting kan alltids gå inn å jukse og endre som de vil. Da kom oppfinnelse fra Satoshi Nakamoto når vi har et system er distribuert, det betyr at det ikke finnes en sentral enhet, men alle brukere som bruker det er en del av systemet. Lagrer og håndtere en del av systemet. Det som er vanskelig å forstå er at det ikke finnes en enhet som eier det og styrer, men det er et helt community som gjør det.

SS: Det er fantastisk at det opplegget finnes internett også. Det er det folk synes er så vanskelig å forstå. Man vil gjerne kontrollere det, men det er egentlig anarki i struktur og praksis.

SN: Vi har sett med det siste EU direktiver, nummer 11 og 13 eller 17. Nå kommer vi å se hvordan internett kommer til å sensureres. Det kommer til å komme tekniske algoritmer eller formler som sier at du ikke får lade opp et feriebildet fordi du hadde en Donald Duck-trøye på deg eller det var noen som spilte musikk i bakgrunnen. Da kommer filteret til å ta bort feriebildet ditt fordi det er en copyright-spørsmål mellom selskapene. I og med at det er en algoritme, så når du lader opp bildet til Facebook eller Youtube, så kan du ikke ringe å si “det er feriebildet mitt”. Det er bare borte, og du har ingen mulighet til å anke det noen sted. Det kommer til å bli veldig store problemer for vanlige mennesker å få ut informasjon.

SS: Blockchain er en datastruktur hvor man setter inn ting i blokkene, også kobler man dem sammen. Alt det som skrives inn i en blokk kan være synlig for hele verden?

SN: Ja og nei. Blokken og transaksjonene er synlige, og det fine er at du kan bruke det vi nå kaller for blockchain teknologi. Det er at man bruker bitcoin, en kryptovaluta, og i den transaksjonen kan man lage ekstrainformasjon. Det er selve blockchain teknologien, at du kan lage informasjon. Den informasjon krypterer man. Det er slik at alle ser alt, men alle kan se at noen ting finnes i nettverket, men man kan ikke lese det.

SS: Så kan man gi bort nøkler slik at folk får lov til å lese det de skal lese.

SN: Ja.

SS: Dette jobber dere med for å gjøre hva?

SN: Jeg har jobbet i over 20 år innen industrien og ser at det finnes et problem i verdikjeden med datadeling og sikkerhet. Vi bygger en plattform for å store IT-systemer, et av de største forretningssystemene som man kaller det. Det heter SRP som alle de store som Statoil, Hydros osv bruker dette som sitt backend system. Så vi bygger en modul i det systemet som gjør det enkelt for bedriftene å begynne å bruke blockchain teknologi uten at man behøver å lære seg de teknisk detlajene. Du trenger ikke å bygge ut ditt personalbehov og vite eksakt hvordan blockchain programmering fungerer. De kan fortsette å bruke sine nåværende prosesser, men så gir vi dem en sjanse til å gjøre det via blockchain teknologi. Veldig enkelt og billig.

SS: Du snakker mye om bitcoin blockchain, ikke bare blockchain. Hva er forskjellen?

SN: Det er ingen forskjeller, det er samme sak. Mange bedrifter prater om at de kun bruker en blockchain, og de ikke har bitcoins. Men definisjonen i whitepaper fra Sitosho Nakemoto, så kan du ikke ha en blokkjede, en distribuerer immutable. Immutable betyr at det ikke er mulig å endre. Ingen kan jukse med informasjon. Hvis du skal ha en distribuert immutable blokkjede, så må du ha kryptovaluta eller en slags token som gjør selve handelen. Det er det som er hele ideen.

SS: Det finnes bitcoin, iota og iterum. Hvordan sorterer vi alle?

SN: Bitcoin var den første som ble skapt i 2008-09. Senere kom iterum som også er en blockchain, en open public blockchain som bitcoin. Iota sier de ikke er en blockchain. De bruker tangle nettverket.

SS: Men tanken er det samme, at man bruker en struktur og kryptografi på toppen for å lagre sikker informasjon?

SN: Ja. Man bruker en del kryptografier.

SS: Du sier dette kan disrupte og revolusjonere hele vårt nåværende finanssystem? Hvordan?

SN: Siden vi får et globalt finanssystem som bare i og med er bitcoin og blockchain teknologi.

SS: De gjør jobben banken gjør?

SN: Ja. Vi gjør den raskerer, billigere og sikrere enn hva enn noen bank noensinne kan gjøre det.

SS: Sikkerhet tror jeg alle skjønner. Men folk tror det går for sakte og ikke skalerer. Men det skalerer bra allerede?

SN: Det eskalerer veldig allerede. Det har vært mye diskusjon om at bitcoin er for langsomt, man har sagt mellom 5-7 transaksjoner per sekund. Gjennomfører man det med visa som kanskje er oppe i 2000 transaksjoner per sekund på en dag. Det som har skjedd med bitcoin er at man har gått tilbake til original protokollen som Satoshi skapte og bruker det på riktig måte. Det betyr at vi nå i dag har 1500 transaksjoner per sekund.

SS: Ganske nærme visa.

SN: Ja. I mai så kommer man til å doble det eller ta helt bort begrensningen, så vi kommer opp i minst 3000 transaksjoner i mai i bitcoin systemet. Pluss at det er mye billigere og sikrere enn å bruke iterum som blir dyrt med deres gas avgift. Det er mange som sier man ikke kan gjøre smarte kontrakter i bitcoin, men det kan man. Du kan gjøre alt i originale bitcoin som du kan gjøre i andre blockchains teknologier som finnes i dag.

SS: Du snakket om at du bruker det for å gi bedrifter bedre kontroll på sine leverandørkjeder. ERP systemer. Hva er det og hvorfor er det bra å bruke blockchain?

SN: ERP systemer står for enterprise resource planning, men det er bare bakenforliggende IT-systemer i store bedrifter. Systemene er dyktige på sine sentrale saker på å håndtere de interne prosessene i en bedrift, med de er ikke gode på å kommunisere med andre bedrifter og dele informasjon. Her kommer blockchain og vår løsning ved å hjelpe til å dele informasjon og intensivere delingen av informasjon takket være at det er en kryptovaluta som er billig å bruke. Da kan vi gjøre noe som vi kaller mikrobetalinger som gjør at vi kan begynne å ta betalt. En bedrift som har samlet inn mye data kan begynne å selge dataen. Man kan selge en temperatur for en krone og en plass hvor en vare befinner seg. Man kan dele opp sin data og selge det i små biter, på en enkel og billig måte. Det har man ikke kunne gjort tidligere. Det gjør at man gjøre hele verdikjeden mye mer effektiv.

SS: Hvis man skal lære mer om blockchain?

SN: Først så må man lese Satoshi Nakamoto whitepaper. Det er 9 sider.

SS: Litt nerdete.

SN: Ja, men samtidig er det ikke så vanskelig som man tenker seg. Om man setter seg ned og leser og prøver å forstå det. Man trenger ikke å se på formler, men overgripende.

SS: Jeg vet du liker Andreas Anopolis.

SN: Ja, jeg hører på og leser Andreas Anopolis sin bok “master in bitcoin.” Der forklarer han det ganske teknisk, men på et bra nivå.

SS: Han er morsom å se på på video også. Har du et sitat?

SN: Jeg hadde åpenbarelsen når jeg leste Satoshi Nakamoto whitepaper. Jeg visste ikke hvordan økonomi og penger fungerer i dag, men når jeg leste Satoshi Nakamoto sin whitepaper, så begynte jeg å tenke på hvordan pengesystemet fungerer i dag. Sitatet jeg har er fra en gammel amerikansk president. James A. Garfield. Han var president i kort tid mellom 1881 mars og september. Han sa “he who controls the money supply of a nation, controls the nation.” Om du har kontroll over penge tilgangen i et land, kontrollerer du også landet. Det er akkurat det som bitcoin og blockchain teknologi kan bryte seg fra. Vi kan gjøre digitale elektroniske penger og kontanter det som bitcoin er. Det er utbruddet fra en stat. Det er globale elektroniske kontanter som ingen kontrollerer. Det er et helt nytt revolusjonerende sak for menneskeligheten.

SS: Vi glemte å snakke om konkrete kundeeksempler. Kan du et par kunder dere jobber med?

SN: Vi har f.eks en stor, norsk møbelfabrik. Der ser på sparbarhet av produkter. Å kunne vite hvilken materiale et produkt består av og følge et produkt hele veien fra f.eks en møbelforretning som har skinnmøbler. Da kan vi følge hele veien fra hvor skinnet kommer fra og hvilken deler som er i møbelet, så kan vi følge møbelet i butikken til den første eieren og til den andre. Da får man en ny forretningsmodell for møbelforretninger i dag. Fra første steget til en møbelforretning, også vet man ikke hva som skjer etter. Men her ser man en mulighet for å kunne være med i secondhand markedet på et møbel og kunne gi service, og bevise hvilken kvalitet du har på møbelet.

SS: Spennende. Dere jobber med kommune eller offentlig?

SN: Nei, men vi jobber med fiskeoppdrett. Vi har en løsning for fiskeoppdrettsindustrien hvor vi kan få til sparbarhet på fisk. Vi kan spare fisk fra fiskeegg og gjennom hele verdikjeden fra de vokser opp til de blir fisket fra havet og når du deler fisken opp i deler. Hele veien til sluttkonsumenten. Vi har kunne snakket om denne løsningen med store bedrifter, men våre løsninger er for konsumenter, så vi kommer til å komme ut med en app for konsumenter. Det er der interessen kommer fra. Mennesker vil vite mer om produktene i dag. Hvor kommer produktene fra? Hvor økologiske er de? Hvilken ingredienser finnes i virkeligheten? Ikke bare at det er 100 sugarless, men på hvilken måte er den sukkerfri.

SS: Hvis man huske en ting fra samtalen?

SN: Glem alt som du har hørt og lest om bitcoin for det er feil. Det som står i media er nesten alltid det negative. Det stemmer ikke. Et stort problem som vi har i dag i Norge er at man ikke kan starte en startup og si til banken at du holder på med krypto. Da får ingen bankkonto. Har du ingen bankkonto kan du ikke registrere deg hos Brønnøysundregisteret, altså kan man ikke starte en startup i krypto. Du må lure banken. Men så har vi sett de siste månedene og ukene at om det er noen som holder på med hvitvasking, så er det bankene. Det er de store guttene som går til bankene for å hvitvaske. De bruker ikke bitcoin og krypto.

SS: Vi får håpe det er innafor å lage podcaster om krypto.

SN: Jeg også.

SS: Stephan Nilsson, grunder av Unisot, tusen takk for at kom hit til Lørn og lærte oss om blockchain.

SN: Tusen takk.

SS: Takk til dere som lyttet.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i blockchain?

Jeg er en moden mann i sine beste år. Er Svensk, men har vært bosatt med familien i Norge siden 2014. Ble i 2011 interessert i hvordan våre penger egentlig fungerer da jeg leste Satoshi Nakamotos whitepaper.

Hva gjør dere på jobben?

Vi utvikler en Enterprise Blockchain-plattform for alt fra multinasjonale bedrifter til konsumenter.

Hva er de viktigste konseptene i blockchain?

Bitcoin Blockchain, helt klart!

Hvorfor er det spennende?

Det har totalt revolusjonert hele vårt nåværende finanssystem og hvordan vi håndterer, utveksler og verdsetter informasjon.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Hvordan vi kommer til å demokratisere, desentralisere og kapitalisere vårt samfunn.

Dine egne prosjekter innen blockchain?

UNISOT - The UNIversal Source Of Truth. Vi bygger en sentral database i blockchain. Tenk når alle bedrifter har tilgang til samme data – hvor mye mer effektive, raskere og billigere de kommer til å kunne arbeide.

Dine andre favoritteksempler på blockchain internasjonalt og nasjonalt?

Bitcoin Blockchain er det absolutt mest spennende i verden i dag – et desentralisert betalings- og informasjonssystem som i dag håndterer 1500 transaksjoner per sekund (stort sett like mye som VISA), og som ingen enkeltorganisasjon eier eller kontrollerer.

Hvordan pleier du å forklare blockchain?

Gjennom å gi folk litt Bitcoin. Jeg ber de laste ned en Bitcoin-lommebok på sin telefon, så sender jeg dem noen kroner. Når de ser hvor raskt og enkelt det er innser de hvilket potensial dette har.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Norge er vi veldig gode til å forsinke den mulige utviklingen.

Et fremtidssitat?

«He who controls the money supply of a nation controls the nation.» - James A Garfield, USAs 20. president (1881).

Viktigste poeng om fintech fra vår samtale?

Glem alt du har hørt om Bitcoin, Bitcoin Blockchain kommer til å forandre ditt liv.

Stephan Nilsson
Founder og CEO
Unisot
CASE ID: C0328
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 190412
DURATION : 23 min
LITERATURE:
Satoshi Nakamotos whitepaper Mastering Bitcoin av Andreas Antonopoulos
YOU WILL LØRN ABOUT:
Supply chain managementDesentralisering Kryptovaluta
QUOTE
"Bitcoin Blockchain er det mest spennende i verden i dag, et desentralisert betalings- og informasjonssystem, som i dag håndterer 1500 transaksjoner per sekund (stort sett så mye som VISA), og som ingen enkelt organisasjon eier eller kontrollerer."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH