LØRN Case #C0333
Digital tidsmaskin
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med historiker og daglig leder i Tidvis, Ragnhild Hutchison. Ragnhild har PhD i historie og lang erfaring som forsker, rådgiver og prosjektleder. Tidvis utvikler historisk infrastruktur for institusjoner og aktører som driver med forskning og undervisning. I episoden forklarer Ragnhild hvordan de gjennom 3D-modellering får formidlet fortiden på en ny måte, slik at flere kan lære om den.

Ragnhild Hutchison

Historiker og daglig leder

Tidvis

"Vi kan formidle historie på helt nye måter - du kan gå i gater og utforske hus slik du kunne sett dem om du levde for 200 år siden. Vi kan lage dette nærmest slikt det var, det blir nesten en tidsmaskin."

Varighet: 24 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i art-tech?

Jeg har vært historieforsker i 10–15 år, men ville nå ut til flere enn de få som leser fagfellevurderte artikler.

Hva gjør dere på jobben?

Noen graver i støvete gamle arkiv og leser håndskrift på alfabet nesten ingen forstår lenger, mens andre sitter og oversetter dette til ord og beskrivelser som moderne mennesker forstår. Dette blir så utgangspunktet for de som bygger 3D-modeller og gjenskaper hvordan Bjørvika-området så ut på slutten av 1700-tallet.

Hva er de viktigste konseptene når det gjelder art-tech?

Historiebevissthet: Historiebevissthet er grunnlaget for menneskers forventningshorisont og dermed utgangspunkt for hvordan vi opplever nåtiden og tenker om fremtiden. Kildenærhet og etterprøvbarhet: Vi jukser ikke – alt skal kunne etterprøves og funderes så langt som mulig i forskning. Der vi har måttet anta, skal vi gjøre klart hvordan vi har tenkt. CC BY-SA: Vi publiserer en 3D-verden av Oslo havn anno 1798 på åpen lisens og håper andre kan ha nytte av den. XR (extended reality): Digitale verdener er usynlige – man må finne måter å gjøre folk bevisste på at de fins i den fysiske verdenen, og da må man jobbe mye med interaksjon, installasjon, design og fysisk produktutvikling.

Hvorfor er det så spennende?

Vi kan formidle historie på helt nye måter – du kan gå i gater og utforske hus slik de så ut for 200 år siden.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Hvordan kan vi lede folk videre fra den digitale opplevelsen av Oslo havn anno 1798 til de digitale databasene med kulturhistorisk materiale?

Har du noen egne prosjekter innen art-tech?

Vi jobber også med å formidle historien til Oslo i middelalderen. Det er foreløpig et pilotprosjekt, men ta gjerne en titt på https://midtimiddelalderen.no/

Har du andre gode eksempler på art-tech, internasjonalt og nasjonalt?

Noen prøver å lage en europeisk tidsmaskin: https://timemachine.eu/

Hvordan pleier du å forklare art-tech?

Vi bruker digitale verktøy for å formidle kulturhistorie.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi er fortsatt veldig tidlig i utviklingen, men min erfaring er at norske bevilgende myndigheter og andre tør å gi oss støtte til å lage dette.

Har du et fremtidssitat?

«Du tar bedre valg om fremtiden dersom du kjenner fortiden.»

Hva er det viktigste poenget om art-tech fra samtalen vår?

En ny måte å formidle fortiden på gjør at flere kan lære om den, og kanskje ta bedre valg om fremtiden.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i art-tech?

Jeg har vært historieforsker i 10–15 år, men ville nå ut til flere enn de få som leser fagfellevurderte artikler.

Hva gjør dere på jobben?

Noen graver i støvete gamle arkiv og leser håndskrift på alfabet nesten ingen forstår lenger, mens andre sitter og oversetter dette til ord og beskrivelser som moderne mennesker forstår. Dette blir så utgangspunktet for de som bygger 3D-modeller og gjenskaper hvordan Bjørvika-området så ut på slutten av 1700-tallet.

Hva er de viktigste konseptene når det gjelder art-tech?

Historiebevissthet: Historiebevissthet er grunnlaget for menneskers forventningshorisont og dermed utgangspunkt for hvordan vi opplever nåtiden og tenker om fremtiden. Kildenærhet og etterprøvbarhet: Vi jukser ikke – alt skal kunne etterprøves og funderes så langt som mulig i forskning. Der vi har måttet anta, skal vi gjøre klart hvordan vi har tenkt. CC BY-SA: Vi publiserer en 3D-verden av Oslo havn anno 1798 på åpen lisens og håper andre kan ha nytte av den. XR (extended reality): Digitale verdener er usynlige – man må finne måter å gjøre folk bevisste på at de fins i den fysiske verdenen, og da må man jobbe mye med interaksjon, installasjon, design og fysisk produktutvikling.

Hvorfor er det så spennende?

Vi kan formidle historie på helt nye måter – du kan gå i gater og utforske hus slik de så ut for 200 år siden.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Hvordan kan vi lede folk videre fra den digitale opplevelsen av Oslo havn anno 1798 til de digitale databasene med kulturhistorisk materiale?

Har du noen egne prosjekter innen art-tech?

Vi jobber også med å formidle historien til Oslo i middelalderen. Det er foreløpig et pilotprosjekt, men ta gjerne en titt på https://midtimiddelalderen.no/

Har du andre gode eksempler på art-tech, internasjonalt og nasjonalt?

Noen prøver å lage en europeisk tidsmaskin: https://timemachine.eu/

Hvordan pleier du å forklare art-tech?

Vi bruker digitale verktøy for å formidle kulturhistorie.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi er fortsatt veldig tidlig i utviklingen, men min erfaring er at norske bevilgende myndigheter og andre tør å gi oss støtte til å lage dette.

Har du et fremtidssitat?

«Du tar bedre valg om fremtiden dersom du kjenner fortiden.»

Hva er det viktigste poenget om art-tech fra samtalen vår?

En ny måte å formidle fortiden på gjør at flere kan lære om den, og kanskje ta bedre valg om fremtiden.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Tidvis
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190412
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


VRkulturhistorie-tech
1700-tallet
gamification

Mer læring:

http://oslohavn1798.no oslohavn1798.no Europeisk tidsmaskin Midtimiddelalderen</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Digital tidsmaskin

Velkommen til lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er kunst og teknologi. Og gjesten i dag er Ragnhild Hutchison, som har vært en akademiker i lange baner og veier, men har altså bestemt seg for å være gründer, og driver et fantastisk spennende selskap som heter Tidvis. Velkommen.

 

Ragnhild Hutchison: Tusen takk.

 

Silvija: Ragnhild, du er en historiker.

 

Ragnhild: Jeg er historiker, ja. 1700-tallshistoriker med fokus på norsk økonomisk og sosial utvikling på 1700-tallet.

 

Silvija: 1700-talls norsk utvikling, og så bestemmer du deg for å gå og lage virtual reality ut av dette her.

 

Ragnhild: Ja, det er begrenset hvor mange som leser forskningsartikler, så hvordan kan man få dette ut og få folk til å bli klar over hvor spennende norsk 1700-talls økonomisk historie, økonomisk og sosial historie er, så da må man jo teste ut nye plattformer.

 

Silvija: Kjempespennende. La oss ta én ting av gangen, kan du fortelle oss lite grann om hvem du er og hva du liker?

 

Ragnhild: Ja, jeg er jo historiker, og det har jeg vært i 10-15 år, med doktorgrad og postdok og gått hele det løpet. Og så har jeg spilt rollespill og laiv i mange år, og dette var sånn parallelt, sånn at det å drive med spill og historie har vært en kobling da. Jeg har aldri vært en sånn stor dataspiller, fordi jeg blir sjøsyk. Det er en interessant ting når du jobber med 3D, jeg blir skikkelig sjøsyk. Så her har vi en sånn, jeg er alltid den casen da, blir Ragnhild sjøsyk?

 

Silvija: Hvis ikke Ragnhild blir sjøsyk, da er det bra?

 

Ragnhild: Da går det bra, ja. Jeg sitter jo og lager denne 3D-verdenen, og da når vi beveger oss i verdenen, så må jeg ofte sitte med ryggen til.

 

Silvija: Men denne verdenen, den er helt VR, eller?

 

Ragnhild: Ja, den er 3D. Altså vi har brukt historiske kildematerialer, særlig det som heter branntakster, som er forsikringspapirer som detaljerer hvordan alle husene så ut i norske byer på 1700-tallet.

 

Silvija: Så det er som å gå i folkemuseum, bare at man skal være i en stor gymsal da og ta på seg briller og så virker det som man går i 1700-talls-Oslo, eller hvordan...?

 

Ragnhild: Ja, det blir jo det, når vi får det over i VR. Foreløpig så er det en 3D-modell, sånn at det blir, og den kan du oppleve på to måter, tre måter etter hvert. Den ene er, vi vil aller helst at folk skal gå nede i Bjørvika, der vi har gjenskapt byen, og så skal man stå der nede og så skal man gå inn på nettsiden som heter oslohavn1798.no, og så skal du velge mobilløsningen, og da kommer du inn til en 360-opplevelse som er sammenkoblet. Sånn at vi vil at du skal stå for eksempel foran Børsen, og så skal du gå inn 3D-modellen, foran Børsen, så skal du se hvordan det ser ut i dag, og hvordan det så ut for 200 år siden.

 

Silvija: Vi har feiret Børsens 200-årsjubileum i går, og det var egentlig fascinerende å se noen av de gamle bildene, og jeg tenkte gud, for en annen verden det var da de bygget dette her flotte bygget og sånt, så det må være helt fantastisk opplevelse, å få lov til å se bak.

 

Ragnhild: Det er veldig annerledes. Og det samme hvis hvis du går ut til Operaen og går inn på denne siden og beveger deg og finner fram, så istedenfor det store, fine operabygget så står du midt blant syv meter høye stabler med planker.

 

Silvija: Men du, hva er en historiker god på? Altså er det detaljer, er det sammenhenger, er det, hvordan bestemmer man seg for å være 1700-tallshistoriker? Hva var det som fikk deg til å gjøre det?

 

Ragnhild: Ja, for meg handler det mye om å forstå utvikling og prosess–

 

Silvija: Hvordan ble vi sånn?

 

Ragnhild: Hva skaper økonomisk utvikling og økonomisk vekst.

 

Silvija: Hva var det som skapte det på 1700-tallet?

 

Ragnhild: 1700-tallet er spesielt, fordi det er starten på den industrielle revolusjon, industriell revolusjon får den virkelige takeoffen på tidlig 1800-tallet, men det er utgangspunktet som skjer på 1700-tallet. Det skjer mentalitetsendringer, det skjer utvikling i teknologi–

 

Silvija: Det er DAB...

 

Ragnhild: DAB-radio, nei–

 

Silvija: Damp.

 

Ragnhild: Dampen kommer, men den er egentlig en 1800-tallsting i storskala.

 

Silvija: Så hva er det som åpner opp?

 

Ragnhild: Det er småskala, industriøs, folk blir mer arbeidsomme, man kombinerer, egentlig det jeg gjør er litt av, jeg pleier litt spøkefullt å si at jeg driver med 1700-talls, typisk 1700-tallsbedrift, fordi jeg har en 3D-printer hjemme, hvor jeg printer ting som jeg også selger. Vi lager luktbokser sånn at du kan få luktopplevelser av hvordan det luktet på 1700-tallet.

 

Silvija: Hvordan luktet det på 1700-tallet?


Ragnhild: Stort sett fælt.

 

Silvija: Og dette kjøper folk?

 

Ragnhild: Nei, ikke den fæle lukta. Og den sier jeg vær så snill ikke bruk den, så da velger de gode luktene da, det er veldig mye kaffe og roser og sånne ting. Men 1700-tallet er den tiden hvor det skjer ting, du får en forbruksvekst, fordi du får en global– hvorfor, det er mange grunner, men du får en forbruksvekst fordi det blir mer tilgjengelige varer.

 

Silvija: På grunn av global transport?

 

Ragnhild: Delvis global transport, men også fordi folk får mulighet til å kjøpe nye ting. Dette her hva skaper vekst eller hva skaper utvikling, er det etterspørsel eller er det tilbud, jeg pleier å lande på tilbudssiden. Det er demand–

 

Silvija: Noen våkner og finner ut at dette her bør jeg egentlig begynne å finne en måte å selge på eller...?

 

Ragnhild: Ja, enten det eller noen våkner opp og tenker jeg har–

 

Silvija: Det er likevel spennende, hva er det som stopper apatien da?

 

Ragnhild: Nei, jeg tror, det er ikke nødvendigvis apatien, det er det at man ser at noen har silkeskjerf og kaffe og sukker, og jeg vil også ha, og hvordan kan jeg få til det. Og så er man villig til å jobbe litt mer. Og det vi ser er at eksporten fra Norge gjennom 1700-tallet øker kraftig. Det er eksplosjon i eksport, delvis fordi man i utlandet har masse etterspørsel etter tørrfisk og tømmer, men folk er villige til å gå ut, ikke bare to måneder i året, men fire måneder i året, og hogge ved, eller hogge tømmer. De jobber mye hardere, og det er ikke bare fordi de trenger å brødfø flere barn eller fordi de trenger å betale mer skatt, men vi ser når vi sitter og teller gjennom lister, skifter, altså oversikt over hva folk eier når de dør, så ser vi at de går fra å ha, det var et mirakel at de har overlevd.

 

Silvija: Ja, for det var bare mat og nesten ikke klær?

 

Ragnhild: Ja. Til at de har sukkerkopper, silketørkler, ting som du ikke trenger, annet enn hvis du begynner å ville ha det litt mer bekvemt. Så det er den endringen som skjer på 1700-tallet og som jeg har sittet da i 15 år og telt sukkerkopper og sokker, det er liksom nitty gritty av hva en historiker som jobber med det jeg gjør gjør da. Og så handler det om å løfte, å løfte dette her sånn at jeg kan fortelle deg det, at man i løpet av 1700-tallet får en forbruksvekst og at det blir rett og slett litt mer bekvemt. Det blir mer behagelig å bo på 1700-tallet, på slutten av 1700-tallet enn på starten.

 

Silvija: Og så ser folk at vekst er mulig, ikke sant, og sånn gjør man det, og så sprer det seg.

 

Ragnhild: Ja. Men det hjelper innmari da, at man kan begynne med sånne ting som tobakk som gjør at du blir avhengig. Og da er du villig til å gå og hogge mer ved, eller felle mer trær. Så det går en sånn sirkel oppi dette her, så det er jo en av de tingene som er med 1700-tallet, og som for meg har vært et poeng da, med å vise, med å lage en digital verden og kunne vise Oslo.

 

Silvija: Så nå har du fortalt oss lite grann på en måte hva var den største overraskelsen  for deg som historiker. Hva var den største overraskelsen for deg som teknolog? Altså du plukket opp VR og 3D-modellering og...?

 

Ragnhild: Ja, det er jo ikke jeg som gjør det.

 

Silvija: Nei, men likevel, du finner folk som gjør det.

 

Ragnhild: Ja, utfordringen er stammespråk. Helt grunnleggende. Vi kan snakke så mye norsk eller engelsk vi bare vil, men vi snakker ikke samme språk.

 

Silvija: Tenker forskjellig?

 

Ragnhild: Tenker forskjellig om hva som er viktig. For meg som historiker, som har et prosjekt som er basert på forskning, så er det helt sentralt at vi kan vise at husene er så kildenære som mulig, og vi skal ikke ta snarveier. Så inni denne modellen, du har den 360-opplevelsen som du ser på mobil, nå kan du laste ned sånn at du kan gå rundt som i et dataspill. Vi har ikke penger til spill ennå, så vi håper at det kommer en gang. Men i den dataspillopplevelsen hvor du kan gå rundt, så har vi satt opp små skilt på dørene, da kan du trykke på dem og da får du vite hvem som bor der. Vi vet hvem som bor i alle husene, vi vet hvor gamle de er, vi vet hva de heter, vi vet hva slags yrke de har, og jeg kan cirka fortelle deg hva de spiste til frokost på en onsdag. Og det er for meg som historiker er det et stort poeng å kunne vise at vi vet dette.

 

Silvija: Jeg tenker at det er nesten er kunstnerisk problem, altså hvordan formidler man dette her i et begrenset språk?

 

Ragnhild: Ja, det er jo formidlingen som egentlig er, altså jeg kan si det sånn, det er ikke noe vanskelig å finne arkivene.

 

Silvija: Og du kunne skrevet det i bokform.

 

Ragnhild: Ja, ikke sant, jeg kunne skrevet det i bokform, og det er ikke noe vanskelig for hvem som helst å finne arkivene. Du må kunne teknikken for å finne dem og lese dem, men det er ikke noe verre enn å bruke tre år på 3D-grafikk. Dette er bare et skillset, men det som er utfordringen er hvordan i alle dager får jeg en skolelei 17-åring som heller vil smugrøyke e-sigaretter bak gymsalen til å synes at eksport av trelast fra Oslo er noe av det kuleste som fins?

 

Silvija: Fordi det er det som startet det?

 

Ragnhild: Det er det, det er mitt mål. Det er et veldig hårete mål, så jeg skal kanskje ha litt... Men det er liksom, hvordan får vi formidlet dette her, hvordan kan vi vise at trelasteksport og utviklingen av den, å forstå hvorfor trelasteksporten utvikler seg, hvordan kan jeg forklare dette til andre. Og da endte vi opp da, med å ta den lange veien, med å lage en stor 3D-modell, og så må vi se om vi klarer det videre da. Foreløpig så tror jeg ikke jeg klarer å vise helt hvorfor trelasteksport er så sexy og kult, men jeg håper jo at vi en gang får mulighet til det.

 

Silvija: Du har brukt et par av dine egne stammespråkgreiene også, jeg spør, hva er de viktigste konseptene i det du jobber med? Altså det er kulturhistorie og teknologi, og så sier du historiebevissthet, du sier kildenærhet, det har vi snakket litt om, og så CC BY-SA.

 

Ragnhild: Ja, alt vi gjør legges ut på open access.

 

Silvija: Okei, hjelp oss med de tre begrepene.

 

Ragnhild: Jeg kan starte med CC BY-SA–

 

Silvija: Hva står det for engang?

 

Ragnhild: Det er samme lisens som Wikipedia ligger ute på.

 

Silvija: Akkurat. Åpen lisens.

 

Ragnhild: Så det vi gjør er åpen lisens, bruk fritt, men det er fint å referere til hvor du har det fra. Og dette er jo fordi vi har fått pengene våre fra blant annet Kulturrådet, fra statlige steder, men også, det er den måten vi har fått pengene våre fra.

 

Silvija: Man skal bygge på hverandre, ikke stjele fra hverandre.

 

Ragnhild: Ja. Og vi kommer fra en Wiki-tradisjon, fra en tradisjon på lokalhistorie-wiki, så vi er godt oppdratt til å dele. Så det er basen, og dette her er så mye at vi klarer ikke, vi har ikke kapasitet til å gjøre alt. For eksempel Oslo-guidene lurer på om de skal bruke denne verdenen til å lage turistopplevelser. Så da kan man trave rundt, ta med seg kinesiske turister rundt omkring i Bjørvika, og så får de se da–

 

Silvija: Er ikke det gøy?

 

Ragnhild: Jo, det er dødskult. Og jeg har ikke tid til å gjøre det, det er mye bedre at vi får næringsvirksomhet som blomstrer opp på bakgrunn av dette. Eller hvis man er en 14 år gammel spillskaper eller drømmer om å være spillskaper. Istedenfor å måtte bygge en hel 3D-verden selv, så kan du sitte på gutte- eller pikerommet, og så kan du bare ta denne her, og så kan lage, sant drømmer om å lage Assasins Creed Christiania 1790. Det gjør vi også, veldig! Men altså, man kan øve seg og man kan bygge dette videre. Så det er den open access-biten.

 

Silvija: Kildenærhet?

 

Ragnhild: Kildenærhet er at det skal være etterprøvbart, alt sammen.

 

Silvija: Du skal ikke la fantasien gå helt fri, for da går poenget bort.

 

Ragnhild: Vi mener at den nærheten til historien er en helt egen, har en egen verdi i prosjektet.

 

Silvija: Ja. Og så historiebevissthet har vi snakket om, at man skal på en måte...?

 

Ragnhild: Ja, det er ikke egentlig så kjent begrep, heller ikke blant historikere. Men det handler om at ved å forstå strukturene som styrte livene til folk i fortiden, så forstår vi bedre hvordan vi har kommet hit vi er i dag, og hva slags strukturer som styrer oss. Og det gjør at vi bedre kan ta valg om framtiden. En av de tingene som vi skal jobbe med fremover nå, er klima. På 1700-tallet så var det mye kaldere enn i dag, det var to grader kaldere. Og det er klimaendringer fremover, nå har vi fått penger, jeg fikk vite i dag – yes! – at vi har fått penger.

 

Silvija: Gratulerer.

 

Ragnhild: Eller i hvert fall delfinansiert. Og vi har klimadata fra 1798, noen satt tre ganger om dagen og skrev ned hva slags vær det var. Så da skal vi kunne gjøre det sånn at du kan gå inn 8. mai i 2019, og så går du inn i vår opplevelse, og så ser du at det er snø. Og så blir jo da spørsmålene som vi ønsker å stille, at folk skal tenke over, er hva er endringen frem til i dag, hvorfor er det varmere i dag, hva betydde det at det var to grader kaldere. Én ting er at det kom ikke skip inn til Oslo fra november til april, fordi hele Oslofjorden var innfrosset. Og hva betyr det når du skal handle mat? Du må ha gjort alle innkjøpene dine for korn, det må du ha gjort før november. Og hvis du har bommet på det, så dør du, bokstavelig talt. Dette er jo ikke noe tull, de døde jo hvis de hadde regnet feil. Og den måten å tenke på er det vi vil at folk skal forstå, og så stimulere folk til å tenke ved å føle på det. Og så spør vi, hva betyr det hvis det blir to grader varmere?

 

Silvija: Jeg sitter og tenker på at den metoden din burde man egentlig også gjøre som en fremtidshistoriker, i forhold til klimaendringene. Jeg har pinet meg gjennom en bok, ikke fordi den er dårlig, men fordi den er så god, som het The Uninhabitable Earth, som fremskriver to, fire og fem og mer graders scenarier, og viser hva betyr dette her for vår økonomi, for vår helse, for vår bio diversity, for vær og vind og sjø og... Det er sånn, du ser det på papiret, det høres ikke bra ut, men det å lukte på det, det å kjenne på det, det å skjønne hvor klamt og liksom...ja. Det ville vært ganske, tenker jeg, noe som ville kanskje fått litt fart på vår klimatenkning.

 

Ragnhild: Ja, det er litt det vi tenker eller det vi har tenkt i forhold til en fortid da. Vi er det nærmeste du kan komme en tidsmaskin, fordi du ser 1700-tallet, særlig når du får på deg VR-briller. Så står du der, og nå har vi fått hentet fram kunst som har noen ordentlig grusomt, stakkarslige tiggerunger fra Akerselva som står der og strekker hendene mot deg, og de ser så triste ut atte.

 

Silvija: Men da er det lettere å forstå Knut Hamsun og Sult også, altså han skrev vel veldig mye senere.

 

Ragnhild: Det er 100 år senere, det er verre da.

 

Silvija: Men likevel, enda verre?

 

Ragnhild: Jaja, mye, mye verre på 1800-tallet.

 

Silvija: Å?

 

Ragnhild: 1800-tallet er mye verre, for da har alkoholen og brennevinen kommet mye mer, og det er en større befolkning med mye større ulikhet. Det er mye ulikhet på 1700-tallet også, men 1800-tallet er egentlig verre.

 

Silvija: Alt jeg ikke vet, og må lære fra en historiker. Men jeg bare tenker at jeg leste den boken, og jeg tenkte at det er så vanskelig for meg å forstå den sulten.

 

Ragnhild: Ja. Og jeg tror det er det vi kan gjøre med VR og XR og data og dataspill og den type ting, dette er det samme som hvis du spiller My Child Lebensborn.

 

Silvija: Hva er det?

 

Ragnhild: Det er det spillet som har vunnet BAFTA, hvor du spiller forelder, eller noen som har tatt til seg et Lebensborn, en tyskerunge. Og så skal du ta valg for å passe på at denne tyskerungen har det bra, og for guds skyld hvis du har barn så klarer du ikke å spille det spillet mer enn 30 minutter, for det er så fælt.

 

Silvija: Fordi det er så tøffe valg du må ta?

 

Ragnhild: Det er så tøffe valg du må ta, og det barnet blir ertet og barnet trenger kjærlighet, samtidig så må du ut og jobbe. Og konsekvensene ser du visuelt, du hører en liten gråtkvalt stemme, og du hører, liksom den synker mer og mer sammen hvis du ikke leser på kvelden, hvis du ikke klapper på hodet. Men så vet du at hvis du ikke bruker tid på å tjene penger, så får ikke barnet maten det trenger, etcetera etcetera. Og det å kunne se konsekvensene, det er det som 3D-grafikken og spilleteknologien kan hjelpe veldig med. Om det enten gjelder bakover i tid eller i dag eller fremover i tid, det er egentlig helt irrelevant, det er bare det at litt tilfeldig så laget vi et prosjekt som forteller om 1700-tallet.

 

Silvija: Vi snakket også om at, altså det er flere prosjekter du jobber med. Historien fra Oslos middelalderby, hvilken tidsfase...?

 

Ragnhild: Nå er vi på tidlig 1300-tallet, det er et pilotprosjekt hvor vi tester ut hvordan vi kan fortelle om hvordan Oslo så ut i middelalderen og egentlig middelalderbyen, altså i Gamlebyen, der hvor Øya-festivalen har vært før, der med ruinene. Og der er det jo bare ruiner, og hvordan så det ut da?

 

Silvija: Det hadde vært kjempespennende å se hvordan det så ut.

 

Ragnhild: Kjempespennende! Så der har vi hatt en test, hvor vi har gjenskapt noen av de store byggene, og så har vi jobbet tett sammen med arkeologene, sånn at vi kan få vist hvordan de jobber, for det er også en del av historien. Og sammen med Jernbanemuseet for å vise hvordan området ble brukt over tid, for det er et ganske spesielt område. Det har vært alt fra den største byen i området, til på 1700-tallet så var det jo bare åker. Til å bli gravd opp på grunn av jernbanen, og nå igjen graves opp igjen på grunn av jernbanen. Så man får liksom disse, fortalt forskjellige typer historier.

 

Silvija: Lag på lag.

 

Ragnhild: Lag på lag, og det er også veldig interessant da, når man forteller med digitale virkemidler, så kan vi jo reise i tid. Og så kan vi legge til. Så vi kan for eksempel bygge ut Oslo i middelalderen, og så kan vi fint ha Trondheim og, så kan vi jo bare sette oss i en båt og så kan vi gynge litt for å bli sjøsyke, bare fordi jeg mener at alle andre også burde bli sjøsyke i sånt, ikke bare meg. Og så reise opp til Tautra i Trøndelag for eksempel, og oppleve middelalderen fra forskjellige sider. Og det er en veldig annen tid enn 1700-tallet eller i dag.

 

Silvija: Er det noe, altså nå nevnte du dette prosjektet, det er midtimiddeladeren.no, du nevnte for meg tidligere også et europeisk prosjekt, Tidsmaskinen, timemachine.eu?

 

Ragnhild: Ja, og det er i oppstartsfasen, så vi får se hvordan det går. Det er jo veldig stort, de er veldig ambisiøse, hvor de prøver litt av det samme som vi gjør da, men i mye større skala. Vi er jo bittesmå, vi kommer litt sånn inn fra siden og har ikke hatt en egen institiusjonstilknytning. Vi har bare fått tilliten fra de som har gitt oss penger, at de våget, men de har tatt en risiko de som har støttet oss, for vi var små og uten en stor institusjon i ryggen. Og jeg tror vi har klart å oppfylle forventningene deres, mens dette EU-prosjektet, den som bygger opp for å få til dette EU-prosjektet, der har du jo de store aktørene, universitetene og sånne ting. Og det jeg tenker at vi kan nok bidra med at vi har gjort en del erfaringer på hvordan lage en digital verden, lage den relativt enkel, hvordan formidle det. Det er liksom en gjennomgående ting.

 

Silvija: Og ekte nok.

 

Ragnhild: Og ekte nok, og kildenært og etterprøvbart. Det er kanskje egentlig en av de største tingene som vi har lært ut av dette her er at utfordringene med at det digitale er usynlig. Fordi du ser det ikke, hvis vi hadde laget en kunstinstallasjon så hadde du snublet over den. Men vi har laget en liksomverden, vi, som du ikke ser når du går i Bjørvika. Og vi får jo ikke lov til å sette opp skilt fra Oslo kommune. Og det er en kjempebegrensning, men det er kanskje en av de beste begrensningene vi har fått, for det har tvunget oss til å tenke helt annerledes. Så da har vi laget kart som du kan printe ned fra siden, og så tar du med deg kartet ut før du går, og så når du er ute i området så leser du av QR-koden, og så leder den deg inn, sånn at du ser hvordan det ser ut akkurat der du står.

 

Silvija: Veldig spennende. Har du et sitat du kan legge igjen til våre lyttere, som en liten inspirasjonsgave?

 

Ragnhild: Skal vi se, det må vel være "Vi tar bedre valg om fremtiden, dersom vi kjenner fortiden". Kan vi si det?

 

Silvija: Veldig. Det å skjønne hvor man kommer fra, hjelper å forstå.

 

Ragnhild: Det gjør at vi kan ta bedre valg fremover i hvert fall, da vet vi mer.

 

Silvija: Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale, hva syns du det skal være?

 

Ragnhild: Tidsmaskin. Det er mulig.

 

Silvija: Er ikke det rart at alt er mulig med kunst, og det er det som er så fantastisk med oss mennesker.

 

Ragnhild: Nei, det har vært veldig morsomt.

 

Silvija: Ragnhild Hutchison, jeg skulle ønske du var min historielærer da jeg hadde sjanse til å lære mer historie. Nå skal jeg gå inn og teste dette her neste gang jeg er i Bjørvika med tidvis.no?


Ragnhild: Og oslohavn1798.no.

 

Silvija: Oslohavn1798.no. Tusen takk for at du kom her til oss i Lørn og inspirerte oss om kunst og teknologi.

 

Ragnhild: Tusen takk.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider, lørn.tech.

Quiz for Case #C0333

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: