LØRN case C0335 -
LØRN. SME

Anders Eikenes

CEO og seriegründer

Oivi

Smarte kameraer

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Oivi AS og serie-gründer, Anders Eikenes, om hvordan deres teknologi kan hjelpe en halv milliard diabetikere i verden. Selskapet Oivi ble startet i 2017, og utvikler et enkelt og rimelig AI-kamera, med en tilhørende digital plattform som vil identifisere, spore og håndtere diabetisk øyesykdom. Anders forteller om hvordan denne teknologien kan minske sjansen for blindhet med 95 prosent blant diabetikere, og om hvordan AI-kameraet som ligger til grunn for Oivi fungerer.
LØRN case C0335 -
LØRN. SME

Anders Eikenes

CEO og seriegründer

Oivi

Smarte kameraer

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Oivi AS og serie-gründer, Anders Eikenes, om hvordan deres teknologi kan hjelpe en halv milliard diabetikere i verden. Selskapet Oivi ble startet i 2017, og utvikler et enkelt og rimelig AI-kamera, med en tilhørende digital plattform som vil identifisere, spore og håndtere diabetisk øyesykdom. Anders forteller om hvordan denne teknologien kan minske sjansen for blindhet med 95 prosent blant diabetikere, og om hvordan AI-kameraet som ligger til grunn for Oivi fungerer.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

19 min

Choose your preferred format

Velkommen til lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.


SS: Hei, og velkommen til Lørn. Tema i dag er helseteknologi, og gjesten min er Anders Eikenes fra Oivi. Velkommen.

AE: Tusen takk.

SS: Anders, du har da grunnlagt et selskap som bruker kameraer på veldig spennende måte, til å hjelpe folk med diagnostisering, og da Oivi. Men før det så har du også vært gründer av et fantastisk kameraselskap. Og før det så var du i Tandberg.

AE: Ja, og før det i Tomra.

SS: Og før det, i Tomra.

AE: Jeg har jobbet med kameraer og sånn i 21 år nå.

SS: Og du kjenner fra innsiden også egentlig dette eventyret fra Tandberg Vision, da. Kan du ikke fortelle oss lite granne om hvem du er, og veldig kort om den reisen din?

AE: Du, jeg er fysiker helt opprinnelig, og har jobbet med kamerateknologi egentlig siden jeg begynte å jobbe i Tomra. Så det har alltid vært å bygge systemer helt fra scratch.

SS: Tomra, jeg tror ikke folk helt skjønner hvor kule de er, men altså, dette med kildesortering gjennom smarte kameraer, best i verden?

AE: De er jo desidert størst i verden, og ble det ganske tidlig, og startet for lenge siden.

SS: Hvorfor må man ha et godt kamera, når man skal gjøre sånt?

AE: Det er jo mange grunner, altså her i Norge er det pant, å få gitt riktig pant. Og så er det jo fint at folk jukser på et vis, fordi da må man bruke teknologi for å forhindre det. Men så har det spredt seg til mer resirkulering i ikke-pant-markeder også. Der er det viktig å kunne gjenkjenne materiale, for å kunne resirkulere.

SS: Men tråden er gode kameraer, og jeg prøver å få deg til å si hva er et godt kamera, og hvordan var det gode kameraer i Tomra, Tandberg, Huddly og Oivi?

AE: Poenget her er egentlig å lage sensorer, altså kameraer og sensorer som kan ta opp bra data, sånn at man kan bruke software, for å behandle de dataene.

SS: For de tar bilder?

AE: Det er den røde tråden i hvert fall i min karriere, gjennom Tomra, gjennom Tandberg og Cisco og også i Huddly.

SS: Men er ikke dette gammel fysikk, altså det er en linse og det er en åpning og...?

AE: Noe av det her er veldig tradisjonelt, altså det handler om fotoner, og de er kvantisert, og det er ofte vanskelig når det er lite lys. Så uansett, det handler om å lage bra bilder og få–

SS: Fange mest mulig lys?

AE: Fange mest mulig lys inn på den sensoren, og sørge for god kontrast. Og det gjelder på alle mulige sensorsystemer, sånn at du kan bruke software i ettertid for å make sense out of it.

SS: Ja. Du må fortelle oss litt hva Tandberg var så gode på. Huddly kan jeg liksom i tre setninger, eller før det var det Kubicam da, som du og Stein Ove lagde, og jeg forelsket meg fra get go rett og slett.

AE: Bra supportere.

SS: Ja, ikke sant. Men det var snakk om å lage veldig gode små, kule og billige kameraer, som kunne lage sånn vidvinkelbilde, som så veldig bra ut.

AE: Poenget med Huddly, det var jo at vi ønsket å egentlig få folk til å føle at de var i samme rommet, men på en mye enklere og billigere måte enn tidligere. Og kutte ut alle disse motorene som gjorde at de gamle systemene var mer kompliserte. Og måten vi gjorde det på var jo egentlig å trade mer mekanisk kompleksitet med software-kompleksitet. Å rette opp bildene på en bedre måte, men også å forstå hva som skjer i møterommet.

SS: Så dere tradet bort lite grann av den perfeksjonen på bildet som blir tatt mot at dere klarer nå å bearbeide bildet så bra?

AE: Ja, å gjøre det helt automatisk. Det er det viktigste, sånn at du slipper å tenke på at det er et kamerasystem her.

SS: Veldig spennende.

AE: Men la oss snakke om Oivi!

SS: Vi skal det, men si lite grann om Tandberg-gjengen. For dere var et eventyr som ikke har blitt forstått i Norge, og selv om Tandberg Vision da ble solgt, så gjør de fortsatt veldig spennende ting her i dette landet, pluss at det har poppet opp en hel – altså kanskje ikke en hel hær da – men flere utrolig spennende gründerselskaper fra denne verden. Si veldig kort om det.

AE: Du, Tandberg ble jo verdensledende på videokonferansefronten. Og, hva skal vi si–

SS: Det ble penger av det, og så ble det solgt.

AE: Absolutt, absolutt. Og det var jo veldig interessant for flere selskaper, og Cisco la jo på tre milliarder dollar for å kjøpe opp selskapet, for å selv bli verdensledende. Og så er det jo pøst mye ressurser tilbake igjen inn i R&D her i Norge. Og det er jo kjempespennende at Cisco satset jo stort på R&D i Norge, for å beholde og utvikle den posisjonen videre framover.

SS: Så Cisco sine verdensledende videokonferansesystemer er laget fortsatt av forskere og utviklere i Norge. Og det som jeg er litt nysgjerrig på, hvorfor har vi folk som er så gode på sånt. Altså Norge er et sensorland, mener jeg, vi er utrolig gode på radio og på sensorer og litt sånn finmekanikk og elektronikk. Masse folk som har bygget sånne automasjonssystemer i dette landet før da, og så funker det med kameraer også. Og jeg tror vi undervurderer det, da.

AE: Ja, jeg tror det er på en måte historien og hva skal jeg si, heritage, på flere forskjellige fagområder. Og det kommer jo fra gamle Vebjørn Tandberg mye av det, men det er mange firmaer i Norge som har jobbet med å bygge sensorteknologi fra ground up.

SS: Og dette kombinert da med litt sånn chip-teknologi og transistorteknologi gjør at jeg tror at vi har virkelig verdensledende posisjon, i hvert fall kan ta verdensledende posisjon for blant annet prosessteknologi, hvor sånt Tomra-greier eller oljegreier kan, eller helsegreier som vi skal til nå, er også prosessteknologier, ikke sant. Og så er du nå et godt eksempel på at jeg tror at nordmenn er altfor dårlige til å skryte av seg selv. Dere er litt sånn quietly confident, ikke sant, bare fikser det, bare gjør det kjempebra, og så ja, men sånn har vi alltid gjort. Så vi må skryte litt, Anders.

AE: Vi må nok det.

SS: Okei, så Huddly er et fantastisk da lite kameraselskap for type videokonferanser, tilgjengelig for en veldig overkommelig pris, også for privatmarkedet, ikke sant, som da ønsker å ha virkelig spennende måte å kommunisere på med sine–

AE: Det er primært for bedriftsmarkedet, altså både svære bedrifter og småbedrifter, sånn at man kan få til bedre kommunikasjon, primært innad i bedriften, men selvfølgelig også eksternt.

SS: Ja, så her hvor vi sitter i Startuplab er det Huddly enabled.

AE: Alle disse smårommene vi sitter i her er jo helt perfekt for Huddly.

SS: Ja. Og så har du da dette ble bra og det ble store kunder og store eiere, så hoppet du av, og så gjorde du det på nytt. Fortell om det siste prosjektet ditt.

AE: Jeg trives veldig godt i denne tidlige fasen der man må prøve å finne, hva skal jeg si, identifisere et behov der ute, og sette sammen både team og teknologi og finne ut av om den ideen man har faktisk er løsbart. Så uansett, det vi gjør nå i Oivi, det er at vi jobber mot diabetesmarkedet, og forhindrer med vårt utgangspunkt, at diabetikere skal bli blinde. Og det er mye blindhet i diabetesmarkedet.

SS: Dette gjør dere på en måte som fikk hodet mitt til å spinne litt. Forklar, hva har et kamera med diabetes å gjøre?

AE: Greia med diabetes er at det er vanskelig å regulere blodsukkeret, og det kan resultere i mikroblødninger, og når det skjer bak i retina, så kan det over mange år gjøre at man kan bli blind, på grunn av disse blødningene. Utfordringen er at pasienten ikke merker noe, og når de merker det så er det ofte for sent. Så det betyr at diabetikere i Norge og andre vestlige land går til øyelegen cirka én gang i året, sjekker synet sitt, og så settes det inn tiltak tidlig for å begrense hva skal jeg si, skadevirkningene.

SS: Disse tiltakene er...?

AE: Det er enkle laseropersjoner og også noen injeksjoner med noe hormoner. Og det kan gjøre at det reduserer sjansen for blindhet med 95 prosent. Og blindhet er et stort problem blant diabetikere globalt.

SS: Bare hjelp oss å forstå markedet lite grann, hvor mange diabetikere globalt?

AE: Det er cirka en halv milliard diabetikere i verden.

SS: En halv milliard?

AE: En halv milliard, og det eksploderer.

SS: På grunn av livsstil?

AE: På grunn av livsstil. Altså det er–

SS: Stor sjanse for at mange av oss blir diabetikere i de 100 år vi har stor sjanse til å leve etter hvert.

AE: Ja, og det er jo også på global skala så er det vel sånn sju prosent diabetikere blant hele verdens befolkning.

SS: Og ganske stor andel av disse her kan utvikle synsproblemer?

AE: Ja, altså det er cirka en tredjedel av verdens diabetikere har allerede pågående synsproblemer, uten at de vet om det selv. Og det er en sånn der tikkende, skjult bombe. Og den bomben er nok størst i emerging-markeder, som har 80 prosent av verdens diabetikere. Og der er det største problemet mangel på øyeleger, men også dyre, eksisterende kamerasystemer.

SS: Så hva gjør dere da?

AE: Nei, det vi gjør er å gi primærhelsetjenesten i forskjellige land et verktøy som de kan bruke til å hjelpe pasientene til å finne ut om de er i faresonen, og sette inn tiltak. Og igjen så er det et kamera, et smart kamera, som tar bilde av retina helt automatisk.

SS: Retina er den der sorte...?

AE: Retina er, hva skal jeg si, reseptorene som ligger helt bakerst i øyet. De som lager bildet.

SS: Akkurat. Så hvordan tar du bilde av retina, du har på en måte en reversert brille nærmest, med noe kamera på?

AE: Det er som på en måte å kikke inn i en sånn der monokkel eller en kikkert, og det den gjør annerledes enn nåværende retinakamerasystemer, det er at den helautomatiserer bildeopptaket.

Så for å gjøre det superenkelt, i dag kreves det mye opplæring for å kunne ta retinabilder, og analysere dem. Vi lager noe som er som en blodtrykksmåler, som du finner på helsekontor og legekontor.

SS: Du knipser i begge øynene mine, og så kan du analysere det nok til å se etter visse blødninger?

AE: Systemet tilpasser seg pupillen og tilpasser seg øyet der det måtte befinne seg, og tar bildet helt automatisk med god kvalitet, og gjør også analysen og diagnostikken på selve kamerasystemet. Det er koblet til en skytjeneste, men det skal kunne virke selv om det ikke er kobling til sky. Og vi bygger det her for å kunne funke i emerging-markeder. Starter i Sør-India, og har samarbeid med øyesykehus i Sør-India, noen av verdens største øyesykehus. Men det er ikke brukerne våre, brukerne våre er i primærhelsetjenesten. Så øyesykehusene er mer innfallsporten.

SS: En lege ute på småbyene, om ikke på landsbygda?

AE: Ja. Vi ser jo på hvordan skal dette kunne brukes i store, indiske byer og ute på landsbygda, og er nå ute i felten og prøver å forstå mer av både problemene og hvordan vi kan passe inn for å være med og løse det.

SS: Ja. Jeg syns det er utrolig spennende hvordan du da bruker dette her også for å få folk til å forstå for eksempel begrepet med AI og smarte kameraer, for jeg tror folk sliter litt med å forstå hva skal vi med et smart kjøleskap. Men her har du et kamera som er veldig smart på én bestemt ting, men der kan gjøre utrolig mye mer enn det du kan med ditt naturlige smarte øye, da.

AE: Ja, helt klart. Og det er det som er, altså hvorfor skal vi bruke AI her, det er for å gjøre det enkelt for de som ikke har opplæring i å bruke sånne systemer. Altså sånne typer kameraer som det her har eksistert i 50 år, man startet med filmruller og... Men hele tiden så har det vært sånn at det krever mye kompetanse, så det er mer å bruke AI for å gjøre det enklere å bruke det for ufaglærte, egentlig.

SS: Og dette her med å ikke bare kunne bruke teknologien på en sånn nerdete teknologisk måte, men ha de softskillsa om hva skal man med den og hvordan utvikler man den, men også hvordan man bruker den, det tror jeg også er noe av den viktigste kompetansene for fremtiden.

AE: Ja, jeg tenker at for det første så blir maskinene smartere, og det er en del områder man på en måte, som ikke er så viktig lenger. For det andre så er det jo mange mennesker der ute, og mange land som fremelsker hva skal jeg si, altså utdanningen i Kina for eksempel, veldig puggebasert. Og jeg tenker at hva skal vi gjøre her i Norge for å hevde oss i den type konkurranse. Og da tenker jeg det er mer softskills. Vi mennesker er jo flinke til å sette oss inn i andre menneskers problemer, og jeg tenker at det er noe vi mennesker kan gjøre som maskiner har vanskeligere for å gjøre. Og det å sette forskjellige mennesker sammen i team, som kan være med og løse disse problemene, det er også, så alt det der krever jo softskills. Og så får vi jobbe med andre nasjoner som er veldig flinke på det faglige.

SS: Ikke sant. Men veldig kort, vi nærmer oss slutten på tiden, men jeg har lyst til at du skal kommentere, Anders. Noe av det som fascinerer meg både med Oivi og med Huddly, og egentlig de andre tingene du også har gjort, er at dere får det bygget. Altså det er veldig mange som har kjempegode ideer og vi skal kombinere AI og medisin og kamera og ditten og datten, men når man skal begynne å produsere disse ting, når man skal begynne å designe dem, når man skal finne partnere i Kina, når man skal finne partnere i Norge, så finner man ut at dette var vanskeligere enn jeg trodde. Men dere klarer å gjøre det, både på skala og til en fornuftig pris etter hvert. Hva er det viktigste man skal tenke på der?

AE: På et vis så tenker jeg litt sånn skomaker, bli ved din lest. Det er litt sånn, det hjelper jo veldig å ha gjort det før. Og jeg har jobbet med kameraer nå i 21 år, og det å sette sammen team som er noen av de beste i verden på det man driver på med, det hjelper. Men det er ikke nok, men det er på en måte en forutsetning. Og så skal man alltid, man må alltid strekke seg og gjøre noe aldri har gjort før da. Men likevel, det er noe med det å bygge på det man har gjort før, og applisere det på et helt nytt problem. Og så er det jo noe med å være ydmyk overfor kompleksiteten i det man skal gjøre, og–

SS: Mye forhandlinger og det er mye som kan på en måte brekke eller koke eller?

AE: Jo jo, og det skjer hele tida. Du går på en smell etter smell etter smell, og så er det noe med å komme seg gjennom det, og så er det vel kanskje det å ikke gi seg da, det også er veldig viktig. Ellers så hadde man stoppet for lenge siden.

SS: Ja. Du, har du lyst til å legge igjen et lite sitat som en gave til våre lyttere?

AE: Ja, jeg lurte på det, du nevnte jo det her tidligere også, og så fant jeg et sitat her om dagen som jeg likte veldig godt, og det er av moder Teresa, og det heter Yesterday's gone, tomorrow has not yet come, we only have today. Let us begin.

SS: Det er helt riktig, og we have only one today også, ikke sant, og det er noe med å liksom utnytte den unike sjansen du har til å gjøre noe viktig og riktig i dag.

AE: Første dagen i resten av livet er i dag.

SS: Og vet du hva, summen blir stor, og som sagt, du var med nesten som gründer i da hvert fall deler av Tomra og Tandberg, og nå har du gründet to selskaper–

AE: Nja, jeg kom sent inn i både, Tomra ble startet da jeg var ett år gammel.

SS: Ja, vi burde egentlig feire Tomra på mange måter, ja, helt enig. Men poenget mitt da, det blir mye bra arbeid av det også, når man bare tenker så godt man kan i dag, ikke sant.

AE: Ja, absolutt.

SS: Hvis det er én ting folk skal huske fra vår samtale, hva vil du det skal være?

AE: Ja, jeg vet ikke, hva tenker du, Silvija?

SS: Kameraer er smarte?

AE: Nei, det er litt kjedelig, da. Men jeg tenker at det er mulig for oss her i Norge å løse noen svære problemer der ute i verden, ved å bare sette i gang med å både identifisere problemene og sette i gang med å bygge.

SS: Jeg tror det er et veldig viktig poeng, og så tror jeg det er også viktig å huske at selv om det ser litt sånn uoverkommelig langt til det blir virkelig skala og penger av det, så blir det det til slutt. Tar lang tid, det er mye slit, men det går an å bygge fantastiske, verdensledende, kommersielle bedrifter fra dette landet.

AE: Absolutt, og det er noe med å gjøre ting på en ny måte i forhold til det som er gjort før, og være unike på global skala.

SS: Anders Eikenes, tusen takk for at du holder på med det du holder på med. Veldig gøy å se hvor Oivi–

AE: Takk i like måte, det er bra du holder på med det du holder på med.

SS: Takk skal du ha. Gleder oss til å se fremtiden til Oivi.

AE: Takk, takk.

SS: Og takk til dere som lyttet.


Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider, lørn.tech.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i HealthTech?

Har vært veldig fascinert av skjæringspunktet mellom optikk og medtech helt siden jeg hadde siviltjeneste på folkehelsa. Det ble først 20 år med optikk i Tomra, Tandberg, CISCO og Huddly før jeg endelig startet opp i dette skjæringspunktet .

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Utvikler teknologi for å forhindre blindhet blant diabetikere. Mer konkret - finne et stort problem, validere om det faktisk ER et problem, finne en løsning, validere om løsningen faktisk LØSER problemet, og finne ut om noen faktisk er interessert i å betale for det.

Hva fokuserer du på innen HealthTech?

Sørge for å gjøre smarte kameraer tilgjengelige for enormt store brukermasser (en halv milliard diabetikere i verden). Løse noen svære problemer.

Hvorfor er det spennende?

Mest fordi vår løsning medfører at diabetikere kan få tidligere behandling for diabetes-relaterte øyesykdommer, noe som kan minske sjansen for blindhet med 95%. Ingen har noensinne bygd et helautomatisk kamera for å ta bilde av retina og samtidig bygget inn AI-basert diagnostikk. Det er supervanskelig, og det hadde vært galskap å gå løs på denne oppgaven hvis vi ikke hadde hatt relevant erfaring.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Startet Oivi.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

«Soft skills» - som å kunne forstå behov hos kunder og brukergrupper, og kunne være brobygger mellom forskjellige fagområder som kan lage forskjellige aspekter av en løsning - gjerne i helt forskjellige land. I tillegg til å kunne forstå nok av tech til å kunne se mulighetertilr å løse noen av behovene.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Jeg tror vi satser på ganske mye slike egenskaper i utdanningen vår. Selv om vi kanskje sakker litt akterut på fag- og faktakunnskap i forhold til store asiatiske land, tror jeg vi kan ta igjen forspranget ved at våre barn blir mer kritisk tenkende. I tillegg er vi mer «soft-skill»-orienterte enn andre land. Er optimist for fremtiden på Norges vegne!

Et fremtidssitat?

“Yesterday is gone. Tomorrow has not yet come. We have only today. Let us begin” ― Mother Teresa.

Anders Eikenes
CEO og seriegründer
Oivi
CASE ID: C0335
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 190325
DURATION : 19 min
LITERATURE:
Life 3.0 av Max Tegmark
YOU WILL LØRN ABOUT:
Smarte kameraOivi AI Tandberg
QUOTE
"Det er mulig for oss her i Norge å løse noen store problemer i verden. Ingen har noensinne bygd et helautomatisk kamera for å ta bilde av retina - og samtidig bygget inn AI-basert diagnostikk. Det er supervanskelig, og det hadde vært galskap å gå løs på denne oppgaven hvis vi ikke hadde hatt relevant erfaring."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH