LØRN case C0338 -
LØRN. CLUSTER

Kristian Bruarøy

Daglig leder

Bridj

Tverrfaglig brobygger

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Daglig leder i Bridj, Kristian Bruarøy, om hvordan du kan lære kundene dine til å vite hva de vil ha. Bridj er et norsk selskap fra Bergen med en ekspertise i verdensklasse innen OTT og videostreaming. I podcasten gir Kristian sine synspunkt på hvorvidt vi kan konkurrere med Netflix. Kristian og Silvija diskuterer også hvordan vi kan gå frem for å optimalisere samspillet mellom innhold, teknologi og forretning.
LØRN case C0338 -
LØRN. CLUSTER

Kristian Bruarøy

Daglig leder

Bridj

Tverrfaglig brobygger

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Daglig leder i Bridj, Kristian Bruarøy, om hvordan du kan lære kundene dine til å vite hva de vil ha. Bridj er et norsk selskap fra Bergen med en ekspertise i verdensklasse innen OTT og videostreaming. I podcasten gir Kristian sine synspunkt på hvorvidt vi kan konkurrere med Netflix. Kristian og Silvija diskuterer også hvordan vi kan gå frem for å optimalisere samspillet mellom innhold, teknologi og forretning.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

28 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er medieteknologi pluss, pluss, pluss. Gjesten min er Kristian Bruarøy og leder et selskap som heter Bridge i Bergen. Velkommen.

KB: Takk. Bridge er en omskrevet fra kallenavnet mitt som er bru. Det er mitt eget selskap som jeg startet for 2 år siden.

SS: Bruarøy er det en øy med mange broer?

KB: Ja, mange broer der. Det ligger i skjærgården utenfor Bergen i Os kommune.

SS: Du har bakgrunn fra medieverden?

KB: Jeg er en gammel journalist og startet med det i 15-16 årsalderen. Synes det var det mest spennende. Det er i en alder der internett akkurat hadde kommet i Norge. De store papiravisene var der du ville jobbe. Jeg hadde min første tekster på trykk i lokalavisa. Etter det tok jeg en tur til forsvaret og ble vernepliktig journalist i mange av forsvarets forum. Moren vi var sta og sa jeg måtte få meg en utdannelse. Journalist var noen jeg kunne, så jeg måtte lære noe nytt. Tv-faget kunne jeg ikke så mye om, så jeg startet på tv-journalistikk i Volda. Kjempeheldig å komme inn det året for det var da de hadde kjøpt inn datamaskiner til videoredigering. Før satt man å kopierte fra et videobånd til et annet.

SS: Du ble deres digitale videohelt.

KB: Da lærte vi digital videoredigering i 1998. Det var fremdeles nytt. Når jeg skulle på praksis i TV 2 i Bergen, så var alt analogt. For meg så tenkte jeg vi kunne tenke nytt. Jeg var heldig som ble spurt om å jobbe i TV 2, og da gikk det ikke lang tid før de digitale spurte om jeg kunne bidra.

SS: Hva er det som gjør at Bergen går under tittelen som en av de mest avanserte nye mediebyene i Norden. Jeg har hørt så mye skryt om Media City i Bergen. Hvorfor?

KB: Mediacity Bergen har en historie allerede fordi når TV 2 ble etablert i Bergen så var TV 2 en lillebror. Storebroren var Nrk. Det å gjøre alt på samme nivå som dem var ikke det TV 2 hadde ressurser eller hensikt til. De ville gjøre ting annerledes. Du så allerede da at ting kunne gjøres smartere. Ut fra det startet selskapene å komme. Det første store var wizard 10 (?) som er kjent innen grafikk.

SS: Wizard 10 var skjermgrafikk. Er det noe spesielt?

KB: Hvis du skulle ha et kart på en tv-skjerm så håndmålte de det. Det å kunne det effektivt gjennom en grafikkmaskin var et av problemene man løste.

SS: Effektivisering av grafikkrendring på skjermen.

KB: TV 2 hadde ikke fotografer over hele landet, så å kunne fortelle at det hadde skjedd en ulykke og kunne vise det via hjelp av et kart var ikke naturlig da, men er det nå.

SS: Var det satsing via TV 2?

KB: Det startet gjennom TV 2s nyhetsavdeling.

SS: Gøy. Du nevnte flere selskaper, men de er nyere?

KB: Du har noe nye, men du har Vimond som har teknologi bak TV 2 sumo.

SS: Hvorfor er det spennende teknologi?

KB: Det var jeg med på selv. TV 2 var tidlig ute med streaming. Vi har funnet ut at de streama i 1997. Da var det ikke bredbånd nok.

SS: Streaming, forskjellen er at istedenfor at tv signalene kommer via den gamle kabelen, så kommer det via ethernet kabelen. Det er viktig for da går det fortere eller det er nye muligheter for tjenester?

KB: Den største endringen er at man kan spørre on demand. I 1997 la TV 2 ut nyhetssendingene som video på internett. Det var tidlig. Det var ikke mange andre på tv-siden som hadde gjort det før.

SS: Da kunne jeg se på nyheter klokken halv 9 hvis det passet bedre?

KB: Ja. Det er det vi gjør i dag. I 2000, perioden jeg var i TV 2, begynte man med en egen web-tv player hvor man kunne finne programmene til TV 2 og man lagde egne programmer.

SS: Dere gjorde det før Netflix?

KB: Ja, vi skrudde på abonnement betaling i 2003. Det er 4 år før Netflix begynner å streame. Lisensierte de første amerikanske tv-seriene før Netflix. Vi gjorde mye i TV 2 tiden. Det som var bakgrunnen, når du nevner Vimond, var at teknologien ikke var lett tilgjengelig. Man måtte bruke noe som allerede var skapt, men det å automatisere og få lagd arbeidsflyten man trengte, alt det ble i sin tid gjort i TV 2 som andre kanaler hadde lyst på. Derfor fikk man Vimond. Så har man flere selskaper ellers som har levert til TV 2. (?) er et av selskapene som man kjenner til i dag. De har blitt en produktleverandør selv.

SS: Hva gjør de?

KB: De hadde bakgrunnen sin fordi de var gode på å lage user experience, altså brukergrensesnitt.

SS: Når jeg som bruker ser på en serie kan de la meg bruke fjernkontrollene annerledes?

KB: Ja, det har de f.eks levert til Altibox og TV 2 sumo. Den andre var at de leverte mye tv-grafikk til TV 2 og andre tv-kanaler.

SS: Hva er tv-grafikk?

KB: Selv de små ting du ser på tv i dag. F.eks navn.

SS: Værmelding?

KB: Da har du kartene, men navn som kommer opp og vignetter.

SS: Når du ser på fotballkamp med reklameskiltene på sidene må være tv grafikk?

KB: Ja, og studioene i seg selv er tv-grafikk. Du har tv-grafikk i skjermene bak eller såkalte grønne rom hvor det kun er programleder som står.

SS: Det er ikke nødvendigvis en million skilter bak rygget, og liv og røre som man tror man ser.

KB: Det er som man sa på museum of moving image “why are you so stupid?”

SS: Ingen vet at du går i pysj under bordet.

KB: Det kan du også legge på. Flere av selskapene har vært i TV 2. En av de som hadde stått på en av de internasjonale messene kom med en histore. En direktør fra et stort amerikansk selskap kom bort. Han hadde presentert seg “hvor kommer du fra?” “et lite selskap fra Bergen”. Da hadde han ristet på hodet “What’s about Bergen? Is that the center of the universe?” For da hadde han vært innom et par andre.

SS: Jeg tror at det er historier vi burde fortelle mer om. Man hører at det er mye kult, men det å forstå alt av det som internasjonalt brukes kommer herfra.

KB: Man må gripe fatt i de selskapene og la de fortelle historiene sine selv.

SS: Hva gjør vi unikt godt i Norge? Vi har sett Netflixs vekst. Det finnes ikke et menneske som har fått bakoversveis, ikke bare hvor effektivt det er, men hvor bra det er. Det Netflix lager økonomisk og kvalitetsmessig. Det er utrolig spennende. Den utvikling har du prøvd å snakke om 5 år før de kom ordentlig i gang. Hva er bra og hva gjør vi unikt godt?

KB: I Norge, og du burde ta med naboer i Sverige, Finland og Danmark er vi villig til å prøve nye ting kjapt. Vi bruker penger på nytt utstyr, og oppgraderer våre mobile abonnementer og linjer. Vi som nasjon og folk er opptatt av å prøve ting. Litt av erfaringen som jeg gjorde når jeg var i TV 2 og Sumo var at folk var villig til å betale for innhold. Det er ikke noe man skulle tro. Vi ble ofte spurt av miljøet utenfor Norge om hvordan vi turte å ta betalt. I Norge er vi så få mennesker, pleide vi å si, at det å få til en annonse på internett i dag som kan forsvare kostnadene er ikke enkelt. Det er enkel matematikk. Hvor mye skal man hente ut? Da får man det mye kjappere ut gjennom abonnementsinntekter. Vi er villig til å betale for innhold visste vi også. At det var et potent område for Netflix og HBO, kom samme året som Netflix kom til Norge, så var det allerede i gang.

SS: Folk er treige med å forstå. Vi er vant til at internett er gratis, men nå begynner vi å komme i en verden hvor du skulle bare mangle å betale for Spotify, Netflix, Amazon og HBO. Så sier man “hvor mange abonnenter skal jeg ha?” Det kommer forskjellige gode ting og det er en spennende endring hos kundene også. Vi snakker om å være kundefokusert, men du må utvikle kundene.

KB: Ja, men her er vi unike i Norge og Skandinavia. Reis til et av landene rundt middelhavet.

SS: Det er bare pirateri?

KB: Ikke bare pirateri, men betalingsviljen står ikke like sterkt. Piratering er et annet element. Det kan være andre deler i verden hvor piratering er mye større enn vi tror. Norge og Skandinavia har en villighet til å betale for innhold. I Norge bruker vi mer penger enn våre naboer også.

SS: Vi har snakket med andre bransjer som er opptatt av en prosent her eller der i et land hvor du kjøper en kaffe for 52 kr fem ganger om dagen. Vi betaler for opplevelser. Vi skjønner at det er der kostnaden kommer. Hvis man kan få unike opplevelser fra diverse kanaler så tror jeg kanalene etablerer seg. Der har dere vært flinke.

KB: Ja, vi har et stort forbruk i Norge. Vi bruker penger på ulike ting som privat individ. Vi eier våre boliger og hytter. Leiemarked er mye mer vanlig i andre deler av verden. Vi har båter, nye biler, den største elbil-produksjonen i verden. Vi har noe som gjør at vi er villig til å prøve nye ting. Norge er en test nasjon for nye produkter.

SS: Vi skal snakke om jobben du gjør med Mediekuben og VIS-senteret. Jeg vil snakke om kontroverser. Du jobber tverrfaglig og bygger tverrfaglig. Du er mr. Bridge. Det er viktig og riktig. Samtidig så utdannes vi altfor smart. Det blir “hold deg litt ved din lest” som er identiteten og selvtilliten. Jeg er lei av at folk snakker om tverrfaglig og ikke skaper rom for det. Hvordan finner man ut av nye måter å bruke nye medier på og brukergrensesnitt?

KB: Jeg jobbet i TV 2 og vil påstå at avdelingen som jeg ledet, som var TV 2 Sumo, var et møtepunkt hvor man måtte tenke teknologi, redaksjonelt innhold og forretning. De tre beina. Uten det vil det ikke lykkes. Tilbake igjen til Netflix, de fokuserer på de samme tre bena. Det skal bygges en økonomi for investorene deres. Så spender de to plasser. De bruker penger i teknologi og innhold. For å få samholdet, jeg er selv redaksjonell, men må innse at vi kan ikke holde på den redaksjonelle høyborgen i alle elementer. Man er nødt til å tenke “hva ønsker publikum og kunden?” Man kan ikke være introvert, og tenke hva man vil og hvilken historie man vil fortelle. Man må fortelle en historie som kunden eller seeren vil ha. Kall det en kontrovers. Det å jobbe tverrfaglig så må man snakke samme språk.

SS: En teknolog og journalist. Vi går veldig fort forbi hverandre. Hvordan får du dem til å jobbe sammen?

KB: Nå har jeg vært inne i et forskningsprosjekt på høgskolen på Vestlandet som tok for seg tverrfalighet. I den sammenheng så vi på ting som jeg tror er avgjørende. Det å lage et felles målbilde, definere et mål eller formål. Hvor man er enig om hvor man skal gå. Det er nummer én. Jeg tror en del ledere ikke setter det målet og det blir et uklart mål. Hvis man har et tydeligere mål eller små angripelige oppgaver, så løser det mye. Nummer to er at man må snakke samme språk. Man kan ikke holde på med de tre bokstavforkortelsene, altså TBF. Dette er kun et eksempel.

SS: Jeg har brent meg på stammespråk og det er en vanskelig problemstilling. Hvis du er minoritet i stammen, så vil stammen insistere på å bruke språket sitt som eksklusjon verktøy. Det vanskelige med tverrfaglighet er å skape nok respekt for hverandres styrker. Jeg kan tenke at du ikke skjønner noe fordi jeg skjønner noe bedre enn deg. Du tenker at jeg ikke skjønner noe. Det å utfordre hverandre lenge nok til å lande på at man skjønner hverandre. Hvordan tvinger du folk inn dit?

KB: Man må få vekk at man skal bruke kunnskap som hersketeknikk. Man må kunne overføre og forklare. Gjøre det forståelig. Det er det jeg kaller språket. Ikke-teknoloigen trenger ikke alle detaljer, men hvis man har funnet ut hva man skal gjøre og gjør det sammen, så har du et større suksess for å lykkes. Grunnen til at det er interessant er at når det skal jobbes med kreativitet i bedrifter, så sier NHOs undersøkelse at det er tverrfalige team vi bruker. Vi har mye å hente der. En del av de jeg har snakket med sier det er en utfordring. Ikke kun i mediebransjen, men i off-shore bransjen og andre. Jo, mer større prosjekter, jo, mer vanskelig blir det. Da får man en disrespect for hverandre. Det er ulike teknikker vi kan jobbe med når vi setter tverrfaglige team.

SS: Det er sunt å utfordre seg selv og bli en minoritet på de nye stedene. Da skjønner man hvordan de andre har det.

KB: Man kan skal kjenne sin besøkelsestid. Studentene som jeg har holdt seminarer for, gjelder også for vanlige folk, går ut på at du er økonom så må du engasjere, interessere deg og lære deg om det digitale f.eks. Nysgjerrigheten må vekkes. Det samme må vi gjøre rundt ingeniørene som vil skape, men som ikke vil se på kostnader eller inntekter. Jeg sier dere må sammen nærme dere hverandre så kommer vi til å gjøre hverandre en bjørnetjeneste i arbeidslivet.

SS: Kan du si kort om mediekuben og hva du gjør i VIS?

KB: VIS, vestlandets innovasjonssenter, tidligere kjent som Bergen teknologioverføring. De har flere titalls selskaper i inkubasjon i ulike næringer. Vi gir flere tjenester til media, fintech, havbruk og helse. VIS er eid av forskningsinstitusjoner i Bergen med hensikt til å kommersialisere forskning. En del av selskapene som jeg er rådgiver for er startups som trenger et sted å være, rådgivning, WiFi og en plass å samhandle. Der har VIS et program som inviterer selskaper som følger et inkubasjonsprogram. Der er jeg rådgiver for en del god del ulike. Jeg ser skaperkraften som jeg selv har hatt og har. Det er en energi som utløses når du jobber med dem, men det er spørsmål om små ting som kan høres tungvinte og vanskelig ut for en startup. Det er å hjelpe dem med teknologi spørsmål, teambygging og økonomi og salg. Så har man investerings delen. Man skaper ikke i noe i landet uten at man får backing. Vi jobber mye med hvordan vi skal skape penger og salg.

SS: Jeg har spurt hvor man skal gå for å lese. Da sier du dramaserien “halt and catch fire”. Fortell om den.

KB: Det var en serie på 4 sesonger. Den handler om miljøet rundt å skape datamaskinen, altså hjemmecomputer, på slutten av 70-tallet.

SS: Hvor finner man den?

KB: Den lå på TV 2 Sumo før eller på CMORE på Sumo. Det er sterke karakterer og kjenne igjen en Steve Jobs der.

SS: Du ga et godt eksempel på lesing. Å lese kvartal fremleggelsen til de store amerikanske selskapene eller årsrapportene. Det står mye i Amazons sin årsrapport og de årlige brevene til Jeff Bezos.

KB: Hvis man skal gå nærmest kilden så finner du mange gode detaljer. Strategier og hvorfor de har tatt valgene. Jeg fant en gang hvordan Netflix måler suksess internt basert på seertall. Nyttig og enkel formel for å måle hvordan vi kan gjøre ting.

SS: Min far er den smarteste mannen jeg vet om. En matematiker som digger Steven Seagal filmer. Mange ganger har jeg måtte se på kokken. Jeg spurte deg om ditt favorittsitat og du kom med et Steven Seagal sitat. Hva var det?

KB: Det er fra “Undersiege 2”. Det har blitt brukt i mange sammenhenger i at man skal vite hva man holder på med, ikke bare tro. Da sier en av skurkene “assumption is mother of all fuck ups”.

SS: Sjekke premissene før du kjører full guffe.

KB: Det å tro hele tiden når man kan vite. I dag kan vi måle masse. Jeg sier ikke at vi alltid vet, men assumptions.

SS: Når du kan vite så burde du sjekke assumptions. Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

KB: Vi begynte rundt mediebyen Bergen. De som vil skape noe vil finne en god arena for å drive skaperkraft i Bergen. Vi er flinke til å hjelpe hverandre. Hvis du har en bedrift som kanskje trenger det lille ekstra på det ene benet, hvis du er for tung teknisk, så kan du finne gode innholdspartnere her eller produkt. Hvis du er for svak på det økonomiske vil du finne noen. Det er å finne bein å stå på. Det vil man finne i byen.

SS: Vi i Lørn skal ta med oss dette videre. Tusen takk Kristian Bruarøy som er Mr. Bridge i den vakre byen Bergen.

KB: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i medie-tech?

Jeg har vært journalist siden 16-årsalderen. Endte opp i TV 2 etter lokalavis, Forsvarets Forum og TV-studier i Volda. Jeg har idag et bredt internasjonalt nettverk som mye skyldes det vi gjorde med web-TV/TV 2 sumo, som fikk stor oppmerksomhet internasjonalt.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Rådgi medieselskaper slik at samspillet mellom Innhold - Teknologi - Forretning henger best mulig sammen. Metoden fungerer fint også på andre selskaper. Jeg var heldig og fikk til et forskningsprosjekt sammen men Mohn-senteret for Innovasjon og Regional utvikling ved Høyskolen i Bergen. Temaet var «tverrfaglighet» og hvordan man kan jobbe med det i selskaper.

Hva fokuserer du på innen medie-tech?

Jeg har mye av erfaringen min fra video-streaming. I dag jobber jeg mye som rådgiver for startups.

Hvorfor er det spennende?

Det fine her er jo at både teknologi og metode er overførbare til andre industrier. Mediebransjen er også attraktiv.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

I bygging av brukergrensesnitt for eksempel. Her er det mange meninger, men en får jo ikke svar før en begynner å prøve det ut.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Tverrfaglig-prosjektet. Også finnes mange gode selskaper i Mediekuben.

Dine andre favoritteksempler på medie-tech internasjonalt og nasjonalt?

Jeg synes mye i Bergen by er inspirerende å se til. Jeg liker de selskapene som springer ut av «dette er vår pain, og dette må vi finne en løsning på».

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Til det tverrfaglige vil jeg spesielt si: Teknologene må tilegne seg enda bedre kommersiell forståelse. Vi gjør en stor feil for AS Norge om ikke kunnskapen overføres bedre mellom deres ulike disipliner.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Innen medieteknologi er det flere som har sagt «What, another one? What’s about Bergen, is that the centre of the universe?». Jeg tror vi innen dette feltet kan mye fordi vi er store mediebrukere hver og en av oss. Vi er gode på å identifisere hverdagsproblemer i mange industrier. I Norge er vi derimot ikke verdensmestre i det å ta konsumentprodukter ut. Der er eksempelvis Sverige bedre enn oss på det digitale.

Et favoritt fremtidssitat?

Sikkert oppbrukt, men jeg bruker veldig ofte selv sitatet fra Steven Segal-filmen Kapring i høy hastighet: «Assumption is the mother of all fuck ups».

Kristian Bruarøy
Daglig leder
Bridj
CASE ID: C0338
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 190408
DURATION : 28 min
LITERATURE:
Kurs: Machine Learning av Andrew Ng fra Stanford Serie: Halt and Catch Fire
YOU WILL LØRN ABOUT:
BrukergrensesnittKommunikasjon Abonnementsløsninger
QUOTE
"Svært ofte kan ideer fra den ene siden bli slått ned av fagkyndige på den andre siden. Det er fordi det ikke ikke er gjort tidligere. Det å bli utfordret innen fagfeltet må samtidig gjøres på riktig måte."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH