Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn! Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er FINTECH. Jeg er i den vakre byen Bergen i det fantastiske mediacity Bergen, og snakker med Olav Balandin, som er altså daglig leder og grunder av selskap dig e- card, eller digicard. Velkommen Olav!

Olav Balandin: Tusen takk, tusen takk!

Silvija: Du jobber i et marked som jeg tror har enormt mye større potensiale enn det jeg og veldig mange andre forstår. Jeg gleder meg veldig til å lære om gift cards da. Men før vi gjør det, før du lærer oss om det, kan du fortelle oss litt om hvem du er og hvordan ble det til med digicard?

Olav: Ja, jeg er 43 år, gått på NHH på skole. Startet min karriere i TeleCom, jobbet der i mange år. I 2008 begynte jeg å jobbe med applikasjoner internasjonalt, etterhvert så havnet jeg i Silicone Valley. Men på grunn av kjærligheten så flyttet jeg tilbake til Norge i Desember 2013, og brukte våren 2014 til å finne ut hva jeg skulle gjøre. Da var det en av våre co- foundere, som heter Are Torserth, han tipset meg om gavekort og at de så på det. Da tenkte jeg «okei, er dette spennende?» og det var det. Det var en betalingsløsning som var stuck in the 90s. Da er det ofte muligheter når man jobber med mobilteknologi da. 

Silvija: Jeg må spørre deg, du høres ikke ut som du er fra Bergen. Hvorfor valgte du Bergen fremfor andre steder?

Olav: Det var litt tilfeldig, men jeg startet på NHH, og det er jo her i Bergen. Også var det rett etter at jeg slengte inn noen søknader for jobb, begynte på noen forkurs på strategi og ledelse på NHH og skulle bli doktor muligens. Men jeg er litt rastløs type, så da fant jeg ut at jeg måtte få meg jobb. Så da fikk jeg meg jobb i Bergens telecom selskap da. Så fanger jo livet deg, og da blir du fort. 

Silvija: Ja livet fanger!

Olav: Det er en nydelig by! Spesielt på en dag som dette med solskinn og alt. 

Silvija: Satt akkurat og sa til Linda at det er ikke ofte man angrer på at man ikke har med seg solbriller i Bergen, men i dag var en sånn dag. Helt fantastisk! Silicone Valley, hva var den kuleste opplevelsen der? Viktigste minne?

Olav: Ja, det er jo nettverk og connections som finns der nede. 

Silvija: jobbet du teknisk eller business?

Olav: Nei, jeg jobbet business, jeg har jo gått økonomi. Så jeg bruker å si at jeg kan enormt mye om teknologi, men jeg kan ikke programmere. Men jeg jobber ofte med business utvikling. Dette var en sikkerhets applikasjon, så jeg lastet ned «be safe». Lærte utrolig mye, spesielt hvor tøft det er å gå internasjonalt. Å passe på, og hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre. Vi skalerte jo, vi hadde jo over en million nedlastninger, og over 700 000 profiler. Vi lå som nummer en, mye lå til rette da. 

Silvija: Det var fantastisk historie, vi burde feire det mye mer. Veldig bra. Fortell oss litt om hva du har lært om Gift Card as a Service?

Olav: Ja, det vi startet ut i 2014 og skulle lage en mobilplattform for gavekort hvor du kunne både kjøpe, sende og bruke gavekort rett fra mobil. Type contactless payment eller skanne QR- kode. På den tiden så fantes det ikke, altså i 2014, bare plastikk og papir, mens alt annet var på mobil. Vi startet med det, så på markedet og fant ut ganske mye forskjellig. Den største tingen er at veldig høy legges i, altså veldig gamle systemer som henger sammen. Du jobber i vertikalen mellom bank og retail, og begge er kjent for å være konservative. Det er også mye sikkerhet rundt som skal tas hensyn til. 

Silvija: jeg må spørre deg, for meg er liksom dette meg gift cards litt sånn vanskelig posisjon da. Jeg tenker at på den ene siden ønsker man å gi en viss fleksibilitet til mottakeren; jeg kjøper for deg, men du skal få lov til å velge. Men det må være noe fysisk, vi gir det lille kortet fordi vi fortsatt har en følelse av at man gir noe. Det å bare Vippse noe som er tilsvarende sum og si «bare gå å kjøp hva du vil» blir liksom ikke det samme. Det er så mye kulturell opplevelse av hva en gave er, og hvordan gjør vi det mest mulig attraktivt i den digitale verden som man må finne ut av nå. 

Olav: Ja, og det er bra du sier det, det er et av de hotteste topicene på gavekortkonferansene rundt om i verden. Det går på dette med personalisering, jeg bruker å si rett ut at gavekort er litt kjedelig. Det er litt siste veien ut, du fant ikke noe bra interiør eller klær, også fant du til nødløsning som var gavekort. Men vi utnytter det som finnes i mobilteknologi, og det er klart at gavekort kan bli så personlig som du bare vil. I våre løsninger kan du legge til video, du kan synge bursdagssangen, og til syvende og sist så er kanskje videohilsen mer verdt enn selve gavekortet selv. Men så handler det jo om hvordan du pakketerer det. Men vi startet jo og skulle bare har mobilgavekort, det tok oss bare tre måneder så skjønte vi at vi trengte fysiske også. Det handler om at den tradisjonelle gavekort på er at man går i butikk, og gjerne det at man ønsker å legge noe under juletreet som en pakke. Men jeg tror det som også er en annen diskusjon om «form factor» av gavekort var egentlig gavekort i fremtiden. Hva gjør du når kredittkort ikke lenger eksisterer? Bankkortet blir jo borte, det kommer til å bli på mobilen eller biometrisk. Hva skjer når din betalingsmåte blir borte for gavekortet er jo det? Da er det egentlig sånn at gavekort kan ta alle typer form factors. Kan like gjerne være en ball eller en firkant. Det trenger ikke være et kredittkort lenger. 

Silvija: Vi tenker gjerne veldig gammeldags i forhold til den lille plastbiten. 

Olav: Helt riktig. 

Silvija: Fortell meg, jeg digger den på en måte personaliseringen, også tenker jeg også at man kan personalisere innholdet. Du kan fortelle på en morsom måte hva den kan brukes til, det går kanskje an å legge inn en kontrollmekanisme i at det faktisk brukes til det. 

Olav: Ja, det er jo en av måten digitalt å kontrollere det på. For eksempel vår løsning er at vi sitter å ser på Ulriken fra vinduet her. Der kan du ta, ulriken tilbyr gavekort med middag og bane for to, hvor du kommer på toppen. Du kan pakkere det på helt andre typer måter. Så finnes det mange varianter der ute i markedet som er for eksempel insentiv cards. Altså hvor du får gavekort som et insentiv for å ha gjort noe. 

Silvija: Et triatlon, eller...? 

Olav: Eller en salgsavdeling, det kan også være reward cards. Typisk at du får for eksempel 5 prosent rabatt når du kjøper det. Mange varianter som man jobber på der ute i markedet. Men til syvende og sist så handler det for sluttkunde å kunne betale på en enkelt måte, og for butikken å få det inn i butikken. 

Silvija: Så det digitale tekniske her er selve betalings- opplevelsen?

Olav: Ja, tradisjonelt så har det vært det. I Norge, eller Norden generelt så har gavekort blitt sett på som en transaksjon. Du har blitt sammenliknet med et mastercard eller bankkort, eller pay, altså et kort. Noen land har ikke noe forhold til gavekort, til og med europeiske land som Portugal så klarer ikke de å forstå konseptet av et gavekort. De har ikke kommet til materiell velstand nok til at det er en problemstilling. Det er alltid noe å kjøpe. Så det er en problemstilling. Men vår løsning med modne markeder som USA eller UK så er gavekort blitt nummer en lid- generering. Altså hele poenget er det at når du mottar et gavekort fra en venn så må du faktisk inn i den butikken for å handle. Og butikktallene er veldig god for en butikk som ønsker å dra folk inn. I snitt så kommer du tre ganger tilbake. Tall fra UK sine siste undersøkelser fra i vår viste at 70 prosent, du handler for 70 prosent mer enn gavekortets pålydende. 20 prosent blir lojale kunder, altså regulars. Så det er klart at i de store modne markedene så bruker man gavekort som et kryssalg/ mersalg for å dra folk inn i butikken. Jeg bruker å si det så enkelt som at gavekort er måten man redder butikken din fra Amazon. Du konkurrerer med amazon, så du er nødt til å dra folk inn i butikken din, og da må du være smart på hvordan du gjør det. 

Silvija: Altså, jeg tenker at det er akkurat det der «act of giving» som er veldig viktig. Barna mine går i en skole som har en kjempe fin tradisjon syns jeg, hvor man går ikke å kjøpe gave. Alle sliter med å finne gaver som er relevante, og innen hundre kroner og sånt. Så veldig enkel regel: alle gir en femti- lapp i en konvolutt, ferdig snakket. Det ville vært et perfekt marked for dere. For nå går vi og må finne femtilappen, også går vi og må finne konvolutten også ender vi opp egentlig med at de samler opp nok penger til å kunne kjøpe seg noen kule skins på Fortnite eller. 

Olav: Det er riktig, fortnite. Det er helt riktig det, der er det noe som heter Red Envelope i Kina, stor tradisjon. Og i praksis så gir man da til det som er kinesisk nyttårsaften, som er i Februar ish, så gir man en rød konvolutt og inni der er så er det en dollar da. Også er det en hilsen, og det behøver ikke være en hilsen en gang. Bare det å få den røde konvolutten er en sånn «jeg setter pris på deg» gave. Og den er jo digitalisert av blant annet, som vi snakket om isted, AliPay. De har gjort et stort konsept ut av dette. Det finnes faktisk gavekort aktører som heter Red Envelope. Felles for alle de er at de lager en løsning, og det er klart at det at du kan lage en video og si hvor glad du er i noen, eller synge en bursdagssang, det gjør jo at det blir interessant. Med det sagt, som oss som bedrift så har vi styrt unna den «Be to see» tanken. Vi leverer egentlig teknologien til butikken, slik at de kan selge sine egne gavekort da. Så det er liksom vår strategi rundt det. 

Silvija: Hvor kan jeg bruke deres, altså gi meg en butikk jeg kan gå til og finne deres kort?

Olav: Nei, altså det er litt interessant da, for i UK så har vi den nye Tiguan, Marks & Spencer, John Lewis, Starbucks, Costa, og sånne type aktører. I Norge har vi styrt litt unna, men i Bergen så har vi en god del lokale sånn som Revy & teater, Ole Bull...

Silvija: Men sånn som H&M er sånn som kunne vært et godt target?

Olav: Ja, så innenfor det som kan kalles for Payment så finnes det egentlig to typer hovedpayment; det er open loop, som betyr i praksis at du kan bruke betalinger overalt, og open loop card er typisk Visa og Mastercard. Det er de eneste som er full open loop, så da har du spend og sånne type kort. Også har du det motsatte som er close loop, det er det butikken vil selge. Et gavekort hvor du må komme i butikken deres, da kan du gjerne bare bruke det på H&M, men ofte alle H&M butikker. 

Silvija: Kunne man hatt noe imellom? Altså at butikkene går sammen og sier at «her er det en kles- altså jeg vil gi en bok- gave, eller en... gensergave da? Eller noe med unger, ikke sant? Som alltid skal få de ulltøy- greine om høsten og sånt? Altså at man kunne hatt noe frihet? Noe mellom et kort, men med purpose da?

Olav: Ja, så tradisjonelt så finnes det en type hybrid, og det er kjøpesenter kort. Det er jo ikke noe purpose bak det, men det at du kan bruke det på et kjøpesenter. Men nå som teknologien er kommet så tilbyr man jo det, så vi har det i vår løsning. For eksempel kan du kjøpe gavekort på harmonien, og bruke det via forskjellige aktører, men du kan for eksempel kjøpe gavekort på Ulriken og bruke det på butikken oppe. På en ren fysisk butikk der oppe. Så når teknologien kommer så har man mange muligheter rundt det. 

Silvija: Jeg bare lurer på hvor mye kulturelle greier det er rundt bruken av disse gavekortene? Vi hadde forsøk i Norge med coupon som ikke gikk så bra...

Olav: Groupon. 

Silvija: Ja, groupon. Hvorfor gikk ikke det?

Olav: Nei altså, i Norge så er det to ting: vi har ikke noe tradisjon fra kupongmarkedet historisk.

Silvija: Som historisk er sånn som du klippet ut av aviser for å få rabatter. 

Olav: Ja, aviser. Så det har aldri vært noen tradisjon for det, og vi har kanskje hatt det for godt. Når du har høy levestandard så bryr du deg ikke om den fem prosenten, og to prosenten. Så det er den ene årsaken, også tror jeg kanskje det er litt umodenhet i forhold til retail. En av våre board advisors som heter Brandon, mr. Giftcard himself kaller de han. Han har vært i bransjen i 25 år, han sier at USA er fire år foran England, på dette med gavekort men også insentiv marketing. I UK så er de fire år foran oss igjen i Norden. Veldig mange, hvis du spør retail, så sier de ok, gå til UK for der kan de retail. Og det kan de, de er veldig gode på å lage konsepter rundt det. Men i Norge så har vi vært litt skjermet, vi har kanskje vært litt forsiktig, også har vi kanskje også hatt veldig fokus på kost. Spesielt på transaksjoner. Man skal være klar over at Norge er en av de få landene som har en felles struktur som heter BankAxept, det er ikke mange land som har en sånn struktur. Men på bankaxept så har en transaksjon kostet noen få øre for de store aktørene, mens i andre land så har det vært større marginer å spille på, fordi transaksjonene koster mer. Det betyr at Norge har hele tiden holdt igjen. Hovedårsaken til at vi fortsatt ikke idag har contactless payment, mens i UK kan du bruke Mastercard contactless overalt og alle de aktørene. 

Silvija: Fordi transaksjonskostnadene for alle som prøver å levere det blir kjempe høye?

Olav: De blir høye, men de er vant til det i utlandet. Mens i Norge, og spesielt retails, har skjønt at hvis vi må betale en prosent, som er klassisk i utlandet, så blir det fort veldig dyrt. Så vi har hatt en kostnadsfordel for retail, men nå slår den litt tilbake, fordi nå er vi langt etter på betaling. Da betyr det jo for eksempel i Norge, at vipps for eksempel har ikke klart å løse den contactless biten med terminaler, fordi de ikke er klare. Mens for eksempel i UK så har de google pay, og apple pay, det er number one payment. 

Silvija: Men, hvis du bare hjelper oss å forstå hele dette landskapet. Så veldig overordnet har vi FINTECH, og under FINTECH har vi REGTECH, som er da reguleringsteknologi, PROPTECH som er mer kjøp og salg. 

Olav: Eiendom. 

Silvija: Eiendomsteknologi. Også har vi INSURETECH, som går på forsikring, framskrivninger og byggdata og sånt. Så har vi PAYTECH som er det vi snakker om nå, og under PAYTECH så har vi litt forskjellige løsninger. Så lurer jeg på, vi holder igjen på det ene eller det andre her. Men blir det helt irrelevant når Apple får et kredittkort, og Amazon go er en butikk som du gjennomfører betalinger på en fullstendig annerledes måte. Hvordan ser du for deg den utviklingen?

Olav: Nei altså, jeg ser for meg at betaling i fremtiden er noe du ikke tenker på. Det er litt som Amazon go som du nevnte, du går inn i butikken og de kjenner deg igjen. Du går ut av butikken. Det har vært jobbet mye med sånne NFC biter, at du legger igjen NFC chip i et produkt, og når du går gjennom kassa så skannes det automatisk og du blir trukket fra konto. 

Silvija: Som i airfield communication?

Olav: Riktig. 

Silvija: Så den snakker med noe bare den er i nærheten?

Olav: Riktig, så i dag snakker man om å bruke mobilen til å connecte, men det jeg tror er at vi etterhvert går på biometri. Det kan være alt fra fingeravtrykk, men min favoritt er ansiktsgjenkjenning. Da blir det litt som i gamle dager. Hvis du husker en landhandel fra gamle dager, så gikk du inn i landhandelen så sier du hei til den som står bak kassen. Den personen kjenner deg igjen, fordi du bodde jo i nærheten. Han skrev deg i boken, og i fremtiden så tror jeg handling blir litt sånn. Du går inn, plukker varen, ikke sikkert han fra landhandelen er der, men masse kameraer som ser deg, og du går ut igjen. Du trenger ikke lenger å forholde deg til betaling overhodet, fordi det bare trekkes fra din konto. Så jeg tror biometrien gjør at betaling blir frictionless, og da skjer det selvfølgelig en annen ting. At marginene blir helt borte. Det er ikke noe marked, marginene blir presset ut, fordi alt blir automatisert, og det er en skummel plass å være i. Det er jo også litt interessant, det er mange som har spurt meg om «er ikke du redd for Facebook? Eller AliPay?» de store portalene der ute for gavekort. Hvorfor skal man handle gavekort hos digicard når man kan handle det hos facebook? Da har jeg sagt at hvis jeg hadde vært en markedsplattform for gavekort så hadde jeg vært veldig redd, fordi det er en veldig tung posisjon å ha. Fordi at Facebook kommer til å ta deg, eller Snapchat eller Instagram. Men siden jeg driver med løsninger for butikken, og de sloss jo mot de aktørene, så har jeg valgt den siden. Jeg er ikke redd for de, fordi de kommer alltid til å ville ha en løsning der du må gå på H&M for å kjøpe gavekortene, istedet for å kjøpe det på Facebook. 

Silvija: Jeg bare tenker at jeg tror jeg går med lommeboka nå, med sikkert 4- 5 gavekort fra ARK og vinmonopolet og sånt. Problemet er at man glemmer at man har de, også vet man ikke hvor stor verdi det er. Så hvis det hadde vært en enkel måte å sjekke på telefonen min, at du husk at nå har du verdier i lommeboka som bare står der og går ut på dato. Så ville det vært veldig mye enklere, og der kunne man blitt påmint på den hilsen også. Så det å samle det på et vis, det er et veldig fragmentert marked, så man kunne funnet en mellomløsning mellom facebook for alle og liten sånn lokal gavedrivende patriot da. 

Olav: Ja, det er morsomt at du sier det, fordi vi har jo faktisk det. Så våre gavekort leveres jo digitalt, men hvis du kjøper et fysisk gavekort fra vår løsning så kan du laste det opp i Appen sånn at du får det med deg. Holdt på å si, tøft. Hele greia er jo det at vi gir notification, du får beskjed om det som sluttkunde. Det som er enda morsommere er at når vi snakker med butikken, så sier de det at, vi varsler kunden om at gavekortet går ut, og det syns de er helt topp. Det er ingen som vil ha ubrukte gavekort egentlig, de vil helst ha kunden inn i butikken, fordi de tjener så mye på det. Så det vi ser er liksom i forhold til teknologi så er det sånn at varsling om at gavekortet utløper, få det digitalt, det er egentlig en felles interesse både for retail og for deg som consumer da. 

Silvija: Jeg spurte deg om eksempler du liker fra Norge, og du nevnte Vipps, signicat og BankID. For meg er alle disse tre sånne, altså Vipps er ikke undervurdert, det tror jeg vi alle skjønner er veldig bra og stort. Men BankID, jeg tror ikke man skjønner hvor stort det er at alt henger sammen digitalt. Si litt om Signicat og BankiD. 

Olav: Jeg kan si at det er helt riktig. Norges styrke er etter min mening sikkerhet, der er vi flinke. Og vi ser det veldig godt når vi er ute, fordi på gavekort er det mye fraud, og det er mafiaen fra Russland som prøver seg. Det finnes Call sentre i India som tar seg, altså det er en veldig avansert industri der ute. Hovedutfordringen er faktisk at den som kommer med kredittkortet som skal betale, eller som skal bruke noe, at det faktisk er den kunden du tror. Og BankId, løsningen vi har i Norge er helt fantastisk, det er en veldig sikker løsning. I mange andre land så har de ingenting, de har ikke en anelse om det er du som er den du er. Dermed så har de en stor problemstilling i forhold til fraud. Det er butikktap, butikkene taper på det. Så kommer liegel og sier det er terror, og KIC, og vi skal vite disse tingene. For oss så handler det om at dersom du ikke vet hvem sluttkunden er, så har du et stort problem. Fordi det er ikke enkelte mannen i gata som svindler deg, det er bare å ta mange eksempler på det. Det er profesjonelle aktører, typ mafia fra Russland.

Silvija: Så BankID det er ID løsning digitalt for at du virkelig vet at dette er den personen vi snakker om. Hva er signicat?

Olav: Det er egentlig det samme, de har litt større utbredning, men de bruker en annen type teknologi. Så de bruker gjerne lokal teknologi i landet, og de bruker også veldig avanserte algoritmer på å finne ut, altså for eksempel som vi også bruker til vår fraud detection algoritmer er for eksempel hvilken IP adresse kommer du fra, hvilken type domene, post, hvilket land, hva er patenten på kjøp og bruk. Hvis en ID blir brukt kontinuerlig på mange forskjellige plasser så er det noe rart, fordi det er ikke vanlig consumer behaviour å gå på ti forskjellige steder å handle på en halvtime. Så det er mange sånne ting som ligger bak som er bra, men begge disse selskapene er fantastiske. Signicat er i ferd med å gjøre det veldig bra i utlandet. 

Silvija: Hva med Swipe og Ncap?

Olav: Swipe går på den teknologien som ligger bak, altså krypteringsteknolgien. Jeg syns NCAP har...

Silvija: Hva gjør de?

Olav: De identifiserer sikkert at det er for eksempel...

Silvija: Det er biometri?

Olav: Biometri for eksempel, og legger inn tokens og løsninger på kortene. Selvfølgelig så vil det gjelde alle, en trussel man ser for mange som jobber for mye med en spesifikk hardware teknologi på FINTECH er at det er ikke sikkert at den hardwaren er der i fremtiden. For eksempel hvis du nå er den som leverer den beste fingertrykk løsningen til et kort, så vet jeg at for eksempel nå sitter både Klarna og Bambora og jobber med løsninger der du trykker på fingeravtrykk løsning i betalingsterminalen istedenfor. Så det er en sånn vanskelig space å jobbe innenfor FINTECH, men så snur det seg fort. De er bra løsninger alle sammen, også er det selvfølgelig vipps, de har gjort det kule på det med løsningen sin og de har gjort alt rett. De har gjort det man aldri gjør i Norge, og det er det at de brukte markedsbudsjettet sitt, med å pøse på med masse salg og marketing og tok markedet fra for eksempel Mcash, som er en tilsvarende løsning. Men de fikk det ikke til å rulle. 

Silvija: Jeg spurte deg hvor kan man gå for å lære mer om denne delen av FINTECH, men du sier rett og slett: google it! Eller gå på TechCrunch eller VentureBeat. 

Olav: Ja, google it! Det er en av de første tingene du gjør, da finner du masse rart der ute. Det finns jo aviser som FinTech weekly, der er det en del sånne aktører. Men jeg tror den beste lærdommen er egentlig å være tilstede i miljøene. For det første; besøk finance innovation hvor vi sitter her nå i Bergen. Kom og stikk innom og hør hva som skjer, følg deres nyhetsbrev. Gå til The Hub, eller det som før het The Factory, som før het Fintech factory. Reis til London, vi sitter på og har sittet på level 49 i London. Det er «The FinTech building» i «The FinTech capitol». Det som jeg tror er viktig her, er å komme seg ut av Norge. Der tror jeg noske banker spesielt, og norsk FinTech næring har litt å lære, fordi det går så fort der ute. Det er så stor caser. Når vi drar på messer rundt omkring så ser vi at «oi, her er det 200 FinTechs», og her i Norge sliter vi med å telle opp 50 som er relevante konkurrenter, ikke sant? Og hvis du ikke er der ute, så går du glipp av muligheter, og du ser ikke trusselbildet, og du skjønner det ikke før det er for sent. Reiser du til London, det er utrolig bra. Det ville jeg anbefalt alle, å ta seg studieturer dit hele tiden. 

Silvija: Jeg har spurt deg om et fremtidssitat, og det er litt det du sa der?

Olav: Ja, det har jeg egentlig stjålet litt fra andre aktører, men «ikke sitt inne når alt FinTech håp er ute i verden». Det er klart at en som heter Laila Danielsen hun jobber i Silicone Valley, hun har jobbet mange år i USA. Og hun sa noe som jeg syns er veldig viktig, at i Nordics, hun holdt foredrag. Så holdt hun et foredrag, og da spurte de henne om hva som er forskjellen mellom USA og the nordics på teknologi generelt da: «Nordics: 80 percent product, 20 percent packaging, the US: 80 percent packaging, 20 percent product». 

Silvija: Omvendt. 

Olav: Det er viktig å skjønne at i Norge så må vi bli bedre til å dra ut og selge. Vi kan ikke sitte inne og utvikle de beste produktene, fordi det er ikke en gang sikkert at det beste produktet vinner. Det finns vel egentlig ingen historie hvor det beste produktet vinner, det er ofte de som er best på å selge som vinner. Det er viktig å ta med seg. 

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen vår, hva vil du at det skal være?

Olav: Altså det tenker jeg at de må gå, altså FinTech eller all teknologi er globalt, så man må tenke globalt fra dag en. Tenk globalt på hvordan du bygger plattformen din, tenk multilingiustic, multicurrency, multi KSC, alle de tingene som trenger å være på plass sånn at du ikke støter på problemer når du skal skalere ut. Følg med hva som skjer der ute blant store aktører. Utover det så er det selvfølgelig jobb, jobb, jobb!

Silvija: Følg med, og husk at håpet er ute! 

Olav: Håpet er ute, ikke sitt inne når håpet er ute!

Silvija: Olav Balandin, grunderen og lederen i DigiCard, tusen takk for at du kom hit og lærte oss masse om FinTech! Og inspirerte oss til å kanskje se om det er noen nye måter å hilse hverandre på, og gi gaver til hverandre på!

Olav: Tusen takk!

Silvija: Takk til dere som lyttet!

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.