LØRN case C0346 -
LØRN. STARTUP

Rune Synnevåg

CTO og med-gründer

Idfy

Byggeklossene som opprettholder tilliten i E-signaturer

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CTO og med-gründer av Idfy Norge, Rune Synnevåg, om API-er som hovedsakelig brukes for identifisering og signering, og hvordan det etterhvert også vil bli et økosystem rundt dette. Idfy har utviklet en programvareplattform for digitale tillitstjeneister som sikrer identifisering, signering, forsegling og arkivering. I episoden deler Rune sine synspunkt på hvordan fremtiden vil se ut når det kommer til identifisering og signering. Han forteller også om hvordan slike løsninger skapes og utvikles i dag.
LØRN case C0346 -
LØRN. STARTUP

Rune Synnevåg

CTO og med-gründer

Idfy

Byggeklossene som opprettholder tilliten i E-signaturer

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CTO og med-gründer av Idfy Norge, Rune Synnevåg, om API-er som hovedsakelig brukes for identifisering og signering, og hvordan det etterhvert også vil bli et økosystem rundt dette. Idfy har utviklet en programvareplattform for digitale tillitstjeneister som sikrer identifisering, signering, forsegling og arkivering. I episoden deler Rune sine synspunkt på hvordan fremtiden vil se ut når det kommer til identifisering og signering. Han forteller også om hvordan slike løsninger skapes og utvikles i dag.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og vi er i Media City Bergen. Jeg snakker med Rune Synnevåg som er medgrunder og chief technology officer i Idfy Norge. Velkommen.

RS: Takk.

SS: Du skal hjelpe oss å forstå mer om fintech og hva Idfy gjør. Men først, hvem er du?

RS: Jeg er født og oppvokst litt utenfor Bergen. Hadde tidlig interesse for teknologi og IT. Så startet på studie for informasjonsteknologi på universitetet i Bergen. Nytt studie de hadde opprettet som kombinerte det tekniske og den mer menneskelig delen av IT. Det var samarbeid mellom matnat og informasjonsvitenskap. Det var 5 flotte år på universitetet med flinke medstudenter. Vi gikk et godt forhold. Søkte på et lite selskap i Bergen som heter Uni pluss. Vi var 5 stykker når jeg begynte. Der lagde vi lagde vi systemer og vi trengte noe for å signere dokumenter. Da begynte vi å bruke bankid. Vi så at det var et produkt vi kunne lage et eget produkt av. Vi lagde det til et eget selskap, jeg ble sittende i begge selskap en stund, men fra i fjor sommer satt jeg bare i Idfy.

SS: Identitetsbekreftelse i den digitale verden.

RS: Signatur og identitetsbekreftelse i den virkelige verden. Når vi flytter mer business på internett er det viktig å vite hvem du snakker og handler med.

SS: Hvordan gjør dere det annerledes enn bankid?

RS: Vi er en slags hub på toppen av bankid, så du slipper å integrerer direkte med banken.

SS: Jeg ville brukt Idfy hvis jeg skulle signert dokumenter hvis de har et dokumentsystem og samarbeider med dere.

RS: I et typisk system for interegeringsact med bankid kan du bruke oss. En av fordelene med å bruke oss er at vi integrerer mot tilsvarende mekanismer i andre land. Når du skal ut i verden med programmet ditt som de fleste vil i dag for Norge er et lite land å utvikle programvare i. Du blir ikke rik og det skalerer dårlig. Da kan du bruke oss, så er du klar for å gå ut i andre land med en gang. Det er mange løsninger og vi binder dem sammen slik at programvarehusene virker som en unison opplevelse.

SS: Du er chief technology officer. Hvordan lager man sånne løsninger i dag?

RS: Vi har hentet flinke folk, men du må bruke mye tid, svette og krefter for å komme i gang. En utfordring er at det ikke er tilgjengelig informasjon om alt. Du må mase og bruke energi på å få tak i bankid og andre teknologipartnere har ikke alltid informasjon tilgjengelig. Så er det sikkerhetsteknologi, så man finner ikke mange folk på gata som kan det. Vi må lære dem opp i økosystemet. Vi har vært heldige med å finne flinke folk som vi har lært opp.

SS: En ting er at det er komplekst, men det er ekstrem utvikling.

RS: Tempo har vært høyt spesielt de siste 5 årene.

SS: Klarer vi å konkurrere fra Norge når vi er få?

RS: Norske utviklerne er flinke til å skjønne og tenke selv. Du trenger ikke å micromanage hele tiden. Det er en stor fordel. Jeg trenger ikke å fortelle dem nøyaktig hva som skal lages. Jeg forteller funksjonaliteten også skjønner de resten selv. De må få noen retningslinjer underveis, men i Norge er vi flinke til å ikke gjøre nøyaktig som sjefen sier. Hos oss er det flat struktur. De kan komme med bedre løsninger enn hva som er designet og få gehør for det. Det lager et godt arbeidsmiljø.

SS: Dere er en slags legobrikke som andre fintech aktører i Norge bruker. Dere er med på å bygge økosystemet. Du nevner blant annet Frontier, Comeo, Funding partner og Cred. Si noe om dem.

RS: Utenfor Frontier er de typiske crowdfunding-selskap. Folkefinansiert hvor du kan kjøpe deg inn i et prosjekt.

SS: Hvorfor trenger man flere enn Indiegogo?

RS: I Norge vil man ha krav til at en avtale skal være signert med gyldig id, mens Indiegogo jobber ikke på norske premisser. Det er enklere å finansiere et byggeprosjekt i samme by eller land, det gjør plasseringene dine tryggere for sluttkunden enn å bygge noe i Texas. Samtidig er det norske regler du må følge hvis du opererer i Norge. Da er det et litt for lite land til at de store tech gigantene vil jobbe med den type tjeneste som er dypt regulert. Vi bygger brikker som andre kan bruke, så de slipper å gjøre integrasjons arbeidet. De vil ofte ut i flere land. Det er ikke en kjernekompetanse. Det er et par aktører som gjør det samme som oss og det er ikke noe du ville anbefalt å gjøre direkte mot bankid. Tempo er høyt og det er avansert kunnskap. Skreddersydd.

SS: Det er kunnskap som er viktig. Du nevner blant annet at dere jobber med PSD2-løsning mot Nordea. Hvorfor begynner PSD2 å bli hot?

RS: Det er hot fordi bankene har sittet på mange tjenester som de har i en egen sandkasse. PSD2 er et nytt EU-regulativ. Det står for payment service directive versjon 2. Det tvinger bankene til å åpne opp sine API slik at andre tjenester kan bruke de. Hvis du vil lage en app som henter noe kontoinformasjon fra Nordea og Skandiabanken, så skal du få tilgang til det så lenge du har en konsesjon og tilfredsstiller sikkerhetskrav. Før var det nesten umulig å få til slike løsninger. I den konteksten så lagde vi et prosjekt for Nordea. Vi hadde et visst tidsrom med å komme opp med en løsning hvor du kan betale fra en konto til en annen. Istedenfor å bruke visa kortet når du skal betale, så går du inn med bankid og får opp en liste over dine kontoer med saldo. Så velger du konto og betaler direkte fra konto, så signerer du på betalingen etterpå. Det kalles direkte betaling. Den løsningen lagde vi for Nordea for de hadde behov ift en pågående sak de hadde. Det er det første fintech prosjektet vi lagde. Det skulle gjøres på 3 mnd, så et intensivt prosjekt.

SS: Hvem ser du opp til internasjonalt?

RS: Vi har sett opp til Stripe som vi synes har gjort mye bra. De jobber med kortbetaling og gjør omtrent det samme som oss. De gjør det for visa, apple pay, google pay, alibaba. osv. Hvis du skal ha betaling på din nettside kan du bruke Stripe istedenfor, så orienterer de betaling, sikkerhet, lagring av kredittkortet og gjør hele jobben. De gjør det enkelt for utviklere å komme i gang. Vi prøver på det samme. Samtidig har de begynt å bygge tjenester på utsiden av det som var kjerneområdet deres. I dag kan du bruke Stripe hvis du ønsker å opprette konto i et firma i mange land. De kan lage et firma for deg i USA.

SS: Du er i fintech. Hvis du hjelper oss å forstå greia med fintech. Det er de små selskapene som utfordrer deler av de tjenestene som de store finansielle tjenester har hatt før? Dere gjør noen spennende i Bergen med Finance Innovation. Det er en del gamle ringrever som satser digitalt. Hvordan skal dere tjener penger og hvorfor er det spennende?

RS: Det er spennende fordi det er en bransje hvor Skandinavia har vært flinke. Vi var tidlig ute med nettbank og signere lånepapirer i banken. Det er et høyt antall innbyggerne i Norge som bruker elektroniske tjenester for den type transaksjoner. I motsetning til USA hvor du bruker sjekk. E-faktura, avtalegiro og ting som høres kjedelig ut, men vi var tidlig ute. Norge har banet vei for at nordmenn er mer åpne for å bruke nye type tjenester tror jeg. Det er basert på egne antagelser. I fintech ser folk løsninger for å gjøre ting smartere. Det er ikke til å stikke under en stol at en del av banktjenester prosesser oppfattes litt gammeldagse. Da er det noen som har sett seg lei, og prøvd å løse det med å gå inn å lage små selskap. Noen ganger blir de kjøpt opp av bankene og inkorporert, noen ganger jobber de ved siden av eller i mot. Det kommer an på use cases.

SS: Det er ikke sikkert banken oppfatter faren så reell som den er.

RS: Det var riktig for noen år siden. Nå har de et annet fokus. Dnb tar inn fintech i sin organisasjon. Flere banker gjør det samme og investerer i dem. De har skjønt at innovasjon kan komme utenfra.

SS: Tror du det er vipps effekten? Bankid?

RS: Nå har de slått sammen vipps og bankid til et eget selskap som vi samarbeider veldig tett med. Jeg tror de ser at idéen kan komme uten i fra og trenger folk med et annet tankesett for å komme med input i bankverden. Selv om mange banker har vært flinke til å løse det selv. Det er kun vipps som har hatt suksess i den store verdien. Sparebank 1 og Den danske bank har prøvd med sine betalinger.

SS: Hvorfor er det en spennende hub i Bergen?

RS: Utenom Oslo har det tradisjonelt vært banker i Bergen. Dnb har en stor utviklingsavdeling i Bergen. Sparebank Vest har gjort mye bra ift å in house masse i sin egen kompetanse. Skandiabanken i Bergen var den første rene nettbaserte banken. Det har vært et miljø for det i Bergen. Samtidig har IT-firma levert konsulenttjenester til firmaene som holder til i Bergen. Vi hatt mye bank og finans, mens Trondheim har hatt teknologi fra NTNU.

SS: Hvor skal man gå for å lære mer om fintech?

RS: Spørs hvilken del man vil lære om fintech. En del av bankene fokusere mye på fin av fintech. Jeg etterlyser mer tech delen siden jeg kommer fra den delen av bransjen. Shifter skriver mye om fintech. Jeg leser mange API-blogger, hvordan systemer og banksystemer snakker sammen. Det er viktig.

SS: API?

RS: API står for application programming interface. Det er maskin til maskin grensesnitt.

SS: Samkjøringsreglene mellom to systemer.

RS: Hvordan skal denne legoklossen passe med den andre legoklossen.

SS: Hvorfor er det viktig?

RS: Det er sånn du henter data og utveksler data. Det er sånn vi kan sende data til en bank og opprette en konto eller hente ut din kontoinformasjon og analysere dine tall for å gi deg beste sparetips f.eks.

SS: Vi må vite hverandres språk og oversette mellom.

RS: Du får ikke alt fra en tjeneste. Du må hente litt fra Dnb, Skandiabanken, Skatteetaten, Folkeregisteret. Det å se hvordan du kan koble alle brikkene som finnes er en av nøklene til å lykkes. Det er det vi gjør. Vi bygger legoklosser som andre kan bruke. Det finnes dårlig legoklosser og da bygger vi bedre slik at våre kunder kan få pene og fine legoklosser. Av og til finnes det rotete legoklosser hvor vi prøver å lage et fint lag på toppen.

SS: De nye, digitale farene innenfor våre finansielle liv. Hvis det er et sted vi ikke har mulighet til å rote for mye så er det der.

RS: Derfor er det viktig at aktørene i bransjen har sikkerhetskravene. Vi har brukt tid på å bli sertifisert og har revisorer som går over våre løsninger og sertifiserer. Det gjør alle de seriøse aktørene i bransjen. Vi er gode på det i Skandinavia. Vi stoler på hverandre og har høy tillit til selskaper generelt i Skandinavia.

SS: Har du et sitat?

RS: Jeg er ikke kongen av sitater. Hvis du interesserer deg for noe så må du lære deg det og sette deg inn i det. Bruke ressurser på å holde deg oppdatert for nå går togene kjappere enn før.

SS: Det er ikke nok å lese, man må leke med det også.

RS: Lek med det og se hva som finnes av aktører. Det er masse bra i Norge for tiden.

SS: Spesielt her i Bergen når det gjelder fintech.

RS: Vi har lansert egen fintech tjenester, så det er spennende tider.

SS: Rune Synnevåg, teknologisjef og medgrunder i Idfy Norge, tusen takk for at du var her og inspirere oss om å lære mer om fintech.

RS: Tusen takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i fin-tech?

Jeg er CTO i Idfy Norge, med ansvar for utviklingen av våre produkter/API-er. Min interesse kom da vi etablerte Idfy og vi fikk en del større kunder/prosjekter i finans-bransjen. Vi så at produktene vi hadde passet veldig bra å bygge på for å lage løsninger for Bank og Finans og spesielt for nye aktører/startups som ønsker å utfordre de tradisjonelle.

Hva gjør dere på jobben?

Vi lager API-er som hovedsakelig brukes for identifisering og signering, men etterhvert også et økosystem rundt dette. Mitt ansvar er å være arkitekt og planlegge hva vi skal lage og hvordan.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende fordi det er et bra tempo, samt at det har fått en del oppmerksomhet og dermed ressurser i det siste. Norge/Skandinavia er også tidlig ute på en del områder (nettbank, mobilbetaling, elektronisk signering av lån etc).

Dine egne prosjekter innen fin-tech?

Vi lager byggeklosser som brukes av mange norske fin-techs (Fronteer,Kameo, Fundingpartner, Kredd), jeg var også arkitekt på Norges første PSD2 konto-betalingsprosjekt for Nordea der vi laget direkte betaling fra konto. Før helgen så gikk vi live med vårt nyeste produkt Depositum. Dette er et samarbeid med Easybank og gjør det mulig å opprette depositumskonto automatisk ved opprettelsen av leiekontrakt. Vi håndterer også tilbakebetaling og utbetaling av depositumet i ettertid. Dette har vært et veldig spennende prosjekt og vi tror dette kan gi store besparelser. for utleie-bransjen

Dine andre favoritt-eksempler på fin-tech internasjonalt og nasjonalt?

Stripe er en mine favoritter fordi de ikke jobber direkte med sluttkunder, men har sett at det er et marked i å lage gode API-er som løser utfordringen med nettbasert betaling og gjør dette lett for utviklere som ønsker å bruke det i sine løsninger.

Hvordan pleier du å forklare fin-tech?

Selskaper som ved hjelp av IT og teknologi forsøker å lage nye/forbedre tjenester innen Bank og finans.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norske forbrukere er ganske uredde for å ta i bruk ny teknologi, samt at de gjerne har mer penger å rutte med og dermed er mer interessert/uredd for å ta i bruk nye løsninger.

Et fremtids-sitat?

Jeg er ikke så god på å spå fremtiden, men jeg tror at de som lykkes i fin-tech er dem som skjønner betydningen av gode API-er og bygge støtte for at andre kan integrere seg mot dem, samt evner og se hvordan systemer kan spille hverandre gode.

Rune Synnevåg
CTO og med-gründer
Idfy
CASE ID: C0346
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 190408
DURATION : 16 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
BankIDFinance innovation “API” – Application Program Interface
QUOTE
"Norske forbrukere er ganske uredde for å ta i bruk ny teknologi, samt at de gjerne har mer penger å rutte med og dermed er mer interessert/uredd for å ta i bruk nye løsninger."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine