LØRN case C0348 -

Kristin Skage

Digital pedagog

Bergen Kommune

Digitale verktøy på fagets premisser

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med digital pedagog i Bergen Kommune, Kristin Skage. Som digital pedagog er Kristin sin viktigste oppgave å gi elever trygghet. I episoden forteller Kristin hvordan hun bruker digitale verktøy for å fremme elevenes læring. Hun forteller også om viktigheten av å bruke teknologien der den passer, på fagets premisser og for å styrke læringen.
LØRN case C0348 -

Kristin Skage

Digital pedagog

Bergen Kommune

Digitale verktøy på fagets premisser

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med digital pedagog i Bergen Kommune, Kristin Skage. Som digital pedagog er Kristin sin viktigste oppgave å gi elever trygghet. I episoden forteller Kristin hvordan hun bruker digitale verktøy for å fremme elevenes læring. Hun forteller også om viktigheten av å bruke teknologien der den passer, på fagets premisser og for å styrke læringen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

20 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er edtech. Gjesten min er Kristin Skage som er digital pedagog i Bergen kommune. Velkommen.

KS: Takk.

SS: Vi sitter på VilVite senteret. Vi hadde en diskusjon tidligere i dag om hva fremtiden krever av kunnskap og innstillinger hos unge og voksne. Skal snakke mer om det og hvordan Bergen gjør det på sin måte. Men først, hvem er du?

KS: Jeg er lærer på Dansker skole som ligger på Laksevåg. I år har jeg 7. trinn og så er jeg digitalpedagog i Bergen kommune. Det vil si at lærer eller skoler kan kontakte meg så kommer vi på skolen og har kurs på bruk av digitale ressurser.

SS: Har Bergen kommune som Bærum kommune et samkjørt opplegg med innhold osv?

KS: På skolen hos oss har vi ulike enheter. Ipader har vi ikke, det har de stort sett på 1. trinn. Ellers er det PC og Android nettbrett.

SS: Men alle skoler velger sitt opplegg?

KS: Vi har innkjøpsavtaler på Chromebooks. Det er varierende hva skoler i Bergen kommune har av utstyr.

SS: De velger sin pedagogikk og sin måte å bruke sitt digitale verktøy per skole?

KS: Ja, i utgangspunktet. Du blir hørt og styrt litt også. Det er et problem.

SS: Hva gjør en digital pedagog?

KS: Skoler kan bestille oss og så kommer vi for å ha kurs i bruk av smartboard eller digital skjerm. Du kan ha kurs i dataloggere, bruk av andre chrome enn google classroom. Ulike digitale verktøy som Bergen kommune har tilgang til.

SS: Hvor går du for å lære dette?

KS: Det har vært mest selvdrevet. Jeg har hatt interesse for det lenge. Den gruppen av digitale pedagoger, vi er ikke så mange igjen, men vi treffes sporadisk. Det er ikke noe konkret opplegg.

SS: Grasrotbevegelse rett og slett?

KS: Du kommer langt med å ha interesser for det. Jeg er heldig som har interesse for det.

SS: Hva synes du om digitalisering i skolen? The good, bad and the ugly, hvor skal vi?

KS: Jeg synes det er spennende fordi det gir så utrolig mange muligheter for eleven hvis det blir brukt på riktig måte.

SS: Hva er de gode mulighetene?

KS: For mange elever er det en motivasjon å kunne bruke de samme verktøyene som de bruker hjemme. At de ser at de kan bruke det til læring også. Det gir mange muligheter for at de kan få vist hva de kan. De trenger ikke å kun skrive eller lytte til læreren. Du kan gi dem respons på utrolig mange måter. De kan være mer aktive. Alle elevene kan få en stemme med at du kan bruke digitale verktøy.

SS: Det jeg synes er fascinerende er at vi fokuserer mye på digitale verktøy. Det er lettere å få tak i innhold og det er mye spennende ting der ute både for voksne og barn. Det krever en ny pedagogikk for ellers kan det fort bli toxic. Det filtrerer bort oppmerksomheten fra de vanskelige og viktige problemstillingene til å skape digitalt eller å bare være på evig jakt etter informasjon uten å putte det i sammenheng.

KS: Det krever noe helt annet av læreren. Du må være mer bevisst på faget du skal ha formidling av eller undervise i. Du må være bevisst på å tenke hvordan digitale verktøy kan hjelpe elevene til å oppnå læring. Det kreves å tenke på en annen måte. Ikke bare at PC’en skal bruke til å skrives på.

SS: Du er en av de modige lærerne. Du fikk din lærerutdanning for en stund siden og der har du blitt lært opp til at dette er riktig pedagogikk og sånn forholder vi oss til pensumplaner. Nå lager man en pensumplan som kanskjer er utdatert det øyeblikket den treffer skolen for alt vi vet. Vi vet ikke hvordan vi skal pakke inn den riktige kunnskapen for fremtiden når vi ikke vet hvordan fremtiden er. Hvordan finner du motet til å gjøre det du tror er riktig og finne dine egne oppskrifter?

KS: Jeg prøver å følge med på ting som skjer. På Twitter og andre kanaler. Jeg er heldig å bo med en som deler samme interesse, så det hjelper jo. En del år tilbake var jeg så heldig at jeg kom med i et nettverk som heter SEE, smart example educators gjennom Smart. De som lager digitale tavler. Der har jeg truffet lærere fra hele verden som jeg har kontakt med. Det hjelper å bli inspirert og synes at ting er spennende, og har lyst til å prøve. Nå jobber jeg på en skole som er veldig postivt fremoverretter ift å prøve nye ting. At du jobber på et team i skolen som har lyst til å gjøre og prøve ting.

SS: Jeg er en dataperson, men jeg ble tvunget inn i datafaget av foreldre. Har aldri tenkt at jeg har lyst til å leke med datamaskin mer enn det jeg må gjøre faglig. Jeg er veldig stor fan av Dragonbox og deres forskjellige matteleker. Det er utrolig spennende brytningstid hvor grensene mellom undervisning og underholdning, om ikke smeltes sammen, så flyttes de på. Jeg har 4 unger og særlig gutta har et spilleproblem, men de har lært seg mye engelsk og programmering blant annet gjennom spillene. Så har de også lært så mye rart. De roter seg bort i Youtube videoer om lifehacks og historie. En amerikaner, Nicholas Carr, har skrevet en artikkel i Atlantic “is Google making us stupid?” Etterpå fylte den opp med en bok som heter “The Shallows” hvor han er bekymret for konsentrasjonsevnen til de yngre generasjoner. Han sier det virker som de blir har blitt så flinke til å finne kunnskap når de trenger det og bredt, men ikke så dypt. Kreativitet krever at vi skal holde på med noe lenge og fokusert, og slite med en problemstilling for å ha noen mentale gjennombrudd. Det utfordrer hvordan vi tenker på utdanning. Du er vant til å øve på matteoppgavene lenge nok til det setter seg et sted. Det som jeg synes er spennende er hvordan vi kollektivt kan hjelpe lærere, skoleledelse, skolepolitikere til å forstå den nye pedagogikken og drive den er riktig retning når ingen av oss vet helt hva den er.

KS: Det er spennende. Det med at de ikke greier å sitte lenge i ro eller sliter med å skrive over lang tid og hvordan skal de få vist hva de kan. Men det sa Renate og Jannicke i sted, å få tid og kunne sette ord på det de kan er digitale verktøy bra fordi de trenger ikke å skrive det eller vise på et papir hva de kan. De kan snakke det og lage film. Det å få lærere og foreldre til skjønne at det er god måte å vise hva de kan. Det kan vise enda bedre hva de kan når de kan snakke faget som de skal vise det i. Jeg tror at mange lærere må tørre og prøve.

SS: Du nevnte eksempelet med omvendt undervisning. Jeg tror noen lærere prøver seg på det og finner ut at de ikke har tid fordi de skal gjennom pensum osv. Hvordan funker det når det funker?

KS: Kan ikke skjønne at de ikke har tid. Omvendt undervisning er ikke kun at de skal se en film hjemme, men du må bruke det de ser på skolen. Det er et arbeid på skolen også, ikke bare at de ser en film hjemme er omvendt undervisning. Det vi pleier å gjøre hos oss er at de ser en film. F.eks i forrige uke skulle vi ha om negative tall, så så de en film om det og svarte på spørsmål i et Google skjema. Så vi vet hvem som har gjort leksa og da kan de svare på om de forstod det helt, litt, så mye at de kan hjelpe noen andre eller at de trenger mer hjelp.

SS: Det er morsomt konsept at de kan hjelpe hverandre. Det får dere til i klasserommet?

KS: Ja, du må tørre å gi deg tid til det. Istedenfor å gjøre oppgaver så gjør de oppgaver på skolen og gjerne sammen med læringspartner eller de får ekstra hjelp av læreren hvis ikke de har forstått. Det å se en film hjemme som de vet hva de skal gjøre på skolen gir dem trygghet. Da er det trygt å komme på skolen for da vet de at de kan være med å svare og de har lov til å si “jeg forstod det ikke”. Du får mer aktive elever med at de kommer på skolen og er trygge.

SS: Man må prøve noe for å forstå hvordan man kan bruke det effektivt selv. Du har nevnt noen verktøy som jeg lurer på om du kan kommentere. Del budskapet, Socrative, Padlet, Answer

Garden, Flip Grid, kan du si kort om hva de gjør så kan lærere som hører på prøve dem?

KS: Del budskapet eller shout it out er et verktøy som er inne i smart notebook eller nettversjonen av smart notebook. Der kan man fort lage en aktivitet der elevene logger seg på en nettside også skriver de inn koden. Så kan du stille spørsmål og de sender svarene sine til tavla. På den måten får alle en stemme. Socrative kan du stille spørsmål også svarer de digitalt enten hjemme eller på skolen. Samme med Answer Garden. Padlet er en digital oppslagstavle. Den kan du bruke på skolen og på hjemmearbeid. Den har vi brukt både til First Lego Leagues, så stilte de spørsmål til en forsker på Andøya, så svarte han i samme oppslagstavle. Vi har brukt det til et samarbeid vi har med en skole på Hawaii og da kan alle gå inn på samme oppslagstavle. Du kan bruke det i timen til å sende bilder.

SS: Fortell om Hawaii? Dere holdt på med julebakst?

KS: Ikke bare det. Jeg var heldig å være med i SEE samarbeidet. Jeg traff en Amy som bor på Honolulu. Vi ville gjerne ha et samarbeidsprosjekt som gikk på matematikk for forskjeller i fahrenheit, celsius og mål, at vi skulle ha det først. Det har blitt mye mer fordi det gir elevene mye både for å snakke engelsk, skrive og bli kjent med andre kulturer, de har delt julekakeoppskrifter og konvertert til våre enheter.

SS: Elevene samarbeider digitalt mellom Norge og Hawaii?

KS: Både med Skype, Flip Grid og Padlet. Det er kjempegøy.

SS: Det fremmer læring og motivasjon. Hva er det beste som har kommet ut av det?

KS: Jeg tror det er motivasjon for å lære engelsk og bli kjent med andre kulturer. De får det mye nærmere og de merker at de får brukt engelsken sin til noe ordentlig som de sier.

SS: Du kurser lærere, er det én mot én eller hvordan fungerer det?

KS: Du kommer til skoler og har kurs i fellestiden til lærere.

SS: Hva er First Lego League?

KS: Det er noe som arrangeres hvert år ift kreativitet og programmering for barn og unge.

SS: Hva gjør man?

KS: Det er tre hovedelementer. Det ene er programmering hvor de får oppgaver hvor de skal programmere en legorobot. En del går på forskning som skal være innovativt og komme med nye idéer ift tema. Så er det en markedsførings del hvor de skal lære seg den biten.

SS: Jeg så på da folk i VilVite lærte bort programmering ved å la folk danse og klappe i dag. Jeg synes det var så gøy så jeg lurer på om det går an å leie dem til bursdagsfester.Jeg synes at vi skal spre det mye mer. Jeg er stor fan av kidsa koder, men det er alltid mangelvare på instruktører. Det er ikke før alle lærere kan lære bort at vi får ordentlig skala på det. Så det å spre kunnskapen blant lærere er noe av det viktigste vi gjør nå. Kunnskap og motivasjon. Hva tror er mest relevant kunnskap for fremtiden?

KS: Kritisk tenkning og at du skal vurdere kritisk til ting du blir presentert for. Det å være kreativ, samarbeide og problemløsning.

SS: Jeg er enig. Hvor kan folk delta for å lære mer?

KS: Det finne utrolig masse. På facebook er det mange grupper som du kan bli medlem i og følge med på. Digital didaktikk heter en nettside og Twitter finnes det masse.

SS: Norske grupper også?

KS: Det finnes masse internasjonalt også. Det er masse gode diskusjoner på norske sider.

SS: Udir er bra på Twitter. Mye bra om GDPR, kanskje litt for mye bra.

KS: Det er et problem for det er få lærere som vet hva det går ut på.

SS: Jeg har jobbet i bank og man gikk fra 0 til 100 på et år, og plutselig var det på toppbevisshet for absolutt alle når det ble regulert så strengt. Det tror jeg kommer til skolen også. Der er det

viktig vi har litt basiskunnskap. Har du et sitat?

KS: Det er en som heter Jerry Blumengarten, jeg synes etternavnet var så bra for jeg tenker på en blomsterhage. Han har sagt at digitale ressurser gir selv det stilleste barnet en stemme.

SS: Technology gives the quietest student a voice. Nydelig. Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

KS: Selv om jeg er fan av digitalt verktøy så er det viktig at alle husker at det må brukes på fagets premisser. Du skal ikke bruke det bare for å bruke det. Det er viktig å tenke på at det skal fremme læring.

SS: Det er ikke bare å ta digital verktøy i hånda til elevene eller læreren, men tenke hva de skal med det og hvorfor. Kristin Skaget, digital pedagog fra Bergen kommune, tusen takk for at du kom til Lørn og hjalp oss å tenke strukturelt rundt digital pedagogikk og samfunn fremover.

KS: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør i jobben er å gi elevene trygghet. Elevene skal være trygge på skolen, oppleve positive og trygge voksne. Da trives de og da lærer de. Viktig å styrke den sosial kompetanse og ikke minst legge til rette for at det kan skapes gode relasjoner både mellom lærer/elev, elev/elev og lærer/foresatte.

Hva fokuserer du på innen edtech?

I forhold til det at elevene skal være trygge på skolen, så synes jeg at omvendt undervisning er supert. Dette er mulig nå som det både finnes mange ferdige videoer og det er lett å lage selv. Elever har uttalt at de synes det er godt å komme på skolen og vite hva vi skal jobbe med i mattetimene. Samtidig gir digitale verktøy mange muligheter til at elever kan få vist hva de kan, ikke minst de som ikke sier så mye i timene eller ved gruppearbeid.

Hvorfor er det spennende?

Det finnes så utrolig mange muligheter - for å fremme læring - motivasjon, ulike måter å få vist hva de kan (eksempel med jente som leverte måltest i matematikk som video) , raskere tilbakemelding (instrumentell når det er ønsket og/eller lydfiler, videoer osv). - kontakter ut i verden, bevisst andre kulturer - virkelighetsnært. Har hatt prosjekt med Iolani School på Hawaii i tre år. I utgangspunktet var dette knyttet til matematikk, men er blitt mye bredere.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Nei til mobiler i skolen (Er mange ulike tilnærminger til dette) Hvorfor 1:1? (Forskning på samarbeid, hvis ikke skolene er bevisst bruken går det utover samarbeidet)

Dine egne prosjekter siste året?

- Flyttet inn på ny moderne skole med fleksible arealer - krever en annen pedagogikk som jeg mener gir utrolig mange muligheter

- Kurser lærere i Bergen Kommune i bruk av digitale verktøy

- Samarbeid med skole på Hawaii

- First Lego League Dine andre favoritteksempler på edtech internasjonalt og nasjonalt? AR og VR og mulighetene dette kan gi.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kritisk tenkning, problemløsningevner, kreativitet & samarbeid

En favoritt edtech sitat?

“Digitale ressurser gir selv det stilleste barn en stemme!” “Technology Gives The Quietest Student A Voice.” – Jerry Blumengarten.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Digitale verktøy gir muligheter for alle elever, brukt på riktig måte.

Kristin Skage
Digital pedagog
Bergen Kommune
CASE ID: C0348
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 190408
DURATION : 20 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Digital pedagogikkSosial kompetanse Omvendt undervisning
QUOTE
"Det er viktig at hver enkelt elev føler at han/hun er blitt sett hver dag. Når dette er på plass, først da kan vi legger til rette for elevenes læring - på deres premisser. Elevene skal være aktive i egen læring."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi