Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energy-tech?
Jeg er 40 år og har jobbet i oljeindustrien hele karrieren, både utenlands og i Norge. Jeg jobber i Aker BP som leder av teknologiutvikling og digitalisering i prosjektorganisasjonen i Aker BP.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Det viktigste vi gjør er å utfordre måten vi tenker og jobber på for hele tiden å bli bedre. Vi ønsker å skape entusiasme og gode arenaer for diskusjon og utfordring.
Hva fokuserer du på innen energy-tech?
Jeg er så heldig at jeg får jobbe med utvikling og implementasjon av fremtidens teknologi, både hardware og software.
Hvorfor er det så spennende?
Jeg ser at det er mange teknologier som er tilgjengelig for å tas i bruk i dag, og så gjelder det å gå etter de mulighetene som passer for oss. Men det er lett å overvurdere effekten på kort sikt og undervurdere effektene på lang sikt.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Det siste året har jeg blant annet fått jobbe med Cognite på ulike prosjekter. I tillegg til at de er faglig dyktige kom de inn med et forfriskende mindset som smitter.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
For det første tror jeg det er viktig å holde seg oppdatert på mulighetsrommet på teknologisiden, og lære på tvers av industrier. For det andre tror jeg også at industrisamarbeid er viktig, og at disse evner å bevege industriløsninger såpass fort fremover at vi faktisk får verdi ut av det.
Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?
Kombinasjonen av at det er mange spennende teknologiselskaper i Norge og kunder som tør å satse på disse.
Et favorittsitat om fremtiden?
Fremtiden starter i dag.
Viktigste poeng fra vår samtale?
At oljeindustrien er en industri spekket med spennende teknologi, og vi trenger å samle smarte hoder som tør å komme med nye ideer slik at vi fortsetter å utfordre det etablerte.
Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energy-tech?
Jeg er 40 år og har jobbet i oljeindustrien hele karrieren, både utenlands og i Norge. Jeg jobber i Aker BP som leder av teknologiutvikling og digitalisering i prosjektorganisasjonen i Aker BP.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Det viktigste vi gjør er å utfordre måten vi tenker og jobber på for hele tiden å bli bedre. Vi ønsker å skape entusiasme og gode arenaer for diskusjon og utfordring.
Hva fokuserer du på innen energy-tech?
Jeg er så heldig at jeg får jobbe med utvikling og implementasjon av fremtidens teknologi, både hardware og software.
Hvorfor er det så spennende?
Jeg ser at det er mange teknologier som er tilgjengelig for å tas i bruk i dag, og så gjelder det å gå etter de mulighetene som passer for oss. Men det er lett å overvurdere effekten på kort sikt og undervurdere effektene på lang sikt.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Det siste året har jeg blant annet fått jobbe med Cognite på ulike prosjekter. I tillegg til at de er faglig dyktige kom de inn med et forfriskende mindset som smitter.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
For det første tror jeg det er viktig å holde seg oppdatert på mulighetsrommet på teknologisiden, og lære på tvers av industrier. For det andre tror jeg også at industrisamarbeid er viktig, og at disse evner å bevege industriløsninger såpass fort fremover at vi faktisk får verdi ut av det.
Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?
Kombinasjonen av at det er mange spennende teknologiselskaper i Norge og kunder som tør å satse på disse.
Et favorittsitat om fremtiden?
Fremtiden starter i dag.
Viktigste poeng fra vår samtale?
At oljeindustrien er en industri spekket med spennende teknologi, og vi trenger å samle smarte hoder som tør å komme med nye ideer slik at vi fortsetter å utfordre det etablerte.
HMSFjernstyring
Autonomi
Oljebransjen
https://www.lorn.tech/dashboard https://www.lorn.tech/dashboard</br >
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Karl Munthe-Kaas
Styreleder
Oda
Anne-Lise Fredriksen
Utviklingsleder
NKI
Ole Gabrielsen
Direktør for teknologi og endring
Sarpsborg Kommune
Ingvar Didrik Haukland
Co-founder og Managing Partner
Innovationizer
Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, og vi er i Stavanger på besøk hos SR-Bank. Min gjest er Camilla Leon som er visepresident for Projects, Technology and Digitalization hos Aker BP. Velkommen, Camilla.
Camilla Leon: Takk.
Silvija: Vi har pratet med en annen superflink dame fra Aker BP, Ine. Og hun tror jeg hadde den aller mest populære podcasten hos oss. Så jeg gleder meg veldig til å høre fra flere flinke kvinner i Aker BP. Du jobber med noe som heter Field of the Future? Som du må hjelpe oss med å oversette til et enklere språk. Og før vi gjør det, har jeg også lyst til å høre litt om hvem du er og hvor du kommer fra?
Camilla: Ja, jeg er jo en dame midt i førtiårene som har jobbet i oljebransjen hele karrieren i femten år. Så jeg har litt variert bakgrunn. Jeg er utdannet reservoar-ingeniør og har jobbet med produksjon og brønn, både off-shore og på land. Så har jeg jobbet med HMS og kvalitet, som har vært veldig interessant både på off-shore og på land. Jeg har også jobbet i prosjekter, og det er der jeg er nå.
Silvija: Jeg tror oljebransjen er ikke så ukjent og mystisk for veldig mange, men det er sin egen greie. Hva er en reservoar-ingeniør?
Camilla: En reservoar-ingeniør jobber med det reservoaret der hvor oljen og gassen faktisk ligger. Og finner ut av hvordan man best mulig skal få opp mest mulig av den oljen og gassen, som er det vi lever av å selge.
Silvija: Så dere må kunne litt geologi, litt mekanikk og boring.
Camilla: Videre så er det også viktig å kunne om topside, og hvordan man skal prosessere dette.
Silvija: Topside betyr når det kommer opp?
Camilla: Når det kommer opp, og enten om det kommer opp av plattform eller om det kommer opp på et anlegg som står på havbunnen, fordi det er også en installasjon. Så det å få jobbe med hele den kjeden, er kjempespennende.
Silvija: Det er store maskiner også. Eller store anlegg.
Camilla: Det er tradisjonelt sett ganske store anlegg. Vi jobber jo med å se hvordan vi kan få disse installasjonene til både på havbunnen, og de som står oppe på en top som er mye enklere. Det er jo noe av det vi jobber med i Field of the Future.
Silvija: Du nevnte flere ord her som jeg har lyst til å gå tilbake til. Du snakket om produksjon, og om HMS. De forskjellige rollene du har. Kan du oversette hva de jobbene innebærer?
Camilla: Da jeg jobbet som produksjonsingeniør, så var jobben min å sikre at vi produserte så mye som vi kunne hver eneste dag.
Silvija: Altså, at maskinene gikk?
Camilla: Ja, og at brønnene som vi produserer fra opererte så godt de kunne. At anlegget som tok imot oljen og gassen opererte på maks. Sånn at hele systemet faktisk var optimalisert, sånn at vi kunne produsere så mye som var mulig.
Silvija: Og hva gjorde du etter det?
Camilla: Da gikk jeg over til HMS og kvalitet, og jobbet off-shore med det.
Silvija: Hvorfor snakker alle selskaper så mye om HMS?
Camilla: Fordi det er her kritisk for oss å sikre at vi har et arbeidsmiljø hvor vi tar vare på folk.
Silvija: Fordi det er generelt ganske farlig og krevende, eller?
Camilla: Ja, det er jo trykk i rør, og løfteoperasjoner, og så videre. Så det å sikre at folk er godt trente, og at vi har designet installasjonene våre på en måte som gjør at det er trygt å være der ute, det er helt essensielt for oss.
Silvija: Og det er jo noe av det som er så fascinerende, fordi man ser disse plattformene på steder som man skulle tro at det ikke gikk an å ha noen ting, og det stormer og blåser. Nordsjøen er ikke akkurat enkel å ha noe med å gjøre. Og derfor må man være ekstra flink da.
Camilla: Ja, og så kan du tenke for eksempel på båter. Vi har jo produksjonsskip. Blant annet Skarv er jo et produksjonsskip. Det beveger seg jo. Så når det er dårlig vær, så vil jo alt om bord bevege seg.
Silvija: Det skvulper i oljen der?
Camilla: Det skvulper olje, og det er også viktig at vi sikrer at det ikke faller gjenstander ned. Derfor er HMS fokuset ekstremt viktig i off-shore.
Silvija: Når du sier det er flytende skip, men det er en plattform?
Camilla: Skarv er en båt. Også er det et rør som går ned, som kobles til disse brønnene som vi snakket om, hvor vi produserer fra.
Silvija: Det er en båt sier du. Men den står stille?
Camilla: Den roterer litt.
Silvija: Så den har masse selvjusterende movikasjons-greier oppe i seg?
Camilla: Ja. Også beveger den seg etter været, så hvis det er veldig dårlig vær, så beveger den seg mye. Og det er jo folk ombord, så når vi snakker om HMS, så er det veldig viktig at ting ikke faller ned.
Silvija: Jeg skjønner nå at det ikke er bare bare å bygge og vedlikeholde disse tingene. Hva gjør Field of the Future?
Camilla: Field of the Future er det vi kaller en paraplybetegnelse på hvordan vi ønsker å designe og drifte installasjonene våre i fremtiden. Og fremtiden starter jo i dag. Så det vi jobber med blant annet, er fjernoperasjon på den porteføljen vi har og installasjoner i dag.
Silvija: Så man kan styre flere av de fra land?
Camilla: Ja, vi har jo startet med kontrollrom på land på Ivar Aasen. Det er jo et felt, som vi har tatt kontrollrom og flyttet fra off-shore til land. Men det handler om så mye mer enn det også, når vi snakker om fjernoperasjon, eller det vi kaller fjernarbeid. Fordi tradisjonelt, er vi flinke som en industri til å sende folk off-shore for å gjøre en jobb, mens det vi ønsker å gjøre og det vi jobber med er å se om vi kan gjøre mer av den jobben fra land. Sånn at ikke vi trenger å sende folk ut. Det er en av de tingene vi jobber med. Og for å få til dette her, så må vi installere eller designe våre installasjoner på en måte som gjør at dette er mulig.
Silvija: Og hva innebærer det? Jeg tenker mer autonome prosesser og verktøy som er mer robuste, og prediktivt vedlikehold og dette er sånne ting som man plukker med seg, men jeg skjønner ikke helt hvordan det henger sammen?
Camilla: Absolutt. Et av de innsatsområdene som er veldig viktig for oss, er jo dette som du nevnte med autonomi. Det å få systemene til å gå. Kontrollsystemet skal gjøre mer enn det den gjør i dag, fordi nå må vi som mennesker inn og gjøre en del av jobben som vi tenker at kontrollsystemet skal ta over. Så det er et av de viktigste innsatsområdene for at vi skal kunne jobbe mer fra land og ha flere autonome operasjoner.
Silvija: Kontrollrommet. Da tenker jeg litt sånn “Houston calling”, men det er ganske avanserte saker man skal styre.
Camilla: Det er det.
Silvija: Sitter man og programmerer da? Eller overvåker man skjermer? Deres fremtidige arbeidsfolk - hva skal de kunne?
Camilla: De skal kunne veldig mye av det de kan i dag. Om prosessen, om brønner, om optimalisering av hele den kjeden. Men de skal også gjøre mindre av det man kaller manuell intervensjon da. De skal ikke måtte gå inn og justere så mye på ventiler og optimalisere, fordi vi ønsker jo at systemene skal kunne gjøre det selv.
Silvija: Pluss at de skal kanskje ikke se på disse skjermene hvor det løper tall, time inn og time ut? Jeg ville sovnet etter fem minutter. Det vil være systemer som gir alerts da.
Camilla: Ja, så når det er et avvik vil du få beskjed. Det tilrettelegges for det i dag og, men ofte så må vi som mennesker gjøre en vurdering. Vi ønsker at systemene skal kunne ta over mer av dette.
Silvija: Det jeg hører om bransjen deres generelt er at dere har forferdelig mye data. Og så er det ikke så enkelt å finne ut av hvordan man skal utnytte de dataene. Da samarbeider dere med flotte selskaper som Arudo og Cognite. Hva er arbeidsfordelingen der?
Camilla: Vi sitter på domenekunnskap om hva vi skal bruke dataene til. Og leverandørene våre sitter på kunnskap om hvordan de kan kombinere og gjøre disse dataene tilgjengelige for oss. Så tenker jeg at vi som kunde må vite hvor vi skal. Hvor er det vi skal som selskap, og hva er det som er viktig for oss? Hva er verdidriverne for oss? Hvordan skal vi tjene penger, og sikre at folk har en sikker og god arbeidshverdag? Og så skal leverandørene hjelpe oss å komme dit, fordi det vet ikke nødvendigvis vi. Så det og jobbe tett med de, er utrolig viktig. Jeg tror også at de kan bidra til at vi tenker annerledes. De utfordrer oss jo, og har en annen måte å jobbe på som vi har mye å lære av som et oljeselskap.
Silvija: Hvordan det?
Camilla: De kommer inn med en oppstart-selskap mentalitet. Både hvordan de raskt kan komme opp med løsninger som vi kan vurdere, i stedet for å gå lange løp. Og den arbeidsmetodikken er noe som vi tester på flere felt i selskapet vårt.
Silvija: Kombinasjoner av risikoanalyse på nye måter, lean og agile og sånt?
Camilla: Ja, fordi det å utfordre hvordan vi jobber er kjempeviktig.
Silvija: Jeg sitter og smiler, fordi jeg kjenner noen av disse gutta, og jeg vet at de har det utrolig gøy med å jobbe med dere. Fordi det er faktisk mye morsommere å lage AI, Big Data og løsninger på dette her for noe som Norge er best i verden på, industrielt, enn å selge digitale annonser. Denne overgangen, denne gnistringen i grenseflatene mellom det digitale og det fysiske og sånt. Hvordan ruller man ut alle disse virtuelle greiene i noe som er så inderlig fysisk? Som energi eller olje-bransjen?
Camilla: Jeg tenker at det er jo en ny måte for oss å jobbe på. Det er det første jeg tenker at vi må erkjenne. Dette er nytt for oss, men så ser vi også hvorfor det er spennende, hvorfor det er riktig og hvorfor det er viktig, så det handler om å gjøre den endringsprosessen der så rask og så god som mulig. Og vi har jobbet mye med dette her. Vi ser også verdien av det, og liker å jobbe sånn. Og det tror jeg er kjempeviktig. Eller så blir det veldig vanskelig. Du får ikke en transformasjon.
Silvija: Jeg har jobbet mye med telecom. Og der tror jeg man sliter ofte, fordi man tenker så stort med en gang. Det er enorme investeringer som binder for så lang tid fremover, mens vi i software-bransjen, må begynne med å tenke smått, og så eskalerer vi derfra. Så det å rulle ting ut, først smått og sjekke hva som funker, så vokse derfra, må være litt morsomt og krevende.
Camilla: Det er morsomt, og det er krevende, men det er der verdien ligger. For oss, så er vi jo ute etter verdiuttak, men så må du jo tørre å teste. Og funker det ikke første gang, så får du justere. Og funker det ikke igjen, så må vi på hvordan vi kan skalere dette. Det tror jeg er en veldig god og riktig måte å jobbe på. Også lærer vi også mye underveis som selskap, og det er klart at vi må ta mange oppganger på hvordan vi skal operere også, mens vi holder på å teste disse nye løsningene og måter å jobbe på. Så det er kjempespennende for oss.
Silvija: Noen av de flinkeste folka jeg har snakket med nylig, har vært damer i oljebransjen. Men samtidig hører jeg at det er krevende å tiltrekke talent. Hva gjør dere for å tiltrekke talent?
Camilla: Vi er ganske mye ute, og snakker om hva vi holder på med til leverandører for at de skal bli med oss på laget, for å gjøre oss bedre, sånn at vi kan gjøre de bedre. Men vi snakker også med studenter. Det er klart at det er kjempeviktig å vise hva vi holder på med, fordi vi er jo en bransje som er fullspekka med teknologi og muligheter, men som også trenger nye måter å tenke på. Så det å få inn både unge folk, men også eldre folk fra andre bransjer med ideer om hvordan vi kan gjøre ting bedre er kjempeviktig.
Silvija: Det som gjorde inntrykk på meg er at det er ganske mange flinke folk på tvers av forskjellige fag. Og det å vise at vi vil anvende noe vi er gode på, på noe som vi er verdensledende på, tror jeg også er veldig inspirerende for mange av disse talentene. Dere gjør en virkelig spennende jobb der. Er det noe som du synes er frustrerende?
Camilla: Ja, det er klart vi som jobber med teknologi og nye måter å jobbe på, vi synes vel kanskje at det tar litt lang tid noen ganger, å få til disse endringene. Men det har kanskje noe med at det er mange ting som skjer samtidig. Vi ønsker jo å få til veldig mye. Så jeg tror at det å hele tiden være i en angrepsposisjon for å få utretta mer, det tror jeg er bra, men det kan samtidig være litt utfordrende og frustrerende.
Silvija: Så er det ikke alltid lett å se hvilke av de tingene man gjør som kan være gamechanger. Vi har jo fått til helt utrolige ting, sånn som digitale tvillinger osv., men man så ikke størrelsen på de stegene da man tok dem.
Camilla: Det er fordi det er nytt, ikke sant. Vi kopierer ikke nødvendigvis det som har blitt utviklet en annen plass. Vi er med å utvikler noe nytt, og det er klart at vi ikke vet hvor vi ender hen, men vi vet hva som er viktig og verdidriverne for oss.
Silvija: Jeg holdt på å si at du er relativt nyutdanna, men så tok jeg meg i det. Hvis du skulle gi litt råd til både damer og menn som studerer, hva skal de lære seg for fremtiden, for å få disse utrolig spennende jobbene? Hva ville du sagt?
Camilla: Jeg tenker at for det første, så er det viktig å tenke at vi aldri blir ferdig utdannet. Jeg har utdanning både teknisk, og i økonomi, men vi lærer jo hele veien noe nytt.
Silvija: Nå skal du ta MIT?
Camilla: Ja, nå skal jeg ta MIT. Det handler om at vi må være nysgjerrig, og forstå at det er viktig å lære. Vi må henge med, og så tenker jeg at noen av våre oppgaver er å se mulighetsrommet. Hvor er det vi skal hen, og hvordan kan vi bevege oss der? Så må vi koble oss til noen som kan det godt. Det er en av de viktigste oppgavene til et oljeselskap er å finne gode partnere. Som gjør at vi kan nå de målene vi skal nå. Jeg tror at som en nyutdanna er det en utrolig spennende bransje å være i. Så må man være forberedt på at det man kan i dag, kan avlegges i morgen. Så må man hele veien tilegne seg ny kunnskap for å være relevant.
Silvija: Får man begynne med noe konkret veldig fort?
Camilla: Det får man. Og man kan få mye ansvar tidlig. Man får bryne seg, og så har man gode kollegaer som støtter opp, så man er aldri alene. Det tror jeg også er kjempeviktig. Og muligheten til å lære mye på tvers og i hele verdikjeden i mange ulike funksjoner er definitivt tilstede.
Silvija: Kjempespennende. Hvis folk skal huske en til fra vår samtale, hva vil du at det skal være, Camilla?
Camilla: Det er at oljebransjen fortsatt er på vei oppover. Det er definitivt noe å satse på. Og gjerne de som kommer fra andre bransjer, vil vi gjerne ha inn i oljebransjen. Sånn at de kan hjelpe oss med å tenke nytt. Vi er helt avhengig av å tenke nytt, både i måten vi jobber på, teknologi og koblinger til leverandører og så videre. Så det er en ekstremt viktig bransje, og veldig spennende.
Silvija: Jeg tenker at oljebransjen gjør en jobb som er nødvendig for Norge, og vår felles velferd. Det er viktig at den jobben gjøres bra. Både kortsiktig og langsiktig. Og det at dere, til tross for inntjening, til tross for nødvendig effektivisering, tenker så langsiktig og ambisiøst på fremtiden, er et fantastisk fint tegn. Hva sier du? Fremtiden starter i dag?
Camilla: Den gjør det. Det er ikke noe å vente på.
Silvija: Og så er det viktig med Field of the Future og tenke veldig helhetlig.
Camilla: Ja, fordi alt henger faktisk sammen når vi ser på det. Og det er det som gjør det så spennende, og krevende, men også veldig interessant å få jobbe med fremtiden som starter i dag.
Silvija: Camilla Leon, visepresident for Projects, Technology og Digitalization. Tusen takk for at du var med oss i dag og inspirerte oss til å tenke på oljebransjen på en konstruktiv og bærekraftig måte.
Camilla: Takk.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: