LØRN case C0351 -
LØRN. SME

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Ikke vær lat - redd mat

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med markedsrådgiver i Too Good To Go, Bendik Walderhaug. Bendik er en «matredder» og er sammen med Too Good To Go med på å løse et enormt samfunnsproblem – matsvinn. Gjennom deres app kan overskuddsmat fra dagligvarebutikker, hoteller, bakerier og restauranter havne i magen istedenfor i søpla. Hvert år kaster alle nordmenn 42 kilo spiselig mat hver. I episoden forteller Bendik mer om hvordan deres teknologi er med på å redde matressursene våre og hvordan dette er en vinn-vinn-situasjon for alle involverte.
LØRN case C0351 -
LØRN. SME

Bendik Walderhaug

Markedsrådgiver

Too Good To Go

Ikke vær lat - redd mat

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med markedsrådgiver i Too Good To Go, Bendik Walderhaug. Bendik er en «matredder» og er sammen med Too Good To Go med på å løse et enormt samfunnsproblem – matsvinn. Gjennom deres app kan overskuddsmat fra dagligvarebutikker, hoteller, bakerier og restauranter havne i magen istedenfor i søpla. Hvert år kaster alle nordmenn 42 kilo spiselig mat hver. I episoden forteller Bendik mer om hvordan deres teknologi er med på å redde matressursene våre og hvordan dette er en vinn-vinn-situasjon for alle involverte.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

28 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkomment til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er teknologi for menneskehetens beste. Selskapet vi skal snakke med er too good to good. Det er Bendik Walderhaug som er markedsrådgiver i too good to go som er vår gjest. Velkommen.

BW: Tusen takk.

SS: Utrolig gøy å snakke med dere. Vi har hørt mye om dere som et av de beste eksemplene vi har i Norge på tech 4 good. Jeg synes det er ekstra spennende at dere jobber i et område som ikke nødvendigvis har med innovasjon, human trafficking eller ID for folk uten ID, men rett og slett miljø, klima og bærekraft. Dere hjelper oss å innse først og fremst hvor mye mat vi unødvendig kaster, også hjelper dere oss å gjøre noe med det. Både individuelt, men enda viktigere bransjemessig og strukturelt. Vi skal snakke om too good to good, men først hvem er du?

BW: Det som driver meg. Min inngang til too good to go var veldig styrt av det. Oppdage matsvinn som samfunnsproblem. Det å bli konfrontert med statistikk over hvor mye som går til spille.

SS: Hva var din reise inn der? Hørte du på Al Gore eller leste du noe i Economist? Hvor fant du ut om det?

BW: Konkret på too good to good så var det fordi jeg hadde et engasjement i Miljøpartiet de grønne i valgkampen i 2017.

SS: Gjorde en god jobb da?

BW: Håper det. Arbeidet jeg med noen av statistikkene i forbindelsen med noen saker. Da ble jeg oppmerksomhet på det.

SS: Kaster vi så mye mat? Er det så ille?

BW: Det er definitivt så ille. Vi kaster 385 tonn spiselig mat i året i Norge.

SS: Det er ikke ting som er noe man kunne bearbeidet for mat for dyrene, men det er menneskelig spiselig mat?

BW: Ja. Det er ikke matavfall, men matsvinn. Nyttbar mat som vi kaller det.

SS: VI kaster istedenfor å bruke det på fornuftige måter i utgangspunktet?

BW: Ja. Det er ulike kategoriseringer. F.eks dyrefor vil være en måte å gjøre seg nytte av matsvinnet på, men det er fortsatt matsvinn. Det betyr at vi har lagt beslag på arealene, dyrket og produsert, vi har fraktet, emballasje, lagret og presentert maten. Så kastes den eller den spises av dyr som i utgangspunktet kunne spist produktet det var før det ble prosessert. Det er utrolig mye ressurser som går med på å fremstille mat som vi aldri gjør oss nytte av som menneskemat. Det er et enormt svinn regnskap som er veldig negativt for klima. Det var inngangen.

SS: Hvorfor er det sånn? Er det butikken som ikke klarer å forutse etterspørsel? Er butikken feil plassert? Er problemet planlegging eller tiltak? Er det for mye? Hva er egentlig problemet?

BW: Det er utrolig sammensatt spørsmål. Det vil si at det mest interessante er velferdsøkningen vi har hatt. Vi har blitt vant til å bli presentert med alle valgmulighetene til enhver tid. Ikke for at jeg skal kritisere det, men at vi har mistet kontakten med mat som ressurs og verdien av mat. Måten vi ser produktet inneholder ikke verdiregnskapet bakover. Vi vet ikke hvilket arbeid som ligger nettopp i produksjonen. Verken i landbruket eller i veien dit. Vi tenker at det vi henter i kjøledisken er en convenience.

SS: Det er noe magi som hender i det kjøleskapet i butikken og på kredittkortet vårt. Det bare er det.

BW: Nærmest. Vi nærmest ser på det som en selvfølge at alle valgmulighetene skal være til stede til enhver tid. Jeg tror det som gjør det til et så interessant spørsmål å jobbe med er at det er ingen syndere. Det er noe man har oppdaget og fått belyst som problem. Som mange andre samfunnsproblemer så må man evne å ta opp ny kunnskap som man får, også virkelige anstrenge seg for å gjøre det bedre. Her handler om å aktivisere. Det vi gjør i too good to go er å få privatpersoner med på det laget, samtidig som vi presenterer en praktisk løsning som hjelper dem å redusere matsvinn. Så bruker vi utrolig mye tid på holdningsarbeidet rundt det her og gjøre at man løfter fram verdien igjen av naturressursene som vi omgir oss med. For å ta et ekstremt eksempel så er det den litt slitne tomaten som du har på kjøkkenbenken, “jammen, jeg spiste jo de fire andre. Den går i søpla. Det går fint”. Regnskapet for bare én tomat er overveldende. Når du tenker at den har kommet fra Spania og er sprayet med sprøytemidler, alt som har gått inn i å produsere matvaren belaster planeten.

SS: Jeg smiler litt fordi det er vår bortskjemte generasjons problem på en måte. Jeg vokste opp i Jugoslavia, og min mor har vokst opp i en tid hvor man fortsatt hadde respekt for maten. Kanskje fordi kyllingen du spiste gikk i bakgården din. Du vet hvor mye jobb det var med den ene griseslakten du hadde per år som hadde mat nok til 4-5 familier for hele vinteren når det gjaldt kjøtt. Hun pleier alltid å ta det hun har av litt gamle rester og dytter det inn i en matrett for å bruker det opp. Vi klager alltid på hvorfor hun må ødelegge det fantastiske med å putte inn. Men nei sier hun, sånn er det. Hun lurer på hva hun skal gjøre med den halve løken. “Nei, kast den halve løken”. Men det er akkurat det som er problemet. Det å ha respekt for den halve løken er viktig. Jeg klager på mine barn for jeg prøver å si til dem at de skal tenke på sultne barn i Afrika og det er mente når du ikke spiser opp maten. Det funker ikke. Vi må rett og slett huske at det er vi som må fikse det på våre premisser, ikke tenke på at resten av verden ikke har nok mat.

BW: Helt enig. Det sementerer bare vår velferd og andres nød. Vi må tenke på de, men det handler om det å ta vare på det vi faktisk har. Hvis barn som vokser opp har en opplevelse som de kanskje har manglet i en generasjon. Det å ha vært ute og fiska eller satt poteter, hatt jord under neglene. Alle de grunnleggende tingene som vi på et tidspunkt sluttet med i gåseøyne. Det er interessant at i Norge så ser vi at bevegelsen rundt matsvinn er veldig tett knyttet til vår nostalgiske forhold til besteforeldre generasjonen. De har vært ekstremt flinke til dette som du sier, som sikkert har vært fellesnevner for alle som var født før krigen. Man visste at man skulle ta var på det man hadde, være nøktern, forsyne seg flere ganger og på død og liv bruke opp det man hadde av ressurser tilgjengelig. Vi synes at den linken er utrolig morsom. De aller fleste knytter det umiddelbart til besteforeldrene sine når det kommer til måtehold og spise opp maten, alle husker at morfar tok alle restene fra tallerken og spiste det opp selv.

SS: Det å bruke opp mat blir et privilegium i fremtiden. Men jeg tror det henger sammen med at vi er villig til å jobbe med naturlig mat. JEg har barn og tror at mye av svinnet i vår familie går på at mine forventninger stemmer ikke med realitet. JEg insisterer på å lage alle grønnsakene som de konsistent nekter å spise, og til slutt går det i søpla for jeg klarer ikke å spise seks porsjoner hver dag. Når de har begynt med mat og helse, og lager mat selv så kommer du plutselig hjem og synes at fiskegrateng eller lapskaus er kjempegodt. Det å få dem til å jobbe med maten i mye større grad enn det vi gjør i dag, det er sånn man lærte å like mat. Ved å hjelpe bestemor på kjøkkenet. Enda bedre det andre du sa med at man kanskje har jobbet litt med poteter eller kyllinger. Vært med pappa på jakt en gang, så synes jeg det var grusomt at han skjøt den haren, men så var det en familiemiddag ut av det. Du hadde en annen respekt for den maten også. Det som jeg synes er fascinerende er parallellen du snakket om. Jord under fingrene. Før så jobbet vi med å dyrke åkrene og jakte i skogen, nå dyrker vi sosiale medier og jakter i butikker. Det fjerner oss så mye fra de reelle naturlige goder.

BW: Det er en side av det som er helt åpenbar.

SS: Holdninger.

BW: Ja, veldig mange har aldri opplevd at de har vært trua. Du har alltid visst at du har alle valgmuligheter i de nærmeste butikkene til enhver tid. Sammen med velferdsøkningen, så har vi tenkt at denne middagen spiste vi i går, i dag har vi lyst på noe annet. Den går i søpla, vi kjøper noe nytt. Det merkes ikke på budsjettene i familien. Igjen til stor forskjell fra før krigsgenerasjonen hvor de faktisk måtte porsjonere mer. Det er absolutt et interessant aspekt av det hele.

SS: Vi har snakket oss bort. Jeg skjønner med en gang at vi ikke kommer til å lande det på 15 minutter. Bendik, vi skal tilbake til tallet du snakket om. 385 tusen tonn som kastet hvert år. Det er cirka 70 kg per person i Norge. Omtrent 2/3 kommer av at vi som personer kaster det, og 1/3 kommer fra bransje ineffektivitet. Vi kommer til for jeg vil grave i det og hva dere gjør med det. Men vi må snakke litt om Bendik. Du har elegant gått rett på too good to go. Du er en ganske kul, ung mann.

BW: Takk.

SS: Du er samfunnsviter som også spiller i band og har et eget plateselskap. Du har jobbet med valget og Miljøpartiet det grønne. Si litt om bandet ditt og plateselskapet, og valg arbeidet.

BW: Etter studier jobbet jeg med fundraising først i Amnesty International og så Unicef i 4 år til sammen. Så valgte jeg å fokusere mer på miljø som har vært min hjertesak. Da tok jeg et engasjement i valgkampen 2017 i Miljøpartiet de grønne hvor jeg jobbet med kommunikasjonsarbeid, sosiale medier og eventer osv.

SS: Det gjorde en liten Obama. Dere var veldig gode.

BW: Veldig gode på sosiale medier er helt riktig. Det var eksponering der som matcha alle de store partiene. Det var kult. Parallelt spiller jeg i et band som heter Sinsenfist som er et hip hop-orkester.

SS: Hvordan ser et hip hop-orkester ut?

BW: Det er hip hop som bare spilles av instrumenter.

SS: Ingen som rapper eller hop hoper?

BW: Jo, det også. Jeg blant annet, men man trykker ikke på play og lar musikken spille. Det er et fullt band oppsett med trommer, blåsere og full pakke.

SS: Hva består den av?

BW: Består av seks personer.

SS: Det eneste jeg tenker på er en spiller.

BW: Skjønner. Det er mye av linken inn til soul og funk fra eldre tider som er veldig levende.

SS: Så trommer, blåsere?

BW: Trommer, gitar, bass, key og synthesizer, ukule. Så har vi med blåsere og vokalister når vi spiller live i store settinger. Vi er 14 på scenen.

SS: Sinsenfist. Så kult. Det må vi se på.

BW: Ut fra det så har jeg også startet et eget plateselskap med noen venner. Vi gir ut hip hop.

SS: Hva skal til for å starte et plateselskap i disse dager?

BW: Overraskende lite. Det kommer an på selskapsformen. Det man må ha er en avtale med en distributør som får musikken ut på strømmetjenestene. Det har blitt veldig lett å gjøre musikk tilgjengelig uansett. Man trenger ikke å siles gjennom kvalitetsstempler heldigvis.

SS: HVis du har det så kan du få musikken inn på Spotify mye enklere. Hvis du ikke har det må du få musikken ut på YouTube?

BW: Det finnes mange måter å angripe det på. Har man et selskap så kan man få en distribusjonsavtale. Da får man det tilgjengelig overalt. Det er kult.

SS: Veldig kult. Too good to go. 70 kg per år. Jeg har hengt meg opp i det tallet. Jeg kaster min egen kroppsvekt ut i spiselig mat hvert år.

BW: For å korrigere så er det 42 kg som er forbruker svinnet årlig, så blir bransje svinnet fordelt per innbyggere.

SS: Hva betyr bransje svinnet? Jeg kan forestille meg tomaten i søppelkassa mi, men hva er bransjevinner?

BW: Jeg vet ikke om det er riktig betegnelse, men alt det som kastes i verdikjeden. Mat som svinnes fra butikker, som skades hos grossist, aldri kommer fra jordet eller underveis i frakt.

SS: Bananer som blir for brune eller transporten som har gått litt for treigt.

BW: En pall som velter på lageret så vil mat kastes.

SS: Hva kan man gjøre med det?

BW: Det er både vanskelig, og positivt og inspirerende fordi alle er enige om at matsvinn er et kjempeproblem. Grunnen til at bransjen har blitt enig er at de ser verdien av det som miljøtiltak og ikke minst hvor ekstremt dårlig økonomi det er å kaste så mye produserte varer til enhver tid. Det å jobbe med forebygging og ting som kan reduseres svinn i alle ledd i verdikjeden er økonomisk gunstig og bærekraftig.

SS: Mye penger for butikken og mye klima for penge.

BW: Absolutt. Det handler om å utnytte alt det vi har i alle ledd.

SS: Konkret, hva gjør dere?

BW: Vi ser oss selv som en del av en bevegelse for å redusere matsvinn. Vi jobber mye med informasjonsarbeid og vi har et praktisk verktøy, som er appen too good to go. Per dags dato ca. 1200 spisesteder laster opp det de har av overskuddsmat på slutten av dagen. Da angir de porsjoner, så kan man som bruker, helt vanlig privatpersoner, kan gå inn på appen og kjøpe en forundringspose med overskuddsmat. Da kjøper man blindt. Man vet ikke hva porsjoner består av, men man vet at det er mat som ville vært kastet.

SS: Det er drømmekassa rett og slett. Så kan man finne ut hva man kan gjøre med det matmessig. Kult.

BW: Det har fungert veldig bra. Vi startet opp i januar 2016. Da var jeg ikke med foreløpig, men siden da så har det blitt til 1200 spisesteder som til sammen har klart å redde, som vi kaller det, 1,7 millioner måltider. Det er 600 000 nordmenn som har lastet ned appen og bruker det som verktøy.

SS: Hvordan funker det? Jeg klipper av at i dag skal jeg hente seks porsjoner og da blir jeg guidet til nærmeste spisested?

BW: Nei, mer sånn at bakeriet etasjen over hvor vi sitter med f.eks. Når de på slutten av dagen presenterer de visse bakevarer og sandwicher, noe som ikke kan selges dagen derpå. Croissantene vil kanskje være for tørre. Da kan de gå inn på appen og trykke en pose, og den går live med en gang til brukeren.

SS: Så er det førstemann til mølla.

BW: Ja. Da vil man se at dette bakeriet har lastet opp en porsjon, så kan man trykke på den men en gang og bestille den. Da kjøper man umiddelbart via appen og der er det satt en fast pris for en pose med overskuddsmat. De pengene trekkes fra kortet ditt, også møter du opp i den angitte hentetiden og får den posen. Da viser man en kvittering på appen. For spisesteder rent praktisk så betyr det at de trykker på en knapp. Hele prosessen er gjort med et par tastetrykk på mobil, pad eller nettleser. Så vil det komme en person som har kjøpt all overskuddsmaten for en rabattert pris. Dette kan de porsjonere som de vil, så hvis de ser at i dag har vi bomma skikkelig, vi har 8 poser med varer som er til overs eller det har vært et event hvor det skulle komme 200, men det kom 120, så har man en annen utfordring. Men man kan laste om 30 lunsjretter f.eks i appen som blir avlastet. På den måten så har det fungert frem til i dag.

SS: 1,6 millioner måltider er mye mat. Hva gjør dere videre? Hvordan kobler vi på alle butikker på dette?

BW: Det er mye av det jeg jobber med blant annet. Det er en kjempe positiv bølge i bransjen. Det er flere ting som vi opplever som positivt. Det ene er at det settes fokus på matsvinn som isolert problem. Det andre er at det sees i sammenheng med bærekraftsmålene f.eks. Alle er enige om at hvis vi skal prestere på alle eller velge noen å fokusere på. For matbransjen er det åpenbart at matsvinn burde vært høyt på lista. Det er også et tiltak for dem som er lite kontroversielt. Det handler også om at alle eksisterende kunder synes dette er et positivt tiltak. Det går ikke utover deres opplevelse.

SS: Det er en av de sjeldne vinn-vinn man kan finne. Vi må runde av forsiktig. Kan du nevne noen andre gode eksempler på glimrende gode teknologier eller selskaper i Norge og internasjonalt, så vi kan lære mer.

BW: Det går på alle selskaper eller løsninger som gjør seg nytte av en eksisterende ressurs. Det er det som er så flott å se at det vokser frem flere av dem. I Norge har vi Nabobil. Når man ser hvor mange biler som står parkert 90 prosent av tiden så er det helt åpenbart at det er et enormt potensiale for deling. Vi har Fjong, Finn.no helt grunnleggende og andre fantastiske tiltak som går på dette. Alt vi lar være ubrukt som vi kan gjøre oss nytte av. To eksempler som jeg nylig har tenkt på, det ene er noe jeg så fra Florida. Hvor det er et selskap som heter Fleet Farming som har begynt å leie ut ubrukte gressplener til et lag som går å dyrker det og lar fruktene av den dyrkingen tilfalle de som leier plenene og de som driver det. Alle meningsløse kortklipte gressplenen som mange ikke bruker, men bare har til pynt kan utnyttes som areal.

SS: Det er elegant også for det viser at ubrukt jord er en luksus vi ikke har råd til lenger. Hvert fall på langt sikt.

BW: TIdligere i uka så jeg en nyhet om at vi kaster mer kobber i el-avfall enn det finnes i den gruven som skal startes opp i Finnmark som folk mener kommer til å ødelegge økosystemet i Repparfjorden. Det er helt hårreisende når man ser det på den måten på regnskapene. Det er noe man må begynne å angripe.

SS: jeg har blitt inspirert til å lese en bok som heter “The uninhabited earth” nylig. Det har virkelig klima radikalisert meg i den grad. Men så tar hverdagen over og du flyr likevel, så går tomaten i søpla. Jeg tror det å ta det på alvor og begynne å gjøre ting som dere bare just do it er utrolig viktig. Kan ikke vente noe mer. Du er samfunnsviter og jeg spurte deg hva som er relevant kunnskap for fremtiden, kompetanser. Du snakket ikke om teknologi selv om det dere gjør er på en måte en app. Det du snakker om er positivt menneskesyn og viljen til å velge retning for fremtiden. Det er jeg veldig enig. Det er utrolig fint at dere engasjerer på, på den måten som dekker alle idéene og perspektivene i det. Du gjør det i Norge, er du spesielt stolt av noe vi gjør godt i Norge?

BW: Vi gjør veldig mye godt i Norge. Med det du sier om at hverdagen tar over, jeg tror det er viktig å nettopp ha det positive menneskesynet. Vite at det er ingen av oss som skal leve noe mer fattigere eller begrenset liv. Sånn som jeg ser er det noe jeg overhodet ikke er redd for.

SS: Det er en mulighet til å gjøre noe her.

BW: Det er virkelig bare muligheter. Som samfunnsviter er jeg opptatt av våre based lines, hvor er det du ser samfunnsutviklingen fra. Det er klart hvis du flytter 40, 80 eller 120 år tilbake, så ville så mange av de tingene som vi tar for gitt per dags dato enten virke helt umulig eller hårreisende. Det å være klar over at det er i vår makt å velge hvordan det skal se ut. Jeg tror at en fantastisk ting vi gjør her, igjen, på grunn av at vi har hatt en velferdsøkning som tillater oss å investere tid i det, så har vi muligheten til å styre utviklingen dit og prioritere det.

SS: Det er bedre når det er noe å dele.

BW: Det er viktig.

SS: Har du et sitat?

BW: Det vil gå på matsvinn, så spis opp maten som er det viktigste. Min favoritt er også “ikke vær lat, redd mat.”

SS: Den skal jeg skrive på kjøkkenet. Hvis man skal huske én ting fra samtalen?

BW: Godt spørsmål. Huske at alt har en verdi. Vi bestemmer selv verdien av ting.

SS: Av og til er symbolsk verdi viktigere enn reell verdi.

BW: Ja. Igjen, husk tomaten. Hvor mye noen har slitt og hvor mye belastning det tok å få den dit den er. Det trenger ikke å bli en religiøs eller åndelig greie, men vi kan vite dette og samtidig respektere det.

SS: Bendik Walderhaug fra too good to go, tusen takk for at du kom og inspirerte oss til å spise opp maten vår.

BW: Tusen takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi jobber med å inspirere folk til å ta vare på matressursene våre, og sørge for at mat havner i magen og ikke i søpla.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

Fokus på å overbevise folk om at teknologien presenterer en løsning, et alternativ og en vinn-vinn-situasjon for alle involverte.

Hvorfor er det spennende?

Fordi resultatene er så synlige og håndgripelige. Vi har reddet 1,6 millioner måltider fra søpla så langt.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det er lite kontrovers om matsvinn som samfunnsproblem. Kanskje noen mener det er et nødvendig onde, men med denne type delingsløsning så er det ikke nødvendig lenger.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg jobber med utrulling av store kjeder. Nå jobber vi like mye med hovedkontorene som med enkeltstående butikker. Samtidig utvikler vi undervisningsopplegg til skolen og bruker enormt mye tid på opplysningsarbeid rundt matsvinn.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

All gjenbruk og deling som har potensiale til å bli fullstendig mainstream, som Finn, Nabobil og Fjong. Internasjonalt liker jeg Fleet Farming fra Florida. De leier ut folks plener til dyrking av mat.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap og tro på at det ikke finnes grenser for menneskelig kreativitet og potensiale. Vi velger vel selv hvilken vei samfunnet skal utvikle seg i.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Enkelte delingsøkonomiske bedrifter og løsninger er allerede mainstream, og det gir masse håp for fremtiden.

Bendik Walderhaug
Markedsrådgiver
Too Good To Go
CASE ID: C0351
TEMA: SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
DATE : 190411
DURATION : 28 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
MatsvinnBærekraft Matvett
QUOTE
"I dag er det 1 200 spisesteder som redder 1,6 millioner måltider, og det er 600 000 nordmenn som har lastet ned appen vår og som bruker den til å redde maten."
More Cases in topic of SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
#C0323
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Datasimuleringer for bærekraftig landbruk

Anders Gundersen

Founder og CEO

Sensonomic

#C0326
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Matsvinn i dagligvarebransjen

Bent Sondre Nielsen

Gründer og CEO

Spot on Shop

#C0369
SUSTAINABILITY AND CIRCULARITY
Hei Spleis 👋

Bjørn Kjetil Hellestræ

Daglig leder

Spleis