LØRN case C0358 -
LØRN. SME

Bent Gjendem

Daglig leder og gründer

Monobank

21. århundrets bank

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder og gründer av Monobank, Bent Gjendem. Målet til Monobank er å effektivisere bankbransjen gjennom innovasjon og utvikling. I episoden forteller Bent om hvorfor de valgte å etablere en ny bank så sent som på 2000-tallet og hvorvidt vi egentlig behøver bankfilialer lengre.
LØRN case C0358 -
LØRN. SME

Bent Gjendem

Daglig leder og gründer

Monobank

21. århundrets bank

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder og gründer av Monobank, Bent Gjendem. Målet til Monobank er å effektivisere bankbransjen gjennom innovasjon og utvikling. I episoden forteller Bent om hvorfor de valgte å etablere en ny bank så sent som på 2000-tallet og hvorvidt vi egentlig behøver bankfilialer lengre.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

22 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Gjesten min er Bent Gjendem som er daglig leder og grunder i Monobank. Velkommen.

BG: Takk.

SS: Du skal hjelpe oss å forstå de nye bankene. Det var Nonbanks, Challenger banks og Monobank. Hvor er behovet og mulighetene? Hva er nytt, også teknologisk? Men først, hvem er du?

BG: Jeg er 49 år og fra Fræna utenfor Molde som var i nyhetene fordi det var et skip som holdt på å forlise der nettopp. Jeg har studert i Bergen og gifta meg med en dame fra Bergen, så jeg bor her og har 3 barn. Utenom jobb driver jeg med taekwondo, og instruerer og trener det.

SS: 3. dan, sort belte. Mannen min har 2. dan i en karate type og veldig stolt. 3. dan er fancy.

BG: Jeg er et stykke oppe i systemet. Ellers er jeg glad i ski og båt på sommeren.

SS: Du har startet en bank selv og driver den. Mange av bankene vi forholder oss til er ting som startet for 200-300 år siden. Her starter du en bank i 2015. Hvorfor gjør man det?

BG: Hvis vi tar litt historie. Bankfilialen er sikkert tusen år gammel og første kom i Siena i Italia, men den er ikke vesentlig annerledes i dag enn for 1000 år siden. Motivasjonen for å starte ny bank var at vi gjør ting litt bedre, og det kan man gjøre med teknologi. Gjøre kundeopplevelse bedre enn det som finnes i dag.

SS: Hva er det som ikke finnes i dag når det gjelder bank?

BG: Det som jeg tror er den store revolusjonen er iPhone 4 og 4G. Det er mange smarttelefoner utenom iPhone, men iPhone 4 var det som definerte overgangen fordi det var den første smarttelefonen som fikk et stor utbredelse. Iphone 3 snakket mer til menigheten, men alle kjøpte iPhone 4. Vi hadde internett fra før og bredbånd er bra utbygd i Norge og andre land, men å kunne bruke telefonen til å kommunisere med bank eller andre tjenester hvor du enn beveger deg. Prisen har gått ned så alle kan bruke det. Det er ikke kjempedyrt så noen få næringsliv folk og politikere skal bruke det, men det er tilgjengelig for folk flest. Det har mye å si. Da kan du bygge veldig gode opplevelser inn i de mobiltelefonene for å gi kundene en enklere hverdag. Kundene har lyst til å ha det enkelt. Vi som kunder forholder oss til mange ting og betaler for mye, og vi har ikke lyst til at det skal være komplisert. Ingen har lyst til å skrive signaturer på et papir hvor du må dukke opp et fysisk sted. Vi ønsker å ha tilgang til alle finansielle tjenester inn i mobiltelefonen.

SS: Man trenger ikke filial lenger? Jeg har måtte ta opp et stort huslån nylig, og det er en av de største transaksjonene i livet mitt. Akkurat da ønsket jeg å ha et menneske som nærmest forsikrer meg om det går bra. Men det er masse andre transaksjoner hvor jeg helst ikke vil bruke opp noen andres sin tid for dette er papirflytting. Det å finne forskjellen mellom dem og hvilket hull fyller Monobank?

BG: Det du spør etter het contextual wise. Det betyr at du får rådgivning i konteksten som du ønsker. Det er ikke noe galt i å ønske å snakke med et menneske og fysisk møte opp for å gjøre en stor transaksjon. Jeg kommer fra Sbanken og har jobbet der i mange år, og det er en av Norges største på boliglån. Der foregår de fleste transaksjoner digitalt. Man snakker gjerne med noen på en kundesenter, men det er ikke noe fysisk oppmøte. Du kan få mye komfort rundt en stor beslutning digitalt og via et kundesenter. Det fysiske er ikke lenger så viktig. Det er mindre sikkert å signere på et papir enn å bruke bankid. Hvis du tar Q meieriene så ble de kritisert i starten fordi de lanserte seg selv som et innovativt initiativ, også sier Tine meieri “dere produsere bare melk og ost. Hva er innovativt med det?” Så har Q meieriene kommet mer flere innovasjoner, blant annet yoghurt i en pose istedenfor beger. Så det vi så var et veldig undersett område i Norge var consumer loans, altså bankene i Norge på retail siden var opptatt av boliglån og flinke på det. Det med usikrede lån tok de ikke ordentlig på alvor.

SS: Er usikre lån bil, klær eller hva er typisk eksempler?

BG: Segmentet i seg selv er ganske stort. Markedet er 100 milliarder i Norge og noen lån er små og noen store. De forskjellige bankene retter seg inn i forskjellige segmenter. Vi har ganske store lån, la oss si 200 000, og da er det mer snakk om prosjekter som kunden har. Det kan være i forbindelse med oppussing, deler av en båt eller bil som du kjøper også er det kortsiktig. Det er ikke lån som du har i 20 år som et boliglån. Hvis du tar kredittkort som et annet produkt vi tilbyr så er det annerledes. Kredittkort er mer praktisk. Enten så har man jobbet der eller så reiser man på ferie og det er uforutsette utgifter. Da er det mindre beløp som man bruker kortet til.

SS: Du sier det er et spesielt segment? Det er mange menn?

BG: 2/3 av våre kunder er menn og er 43 år i snitt. De har høy inntekt og de fleste eier egen bolig og har høyere utdannelse. Når det gjelder menn, det gjelder bank generelt og ikke kun Monobank, men som regel er det to personer involvert. For det første så er det som regel en mann og en dame, men det er sånn i Norge og andre land at det er flest menn som i praksis gjør det. Selv om det er et felles prosjekt. Det er mannen som tar seg av det, så kan man spørre om det er lurt eller ikke, det kan diskuteres.

SS: Du kan ikke bare låne ut usikre lån i all evighet og drive en vellykket og lønnsom bank. Du må være god på å vite at de lånene faktisk blir tilbakebetalt. Der har det skjedd mye på kredittprosess som jeg tror de fleste av oss ikke vet noe om. Hjelp oss å forstå hvordan du vurderer kredittrating, men også om du kan optimalisere produkter på ulike måter.

BG: For å ta kredittkort prosessen så er den veldig avansert hos oss. Vi har to stykker med doktorgrad ansatt, en i matematikk og en i fysikk. Han i fysikk er tidligere rakettforsker, og de er data mining spesialister som hele tiden forbedrer kreditt modellen og finner ut hvilken kunder vil skal gi lån til og ikke. Ikke minst sette prisen. Det er mye mer avansert enn å sette prisen på et boliglån som ofte er enkelt for det gjøres utfra postnummer og inntekten til den som søker. Her er det en avansert algoritme. Det som er interessant er om hvilken kanal som kunden kommer i vil variere. Om kunden går via Lendo f.eks og søker om et lån der eller går direkte inn på Monobank.no, så det kan være forskjellig for hvordan en kunde oppfører seg. Også må du sette prisen for du kan si at denne kunden har sånn og sånn risiko for å beregne prisen og du må vurdere markedet. Av og til må du gå ned på pris hvor vi tjener litt mindre penger fordi hvis ikke taper du kunden til noen andre. Den ligningen hvor du regner ut lønnsomheten på en kunde er en avansert løsning og mye mer avansert enn de fleste bankene i Norden opererer.

SS: Jeg er fascinert av Aprila bank som også har avansert modellering av små og mellomstore bedrifter. Israr Khan, grunderen, forteller om at måten man fyller ut et skjema, altså hvor mange skrivefeil man har osv, forteller noe psykologisk om sannsynligheten for at alt blir tilbakebetalt i tide eller ikke. Det er interessant for dette er type mønstre som store dataselskaper har brukt for å gi oss annonser og andre tjenester etterhvert. Det er spennende at man bruker det i banking.

BG: Vi gjør ikke sånn profiling fordi vi har ikke anledning til å gjøre det. Men hvis du observerer i ettertid så kan du se at tidspunktet på døgnet når du søker har en noe å si. De som søker på dagtid, altså i kontortiden, er de som har bedre kredittkvalitet.

SS: Man søker på dagtid, det er litt som på vinmonopolet. Du sier at du har et supert spennende prosjekt som heter Monopay app. Potensielt en av de beste appene inne kredittkort i verden.

BG: Det har ikke bare jeg sagt selv. Vi har vært i Silicon Valley og besøkt Apple og PayPal. Møtt han som er ansvarlig for Apple pay international som heter Duncan Alby.

SS: Apple har fått et kredittkort for 3-4 dager siden. Hva betyr det? Man har kunne brukt Apple pay lenge, så hvordan er kredittkort annerledes?

BG: Det som har irritert meg i mange år med kredittkort er at det er vanskelig å få oversikt over hva du har brukt. For det første gikk det lang tid før man fikk innlogging og fikk se saldoen. Jeg hadde et kort som jeg sa opp i fjor, og når jeg skulle logge inn fikk du PDF utskrifter av kontoutskriften istedenfor å enkelt kunne søke opp. Utrolig gammeldags og tungvint teknologi. I vår app vil vi at du få full kontroll over kredittkort forbruket ditt på en enkel måte. Du logger inn og ser hva som er tilgjengelig og hva du har brukt pengene på. Du kan søke superenkelt og gjøre masse gøy. Apple biten. Nå har ikke jeg sett det som Apple skal tilby, men som jeg leser og oppfatter det så er det likt det vi gjør. Det er en del ting som er interessant å merke seg med Apple for mange har sagt at tech selskapene kommer til å bli banker. Altså Apple blir bank, Google blir bank, Amazon blir bank. Jeg har helt tiden sagt “it’s not going to happen” fordi det gidder de ikke. Det er utrolig tungvint å drive bank og hvorfor skal de gå inn i det spacet. Dealen som Apple gjør her viser akkurat det fordi Apple tar med seg Goldman Sachs for å lage den. Apple tar seg av brukergrensesnittet også er det Goldman Sachs som er bankingen. Hvorfor drar de med seg Goldman Sachs? De er et stort og ressurssterk selskap, men små på retail banking. De har et konsern som heter Marcus i USA som ligner på Monobank.

SS: Er det Goldman Sachs som har Marcus?

BG: Goldman Sachs har Marcus. Apple har valgt Goldman Sachs fordi de er innovative og transparent, altså prisene er åpne, og fordi det er ingen fine print. Er det en ting amerikanske kredittkortselskap er gode til er det fine print og veldig lite transparent.

SS: Masse rare betingelser hvis noe skjer.

BG: Det er åpent bruk. Det er hjertevarmt fordi det er akkurat det samme vi har tenkt. Vi er glade for at Apple brøyter opp veien og forteller verden at du kan få mye ut av å ha en god brukeropplevelse og god oversikt i appen.

SS: Men forskjellen med å ha et debetkort, som jeg mener Apple pay har vært, og nå kredittkort. Det er nettopp den kredittvurderingen av folk fordi du gir dem lån istedenfor at de har puttet inn penger som de bruker.

BG: Sånn jeg har oppfattet det så er det kredittkort som skal realiseres først, så skal de komme med debetkort. Forskjellen har vi også lurt litt på. Nå har du engelske Revolut og tyske N26. De har en type debetkort som vi snakker om nå hvor du må fylle opp penger først så kan du bruke det. Revolut har rundt 4 millioner kunder og N26 rundt 2 millioner. Vi diskuterer internt om dette er neste skritt å gå og åpne plattformen. Vi har ikke tatt noen beslutninger rundt det, men det er absolutt mulig å bruke plattformen på den måten.

SS: Jeg bruker kredittkortet til reiser, daglige innkjøp også er jeg ikke så flink til å alltid sjekke alt. F.eks en funksjon som jeg tror jeg tror ville vært viktig er å ha lett oversikt over de repetitive transaksjonene. Men det er ikke så enkelt å lese av fra et standard kredittkort. Det er sånne type ting jeg tenker ville vært nyttige.

BG: Vi har mange type sånne funksjoner. Du kan tagge transaksjoner, søke de opp lett og lett søke opp forskjellige valuta. Du får opp alle land og perioder. Du kan ta bilde av en kvittering hvor du kjøper en digital klokke og får du behov for kvitteringen kan du søke den også får du kvitteringen opp. Den maskin leser innholdet i kvitteringene. Det er masse funksjonalitet for å finne igjen ting på en enkel måte. Det finnes ikke i dag og det er irriterende at det er så tungvint å bruke det. Vi er nok tidlig ute for det er mange som ikke har skjønt at det er super viktig å ha, men derfor er jeg glad for Apple for de er flinke til å fortelle verden.

SS: Det er gode på markedsføring. Det er dere også. Jeg mener at der er det også en revolusjon som skjer. Det er på tide med god markedsføring innenfor finans. Det har vært for lett å si at vi er kundefokuserte uten å være mer presis på hva det betyr. Du nevnte Fintonic, Numbers og Moven som gode eksempler på fintech. Kan du si noe om dem?

BG: Det er selskap som ikke er så kjent. Men Moven og Numbers, PSD2, altså personal finance management, at du får oversikt over hva pengene dine går til. Norske banker har gjort forskjellige ting her, men det viser seg at det er ekstremt ressurskrevende å gi deg en fornuftig oversikt over hva pengene dine går til. Moven har 200 ansatte, Numbers i Sveits har 100 ansatte. Det viser hvor mye som skal til for at du som kunde skal få orden på forbruket. Fintonic i Madrid har en halv million brukere og gjør account alergraiton. Hva skal man gjøre med PSD2? Jo, her er et eksempel på det. De har ikke kort, men de kombinerer transaksjonene også viser de hva du bruker og kommer med tips. Det er mange som snakker med PSD2 ut i fra en teknisk synsvinkel. Hvordan skal bankene avlevere data og hva skal foregå, men det tekniske får man til. Det er ikke det som er det interessant. Det interessante er hvordan man stiller opp det for kunden på noe som gir kunden en verdi. Der har Fintonic med sitt grensesnitt gjort noe bra fordi det viser seg at kundene har ikke så mange bankkontoer. De har et debetkort og et kredittkort. Hvis man er en familie med to og deler alt, så er det 4 kontorer som skal kombineres. Det krever arbeid å få vist det på en enkel måte for familien.

SS: Du jobber mot det norske markedet eller har dere tanker internasjonalt?

BG: Vi er operativ i 7 land. I Bergen er vi 55 ansatte. Vi har lån og kreditt i Norge, Sverige og Finland. Vi har innskudd i Norge, Tyskland, Østerrike og Spania. Vi blir en internasjonal bedrift etterhvert.

SS: Du har anbefalt “Bank 4.0” som en bok fra Brett King og “Augmented: life in the smart lane”. Kan du fortelle om det?

BG: Brett King er fra Australia, men jobbet i USA i storbanker. Han sluttet i bank, så nå lever han av å skrive bøker og holde foredrag. Han har vært flink til å ta for seg de problemene som storbankene har. Tenk deg store amerikanske og engelske banker som er siloer og det er store, tunge systemer som er vanskelig å forandre på. Det er vanskelig å være innovativ, så har han beskrevet dette på en lettfattelig måte. Han begynte med “Bank 2.0”, så “Bank 3.0” og “Bank 4.0”. Jeg ville hoppe rettet på 4.0 for den er den mest oppdaterte. Han sier at digitalalderen er ferdig. Folk tenker “what, vi er midt oppi det nå” “nei, den er ferdig”. Det han mener med det er at vi har brukt 25 år på å lage infrastrukturen som vi kaller for internett. Den nesten era vi er inne i nå er opplevelse. Nå skal vi bruke infrastrukturen til å lage gode opplevelser for oss og alle som bruker det. Sånne typer analogier har han masse av. Superenkle bøker, men som er tankevekkende.

SS: Jeg spurte deg om du et fremtids sitat og da sa du “change the world”. Det er gøy å snakke med deg for jeg spurte deg hvordan du pleier å forklare fintech. Så skriver du “nei, det er enkel oversikt og bruk av pengene dine. Å bruke en bank skal være like enkelt som å bruke instagram”. Der er du tydelig posisjonert.

BG: Jeg mener det virkelig. Folk ler litt når jeg sier det. Egentlig kommer sitatet fra en amerikansk admiral som hadde en legendarisk tale på et universitet i USA. Der han sa “if you want to change the world, start by making your bed”. Hvis du begynner å gjøre en liten ting om morgenen så gjør du mange ting ila dagen. Det er noe psykologi der. “Change the world” går på at hvis du er grunder så må du ønske å gjøre verden litt bedre, hvis ikke er det ikke noe poeng i å være grunder. For å få til å lage noe nytt må du begynne i det små.

SS: Bent Gjendem, grunder og leder av Monobank, tusen takk for at du kom til Lørn og inspirerte oss om fintech.

BG: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.

Hva gjør dere på jobben?

Vi redefinerer retail banking.

Hva er de viktigste konseptene i fintech?

Vi går fra den digitale æraen til opplevelse æraen. Primære banktjenester er ofte like, men opplevelsen er mye bedre for kunden. Noen megatrender drar utviklingen; overføring av penger i sanntid mellom mennesker, kundene ønsker å ha tilgang til alle sine finansielle ressurser et sted og rådgivning i kontekst.

Hvorfor er det spennende?

Dette gjør verden bedre, kunden får bedre opplevelser og fintech effektiviserer bankbransjen.

Dine egne prosjekter innen fintech?

Mono Pay app – potensielt en av de beste appene innen kredittkort i verden.

Dine andre favoritteksempler på fintech internasjonalt og nasjonalt?

Revolut, N26, Fintonic, Numbers og Moven.

Hvordan pleier du å forklare fintech?

Enkel oversikt og bruk av pengene dine. Å bruke en bank skal være like enkelt som å bruke Instagram. Vipps er et godt eksempel.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge ligger svært lang fremme på teknologi og infrastruktur, men ligger langt bak på internasjonale suksesser som Klarna og Revolut.

Et fremtidssitat?

Change the world.

Bent Gjendem
Daglig leder og gründer
Monobank
CASE ID: C0358
TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DATE : 190408
DURATION : 22 min
LITERATURE:
Bank 4.0 av Brett King Augmented: Life in the Smart Lane av J.P. Rangaswami
YOU WILL LØRN ABOUT:
Kreditt prosessBrukeropplevelse og bank Bank 4.0
QUOTE
"Kreditt-scorings prosesser er blitt veldig avanserte, vi benytter to personer med hver sin doktorgrad, en i matematikk og en i fysikk. De benytter data mining for å finne ut av hvilke kunder vi skal gi lån og hvilke lån."
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0307
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Internasjonalt programvareselskap fra Stavanger

Tor Inge Vasshus

CEO

Corporater