LØRN Case #C0361
Innsikt - endring - måling, også for den fysiske verden
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer av Unacast, Kjartan Slette, om hvordan lokasjonsdata fra den fysiske verden kan gi nye spennende muligheter. Unacast bygger en innsikt-base?på toppen av global human mobility, og i samtalen med Silvija forteller Kjartan om den viktige innsikten menneskelig lokasjonsdata gir, og hvilke nye forretningsmodeller denne innsikten åpner opp for, også med tanke på det teknologiske tidsskiftet mot 5G.

Kjartan Slette

Gründer

Unacast

"Du må skape fremtiden selv, og du må skape den i dag."

Varighet: 22 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi bygger en innsikt-base på toppen av global human mobility.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

Vi fokuserer på hele reisen fra innsamling til kommersialisering.

Hvorfor er det spennende?

Viten er det som alltid har drevet menneskeheten videre, men vi vet nesten ingenting om hvordan vi faktisk bruker planeten vår.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det er kun én som gjelder for alle industrier og mennesker, og det er hvordan redder vi planeten vår.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi har akkurat fullført et meget suksessfullt prosjekt med Telia. Dette er første gang vi jobber med andres data og cell tower data. Vi er i ferd med å bli AWS for location data.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

I Norge er det vitaly index fra Telia – soon med miljø-parametere.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Human mobility på en trygg måte.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Som med flere ting så har vi høy tillit, høy teknologisk penetrasjon og en liten nok populasjon til at det kan testes her.

Et favoritt fremtidssitat?

The future is now.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Innsikt, endring, måling. Nå også for den fysiske verden.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi bygger en innsikt-base på toppen av global human mobility.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

Vi fokuserer på hele reisen fra innsamling til kommersialisering.

Hvorfor er det spennende?

Viten er det som alltid har drevet menneskeheten videre, men vi vet nesten ingenting om hvordan vi faktisk bruker planeten vår.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det er kun én som gjelder for alle industrier og mennesker, og det er hvordan redder vi planeten vår.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi har akkurat fullført et meget suksessfullt prosjekt med Telia. Dette er første gang vi jobber med andres data og cell tower data. Vi er i ferd med å bli AWS for location data.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

I Norge er det vitaly index fra Telia – soon med miljø-parametere.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Human mobility på en trygg måte.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Som med flere ting så har vi høy tillit, høy teknologisk penetrasjon og en liten nok populasjon til at det kan testes her.

Et favoritt fremtidssitat?

The future is now.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Innsikt, endring, måling. Nå også for den fysiske verden.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Unacast
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 190411
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


MobilitetsdataGlobal human mobility
5G

Mer læring:

Les deg opp på 5G - det kommer til å endre det meste

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Innsikt – endring – måling, også for den fysiske verden

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er big, big data. Min gjest er Kjartan Slette, en av mine gründerhelter i lang tid i Norge, velkommen. 

 

Kjartan Slette: Takk. 


Silvija: Vi har snakket om Unacast før og jeg blir aldri ferdig med å høre på historien. Delvis fordi den er spennende og delvis fordi den er kompleks. Men først, hvem er du? 

 

Kjartan: Jeg er en fyr som har falt litt tilfeldig inn i teknologi. Gjennom å jobbe i musikkbransjen som ble tidlig disrupted. 

 

Silvija: Har du musikkbakgrunn? 

 

Kjartan: Hvis du tenker musikalsk, nei. Men jeg vokste opp med en pappa som hadde rad på rad med LP. Min favorittsyssel som barn var å bla i fantastiske maleriske vinyl cover. 

 

Silvija: Det var noe fantastisk med gamle LP.. 

 

Kjartan: De kunne brettes ut, det var pop ups og 3D, og folk konkurrerte om å skille seg ut, så det ble noen fantastiske kunstverk. Faren min spilte Beatles, Genesis og Rolling Stones. Jeg vokste opp i en musikkfamilie. Jeg må innrømme at det var en viss kondisjonering som førte til at jeg begynte i musikkbransjen, men mer det forretningsmessige. Det ble stygt angrepet av Napster og den måten kom jeg inn i teknologi. 

 

Silvija: Hva er Napster? 

 

Kjartan: Napster var et pair to pair fildistribusjon delingsnettverk som tok på mange måter makten vekk fra plateselskapene ift å distribuere innhold i musikk. 

 

Silvija: Strømming var nytt, og plutselig var det mulig å gå til Napster. 

 

Kjartan: Strømming fantes ikke, det fantes digitale filer, og Apple og Itunes var den dominerende kanalen for digitale filer. Så skjønte piratene, som de ble kalt, men som egentlig var teknologioptimister og teknologi innovatører at det var en mer effektiv måte å distribuere filene gjennom pair to pair deling mellom brukerne selv som hadde mer innhold, bedre kvalitet og kjappere ute enn plateselskapene. Selvfølgelig billigere fordi det kostet null kroner på tidspunktet. Da misforstod platebransjen noe som skulle oppfattes som en ulovlig handling vs. å se på det som det var. En bedre tjeneste og konkurrent. Det er det Tidal og Spotify er i dag, en versjon av fildelings nettverket hvor man ikke betaler for filen lenger, men tilgangen som folk viste at de var villige til å betale for. 

 

Silvija: Så var du med på å lage Tidal som er norsk variant. 

 

Kjartan: Jeg var i den industrien som ble angrepet av det digitale i positiv forstand, men likevel angrepet og mange arbeidsplasser gikk tapt. Gikk litt omveier f.eks var jeg 3 år i København og studerte på handelshøyskolen hvor jeg møtte Thomas, min co-founder, så kom jeg inn i et selskap som heter Spiro som endte opp med å lansere Wimp som heter Tidal som ble kjøpt av Jay-Z. Jeg var med på reisen fra start. Sånn er livet at det er punkter av opplevelser og erfaringer, men når du ser det i bakspeilet så kan man trekke rett linje mellom dem. Det er fordi vi alle er en algoritme, ikke av fri vilje. 

 

Silvija: Jeg tror vi har en kjemisk logikk i oss som tiltrekker oss mot noe og det er viss konsistens gjennom livet. 

 

Kjartan: For meg er det pappas platecovere. 

 

Silvija: Hvordan gikk du derfra til Unacast?

Kjartan: Når Jay-Z kjøpte selskapet, vi visste ikke at det var han, men at det skulle selges, så hadde jeg og Thomas møttes 7 år før i København. Hadde alltid snakket om å starte selskap og da var det mange datapunkter som samtidig pekte på at nå er god timing. Det var noe med slutten på reisen på Tidal og noe med vår egen apetitt og modenhet for å gjøre det. Det var noe med modenheten til nye fremvoksende bransjen innenfor lokasjonsdata. Mange ting traff samtidig. Så er det som man alltid må i slike settinger, bare bestemme seg for det er umulig å finne valideringer på en 100 prosent avgjørelse i sånne tilfeller. Vi gjorde en del markeds validering. 

 

Silvija: Dere skjønte at IOT blir stort.

 

Kjartan: Jeg skal ikke late som jeg er så visjonær. Det var mer at vi så et hull i datasettene vi satt på i Tidal ift at vi forstod mye av den digitale musikk oppførselen, men ingenting av den fysiske. Vår hypotese var at et konsertbesøk sier noe mer om din tilknytning til en spesiell artist, enn selve lyttingen i en digital verden. Lyttingen har blitt commodity. Vi tenkte vi kunne bruke innsikten til å monoteisme mot plateselskapet, men også gi bedre anbefalinger og produkter til brukeren for vi kunne komme nærmere hva du egentlig likte. 

 

Silvija: Så du prøver å drive med innsikt som etterhvert leder til noe actionable greier i den fysiske verden. 

 

Kjartan: Det var spiren, også skjønte vi at det ikke finnes slik innsikt. Det finnes ingen data. Ingen vet hvilken konserter man er på. Det synes vi var merkelig. Cirka samtidig som Apple lanserte noe de kalte iBeacon som ikke er viktig lenger, men som oss var signalet om at her kom det en gruppe teknologier som kunne si noe om den fysiske verden. Da tenkte vi at vi ser en teknologi børs. Vi har selv sett et kundebehov og som i dag var begrenset. Hva om vi kombinerer de to og tar det på oss selv og bygge det underliggende datasettet for den fysiske verden. Når jeg sitter her og sier det så blir jeg flau for det er en herlig naivitet over å gå ut på et sånt oppdrag globalt. 

 

Silvija: Enten verdensdominans eller ingenting. 

 

Kjartan: Ja. Det var mange ting som traff samtidig. VI hadde blitt ydmyket i Tidal av Spotify på mange dimensjoner. Vekst, kapital, talent osv. Vi følte at vi måtte overkompensere i neste reise for feilene vi hadde gjort i denne. Da er det naturlig å kopiere noen av tingene Spotify hadde gjort ift global aggressivitet og evnen til å hente kapital for å funde en aggressiv reise. Vi var trigget av ydmykelsen. 

 

Silvija: Det tror jeg er historien til mange store kunstnere. Det er ingen som trigger det så bra som behovet for å vise at man gjør det god måte. 

 

Kjartan: Jeg har et recurring nightmare. Det er å sitte halv senil, gammel på et eldrehjem i en gyngestol, manisk fram og tilbake, og spille igjen scener hvor jeg ikke fikk det til. Jeg hadde muligheten til å gjøre det bedre. Det er sikkert noe psykologen kan ta tak i. Samtidig så er det en kraft i meg, en ild. 

 

Silvija: Det er det du angrer på når du blir gammel, det du ikke gjorde og prøvde. Sjeldent man angrer på noe man gjorde for det var alltid en god grunn. 

 

Kjartan: Enig. Det er jeg mest redd for. Skulle jeg snakket om livsfilosofi kunne det summeres i gyngestolen på gamlehjemmet. 

 

Silvija: Vi har snakket livsstil før. Nå nevner du ingenting om deg privat. Du har barn?

Kjartan: Jeg har en datter på 8. 

 

Silvija: Jeg har også en datter på 8, og det med å være gründer og forelder. Problemet er ikke at damer ikke kan være gründere, men det er en av tingene som gjør det vanskelig å disponere tiden sin på den måten gründerrskapet krever og ha barn. Du sa det gjelder like mye for menn som for kvinner. 

 

Kjartan: Det er interessant diskusjon personlig. Det er vanskeligere med barn for oftest er det kvinner som passer på barna. Derfor får det en følgefeil der. Men problemstillingen er lik uansett kjønn. Jeg er i en situasjon hvor jeg har min datter halvparten av tiden. Så jeg har fra starten strukturert hele min gründereisen rundt det. Annenhver uke er jeg fullstendig tilgjengelig for henne. 

 

Silvija: Det er et viktig poeng for jeg tror det ikke er kvinner som har gründerrallergier eller investor allergi, de tror ikke det er mulig, men det er mulig å rigge seg til. Det er bare kjempe vanskelig, men ikke umulig å rigge seg til så du kan ha tid til de viktigste tingene i livet ditt og til gründerskapet. 

 

Kjartan: Ikke bare tror jeg det er mulig, men i mange tilfeller er det en styrke fordi det gjør noe med toleranse for ineffektive prosesser og satsinger. “Jeg har ikke tid til dette. Er dette møtet viktig?” Det hjelper deg til å ta en del tøffe beslutninger som dog viktige. Spesielt i starten på en gründerreisen så har du relativt lite koll på ditt eget selskap og hva er det definert av hva du skal gjøre og ikke. Da er det lett å bli dratt i mange retninger av interessenter som er nysgjerrige eller vil møte deg. Du tror ikke det blir en deal og du er opportunistisk. Det å ha noen rammer rundt det hjelper deg å ta tøffe valg i starten.

 

Silvija: Det er noen som beskrev det å være gründer som å hoppe ut av et fly uten fallskjerm. Da er det utrolig attraktivt å strekke ut armer i retninger og ta imot alle som vil være med, men det å ha fokus uten at man vet hvor man skal. Det er vanskelig, men det er det som gjør at en gründer lykkes. 

 

Kjartan: Det er viktig å si nei. Samtidig så mener jeg at det er en uheldig bieffekt av f.eks Silicon Valley funderte, hvertfall i filosofi selskapene vi har sett de siste 10 årene, at connection til virkeligheten er noe lav. Jeg tror det å ha barn og familie hjelper deg å ha bedre moralsk visjon for det du driver med. Det hjelper deg i produktbeslutninger og ansatte. 

 

Silvija: Det hjelper deg å ikke brenne ut. 

 

Kjartan: Ja. Du er en resource selv. Det hjelper deg på mange diskusjoner. Jeg tror de neste 10 årene vs. de siste 10, så kommer disse type kvalitetene til å mer verdsatt enn det har vært. 

 

Silvija: Unacast. Dere er på en reise fra innsamling av data hvor det er internet of humans, til en kommersialisering av dataene. Fortell litt om hvor dere er og hva dere har lært. 

 

Kjartan: Vi ønsker å bygge den globale plattformen for fysiske bevegelser. Det vi kaller for real world craft. Den består av forskjellige type signaler fra den virkelige verden satt sammen med et system som kan si noe om hvordan vi som mennesker bruker planeten. Det er det underliggende datasettet. Så har vi forskjellige vertikaler på toppen som bruker det på forskjellige måter. Det som har vært gjennomgripende med reisen er at selv om visjonen er skremmende stor, så har vi begynt å jobbe metodisk vertikal for vertikal. Nå har vi kommet et sted hvor vi f.eks jobber med telkoer i Telia som har 20 000 ansatte og 15 millioner subscribers. Du kan selv tenke hvor mye data de sitter på. Det har vært en reise og vi har bevisst gjort den metodisk og en slags sekvens, istedenfor å hoppe på alt som kom løpende. Telia er et godt eksempel fordi vi har vært livredde fra starten med å jobbe med store corporations. Ikke fordi de ikke er flinke eller snille, men fordi det er med størrelsen i seg selv som gjør det er lett for en startup å bli kvalt i et slikt samarbeid. Vi måtte komme en del år i vår egen reise før vi følte vi var modne nok til å jobbe med et så stort selskap som Telia. Men nå er det nivået. 

 

Silvija: Jeg vil spørre det først om et vellykket partnerskap mellom et stort selskap og et gründerselskap. Hva er det unike dere gir dem? Jeg tror det er lite bevissthet på det vanligvis og å skjønne hvordan de bruker dere som en innovasjons motor eller innovasjons sil. Jeg synes din beskrivelse av at dere er i ferd med å bli AWS, Amazon web services, for lokasjonsdata er en fin oppsummering. Hjelp oss å pakk det opp. 

 

Kjartan: Det mange gjør feil, både startups og corporates, når de samarbeider er at de ikke forstår hverandres styrker og svakheter. Der er det enkelt at den sterke parten, det er corporate, definerer samarbeidet. Selv med de beste intensjoner så fjerner de det som er den eneste fordelen med å jobbe sammen med startups ubevisst. Den eneste fordelen er deres fart og evne til å innovere. Hvis du bygger en modell hvor den fjernes så har du reelt sett ikke fått noe annet enn å skryte av at du jobber med startups. Det vi gjorde med Telia tidlig var å si “det dere trenger oss for er innovasjonskraft og fart. For at vi skal beholde den så er det vi som må lede prosjektet. Vi styrer prosjektet”. Telia satt på våre kontorer og spiste lunsj med oss. Vi var prosjektledere og styrte all ukentlige møter og satt målene. Telia var produkteier og viktig stemme for å bygge noe vi trengte. Så hjalp de med ressurser for det er de gode på. Mye kraft, men det de er ute etter i samarbeidene er fart og da må de lene seg på startupen. 


Silvija: De oppdager raskere hva som er mulig. Nå er de en egen naturkraft innenfor 5G og måten man tenker om nettverk, og hva som kan være interessante tjenester. 

 

Kjartan: Domenekunnskap har de masse av, men det de mangler er fart og innovasjonskraft. Min tese er at eneste måten å beholde det på i prosjekter er å la startupen lede prosjektet. 

 

Silvija: Det skal mye tillit og forståelse av hverandre til. 

 

Kjartan: Ja. Derfor har vi ventet noen år. Er man ikke klar for det bør man ikke samarbeide. For en corporate kan dette samarbeide skrives av ift investering. Det er ikke synlig i kvartalsrapporten. Det synes ikke på PNL. For en startup kan det stå om liv og død. Da er det for risky å gå inn i noe sånt hvis man ikke vet 100 prosent hva man gjør og har kontroll.

 

Silvija: Human mobility, Amazon web services og lokasjonsdata.

 

Kjartan: Når vi jobber med Telia jobber vi ikke lenger med egen data. Vi er kommet et sted hvor teknologien er solid i seg selv at andre ønsker å bruke det på sine problemstillinger hvor de har sin egen data som ikke skal eller bør deles i en mer åpen plattform. Tesen vår er at skal vi bygge en global plattform for lokasjonsdata, så må vi først være agnostiske på teknologi og vertikal. Men vi må innse at aller meste av data ligger ikke åpent tilgjengelig. Det ligger lukket i økosystemer og det er utopisk å tenke at det kommer til å frigjøres. Telkoer, banker, smart city initiative, sikkerhetsaktører. De vil likevel ha hjelp til å gjøre rådata inn til innsekt. Derfor begynte vi å eksternalisere teknologien vår. 

 

Silvija: Plattform med verktøy for å jobbe med lokasjonsdata. 

 

Kjartan: Ja, fordi det er et tungt løft å gjøre for enkeltbedrifter mens det er det vi gjør hver dag. 

 

Silvija: Er det noe som gjør Norge spennende for deg? Du hadde noen private avgjørelse ift Silicon Valley eller ikke. Men bortsett fra det, er det noe vi kan bruke som vår styrke?

Kjartan: Jeg mener det er relevant for alle selskaper, vi er et tillitssamfunn. En høy teknologisk generasjon. Relativ liten befolkning som gjør at større selskaper er villig til å teste ut radikale forretningsmodeller her. På grunn av den høye tilliten så får du kort avstand mellom corporate og startup, mellom CEO i Schibsted og noen som startet et payment selskap i går. Det gjør at man kan få en type samarbeid som er utenkelig i New York eller San Francisco på så kort tid. Norge som innovasjons laboratorium, jeg tror knapt det kan finnes et bedre sted i verden. Så må man passe på at man ikke blir så forelsket i hvor man kommer fra og mulighetene man får her fort, at man blir her for lenge.

 

Silvija: Og at man undervurdere konkurransen. 

 

Kjartan: Det kommer andre opp. Så fort man har validert, mener jeg, at man må gå ut .

 

Silvija: Jeg spurte hva du skulle anbefalt som lesing, og da sa du “les dere opp på 5G”. Si to setninger om det. 

 

Kjartan: 5G er noe som foreløpig eksisterer i offentligheten, men mer som en teknisk term. Det er noe som skal skje med neste generasjons mobilnett. Vi har 4G som helt overfladisk betyr at vi får hurtigere dataoverføring mellom device og nett. Det vi ikke har tatt innover oss som populasjon eller startups, hvertfall ikke bredt, er at det kommer til å tilgjengeliggjøre helt nye forretningsmodeller og tjenester som er mye mer datainsensentive enn vi har i dag. F.eks prosessere store mengder data på telefon, sende tunge filer til skyen eller velge å prosessere mindre på telefonen og offloade alt til skyen. Kommer til å komme nye mobilitetstjenester og mer presise lokasjonstjenester hvor en antenne følger brukeren fysisk når du går rundt. 5G foreløpig en teknisk term, vi vet at det kommer. Jeg tror det kommer til å endre industrier og spesielt innenfor IOT og big data. 

 

Silvija: Har du et sitat? Jeg leser det. “Future is now”.

 

Kjartan: Det mener jeg fordi jeg synes fortsatt i Norge at for mange venter på noe som skal skje. At det skal kommer bedre opsjonsbeskatning, at en teknologi skal lanseres, mer vekstkapital eller at noen skal forstå ideen din. Du må skape fremtiden selv og du må skape den i dag. 

 

Silvija: Kjartan Slette, jeg digger tålmodigheten din og din evne til å tenke stort, og faktisk få med deg folk på reisen. Dette er en reise jeg gleder meg til å se resten av. Kjartan Slette, gründer og leder av Unacast.

 

Kjartan: CEO oversettes til daglig leder i Norge, men jeg oversetter det til å passe på at Thomas lykkes som CEO.

 

Silvija: Takk for at du var her. 

 

Kjartan: Takk. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Quiz for Case #C0361

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: