Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er foodtech og cleantech. Gjesten min er Charlotte Achim som er grunder og daglig leder i Total Control. Velkommen. 

Charlotte Achim: Takk. 

Silvija: Vi skal snakke hvordan man minsker matsvinn i hele verdikjeden hvor problemet ligger og teknologien kan hjelpe oss å hjelpe bærekraftig, eller er det en unnskyldning for at teknologien skal fikse alt inkludert det. Men først, hvem er du? 

Charlotte: 30 år fra Trondheim. Har bodd 8 år i Oslo. Er utdannet jordskiftekandidat. Master innenfor eiendomsfag. Hvis du har krangling med naboen om hvor eiendomsgrensen går så kommer jeg og forhandler. 

Silvija: Er det ofte man er uenig?

Charlotte: Ja. 

Silvija: Fordi data ikke er presis nok?

Charlotte: Det er mange grensemerker som har stått i alle år som har flyttet på seg, og det er ikke så mange målinger på det. Det er en egen domstol som heter jordskifteretten hvor de faktisk krangler om eiendomsgrensen og grensegang, og mange godsaker. Der har jeg utdanningen fra. 

Silvija: Den er fra NMBU. 

Charlotte: Ja. Det var sånn jeg kom meg til Oslo. Rett etter vgs studerte jeg der, så har jeg vært i Oslo mer eller mindre siden. 

Silvija: Du driver med fotball, håndball og basket?

Charlotte: Gjorde masse fotball før. Slutta når jeg var 21 år. Det var for mye fokus. Vi spilte fotball 6-7 ganger i uka. Mye fokus på å vinne og ikke så artig lenger, så det var greit å finne på noe annet. Pluss at jeg spilte mest fotball i Trondheim, ikke i Oslo.

Silvija: Du var grunder etter skolen? 

Charlotte: Gikk flink pike veien. Skolegang, mastergrad, god jobb i ettertid med den graden som jeg har så blir vi headhunta. Det er veldig få. God jobb, kjøpte leilighet, hadde bil, så var etablert tidlig. Men har jobba i arbeidslivet siden jeg var 12, så alltid har hatt 2-3 jobber ved siden av studiene og en av dem var innenfor dagligvarebutikker hvor jeg fikk førstehåndserfaring med matsvinn problematikken. Der kommer vi inn på det. 

Silvija: Du orket ikke å se på det lenger og ville gjøre noe med det. 

Charlotte: Det var så manuelt ved det og mye å løse med det. Jeg lærte meg koder via youtube og lagde en prototype og fikk solgt inn det. 

Silvija: Så lagde du selskapet Total Control?

Charlotte: Ja. 

Silvija: Sammen med noen?

Charlotte: Desember 2017 så stifta vi Total Control. Det er meg og medgrunderen min Ingrid som har vært butikksjef tidligere. Begge to har erfaring fra dagligvarebransjen og det var problematikken med dagligvarebransjen vi hadde fokus på i første omgang selv om det den store visjonen var å forebygge matsvinn i hele verdikjeden. 

Silvija: Du sier det er for mange manuelle prosesser i matvarebransjen eller i butikkbransjen. Du ønsker å gå over til digital datobok. Fortell. 

Charlotte: Per nå hvis du er ansatt eller butikksjef i dagligvaren så bruker du minimum en halvtime hver kveld på å gå gjennom butikken for å lete gjennom varer som har holder på å gå ut på dato eller har gått ut. Da ender du ofte opp med to fulle handlevogner med mat som er fullt spisbar, men som du må kaste eller redusere prisen med 50 prosent. Istedenfor å gjør at vi har matsvinn eller minske verdien av varen for butikkene, så digitaliserer vi rutinene rundt det som gjør at ansatte og butikksjefene får muligheten til å ha bedre kontroll i butikken basert på holdbarhetsdato. Som igjen resulterer at de får solgt varene til full pris og får solgt ut maten før den blir dårlig. 

Silvija: Når farget du håret? Jeg må legge inn et ord om det. Jeg sitter og beundrer Norges mest fantastisk hårsveis. Langt, stort og asurblått. Hvorfor ikke grønt?

Charlotte: Jeg fikk beskjed om at blått passa til øynene mine. 

Silvija: Det gjør det. 

Charlotte: Takk. Jeg farga det for 2 år siden i forbindelse med at vi skulle på Coachella i California. Det var det som var grunnen. 

Silvija: Bare moro?

Charlotte: Bare moro, også lanserte vi selskapet etter det. Man da passer det godt at jeg har blått hår. 

Silvija: Mye markedsføring. Fortell hvordan ting fungerer i Total Control? 

Charlotte: Vi selger produktet be to be. Vi selger til selskaper. Hittil har vi to ulike produkter. Det første produktet vi gikk ut med var å hjelpe forbrukeren med å redusere matsvinn. Autogenerering, oppskrifter, digital handleliste og digital kontroll over det folk har i hjemmet sitt sortert på holdbarhetsdato. 

Silvija: Handleriet? 

Charlotte: Ja. Den var den første kunden. Vi laget appen for dem. 

Silvija: Jeg kan legge inn hva jeg har i kjøleskapet og så kan jeg se hva jeg kan gjøre med det utfra å lage mat og eventuelt forslag til best mulig utvidelse. 

Charlotte: Når du får varene dine hjem vil du automatisk få varene inn i appen, sortert på holdbarhetsdato hvis du handler fra Handleriet og bruker appen vi har laget. Varene vil automatisk endre oppskriftene til deg, så du slipper å tenke på hva du skal ha til middag. Det gjør appen for deg. Når du bruker oppskriften så vil den redusere mengden du har på kjøkkenet ditt som gjør det enklere for deg å kjøpe igjen. 

Silvija: Det første som skjer er at barna mine hacker det og legger i ketchup. 

Charlotte: Det er mange oppskrifter vi kan generer med ketchup. Nummer to er mer på driften til dagligvarebransjen, og mer datoboka. Holde styr på butikken deres basert på holdbarhetsdato. Gjør det enklere for dem å håndtere matsvinn og forbygge at det skjer. De sparer tid hvis de har bedre kontroll i butikken på matvarene basert på holdbarhetsdatoen. 

Silvija: Egentlig er det gammeldagse måter å sjekke varigheten til matvarene på. Jeg ser at de driver og plukker i grønt disken for å sjekke om man skal bytte ut eller ikke. 

Charlotte: Det generelt mye manuelle rutiner dagligvare og matindustrien fortsatt. Det er stort potensiale for å digitalisere mer innenfor bransjen. 

Silvija: Da er det butikkjedene som er kunden eller matleverandøren som er kunden. Hvem er kunden?

Charlotte: Store dagligvarekjeder og butikker. Det er det som er hovedfokuset. 

Silvija: Det er ferskvarer eller alt?

Charlotte: Varer som har dato er hovedfokuset vårt fordi frukt er såpass varierende. Jeg foretrekker en brun banan og du en grønn. Der kan svinn være forskjellig fra person til person, så vi forholder oss til holdbarhetsdatoen som er en av hovedårsakene til at vi har mye matsvinn.

Silvija: HVorfor er det vanskelig å få kontroll over matvarekjeden? Vanskelig å vite hvor kjøttet kommer fra og hvor lenge det holder. Hva er det som er med mat? 

Charlotte: Det er mye informasjon som mistes når det går fra ledd til ledd. De begynner å bli bedre på sporing av informasjon. Det har vært mye fokus på hvor grisen kommer fra og hva den spiser, men ift holdbarhetsdato så har ikke den informasjon blitt videreført fra bonde, leverandør, butikk og ut til forbruker i den grad vi prøver å få det til. Det er mye informasjon som ligger i industrien, men mye som ikke blir benyttet eller ført videre. 

Silvija: Hva er kontroversene du synes er morsomme å drodle rundt?

Charlotte: Bransjen vi er innenfor er fascinerende. Det som jeg synes er interessant er at det er så mange manuelle rutiner. Det er så stort potensiale for å gjøre noe teknisk innenfor bransjen. 

Silvija: Jeg har en kontrovers som jeg vil at du skal svare meg på. Både matprodusenter og butikker snakker mye om hvor viktig bærekraft er, men de synes stort sett det koster for mye. Det er så tynne marginer, også kan man ikke begynne før de andre. Det er en del som nesten oppfører seg som at det med bærekraft og plastikk er trender som skal gå over. Nesten som laktose trenden, så er det plastikk trenden, men det er ikke bare trender eller reversible trender. Laktose kan jeg kanskje være enig i, men at vi ikke må kaste så mye, bruke mindre plastikk og mer miljøvennlige produksjonsmetoder når vi produserer. Hvordan kan man dytte industrien i riktig retning, istedenfor at de prøver å bremse?

Charlotte: Trendene bruker de for alt det er verdt markedsføringsmessig. Vi har funnet ut at det er lite digitale løsninger som kan hjelpe dem til å få bukt på det. Jeg tror de har stor lyst til å gjøre ting som gjør driften bærekraftig og at de ansvarliggjør seg selv for å levere bærekraftige produkter og driver butikken og hjelper brukeren til å være bærekraftig. Jeg tror det er manko på løsninger rundt det som gjør det vanskelig. Det er om å gjøre å være først til mølla, så de har en tendens til å bruke bærekraft i kommunikasjon og markedsføring før de har bevis på at de faktisk gjør noe. 

Silvija: Eller konkrete planer. Jeg tror det siste du sier er relevant. De måler sin suksess, posisjoner og utvikling på gammeldagse måter. Det er vanskelig å legge i den langsiktige regnskapet rundt bærekraft i det. Samtidig har det ikke være løsninger, og hvis det har vært det så er det vanskelig å vite hvordan man ruller det ut og får den integrert. Der er dere flinke. 

Charlotte: Det er vanskelig for dagligvarebransjen i de fleste landene har såpass stor makt og påvirker mye av hele verdikjeden. Bonden og produsentene gjør ingenting før de store kjedene i Norge sier at “nå kjøper vi det” eller “nå trenger vi det”. Det er mye som er kontrollert av dagligvarekjedene i Norge og utlandet som gjør at det er vanskelig å få inn nye løsninger fordi de vil ha makten selv og stå ansvarlig for tekniske løsninger selv. De vil være dem som utvikler nye produkter selv. Det er mye innenfor å ha kontroll på ting selv som er litt av utfordringen. Du må finne løsninger hvor du tilfører dem en verdi kontra å være en trussel for det dem gjør. Det er en del av nøkkelen. 

Silvija: Hvis de skjønner at de er en plattform for innovasjon og de må være en bestiller for flere forskjellige ting ala Total Control som Total Control passer sammen med. Da er det en mye raskere vei inn i den flotte fremtiden. 

Charlotte: Vi ser mye av det for tiden siden timingen er rett for vårt del innenfor foodtech, cleantech og matsvinn, så ser vi at de store kjedene og aktørene innenfor matindustrien åpner dørene sine bedre for mindre bedrifter som har løsninger som enkelt kan koble seg på det de allerede gjør og tar imot verdi løsninger i større grad enn de har gjort tidligere. 

Silvija: Det kommer til å være en eksplosjon av nye muligheter med sensorer, kamerateknologi. og kunstig intelligens til å kjenne igjen ting. Vi har måtte putte inn små brikker og sensorer på ting. Det aller viktigste å lære seg til tross for dette sier du er litt koding. Hvorfor det? 

Charlotte: Jeg tror uansett hva du gjør i fremtiden så er det greit å kunne koding. Det å forstå teknologi på en bedre måte. For min del er det nyttig å kunne lage et produkt jeg ser en løsning for. Nå til dags, du ser et problem, så er det lett å løse det med teknologi og da må du kunne koding som regel. Jeg anbefaler alle å lære seg koding. Du trenger ikke å lære dyp koding, men forstå teknologi språket på en bedre måte. 

Silvija: Er du noe du synes vi er spesielt gode på i Norge relatert til det du gjør? Er det greit å drive grunderselskap fra Norge?

Charlotte: Ja, takk og lov for at vi har støtteordninger når vi skal starte bedrifter i Norge. Vi er gode på teknologi i Norge. Vi er et lite land, vi har masse gode hoder. Det er mye potensiale til å gjøre ting i Norge som fort kan skalere ut i andre land. 

Silvija: Jeg spurte hva du vil anbefale om lesing ang mateknologi og cleantech. Du anbefaler å søke på foodways på youtube. Hva finner man da?

Charlotte: Det er mye forskjellig. Nå skal det sies at jeg ikke leser mye bøker, jeg hører mye på lydbøker, men mest innenfor entreprenørskap og ledelse. Alt av matsvinn relaterte ting er ting jeg finner på Google, spurt folk og snakker med folk som er eksperter innen det. Et søk på Google hjelper deg mye. 

Silvija: Du anbefaler en Arnold Schwarzenegger film om klimaendring. Fortell. 

Charlotte: Den synes jeg var fin for det er en ironisk og humoristisk måte å fremstille viktigheten av klimaendringer og problemene vi står overfor. All benektelsen som er rundt i verden. Hvordan du kan forsvare det når du snakker med folk som ikke tror på klimaendringer. Den synes jeg er god for da får du de forskjellige klimautfordringene i et greit og humoristisk perspektiv. 

Silvija: Jeg tenker det er så overveldende og store problemer, så det å kunne snakke om dem med litt humor. Det tror jeg er riktig vei inn. 

Charlotte: Man blir mer og mer lei av å høre at man er synderen for ting som skjer i fremtiden, man må heller se på løsningen og tenke positiv. 

Silvija: Har du et sitat?

Charlotte: Da må jeg bruke noen av sitatene jeg har på kroppen min, og en av dem er “open your arms to change, but don’t let go of your values”. Det er ikke et teknologisk sitat. 

Silvija: Viktig guidance. 

Charlotte: Et annet “Surround yourself with people who makes you laugh, life is too short to be anything but happy”. Jeg tror det er viktig å ikke være for alvorlig og kose seg med livet, og leke seg og ha de beste folkene rundt. 

Silvija: Hvis man først skulle tatovere seg så tenker jeg det måtte være så utrolig kort, men verdifullt livet vårt er, nyt hvert øyeblikk er et godt valg. Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Charlotte: Det vil være å oppfordre folk til å gjøre noe innenfor teknologi og matindustrien for potensielle for å gjøre noe der er såpass stort. Det du kan gjøre der har en såpass stor effekt, og mat er en nødvendighet, så vi trenger å forbedre og gjøre verdikjeden vår mer bærekraftig. 

Silvija: Charlotte Aschim som er en av to grundere i det flotte selskapet Total Control, tusen takk for at du kom hit oss og inspirerte oss både til å farge håret og til å tenke nytt rundt matsvinn og ny teknologi. 

Charlotte: Bare hyggelig. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.