Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvia Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er art tech, som er vårt samlebegrep for overlapp og gnisninger mellom kunst og teknologi. Gjesten min i dag er Trine Dreyer, som er utviklingssjef og gründer hos Eurora Verksted, velkommen.

Trine Dreyer: Tusen takk.

Silvija: Vi møttes gjennom et samarbeid som jeg hadde hos Bærum Kommune hvor jeg fikk en nydelig gave som var produsert hos dere. Da lærte jeg at dere gir ordentlige jobber til folk som tenker ordentlig spennende, men har en eller annen funksjonshemning. Dere bruker teknologi for å gjøre det mulig for dem å faktisk uttrykke denne kreativiteten og klokskapen sin. Utrolig spennende samfunns-konsept rundt bruken av teknologi.

Trine: Takk. 

Silvija: Vi skal snakke mer om hva dere gjør og hvorfor det er spennende. Før vi gjør det, kan du fortelle oss litte gran om hvem du er og hvordan du kom til Eurora.

Trine: Jeg er 52, opprinnelig fra ytterkanten av Tromsø. Skulle bli journalist, skulle ut og redde verden, men hadde også en naturfag bakgrunn fra videregående, og noen mente også at jeg burde egentlig satse på gen-teknologi. Det ble ingen av delene. Jeg traff helt tilfeldig på en person som mente at mennesker med utviklingshemming og andre funksjonshemninger, også de som var sterkt preget av funksjonstap, skulle ha meningsfylt arbeid. Tilfeldigvis begynte jeg med dette og endte opp som gründer av Eurora Verksted og har jobbet med det i 32 år. Utdannet meg underveis innenfor sosialt, både hjemme i Oslo og i USA. Så det er sånn ca meg. 

Silvija: Du har også skikjøring alpint som en av hobbyene dine. Vi ser at du har vært mye i sola de siste ukene, det er veldig flott. 

Man tenker ofte på kunst versus teknologi, at det er to motsetninger hvor den ene stimulerer oss kreativt, mens den andre gjør det litt mindre menneskelige, litt mer repetetive. Men det er ikke akkurat det motsatte? 

Trine: For mange av mine kolleger med handikap, for eksempel svært alvorlig Ceberal Parese skade, som gjør at du mister førlighet på armer, bein og tale. Det er veldig stor variasjon på hvor alvorlig du er hemmet, ikke nødvendigvis progressiv, men som livet leves kan man bli sliten av å være skadet. Noe av det Stephen Hawking hadde. Noen blir veldig, veldig handikappet ved fødsel. For eksempel har jeg noen kolleger uten noe verbalt språk, de har to viljestyrte bevegelsers, den ene er å snu på hodet, det andre er å løfte en arm. For at de jentene skal være kreativ, så trenger de alt vi kan tilby av robotisering, mekanisering av tech løsninger. Det handler både om det å kunne formidle seg verbalt, hjelp til å snakke, men det er også det å kunne bruke den joysticken du har på din rullestol til å tegne i dataprogram, for eksempel. Så noen av mine kolleger ville sagt tvert i mot. At hadde det ikke vært for teknologi, så hadde jeg ikke kunne forflyttet meg, jeg hadde ikke kunne gjort kunst, jeg hadde ikke kunnet snakket og formidlet hvem jeg er og hva jeg kan. 

Silvija: Så uttrykksevne og selvstendighet, blandt annet. Hva gjør de? Hva lager de, hva er jobben?

Trine: Jobben er å sammen med funksjonsfriske, faglærte kunstnere og designere å produsere bruksgjenstander, mote, bekledning og tilbehør til salg i butikk i Oslo. 

Silvija: Du fortalte meg eksempelet om noe silketrykk og en autistisk gutt som hørtes fantastisk ut, det har jeg veldig lyst at du skal fortelle om.

Trine: Ja. Det er viktig å si at vi lager ikke bedre kunst. Men vi lager et kunstuttrykk som er annerledes, fordi det preges av en annerledes opplevelse og erfaringsbakgrunn, og sammen lager vi kollektiv kunst. En av våre mest autistiske menn er glad i repetisjoner, så han ender opp med å lage mange, mange firkanter. Han gjør det på forskjellig format og ett av de blir et maleri som vi tar bilde av. Så overtar vår grafiske designer og jobber videre med dette til vi sender det til vår silke-printer, det printes på silke, kommer tilbake til Majorstuen sydd av handikappede i Vietnam, som bluser og kjoler.

Silvija: Med nydelig grafikk.

Trine: Veldig, veldig fint. Det er nettop fordi han kunne ikke gjort det helt alene og direkte, men teknologi-elementene og helt vanlig brukstekologi gjør at dette er mulig i dag. Det hadde ikke vært mulig for bare få år siden, vi hadde jo bare digitalprint da jeg startet.

Silvija: Ja. jeg tenker dette er produkter som gjør noe med bruker, også. Vi har blitt litt for anonyme. Brukstjenestene våre betyr ingenting lenger, det gjorde de en gang i tiden. Det å gå litt tilbake til den tiden hvor tingene har en sjel og som man blir påvirket av må være flott.

Trine: Mange sier det, at de aldri får så mye komplementer som når de går i et Euroraprodukt. Det er nok på grunn av akkurat den lille skeive, det lille ekstra.

Silvija: Det menneskelige.

Trine: Ja, rett og slett. Der tenker jeg at vi er i den spennende brytningen mellom teknologi og det menneskelige. Hvor det menneskelige er både fantasien, men også det ulogiske. Vi er ganske ulogisk hos oss, av og til. 

Silvija: Jeg tror dette er noe vi ingeniører bør lære litt mer fra kunstnere om, det å bruke sin menneskelighet, som kan være aldri så frustrerende, aldri så destruktiv, på en måte som til slutt er konstruktiv, fordi det er det vi er, tross alt er vi helt fantastiske dyr. Vi må være stolte av de skjevhetene våre. Hvis du ser de som har laget de viktigste IT -og teknologiselskap i verden, de som konkurrerer best på et eller annen produkt, er nettop de som har klart å bruke den sære menneskeligheten sin. De er kunstnere i sjelen alle sammen. 

Trine: Det mener jo vi også veldig klart, at dette med kreativitet, det er ikke linket til en pensel og et lerret, det er like mye å finne ut hvordan vi kan løse et problem. Hvordan kan vi bli bedre sammen. Hva er det vi kan få til i et dynamisk samspill. Nettop med de som kan forskjellige ting. Hos oss så er det blitt basic nødvendig når det kommer en ny ungdom inn , som kanskje ikke engang har hatt tilgang på en ordinær utdanning, så skal vi begynne å se hva er det du liker, hva kan du, hvilke funksjoner har du, hva ligner dette på. Så må vi begynne å legge til de hjelpemidlene og systemene som trengs for at du kan bli mest mulig fornøyd i ditt virke . Det er den jobben vi gjør, finne talenter og dyrke de og da trenger vi alt vi kan få av hjelp. 

Silvija: Det er det jeg synes er så vakkert med det dere gjør. I utgangspunktet er jeg skapt og formet av Silicon Valley, hvor jeg var med å lage noen søkemotorer i store selskaper som snakker om hvor demokratiserende deres teknologi er for verden, for den tilgjengeliggjør informasjon, produkter og tjenester. Men til syvende og sist, så polariserer de egentlig verden, for det man ikke tjener penger på blir det ikke gjort så mye av og de som kan betale mest får de helt ekstremt unike produktene. Dere gjør det motsatte. I stedet for å gi oss noe som er litt likt for alle sammen, så spiller dere nettop på å minne oss på hvor unike vi er, og hvordan kan vi bruke teknologi. Men så er alle inkludert, på en måte som de ikke er ellers. Jeg tror demokratiseringen bare kommer til å bli viktigere og viktigere fremover. 

Trine: Ja, den gjør det. Vi må gjøre noe med eierskap. Vi må dele. På et nivå må vi snart begynne å se på hva dette skal bli for hvem og hva betyr det. Jeg tenker at vi kan være et lite laboratorium på Eurora Verksted. Der det går an å se hvordan det går an å få til når man kobler på tvers av en hver bås eller praksis, alder eller bakgrunn. Det blir så overtydelig hos oss, fordi folk hos oss har langt på vei store sammensatte utfordringer. Men nettop derfor er det de trenger den teknologien.

Silvija: En annen ting jeg tenker på er at vi tenker at dette er en liten gruppe i samfunnet, men jeg tror det er ganske mye samfunnsøkonomi i det. Det er mye ny statistikk og medisin og så videre, som sier at mange av oss, særlig de som er født i 2000 eller senere, lever til de er hundre. Veldig mye kan fikses, bortsett fra det mentale, så det er nettop det å gi folk verktøy som er terapeutiske, både når det gjelder kommunikasjon og i kreativitet. Må det være god samfunnsøkonomi? 

Trine: Det er veldig god samfunnsøkonomi. For det første er det veldig god samfunnsøkonomi å ta i bruk alle sine krefter. Fordi det er også et potensiale, ikke bare innenfor kunst, men sannsynligvis ville vi og fått det ut på andre måter. Det er folk som bruker mennesker med aspergers som testere av teknologi. Det er ikke gitt at det talentet vi trenger ikke finnes hos en som har et handikap. Men man skal ikke undervurdere hva dette betyr for ringvirkningene, familiene får gå på jobb fordi det er et dagtilbud til stede. Det er mange slike ringvirkninger. Vi har en butikk på Majorstuen hvor jeg og du kan gå å handle, og det er et forferdelig tap og et sløseri med ressurser hvis ikke også klarer å ta med og bruke teknologi for det beste for alle mennesker. Som du peker på, vi kommer alle på et tidspunkt til å tape en funksjon i fremtid, og jeg tenker at velferdsteknologi som sådan kan gå hånd i hånd med det å tilrettelegge for mennesker med store funksjonshemninger, som har det som medfødt. 

Silvija: Vi er blitt flinke på å hjelpe folk med alle deres fysiologiske behov når de blir svakere eller taper funksjon, og eldre. Men vi er ikke noe flink til å fikse det sosiale, dette kan være en vei inn i det. 

Trine: Det sosiale, det handler om mening og det handler om deltagelse, og det vil gjøre mennesker psykisk godt. 

Silvija: Er det noe du synes vi gjør spesielt godt i Norge, ved å tenke på tvers av teknologi og kunst og samfunnsproblematikk. 

Trine: Jeg tenker at vi grunnleggende har et godt utgangspunkt med det at vi har en allmenn tilnærming til, for eksempel, det å få tilgang på utdanning, som gjør at vi burde kanskje i enda større grad gjøre slik at mange får være med. Det har vi mye erfaring på og det kunne vi vært med å vist verden. Det at vi er flink til å ta vare på mennesker som har utfordringer, betyr at vi kunne blitt bedre. Vi ligger langt fremme og vi burde være enda bedre. Jeg tror også at vi har en fantastisk mulighet med det at så mange av befolkningen får være med. Jeg skulle bare ønske at vi dyrket litt mer enn bare sport og sang. Jeg tenker at mange flere skulle fått anledning til å både være med på tech og ledelse og økonomi og hva det måtte være. Jeg tror ikke vi kan konkurrere med de store, folkerike tallene og landene på alle mulige ting, men jeg tror vi kan samarbeide bra, vi har lang tradisjon med eierskap i fellesskap og at det kanskje blir enda viktigere nå fremover.  Jeg tror det er stor sjanse for oss mennesker.

Silvija: Det er en del ting jeg tror er veldig vanskelig å lage et regnskap for, men dette med intuisjon og fellesskap, likhet og tillit, er ting som styrkes, nettop av å se at talentene kommer i mange forskjellige former og vi trenger dem alle sammen. 

Har du lyst å legge igjen et sitat til våre lyttere?

Trine: Ja, det har jeg. Det er et delvis fritt sitat av Albert Einstein. Problemene kan ikke løses på det bevissthetsnivået som skapte dem. Jeg tenker at da skal vi alle sammen ta i bruk det vi har, ikke minst kunsten, fantasien. Koblinger på tvers, kompleksiteten kan være med å løfte oss til et annet sted å se fra. 

Silvija: Vi må skifte perspektiv for å klare å tenke nytt.

Trine: Jeg tror det.

Silvija: Du får sikkert mange spennende perspektiver med dine kolleger.

Trine: Det er spennende, også er det fra tid til annen totalt omveltende. Jeg sitter og spiser lunsj, så er det en av mine kolleger som tuller litt med en banan og later som han skal putte hele bananen i munnen. Min andre kollega spretter opp og sier “Stopp han, stopp han, han prøver å ta livet sitt”. Vi ler jo, for han var ikke ferd med å ta livet sitt. Men at det går an å tenke det, det resonnementet, er jo så fantastisk. Slikt er det fullt av i min hverdag, at mennesker som kommer fra et helt annet erfaringsgrunnlag, ståsted, rett og slett også mental fungering, hvordan hjernen fungerer, gjør jo at en inn i mellom får helt fantastiske øyeåpnere til hvordan det også er å være. Hvordan er livet når du har to viljestyrte bevegelser. Det å sette seg inn i den personen og prøve å forstå, hva ser du da, som voksen kvinne. Hva er den livserfaringen. Og hvordan kan vi i lag komme videre, nettop til det nye perspektivet. Jeg er ikke fremmed for at en dag så finner vi de løsningene akkurat der i det vi prøver å løse noe helt konkret og enkelt. For noen vi trodde var offeret eller svake, så har vi snudd noe. 

Silvija: Trine, hvis vi skal huske én ting fra vår samtale, hva ville du ønsket at det er?

Trine: At teknologi kan bli demokratisk og kan bli med på å styrke det enkelte mennesket sine muligheter til deltagelse og ansvar. Da må vi alle sammen koble oss til.

Silvija: Dette bildet med at det er fint med kunstig intelligens, men enda viktigere med vår menneskelige særhet. Det er noe fantastisk i den kjemien vår, som gjør oss til nettop til den raringen hver og en av oss er. 

Trine: Det er det som kommer til å redde oss, fordi det mangfoldet er, det er akkurat der det skjer. Monokultur har aldri hjulpet noe. 

Silvija: Ikke i jordbruk og ikke i menneskebruk. Trine Dreyer, design -og utviklingssjef ved Eurora Verksted, tusen takk for at du kom og lærte oss teknologer om mange viktige perspektiver fra kunstens verden. 

Trine: Takk for at jeg fikk komme. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech