
Silvija Seres: Hei og velkommen til LĂžrn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Gjesten min er BjĂžrn Kjetil HellestrĂŠ som er daglig leder i selskapet Spleis. VelkommenÂ
BjĂžrn Kjetil HellestrĂŠ: Takk.Â
Silvija: Vi skal snakke om crowdfunding som er et begrep som hĂžres veldig flott ut, men som er litt skremmende for mange. Men det er dugnad pĂ„ finansiering.Â
BjĂžrn: Ja, det er en bra mĂ„te Ă„ si det pĂ„.Â
Silvija: Og det kan vi nordmenn.Â
BjĂžrn: Ja, det er vi gode pĂ„.Â
Silvija: OgsĂ„ gjĂžr dere det pĂ„ deres egen mĂ„te. Du mĂ„ forklare oss hva det er, men fĂžrst hvem er du og hvordan kom du opp med Spleis?Â
BjĂžrn: Jeg er en person som er gift og har 3 barn, ganske voksne barn etterhvert. Begynner Ă„ nĂŠrme meg 50 Ă„r, sĂ„ begynner Ă„ bli noen Ă„r pĂ„ baken. Har jobbet med finans mer eller mindre gjennom hele livet.Â
Silvija: Jeg mĂ„ stoppe deg nĂ„ for jeg ogsĂ„ nĂŠrmer meg 50. Jeg hadde en annen jeg snakket med i podcast form som ogsĂ„ nĂŠrmer seg 50, men det sa han ikke. Han sa at han har hvertfall 50 Ă„r til Ă„ jobbe. SĂ„ jeg tenker vi fĂ„r ta det perspektivet.Â
BjĂžrn: Veldig bra. SĂ„ har jeg vĂŠrt i finansbransjen hele livet og vĂŠrt en helt tradisjonell bedriftsrĂ„dgiver, jobben som banksjef og litt mer inn i forretningsutvikling. Det var i forbindelse med forretningsutvikling jobber som jeg kom i kontakt med Spleis og det vi holdt pĂ„ med som kaltes Funder helt i starten. Jeg hadde ogsĂ„ en veldig spennende periode for ca. 10 Ă„r siden hvor jeg reiste til Afrika og jobbet pĂ„ et barnehjem. I forbindelse med den jobben og en del jobber etterpĂ„ sĂ„ drev vi et hjelpearbeid, og der begynte jeg Ă„ lĂŠre meg hvordan vi skal fĂ„ tak i penger for gode formĂ„l. SĂ„nn sett sĂ„ var det en vinn-vinn nĂ„r jeg sĂ„ at Sparebank1 begynte Ă„ se inn i crowd fundings universet. Hvordan det kunne hjelpe andre til Ă„ fĂ„ tak i penger til Ă„ realisere gode formĂ„l. Det er det crowdfunding og folkefinansiering bestĂ„r av.Â
Silvija: Tanken deres er at dere skal hjelpe folk som lager prosjekter med humanitĂŠre aspekter blir fundet?Â
BjĂžrn: Hele inngangen til Spleis eller det vi kalte Funder i gamle dager var at vi hadde en idĂ© om at vi skulle gjĂžre noe nytt innenfor det Ă„ samle inn penger. SĂ„ fikk et team beskjed om Ă„ utforske hva det virkelige problemet er for Ă„ samle inn penger, nĂ„r dere har funnet problemet, lĂžs det. Det var inngangen til hele Spleis. OgsĂ„ brukte man tre mĂ„neder pĂ„ Ă„ lage et fĂžrste produkt som da var ganske annerledes enn det vi ser i dag og teste det ut i markedet. Teste det sĂ„ tidlig med annonser som gjĂžr at nĂ„r du trykte pĂ„ knappen sĂ„ fikk du beskjed om at âdu har funnet oss for tidlig, vi har ikke noen tjenester enda, men kult at du synes det er spennendeâ for Ă„ vite at det er et marked som Ăžnsker denne type tjenester.Â
Silvija: Hjelp meg Ă„ forstĂ„ problemet. Jeg har lyst til at du skal kommentere litt pĂ„ mCASH fordi jeg synes den gjengen var veldig fin. Vet faktisk ikke hva som skjer nĂ„, og det var et kjempespennende prosjekt. Hvis vi bare tar raskt dette med utfordringen, er det at ikke finnes nok tilgang til om det er offentlige eller private velferdsmidler? Er det at de vanlige folka som oss har ikke nok sĂ„ det mĂ„ samles, men vi vet ikke hvor vi skal gĂ„ for Ă„ finne gode nok prosjekter? Hva er koblingsproblemet dere prĂžver Ă„ lĂžse?Â
BjÞrn: Det er det som er spennende fordi vi utvikler vÄre tjenester med store Þrer. Vi har kommet opp med en lÞsning, ogsÄ har vi gitt den ut til markedet og sagt at nÄ er det opp til folket Ä bruke vÄre tjenester der de Þnsker Ä bruke det. Det ser vi er utrolig spennende fordi det tar nye dimensjoner og nye markeder pÄ en helt annen mÄte enn vi kunne sett for oss i starten. Vi kunne sett for oss at de store hjelpeorganisasjonene hadde behov for denne tjenesten, men det vi ser at de ogsÄ har behov for tjenesten, men vi ser vel sÄ mye at reine, private personer har enormt behov for tjenesten vÄr i alle mulige sammenhenger. Enten at en hund er syk og trenger legebehandling eller at en nabo er syk og trenger stamcellebehandling eller at det er noen som har fÄtt Þkonomiske problemer og trenger hjelp. Det er en enorm stor masse mennesker som spleiser i mange forskjellige omrÄder som ikke vi var i stand til Ä se da vi starta. Det var det som var gÞy med hele utviklingen vÄr, at vi har lytta pÄ linja og sett hva er det som skjer? Hvordan er det kundene bruker vÄre tjenester? OgsÄ har vi utvikla tjenesten vÄr som gjÞr at de skal elske den mer i morgen enn de gjorde i gÄr.
Silvija: Denne tjenesten er oppe og kjĂžrer nĂ„?Â
BjĂžrn: Ja.Â
Silvija: Kan man lÊre noe om hvorfor folk gir penger? Er det sÄnn at jeg kan fÄ vite hvem jeg har fÄtt penger fra f.eks?
BjĂžrn: Vi har en lĂžsning som gjĂžr at nĂ„r jeg gĂ„r inn og gir sĂ„ kan jeg velge Ă„ vĂŠre anonym eller jeg kan si ifra hvem jeg er. Hvis jeg sier ifra hvem jeg er sĂ„ kan jeg sende en hilsen tilbake til deg og si at âsuperbra prosjekt. Lykke til. HĂ„per det gĂ„r bra med hunden eller med naboen din eller hvem det mĂ„tte vĂŠreâ og gi en high five tilbake til deg som har starta det og som gjĂžr at du kan kommunisere og vĂŠre i dialog med meg. Men ikke minst hvis jeg velger Ă„ vĂŠre anonym sĂ„ kan du fĂ„ lov til Ă„ takke meg for det. Vi har lagd en tjenesten som gjĂžr at du lett kan takke alle som er med og gir.Â
Silvija: Man gir eller man investerer?Â
BjĂžrn: Det er et godt spĂžrsmĂ„l fordi crowdfunding deles inn i tre dimensjoner. Du har enten de som driver med lĂ„nefinansiert crowdfunding eller egenkapitalfinansiert, sĂ„ fĂ„r du en aksje tilbake. Vi holder ikke pĂ„ med det, vi holder pĂ„ med donasjonsbasert crowdfunding som er at du gir et greit belĂžp som du selv velger eller noe vi kaller reward eller belĂžnnings crowdfunding som gĂ„r pĂ„ at du forhĂ„ndsselger produkter eller tjenester. Kickstarter er nok den aktĂžren som flest har hĂžrt om i sĂ„ mĂ„te. Vi er en ren donasjonsbasert og rewards basert tjenesten som gjĂžr at det er fantastisk for grundere som sitter med en kjempegod og har et Ăžnske om Ă„ komme i kontakt med sine fĂžrste kunder, sĂ„ kan de gĂ„ inn i Spleis, lage en Spleis, fortelle hvordan produktet deres ser ut, hva type tjenesten og ting de kan tilby, ogsĂ„ kan de fĂ„ sin fĂžrste kunde. Ikke minst begynne Ă„ bygge opp sin crowd som gjĂžr at de fĂ„r folk til Ă„ heie pĂ„ seg.Â
Silvija: Jeg sitter og tenker pĂ„ trenden pĂ„ Facebook blant annet hvor veldig mange ber om crowdfunde gaver til saker de brenner for. Jeg tenker at det er en veldig fin og effektiv for oss voksne, de fleste av oss har venner som egentlig har det meste av det de trenger og du har egentlig ikke lyst til Ă„ vĂŠre med og finansiere den nye bilen uansett, men det Ă„ finansiere faktisk en god sak, det er en fin mĂ„te Ă„ vise respekt og vennlighet pĂ„ synes jeg. Egentlig kanskje litt etterhvert ogsĂ„ det vi gjĂžr for barna vĂ„re. Barna mine gĂ„r pĂ„ en skole som jeg synes har en kjempefin tradisjon hvor man gĂ„r ikke i barnebursdag lenger med en eller annen leke som man har brukt litt for mye tid pĂ„ Ă„ finne og som de ikke liker og trenger, men heller da men 50 kroner i en konvolutt. Barnet fĂ„r de 50 kronene. Det jeg har tenkt pĂ„ etterpĂ„, la oss si de 3-500 kronene som de fĂ„r sĂ„ kan de kjĂžpe en ting de ikke trenger uansett fordi mamma og pappa kjĂžper det meste av det man trenger. Det Ă„ koble til og med barna pĂ„ det her, kan ikke vi heller investere i noens fjĂžs som er avhengig av dette sĂ„ fĂ„r barnet vite at de har hjulpet noen. Jeg tenker at dette mĂ„ vĂŠre en fin mĂ„te for et sĂ„ ressurssterk samfunn for oss og konsentrere hjelpen vĂ„r der det virkelig monner.Â
BjĂžrn: Det har du helt rett i. I forhold til det du nevner med barn og ungdom, sĂ„ er det sĂ„nn at vi i Spleis har testa ut tjenesten vĂ„r og i forbindelse med skolelĂžp som arrangeres av barn- og ungdomsskoler. Det som er fint med en sĂ„nn type tjeneste som vĂ„r i forhold til at du kommer med konvolutten selv er at da blir det mye mindre synlig pĂ„ hvilken unge som kommer med penger og hvilken unge som ikke kommer med penger. Du har ikke stigmatiseringen i klasserommet hvor lĂŠreren har kontroll pĂ„ hvem som har betalt og da fĂ„r alle stille rolig beskjed om Spleisen som er skolen sin og alle kan gi anonymt der, og det er mye lettere Ă„ se for skolen hvordan det utvikler seg i forhold til hva de hadde forventa.Â
Silvija: Hvis det er anonymt, betaler folk like mye som nĂ„r det synes? Er det vanskelig Ă„ fĂ„ folk til Ă„ vĂŠre med? Hva har du lĂŠrt om mennesker?Â
BjĂžrn: Det jeg har lĂŠrt til nĂ„ er at det er utrolig uforutsigbart. Det er vel det jeg har lĂŠrt mest av. Vanvittig vanskelig Ă„ forstĂ„ hvordan vi tenker. Noen synes det er fantastisk Ă„ fortelle om det gode man gjĂžr og andre har mest Ăžnske om Ă„ ikke vise det fram. Der er vi veldig forskjellige. Derfor har vi lagd lĂžsningen vĂ„r som gjĂžr at det skal passe til begge to. Det er helt okei Ă„ si ânĂ„ har jeg vĂŠrt med Ă„ stĂžtte det her. Dette var utrolig bra prosjekt. Dette stĂ„r jeg braâ. Det gir legitimitet til den som stĂ„r og har satt i gang innsamlingen og ikke minst hvis jeg gir penger til en spleis og forteller det til andre, sĂ„ er det lettere for andre som gjerne ikke kjenner vedkommende som har spleiset, men de tror hvis jeg har gitt sĂ„ mĂ„ det vĂŠre en god sak. SĂ„ spres det gode ryktet seg til neste ledd.Â
Silvija: Selv om man gir uten noen forpliktelser fra den som fÄr, er det sÄnn at man betaler lettere hvis man fÞler at man kommer til Ä fÄ litt oppdateringer, feedback og at man vet at det ble brukt pÄ det man tenkte pÄ?
BjĂžrn: Det er ingen tvil at for at du mĂ„ vĂŠre med Ă„ gi sĂ„ mĂ„ du tro at pengene kommer til Ă„ gĂ„ dit de skal. Det er A i Ă„ drive innsamling, men det neste tror jeg som nesten er viktigere enn noen annet er at det er lett Ă„ gi. SĂ„ hvis du har en lĂžsning som gjĂžr at det er tungvint Ă„ gi sĂ„ detter folk av. Vi har fokusert enormt pĂ„ at det skal vĂŠre ingen friksjon pĂ„ det Ă„ gi. SĂ„ nĂ„r du gir sĂ„ kan du enten gi med kort eller Vipps som 90 prosent av kundene vĂ„re bruker, eller du kan betale med faktura og det er fint for de som driver virksomheter som Ăžnsker Ă„ vĂŠre meg og stĂžtte pĂ„ en spleis.Â
Silvija: Crowdfunding er en lÞsning og ikke krever super duper store, teknologiske lÞsninger, men hva bygger man det pÄ?
BjĂžrn: Jeg er enig og uenig. Det er klart at vi i lĂžpet av 2 Ă„r har hatt 400 000 transaksjoner og det Ă„ takle sĂ„ mye transaksjoner, vite nĂžyaktig pĂ„ enhver tid hvor de pengene er og om de treffer den enkelte spleis og om de er utbetalt, det er klart vi har bygd opp enorm infrastruktur for Ă„ ha kontroll pĂ„ disse tingene her. Det gjĂžr seg ikke selv, sĂ„ vi har utrolig dyktige folk som sitter og programmerer og lager lĂžsningene vĂ„re som gjĂžr at det fungerer. Men det aller viktigste er biten som vi bruker for Ă„ utvikle tjenesten vĂ„r, det er lĂŠring naturlig nok, men hele teamet, som er pĂ„ spleis pĂ„ 12 stykker, er kundesupport. Det betyr at vi fĂ„r enormt god lĂŠring i fra vĂ„re egne kunder som bruker oss og som eventuelt lurer pĂ„ hvordan de skal bruke oss i framtida. De kan oppleve at de har behov for en ny type tjeneste som vi ikke har utvikla eller de kan si at de har en tjenesten eller Ăžnsker noe som vi allerede har utvikla som vi ikke var flinke nok til Ă„ fĂ„ fram. Det Ă„ fĂ„ det innspillet sĂ„ tidlig i prosessen er kjempeviktig for oss. Uten det sĂ„ vil ikke ha mulighet for Ă„ skalere.Â
Silvija: Hvis man skal lĂŠre mer om folkefinansiering hvor anbefaler du dem Ă„ gĂ„?Â
BjĂžrn: Vi holder pĂ„ Ă„ utvikle egne fantastiske sider pĂ„ Spleis.no hvor vi blir mye mer flinke til Ă„ informere om tjenesten vĂ„r. Fram til nĂ„ sĂ„ har vi vĂŠrt opptatt av Ă„ gjĂžre det lett for folk Ă„ starte en spleis og komme i gang, nĂ„ etterhvert ser vi at vi mĂ„ bli bedre pĂ„ Ă„ informere om hvordan man kan bruke Spleis pĂ„ en god mĂ„te og hva folkefinansiering er. Vi har hatt gode lĂžsninger, ogsĂ„ har vi en bransjeforening som heter Norsk crowdfunding forening som har gode informative sider som det gĂ„r an Ă„ komme til og fĂ„ informasjon. Der vil du ogsĂ„ finne mange andre plattformer enn Spleis som og er i markedet i Norge.Â
Silvija: Har du et sitat?Â
BjĂžrn: Vi lurer alltid pĂ„ hva som skjer i framtida. Der gĂ„r alle rundt med litt angst i magen pĂ„ hva som kommer til Ă„ skje og hvordan vi skal klare Ă„ takle framtida. Da er det en mĂ„te Ă„ se framover pĂ„ og det er Ă„ vĂŠre med pĂ„ Ă„ skape framtida. Det synes jeg er utrolig spennende Ă„ vĂŠre en del av og det gjĂžr vi Spleis. Vi har gĂ„tt inn i et marked som ikke er pĂ„ plass i Norge enda, men som er under utvikling og det er vi med pĂ„ Ă„ skape.Â
Silvija: En ting er Ä ha en idé og lage et produkt, men det Ä fÄ det til bite i markedet. Hva var den viktigste lÊringen der?
BjĂžrn: Jeg tror at den viktigste tingen du mĂ„ gjĂžre hvis du skal fĂ„ noe til Ă„ bite i markedet, sĂ„ er det Ă„ elske kunden. Hvis du forstĂ„r det kunden kan komme med av innspill, det er det som kan gi deg en verdi i framtida. Det er det aller viktigste. Det Ă„ gjĂžre det lett for kunden Ă„ lage spleis, lett for dem Ă„ legge ut en spleis, lett for de Ă„ lykkes. NĂ„r de lykkes sĂ„ vil de spre det gode ordet om at dette var lett og bra, og de som er med Ă„ gir mĂ„ ogsĂ„ ha en god opplevelse om at dette var fornuftig. Har du vĂŠrt med Ă„ gi en gang sĂ„ kan vĂŠre at du kommer pĂ„ at âĂ„j, jeg skulle gjort noe lignende for en annen spleis eller noen andre personerâ. Det Ă„ hele veien ha fokus pĂ„ den som egentlig skal vĂŠre med Ă„ dra det videre og det er jo folket.Â
Silvija: Hvis man skal huske Ă©n ting fram samtalen?Â
BjĂžrn: Det er et godt spĂžrsmĂ„l. Det er mye av det jeg tilsutt sa, at du kan ha en idĂ© om hvor du skal hen, men du mĂ„ komme i gang, gĂ„ noen skritt pĂ„ veien ogsĂ„ mĂ„ du ha evnen til Ă„ korrigere deg veldig tidlig hvis du ser at har gĂ„tt feil. Men ikke minst hele veien fokusere pĂ„ at kundene er den som er sjefen og hvis kunden elsker tjenestene dine, sĂ„ er det hĂ„p for at du kan ha en god framtid.Â
Silvija: Jeg kommer til Ä sjekke deres sider pÄ Spleis.no og lÊre litt mer om hvilken nye folkebevegelser vi kan starte rundt dette her. BjÞrn Kjetil HellestrÊ, daglig leder i Spleis, takk for at du kom hit og snakket om crowdfunding.
BjĂžrn: Takk.
Silvija: Takk til dere som lyttet.Â
Podcaster
Om LĂRN
© 2025 LĂRN AS