Legg til din overskrift her

Hei Spleis 👋

Med BjĂžrn Kjetil HellestrĂŠ
fra Daglig leder
, Spleis
Audio podkast

Silvija Seres: Hei og velkommen til LÞrn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Gjesten min er BjÞrn Kjetil HellestrÊ som er daglig leder i selskapet Spleis. Velkommen 

 

BjÞrn Kjetil HellestrÊ: Takk. 

 

Silvija: Vi skal snakke om crowdfunding som er et begrep som hÞres veldig flott ut, men som er litt skremmende for mange. Men det er dugnad pÄ finansiering. 

 

BjÞrn: Ja, det er en bra mÄte Ä si det pÄ. 

 

Silvija: Og det kan vi nordmenn. 

 

BjÞrn: Ja, det er vi gode pÄ. 

 

Silvija: OgsÄ gjÞr dere det pÄ deres egen mÄte. Du mÄ forklare oss hva det er, men fÞrst hvem er du og hvordan kom du opp med Spleis? 

 

BjÞrn: Jeg er en person som er gift og har 3 barn, ganske voksne barn etterhvert. Begynner Ä nÊrme meg 50 Är, sÄ begynner Ä bli noen Är pÄ baken. Har jobbet med finans mer eller mindre gjennom hele livet. 

 

Silvija: Jeg mÄ stoppe deg nÄ for jeg ogsÄ nÊrmer meg 50. Jeg hadde en annen jeg snakket med i podcast form som ogsÄ nÊrmer seg 50, men det sa han ikke. Han sa at han har hvertfall 50 Är til Ä jobbe. SÄ jeg tenker vi fÄr ta det perspektivet. 

 

BjÞrn: Veldig bra. SÄ har jeg vÊrt i finansbransjen hele livet og vÊrt en helt tradisjonell bedriftsrÄdgiver, jobben som banksjef og litt mer inn i forretningsutvikling. Det var i forbindelse med forretningsutvikling jobber som jeg kom i kontakt med Spleis og det vi holdt pÄ med som kaltes Funder helt i starten. Jeg hadde ogsÄ en veldig spennende periode for ca. 10 Är siden hvor jeg reiste til Afrika og jobbet pÄ et barnehjem. I forbindelse med den jobben og en del jobber etterpÄ sÄ drev vi et hjelpearbeid, og der begynte jeg Ä lÊre meg hvordan vi skal fÄ tak i penger for gode formÄl. SÄnn sett sÄ var det en vinn-vinn nÄr jeg sÄ at Sparebank1 begynte Ä se inn i crowd fundings universet. Hvordan det kunne hjelpe andre til Ä fÄ tak i penger til Ä realisere gode formÄl. Det er det crowdfunding og folkefinansiering bestÄr av. 

 

Silvija: Tanken deres er at dere skal hjelpe folk som lager prosjekter med humanitÊre aspekter blir fundet? 

 

BjĂžrn: Hele inngangen til Spleis eller det vi kalte Funder i gamle dager var at vi hadde en idĂ© om at vi skulle gjĂžre noe nytt innenfor det Ă„ samle inn penger. SĂ„ fikk et team beskjed om Ă„ utforske hva det virkelige problemet er for Ă„ samle inn penger, nĂ„r dere har funnet problemet, lĂžs det. Det var inngangen til hele Spleis. OgsĂ„ brukte man tre mĂ„neder pĂ„ Ă„ lage et fĂžrste produkt som da var ganske annerledes enn det vi ser i dag og teste det ut i markedet. Teste det sĂ„ tidlig med annonser som gjĂžr at nĂ„r du trykte pĂ„ knappen sĂ„ fikk du beskjed om at “du har funnet oss for tidlig, vi har ikke noen tjenester enda, men kult at du synes det er spennende” for Ă„ vite at det er et marked som Ăžnsker denne type tjenester. 

 

Silvija: Hjelp meg Ä forstÄ problemet. Jeg har lyst til at du skal kommentere litt pÄ mCASH fordi jeg synes den gjengen var veldig fin. Vet faktisk ikke hva som skjer nÄ, og det var et kjempespennende prosjekt. Hvis vi bare tar raskt dette med utfordringen, er det at ikke finnes nok tilgang til om det er offentlige eller private velferdsmidler? Er det at de vanlige folka som oss har ikke nok sÄ det mÄ samles, men vi vet ikke hvor vi skal gÄ for Ä finne gode nok prosjekter? Hva er koblingsproblemet dere prÞver Ä lÞse? 

 

BjÞrn: Det er det som er spennende fordi vi utvikler vÄre tjenester med store Þrer. Vi har kommet opp med en lÞsning, ogsÄ har vi gitt den ut til markedet og sagt at nÄ er det opp til folket Ä bruke vÄre tjenester der de Þnsker Ä bruke det. Det ser vi er utrolig spennende fordi det tar nye dimensjoner og nye markeder pÄ en helt annen mÄte enn vi kunne sett for oss i starten. Vi kunne sett for oss at de store hjelpeorganisasjonene hadde behov for denne tjenesten, men det vi ser at de ogsÄ har behov for tjenesten, men vi ser vel sÄ mye at reine, private personer har enormt behov for tjenesten vÄr i alle mulige sammenhenger. Enten at en hund er syk og trenger legebehandling eller at en nabo er syk og trenger stamcellebehandling eller at det er noen som har fÄtt Þkonomiske problemer og trenger hjelp. Det er en enorm stor masse mennesker som spleiser i mange forskjellige omrÄder som ikke vi var i stand til Ä se da vi starta. Det var det som var gÞy med hele utviklingen vÄr, at vi har lytta pÄ linja og sett hva er det som skjer? Hvordan er det kundene bruker vÄre tjenester? OgsÄ har vi utvikla tjenesten vÄr som gjÞr at de skal elske den mer i morgen enn de gjorde i gÄr.

 

Silvija: Denne tjenesten er oppe og kjÞrer nÄ? 

 

BjÞrn: Ja. 

 

Silvija: Kan man lÊre noe om hvorfor folk gir penger? Er det sÄnn at jeg kan fÄ vite hvem jeg har fÄtt penger fra f.eks?

BjĂžrn: Vi har en lĂžsning som gjĂžr at nĂ„r jeg gĂ„r inn og gir sĂ„ kan jeg velge Ă„ vĂŠre anonym eller jeg kan si ifra hvem jeg er. Hvis jeg sier ifra hvem jeg er sĂ„ kan jeg sende en hilsen tilbake til deg og si at “superbra prosjekt. Lykke til. HĂ„per det gĂ„r bra med hunden eller med naboen din eller hvem det mĂ„tte vĂŠre” og gi en high five tilbake til deg som har starta det og som gjĂžr at du kan kommunisere og vĂŠre i dialog med meg. Men ikke minst hvis jeg velger Ă„ vĂŠre anonym sĂ„ kan du fĂ„ lov til Ă„ takke meg for det. Vi har lagd en tjenesten som gjĂžr at du lett kan takke alle som er med og gir. 

 

Silvija: Man gir eller man investerer? 

 

BjÞrn: Det er et godt spÞrsmÄl fordi crowdfunding deles inn i tre dimensjoner. Du har enten de som driver med lÄnefinansiert crowdfunding eller egenkapitalfinansiert, sÄ fÄr du en aksje tilbake. Vi holder ikke pÄ med det, vi holder pÄ med donasjonsbasert crowdfunding som er at du gir et greit belÞp som du selv velger eller noe vi kaller reward eller belÞnnings crowdfunding som gÄr pÄ at du forhÄndsselger produkter eller tjenester. Kickstarter er nok den aktÞren som flest har hÞrt om i sÄ mÄte. Vi er en ren donasjonsbasert og rewards basert tjenesten som gjÞr at det er fantastisk for grundere som sitter med en kjempegod og har et Þnske om Ä komme i kontakt med sine fÞrste kunder, sÄ kan de gÄ inn i Spleis, lage en Spleis, fortelle hvordan produktet deres ser ut, hva type tjenesten og ting de kan tilby, ogsÄ kan de fÄ sin fÞrste kunde. Ikke minst begynne Ä bygge opp sin crowd som gjÞr at de fÄr folk til Ä heie pÄ seg. 

 

Silvija: Jeg sitter og tenker pÄ trenden pÄ Facebook blant annet hvor veldig mange ber om crowdfunde gaver til saker de brenner for. Jeg tenker at det er en veldig fin og effektiv for oss voksne, de fleste av oss har venner som egentlig har det meste av det de trenger og du har egentlig ikke lyst til Ä vÊre med og finansiere den nye bilen uansett, men det Ä finansiere faktisk en god sak, det er en fin mÄte Ä vise respekt og vennlighet pÄ synes jeg. Egentlig kanskje litt etterhvert ogsÄ det vi gjÞr for barna vÄre. Barna mine gÄr pÄ en skole som jeg synes har en kjempefin tradisjon hvor man gÄr ikke i barnebursdag lenger med en eller annen leke som man har brukt litt for mye tid pÄ Ä finne og som de ikke liker og trenger, men heller da men 50 kroner i en konvolutt. Barnet fÄr de 50 kronene. Det jeg har tenkt pÄ etterpÄ, la oss si de 3-500 kronene som de fÄr sÄ kan de kjÞpe en ting de ikke trenger uansett fordi mamma og pappa kjÞper det meste av det man trenger. Det Ä koble til og med barna pÄ det her, kan ikke vi heller investere i noens fjÞs som er avhengig av dette sÄ fÄr barnet vite at de har hjulpet noen. Jeg tenker at dette mÄ vÊre en fin mÄte for et sÄ ressurssterk samfunn for oss og konsentrere hjelpen vÄr der det virkelig monner. 

 

BjÞrn: Det har du helt rett i. I forhold til det du nevner med barn og ungdom, sÄ er det sÄnn at vi i Spleis har testa ut tjenesten vÄr og i forbindelse med skolelÞp som arrangeres av barn- og ungdomsskoler. Det som er fint med en sÄnn type tjeneste som vÄr i forhold til at du kommer med konvolutten selv er at da blir det mye mindre synlig pÄ hvilken unge som kommer med penger og hvilken unge som ikke kommer med penger. Du har ikke stigmatiseringen i klasserommet hvor lÊreren har kontroll pÄ hvem som har betalt og da fÄr alle stille rolig beskjed om Spleisen som er skolen sin og alle kan gi anonymt der, og det er mye lettere Ä se for skolen hvordan det utvikler seg i forhold til hva de hadde forventa. 

 

Silvija: Hvis det er anonymt, betaler folk like mye som nÄr det synes? Er det vanskelig Ä fÄ folk til Ä vÊre med? Hva har du lÊrt om mennesker? 

 

BjĂžrn: Det jeg har lĂŠrt til nĂ„ er at det er utrolig uforutsigbart. Det er vel det jeg har lĂŠrt mest av. Vanvittig vanskelig Ă„ forstĂ„ hvordan vi tenker. Noen synes det er fantastisk Ă„ fortelle om det gode man gjĂžr og andre har mest Ăžnske om Ă„ ikke vise det fram. Der er vi veldig forskjellige. Derfor har vi lagd lĂžsningen vĂ„r som gjĂžr at det skal passe til begge to. Det er helt okei Ă„ si “nĂ„ har jeg vĂŠrt med Ă„ stĂžtte det her. Dette var utrolig bra prosjekt. Dette stĂ„r jeg bra”. Det gir legitimitet til den som stĂ„r og har satt i gang innsamlingen og ikke minst hvis jeg gir penger til en spleis og forteller det til andre, sĂ„ er det lettere for andre som gjerne ikke kjenner vedkommende som har spleiset, men de tror hvis jeg har gitt sĂ„ mĂ„ det vĂŠre en god sak. SĂ„ spres det gode ryktet seg til neste ledd. 

 

Silvija: Selv om man gir uten noen forpliktelser fra den som fÄr, er det sÄnn at man betaler lettere hvis man fÞler at man kommer til Ä fÄ litt oppdateringer, feedback og at man vet at det ble brukt pÄ det man tenkte pÄ?

BjÞrn: Det er ingen tvil at for at du mÄ vÊre med Ä gi sÄ mÄ du tro at pengene kommer til Ä gÄ dit de skal. Det er A i Ä drive innsamling, men det neste tror jeg som nesten er viktigere enn noen annet er at det er lett Ä gi. SÄ hvis du har en lÞsning som gjÞr at det er tungvint Ä gi sÄ detter folk av. Vi har fokusert enormt pÄ at det skal vÊre ingen friksjon pÄ det Ä gi. SÄ nÄr du gir sÄ kan du enten gi med kort eller Vipps som 90 prosent av kundene vÄre bruker, eller du kan betale med faktura og det er fint for de som driver virksomheter som Þnsker Ä vÊre meg og stÞtte pÄ en spleis. 

 

Silvija: Crowdfunding er en lÞsning og ikke krever super duper store, teknologiske lÞsninger, men hva bygger man det pÄ?

BjÞrn: Jeg er enig og uenig. Det er klart at vi i lÞpet av 2 Är har hatt 400 000 transaksjoner og det Ä takle sÄ mye transaksjoner, vite nÞyaktig pÄ enhver tid hvor de pengene er og om de treffer den enkelte spleis og om de er utbetalt, det er klart vi har bygd opp enorm infrastruktur for Ä ha kontroll pÄ disse tingene her. Det gjÞr seg ikke selv, sÄ vi har utrolig dyktige folk som sitter og programmerer og lager lÞsningene vÄre som gjÞr at det fungerer. Men det aller viktigste er biten som vi bruker for Ä utvikle tjenesten vÄr, det er lÊring naturlig nok, men hele teamet, som er pÄ spleis pÄ 12 stykker, er kundesupport. Det betyr at vi fÄr enormt god lÊring i fra vÄre egne kunder som bruker oss og som eventuelt lurer pÄ hvordan de skal bruke oss i framtida. De kan oppleve at de har behov for en ny type tjeneste som vi ikke har utvikla eller de kan si at de har en tjenesten eller Þnsker noe som vi allerede har utvikla som vi ikke var flinke nok til Ä fÄ fram. Det Ä fÄ det innspillet sÄ tidlig i prosessen er kjempeviktig for oss. Uten det sÄ vil ikke ha mulighet for Ä skalere. 

 

Silvija: Hvis man skal lÊre mer om folkefinansiering hvor anbefaler du dem Ä gÄ? 

 

BjÞrn: Vi holder pÄ Ä utvikle egne fantastiske sider pÄ Spleis.no hvor vi blir mye mer flinke til Ä informere om tjenesten vÄr. Fram til nÄ sÄ har vi vÊrt opptatt av Ä gjÞre det lett for folk Ä starte en spleis og komme i gang, nÄ etterhvert ser vi at vi mÄ bli bedre pÄ Ä informere om hvordan man kan bruke Spleis pÄ en god mÄte og hva folkefinansiering er. Vi har hatt gode lÞsninger, ogsÄ har vi en bransjeforening som heter Norsk crowdfunding forening som har gode informative sider som det gÄr an Ä komme til og fÄ informasjon. Der vil du ogsÄ finne mange andre plattformer enn Spleis som og er i markedet i Norge. 

 

Silvija: Har du et sitat? 

 

BjÞrn: Vi lurer alltid pÄ hva som skjer i framtida. Der gÄr alle rundt med litt angst i magen pÄ hva som kommer til Ä skje og hvordan vi skal klare Ä takle framtida. Da er det en mÄte Ä se framover pÄ og det er Ä vÊre med pÄ Ä skape framtida. Det synes jeg er utrolig spennende Ä vÊre en del av og det gjÞr vi Spleis. Vi har gÄtt inn i et marked som ikke er pÄ plass i Norge enda, men som er under utvikling og det er vi med pÄ Ä skape. 

 

Silvija: En ting er Ä ha en idé og lage et produkt, men det Ä fÄ det til bite i markedet. Hva var den viktigste lÊringen der?

BjĂžrn: Jeg tror at den viktigste tingen du mĂ„ gjĂžre hvis du skal fĂ„ noe til Ă„ bite i markedet, sĂ„ er det Ă„ elske kunden. Hvis du forstĂ„r det kunden kan komme med av innspill, det er det som kan gi deg en verdi i framtida. Det er det aller viktigste. Det Ă„ gjĂžre det lett for kunden Ă„ lage spleis, lett for dem Ă„ legge ut en spleis, lett for de Ă„ lykkes. NĂ„r de lykkes sĂ„ vil de spre det gode ordet om at dette var lett og bra, og de som er med Ă„ gir mĂ„ ogsĂ„ ha en god opplevelse om at dette var fornuftig. Har du vĂŠrt med Ă„ gi en gang sĂ„ kan vĂŠre at du kommer pĂ„ at â€œĂ„j, jeg skulle gjort noe lignende for en annen spleis eller noen andre personer”. Det Ă„ hele veien ha fokus pĂ„ den som egentlig skal vĂŠre med Ă„ dra det videre og det er jo folket. 

 

Silvija: Hvis man skal huske én ting fram samtalen? 

 

BjÞrn: Det er et godt spÞrsmÄl. Det er mye av det jeg tilsutt sa, at du kan ha en idé om hvor du skal hen, men du mÄ komme i gang, gÄ noen skritt pÄ veien ogsÄ mÄ du ha evnen til Ä korrigere deg veldig tidlig hvis du ser at har gÄtt feil. Men ikke minst hele veien fokusere pÄ at kundene er den som er sjefen og hvis kunden elsker tjenestene dine, sÄ er det hÄp for at du kan ha en god framtid. 

 

Silvija: Jeg kommer til Ä sjekke deres sider pÄ Spleis.no og lÊre litt mer om hvilken nye folkebevegelser vi kan starte rundt dette her. BjÞrn Kjetil HellestrÊ, daglig leder i Spleis, takk for at du kom hit og snakket om crowdfunding.

BjĂžrn: Takk.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

0369_190325_FINTECH_Bjorn-Kjetil-Hellestrae_18_drawColor_BNW
Episode #C0369
Dato: 190325
Vert: Silvija Seres
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i Spleis, BjĂžrn Kjetil HellestrĂŠ, om hvordan de skal gjĂžre det lettere for ildsjeler, grĂŒndere og organisasjoner Ă„ skaffe penger til gode formĂ„l. Dette gjĂžr Spleis gjennom en norsk app for folkefinansiering eller kronerulling, ogsĂ„ kalt crowdfunding. Gjennom podcasten fĂ„r vi lĂŠre mer om hva crowdfunding er, og hva man bygger det pĂ„.