Hei Spleis 👋

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er fintech. Gjesten min er Bjørn Kjetil Hellestræ som er daglig leder i selskapet Spleis. Velkommen 

Bjørn Kjetil Hellestræ: Takk. 

Silvija: Vi skal snakke om crowdfunding som er et begrep som høres veldig flott ut, men som er litt skremmende for mange. Men det er dugnad på finansiering. 

Bjørn: Ja, det er en bra måte å si det på. 

Silvija: Og det kan vi nordmenn. 

Bjørn: Ja, det er vi gode på. 

Silvija: Også gjør dere det på deres egen måte. Du må forklare oss hva det er, men først hvem er du og hvordan kom du opp med Spleis? 

Bjørn: Jeg er en person som er gift og har 3 barn, ganske voksne barn etterhvert. Begynner å nærme meg 50 år, så begynner å bli noen år på baken. Har jobbet med finans mer eller mindre gjennom hele livet. 

Silvija: Jeg må stoppe deg nå for jeg også nærmer meg 50. Jeg hadde en annen jeg snakket med i podcast form som også nærmer seg 50, men det sa han ikke. Han sa at han har hvertfall 50 år til å jobbe. Så jeg tenker vi får ta det perspektivet. 

Bjørn: Veldig bra. Så har jeg vært i finansbransjen hele livet og vært en helt tradisjonell bedriftsrådgiver, jobben som banksjef og litt mer inn i forretningsutvikling. Det var i forbindelse med forretningsutvikling jobber som jeg kom i kontakt med Spleis og det vi holdt på med som kaltes Funder helt i starten. Jeg hadde også en veldig spennende periode for ca. 10 år siden hvor jeg reiste til Afrika og jobbet på et barnehjem. I forbindelse med den jobben og en del jobber etterpå så drev vi et hjelpearbeid, og der begynte jeg å lære meg hvordan vi skal få tak i penger for gode formål. Sånn sett så var det en vinn-vinn når jeg så at Sparebank1 begynte å se inn i crowd fundings universet. Hvordan det kunne hjelpe andre til å få tak i penger til å realisere gode formål. Det er det crowdfunding og folkefinansiering består av. 

Silvija: Tanken deres er at dere skal hjelpe folk som lager prosjekter med humanitære aspekter blir fundet? 

Bjørn: Hele inngangen til Spleis eller det vi kalte Funder i gamle dager var at vi hadde en idé om at vi skulle gjøre noe nytt innenfor det å samle inn penger. Så fikk et team beskjed om å utforske hva det virkelige problemet er for å samle inn penger, når dere har funnet problemet, løs det. Det var inngangen til hele Spleis. Også brukte man tre måneder på å lage et første produkt som da var ganske annerledes enn det vi ser i dag og teste det ut i markedet. Teste det så tidlig med annonser som gjør at når du trykte på knappen så fikk du beskjed om at “du har funnet oss for tidlig, vi har ikke noen tjenester enda, men kult at du synes det er spennende” for å vite at det er et marked som ønsker denne type tjenester. 

Silvija: Hjelp meg å forstå problemet. Jeg har lyst til at du skal kommentere litt på mCASH fordi jeg synes den gjengen var veldig fin. Vet faktisk ikke hva som skjer nå, og det var et kjempespennende prosjekt. Hvis vi bare tar raskt dette med utfordringen, er det at ikke finnes nok tilgang til om det er offentlige eller private velferdsmidler? Er det at de vanlige folka som oss har ikke nok så det må samles, men vi vet ikke hvor vi skal gå for å finne gode nok prosjekter? Hva er koblingsproblemet dere prøver å løse? 

Bjørn: Det er det som er spennende fordi vi utvikler våre tjenester med store ører. Vi har kommet opp med en løsning, også har vi gitt den ut til markedet og sagt at nå er det opp til folket å bruke våre tjenester der de ønsker å bruke det. Det ser vi er utrolig spennende fordi det tar nye dimensjoner og nye markeder på en helt annen måte enn vi kunne sett for oss i starten. Vi kunne sett for oss at de store hjelpeorganisasjonene hadde behov for denne tjenesten, men det vi ser at de også har behov for tjenesten, men vi ser vel så mye at reine, private personer har enormt behov for tjenesten vår i alle mulige sammenhenger. Enten at en hund er syk og trenger legebehandling eller at en nabo er syk og trenger stamcellebehandling eller at det er noen som har fått økonomiske problemer og trenger hjelp. Det er en enorm stor masse mennesker som spleiser i mange forskjellige områder som ikke vi var i stand til å se da vi starta. Det var det som var gøy med hele utviklingen vår, at vi har lytta på linja og sett hva er det som skjer? Hvordan er det kundene bruker våre tjenester? Også har vi utvikla tjenesten vår som gjør at de skal elske den mer i morgen enn de gjorde i går.

Silvija: Denne tjenesten er oppe og kjører nå? 

Bjørn: Ja. 

Silvija: Kan man lære noe om hvorfor folk gir penger? Er det sånn at jeg kan få vite hvem jeg har fått penger fra f.eks?

Bjørn: Vi har en løsning som gjør at når jeg går inn og gir så kan jeg velge å være anonym eller jeg kan si ifra hvem jeg er. Hvis jeg sier ifra hvem jeg er så kan jeg sende en hilsen tilbake til deg og si at “superbra prosjekt. Lykke til. Håper det går bra med hunden eller med naboen din eller hvem det måtte være” og gi en high five tilbake til deg som har starta det og som gjør at du kan kommunisere og være i dialog med meg. Men ikke minst hvis jeg velger å være anonym så kan du få lov til å takke meg for det. Vi har lagd en tjenesten som gjør at du lett kan takke alle som er med og gir. 

Silvija: Man gir eller man investerer? 

Bjørn: Det er et godt spørsmål fordi crowdfunding deles inn i tre dimensjoner. Du har enten de som driver med lånefinansiert crowdfunding eller egenkapitalfinansiert, så får du en aksje tilbake. Vi holder ikke på med det, vi holder på med donasjonsbasert crowdfunding som er at du gir et greit beløp som du selv velger eller noe vi kaller reward eller belønnings crowdfunding som går på at du forhåndsselger produkter eller tjenester. Kickstarter er nok den aktøren som flest har hørt om i så måte. Vi er en ren donasjonsbasert og rewards basert tjenesten som gjør at det er fantastisk for grundere som sitter med en kjempegod og har et ønske om å komme i kontakt med sine første kunder, så kan de gå inn i Spleis, lage en Spleis, fortelle hvordan produktet deres ser ut, hva type tjenesten og ting de kan tilby, også kan de få sin første kunde. Ikke minst begynne å bygge opp sin crowd som gjør at de får folk til å heie på seg. 

Silvija: Jeg sitter og tenker på trenden på Facebook blant annet hvor veldig mange ber om crowdfunde gaver til saker de brenner for. Jeg tenker at det er en veldig fin og effektiv for oss voksne, de fleste av oss har venner som egentlig har det meste av det de trenger og du har egentlig ikke lyst til å være med og finansiere den nye bilen uansett, men det å finansiere faktisk en god sak, det er en fin måte å vise respekt og vennlighet på synes jeg. Egentlig kanskje litt etterhvert også det vi gjør for barna våre. Barna mine går på en skole som jeg synes har en kjempefin tradisjon hvor man går ikke i barnebursdag lenger med en eller annen leke som man har brukt litt for mye tid på å finne og som de ikke liker og trenger, men heller da men 50 kroner i en konvolutt. Barnet får de 50 kronene. Det jeg har tenkt på etterpå, la oss si de 3-500 kronene som de får så kan de kjøpe en ting de ikke trenger uansett fordi mamma og pappa kjøper det meste av det man trenger. Det å koble til og med barna på det her, kan ikke vi heller investere i noens fjøs som er avhengig av dette så får barnet vite at de har hjulpet noen. Jeg tenker at dette må være en fin måte for et så ressurssterk samfunn for oss og konsentrere hjelpen vår der det virkelig monner. 

Bjørn: Det har du helt rett i. I forhold til det du nevner med barn og ungdom, så er det sånn at vi i Spleis har testa ut tjenesten vår og i forbindelse med skoleløp som arrangeres av barn- og ungdomsskoler. Det som er fint med en sånn type tjeneste som vår i forhold til at du kommer med konvolutten selv er at da blir det mye mindre synlig på hvilken unge som kommer med penger og hvilken unge som ikke kommer med penger. Du har ikke stigmatiseringen i klasserommet hvor læreren har kontroll på hvem som har betalt og da får alle stille rolig beskjed om Spleisen som er skolen sin og alle kan gi anonymt der, og det er mye lettere å se for skolen hvordan det utvikler seg i forhold til hva de hadde forventa. 

Silvija: Hvis det er anonymt, betaler folk like mye som når det synes? Er det vanskelig å få folk til å være med? Hva har du lært om mennesker? 

Bjørn: Det jeg har lært til nå er at det er utrolig uforutsigbart. Det er vel det jeg har lært mest av. Vanvittig vanskelig å forstå hvordan vi tenker. Noen synes det er fantastisk å fortelle om det gode man gjør og andre har mest ønske om å ikke vise det fram. Der er vi veldig forskjellige. Derfor har vi lagd løsningen vår som gjør at det skal passe til begge to. Det er helt okei å si “nå har jeg vært med å støtte det her. Dette var utrolig bra prosjekt. Dette står jeg bra”. Det gir legitimitet til den som står og har satt i gang innsamlingen og ikke minst hvis jeg gir penger til en spleis og forteller det til andre, så er det lettere for andre som gjerne ikke kjenner vedkommende som har spleiset, men de tror hvis jeg har gitt så må det være en god sak. Så spres det gode ryktet seg til neste ledd. 

Silvija: Selv om man gir uten noen forpliktelser fra den som får, er det sånn at man betaler lettere hvis man føler at man kommer til å få litt oppdateringer, feedback og at man vet at det ble brukt på det man tenkte på?

Bjørn: Det er ingen tvil at for at du må være med å gi så må du tro at pengene kommer til å gå dit de skal. Det er A i å drive innsamling, men det neste tror jeg som nesten er viktigere enn noen annet er at det er lett å gi. Så hvis du har en løsning som gjør at det er tungvint å gi så detter folk av. Vi har fokusert enormt på at det skal være ingen friksjon på det å gi. Så når du gir så kan du enten gi med kort eller Vipps som 90 prosent av kundene våre bruker, eller du kan betale med faktura og det er fint for de som driver virksomheter som ønsker å være meg og støtte på en spleis. 

Silvija: Crowdfunding er en løsning og ikke krever super duper store, teknologiske løsninger, men hva bygger man det på?

Bjørn: Jeg er enig og uenig. Det er klart at vi i løpet av 2 år har hatt 400 000 transaksjoner og det å takle så mye transaksjoner, vite nøyaktig på enhver tid hvor de pengene er og om de treffer den enkelte spleis og om de er utbetalt, det er klart vi har bygd opp enorm infrastruktur for å ha kontroll på disse tingene her. Det gjør seg ikke selv, så vi har utrolig dyktige folk som sitter og programmerer og lager løsningene våre som gjør at det fungerer. Men det aller viktigste er biten som vi bruker for å utvikle tjenesten vår, det er læring naturlig nok, men hele teamet, som er på spleis på 12 stykker, er kundesupport. Det betyr at vi får enormt god læring i fra våre egne kunder som bruker oss og som eventuelt lurer på hvordan de skal bruke oss i framtida. De kan oppleve at de har behov for en ny type tjeneste som vi ikke har utvikla eller de kan si at de har en tjenesten eller ønsker noe som vi allerede har utvikla som vi ikke var flinke nok til å få fram. Det å få det innspillet så tidlig i prosessen er kjempeviktig for oss. Uten det så vil ikke ha mulighet for å skalere. 

Silvija: Hvis man skal lære mer om folkefinansiering hvor anbefaler du dem å gå? 

Bjørn: Vi holder på å utvikle egne fantastiske sider på Spleis.no hvor vi blir mye mer flinke til å informere om tjenesten vår. Fram til nå så har vi vært opptatt av å gjøre det lett for folk å starte en spleis og komme i gang, nå etterhvert ser vi at vi må bli bedre på å informere om hvordan man kan bruke Spleis på en god måte og hva folkefinansiering er. Vi har hatt gode løsninger, også har vi en bransjeforening som heter Norsk crowdfunding forening som har gode informative sider som det går an å komme til og få informasjon. Der vil du også finne mange andre plattformer enn Spleis som og er i markedet i Norge. 

Silvija: Har du et sitat? 

Bjørn: Vi lurer alltid på hva som skjer i framtida. Der går alle rundt med litt angst i magen på hva som kommer til å skje og hvordan vi skal klare å takle framtida. Da er det en måte å se framover på og det er å være med på å skape framtida. Det synes jeg er utrolig spennende å være en del av og det gjør vi Spleis. Vi har gått inn i et marked som ikke er på plass i Norge enda, men som er under utvikling og det er vi med på å skape. 

Silvija: En ting er å ha en idé og lage et produkt, men det å få det til bite i markedet. Hva var den viktigste læringen der?

Bjørn: Jeg tror at den viktigste tingen du må gjøre hvis du skal få noe til å bite i markedet, så er det å elske kunden. Hvis du forstår det kunden kan komme med av innspill, det er det som kan gi deg en verdi i framtida. Det er det aller viktigste. Det å gjøre det lett for kunden å lage spleis, lett for dem å legge ut en spleis, lett for de å lykkes. Når de lykkes så vil de spre det gode ordet om at dette var lett og bra, og de som er med å gir må også ha en god opplevelse om at dette var fornuftig. Har du vært med å gi en gang så kan være at du kommer på at “åj, jeg skulle gjort noe lignende for en annen spleis eller noen andre personer”. Det å hele veien ha fokus på den som egentlig skal være med å dra det videre og det er jo folket. 

Silvija: Hvis man skal huske én ting fram samtalen? 

Bjørn: Det er et godt spørsmål. Det er mye av det jeg tilsutt sa, at du kan ha en idé om hvor du skal hen, men du må komme i gang, gå noen skritt på veien også må du ha evnen til å korrigere deg veldig tidlig hvis du ser at har gått feil. Men ikke minst hele veien fokusere på at kundene er den som er sjefen og hvis kunden elsker tjenestene dine, så er det håp for at du kan ha en god framtid. 

Silvija: Jeg kommer til å sjekke deres sider på Spleis.no og lære litt mer om hvilken nye folkebevegelser vi kan starte rundt dette her. Bjørn Kjetil Hellestræ, daglig leder i Spleis, takk for at du kom hit og snakket om crowdfunding.

Bjørn: Takk.

Silvija: Takk til dere som lyttet.