LØRN Case #C0371
Fremtiden er elektrisk
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med teknologidirektør i ABB, Håvard Devold. ABB regnes i dag som et globalt ledende teknologiselskap som utvikler løsninger for å skape en gjennomgående elektrifisering av samfunnet. I episoden forteller Håvard om hvorfor vi snakker om elektrifisering som en ny ting akkurat nå – 125 år etter at det begynte. Han forteller også om hvorfor elektrisitet regner som en høyere form for energi, samt om det å utvikle løsninger som støtter en gjennomgående elektrifisering av samfunnet.

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

"Nesten alle former for nyvinninger involverer denne teknologien i en eller annen form. Man diskuterer temaet for samferdsel, smarthus, akvakultur, industrianlegg, og også mer eksotiske forslag som elektrifisering av Barentshavet og Svalbardkabel."

Varighet: 24 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi utvikler løsninger som støtter en gjennomgående elektrifisering av samfunnet, alt fra ladesystemer for elbiler, systemer for vindmøller og solcellekraftverk til intelligent nettstyring som kalles smart-grid.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

Vi vil vise hvordan denne teknologien forbedrer systemets egenskaper, ikke bare klimautslipp. Siden elektrisitet regnes som en «høyere» form for energi er det lett å omforme den til andre former.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende fordi nesten alle former for nyvinninger involverer denne teknologien i en eller annen form. Man diskuterer temaet for samferdsel, smarthus, akvakultur, industrianlegg, og også mer eksotiske forslag som elektrifisering av Barentshavet og Svalbardkabel.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det er en stor mengde «petrolheads», kanskje så mye som 30 prosent, som ikke ser mulighetene, nødvendigheten eller den økonomiske motivasjonen. De tenker “hvorfor i all verden skal vi ta strøm til oljeplattformer, vi har jo nok energi der” eller “elbiler er jo tull, de går jo i virkeligheten på tysk kullkraft”.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Elektrifiseringen av Johan Sverdrup-feltet har vært det mest interessante fordi det var så sterk politisk og økonomisk debatt på forhånd av beslutningen.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Elektriske ferger og sightseeing-båter, det første kortbanefly med elektrisk drift, det sterke gjennombruddet for elbiler, og bare det at kull og gassturbin-industrien har så dramatisk svikt i etterspørselen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det er vel knapt noen ingeniørdisiplin som er så forgubbet som elkraft, og kunnskap og utdannelse på dette område blir mangelvare i de kommende årene.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge har god framdrift på mange områder, som olje og gass, marine, akvakultur, samferdsel og nettet generelt. Vi er tidlig ute, men når den store bølgen kommer er vi ikke alltid like gode til å dra nytte av skaleringen.

Et fremtidssitat?

Fremtiden er elektrisk.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi utvikler løsninger som støtter en gjennomgående elektrifisering av samfunnet, alt fra ladesystemer for elbiler, systemer for vindmøller og solcellekraftverk til intelligent nettstyring som kalles smart-grid.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

Vi vil vise hvordan denne teknologien forbedrer systemets egenskaper, ikke bare klimautslipp. Siden elektrisitet regnes som en «høyere» form for energi er det lett å omforme den til andre former.

Hvorfor er det spennende?

Det er spennende fordi nesten alle former for nyvinninger involverer denne teknologien i en eller annen form. Man diskuterer temaet for samferdsel, smarthus, akvakultur, industrianlegg, og også mer eksotiske forslag som elektrifisering av Barentshavet og Svalbardkabel.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det er en stor mengde «petrolheads», kanskje så mye som 30 prosent, som ikke ser mulighetene, nødvendigheten eller den økonomiske motivasjonen. De tenker “hvorfor i all verden skal vi ta strøm til oljeplattformer, vi har jo nok energi der” eller “elbiler er jo tull, de går jo i virkeligheten på tysk kullkraft”.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Elektrifiseringen av Johan Sverdrup-feltet har vært det mest interessante fordi det var så sterk politisk og økonomisk debatt på forhånd av beslutningen.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Elektriske ferger og sightseeing-båter, det første kortbanefly med elektrisk drift, det sterke gjennombruddet for elbiler, og bare det at kull og gassturbin-industrien har så dramatisk svikt i etterspørselen.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det er vel knapt noen ingeniørdisiplin som er så forgubbet som elkraft, og kunnskap og utdannelse på dette område blir mangelvare i de kommende årene.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge har god framdrift på mange områder, som olje og gass, marine, akvakultur, samferdsel og nettet generelt. Vi er tidlig ute, men når den store bølgen kommer er vi ikke alltid like gode til å dra nytte av skaleringen.

Et fremtidssitat?

Fremtiden er elektrisk.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: ABB
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 2022-07-15
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Energi 4.0Elektrifisering
Batteriteknologi

Mer læring:

Google ordet «elektrifisering» så får man tusener av treff, fra leverandører som ABB, Siemens, bilfabrikanter og energiverk

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

#C0005
Muliggjørende- og transformative teknologier

Marit Berg Strandvik

Instituttleder

Spillskolen Hamar

Utskrift av samtalen: Fremtiden er elektrisk

Velkommen til LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN. Mitt navn er Silvija Seres, vårt tema i dag er elektrifisering, tror jeg, og gjesten min er Håvard Devold, som er da group vice president, eller teknologidirektør i ABB, velkommen Håvard.

 

Havard Devold: Takk for det! Og du kan spørre hvorfor tar vi dette temaet elektrifisering, er ikke det noe vi har hatt i 100-140 år snart?

 

Silvija: Da spør jeg om det! Hehe.

 

Havard: Og det er jo som mange andre teknologier, vi liker det like gjerne vi som driver med elektro og energi, det samme som man har nå på industrisida, man kaller det nå for industri 4.0, og vi er da på energi 4.0, så det er på en måte fjerde generasjons elektrifisering. 

 

Silvija: Ja, vent litte grann. Jeg har en følelse av at du og jeg kommer til å sloss om mikrofonen her i dag, og det er veldig bra. Når man snakker om digitalisering, så er det noen som liker å gjøre seg veldig kule, og sier at det er jo bare å sette strøm på ting vi har gjort før. Men vi har jo satt strøm på ting for lenge siden, så hva er elektrifisering?

 

Havard: Elektrifisering er vel rett og slett at man bruker strøm, isteden for andre energikilder, til å gjøre ting. Først så var det jo det her med lamper, hvis du kan tenke deg tilbake til 1800-tallet-

 

Silvija: Fra hvalolje?

 

Havard: Ja, ikke sant. Med stearinlys og lampeolje, og disse lampene sotet og ga dårlig inneluft, og man måtte vaske glass og stå og tømme gasslykter på gaten og sånne ting, ikke sant. Så den store ideen for de aller fleste, si "nå har vi de her nye greiene som heter strøm, nå vil vi ha lys", og da var det jo en del som eksperimenterte med det, for eksempel Edison og andre. Sånn at når man begynte å bygge ut det, Edisons første kraftverk er vel nå 138  år siden, Pearl Street Station, eller noe sånt, og det var ikke lenge etter at det kom til Norge - gatelys i Hammerfest. De første som fikk strøm og bygde et ordentlig kraftverk her i landet var et eller annet sted i Salten, Salten nikkelverk. Noen påstår at det var på Notodden for øvrig, på omtrent samme tid, og da var det først og fremst for å få lys. Det gikk ikke mer enn ti år før folk begynte å tenke "hva annet kan vi bruke dette til, hva annet kan vi elektrifisere når vi har denne energikilden?" For da hadde folk lært seg å lage den og sende den i ledninger mellom hus og sånt. Så Kristiania Elektriske Sporvei, den er jo nå 125 år gammel, da byttet man ut hestesporveier med elektrisk sporvei for å kunne få drift og mindre problem med å ta vare på hester og fore hester, hester som ble skremt i bytrafikken og sånt-

 

Silvija: Og hester som bæsjer overalt, og.

 

Havard: Hva det nå enn er. Også går det noen år, også tenker man "hva mer? Jo, nå skal vi lage aluminium", så lages det aluminiumsverk som krever elektrolyse, og det krever masse strøm. Og andre metaller som krever innsats, eller smelteverk for stål eller andre ting. Og så, for noen år siden, så var det noen gærninger som begynte å tenke- egentlig så er det også 100 år siden da. Jeg snakket nettopp med han fra teknisk museum her, de har jo en elektrisk bil, den her Bestemor Duck-bilen som er bortimot 100 år gammel, ja den er vel over 100 år gammel. Men så gikk det veldig lenge hvor Henry Ford og andre fikk gjennom forbrenningsmotorene, også begynte de å tenke "kanskje vi skal elektrifisere bilene?", for da hadde de vært gjennom å elektrifisere det meste annet, som komfyrer, lys, Bergensbanen, Dovrebanen også videre.

 

Silvija: Og aluminiumskraftverk.

 

Havard: Ja, så kanskje vi skal ta bilene. Så kommer jo dette her plastleketøyet på 80-tallet og 90-tallet, som var mest for entusiaster, men entusiastene må jo gå foran. Og nå er vi jo liksom på en bølge av forså vidt miljø, men like mye energieffektivitet, vedlikehold, altså det er jo fantastisk mye mindre vedlikeholdskrevende med en elektromotor enn en forbrenningsmotor eller en gassturbin. 

 

Silvija: Okei, det visste jeg ikke, så de holder seg rett og slett bedre?

 

Havard: De holder seg mye bedre. Altså, en industriell elektromotor kan godt gå i 180.000 timer, det er type 25 år, ikke sant, uten at noen ser på den. I beste fall, da. Hvis du kjøper ordentlige greier! Mens en bensinmotor, den går jo knappest 2500 timer før den er kaputt. Hvis du sier at du kjører 60 km/t i snitt i 2500 timer, da er det 150.000 km kjøredistanse, og da begynner mange motorer å være ferdig, ikke sant. Så det går liksom på vedlikehold og vedlikeholdskostnader, sånn at vi har en miljøside, men på industrisiden, så ser man også på vedlikehold, på energieffektivitet, i og med at elektrisitet er på en måte en mer høyverdig energiform som gjerne ligger nærere opp til basiskreftene i naturen om du vil, sånn at det å omforme elektrisitet til noe annet, til å heise opp noe eller få noe til å gå rundt, varme noe eller noe sånt, det er jo generelt sett lettere og går med høyere virkningsgrad enn å gå den motsatte veien. Hvis du brenner bensin, så sitter du veldig ofte igjen med bare 20-25% av det energiinnholdet som var i den bensinen når det kommer ut i hjulene på bilen. Hvis du har en elbil så sitter du igjen med kanskje 80-90%, i beste fall, av den energien som var i den strømmen som kommer ut og får de hjulene til å gå rundt og får bilen til å gå opp en bakke. Og det er jo viktig hvis du skal regne på dette her. Fordi det er jo faktisk folk som sier "hva er dette her for noe, hva skal vi med elektrifisering?" Jeg har jo hatt norske ministere som sier til meg "hva skal du sende strøm ut til oljeplattformer for? Det er jo så mye energi der, hva skal vi gjøre det for?" Og det er nettopp det, at hvis du tar en gitt mengde strøm som kommer ren fra en foss og putter det ut på en oljeplattform, så har du kanskje 90% av den energien som var i vannet oppe på høyfjellet med deg ut. Hvis du tar den gassen du produserer og putter det i en gassturbin, så sitter du kanskje i beste fall igjen med 30%, normalt sett kanskje ned mot 20% av den energien. Og alt det som blir til overs, det er jo varme, og det bare forsvinner et eller annet sted. Og da er det jo faktisk sånn at, hvis du er riktig lur, så kan du jo sende den gassen til Tyskland for å erstatte kull, også kan du bruke noen av den varmen til å varme hus eller fjernvarme eller noe sånt, også får du liksom mer igjen for den energien på det ene stedet enn det andre, samtidig som du reduserer vedlikeholdskostnader og sånt. Men så skal man liksom ikke være emosjonell rundt dette her. Man må jo da ta fram blyant og papir og si "det her koster det, det her koster det. Så mye hadde jeg, så mye fikk jeg igjen", også se. I de fleste tilfeller så lønner det seg, og i noen tilfeller så lønner det seg ikke. Også tenker folk "men det her kan man jo bruke på mange andre ting, for eksempel fly", ikke sant. Der har vi ikke kommet veldig langt enda. Ikke sant.

 

Silvija: Ja. Jeg tror... Folk undervurderer hvor effektivt det har blitt på flere områder, og det er der dere jobber med både forskning og utvikling på hvert fall tre områder jeg kan se for meg. Det ene er dette med el-produksjon og at den er mest mulig forutsigbar, stabil, effektiv, billig i drift også videre. Så er det distribusjon, hvor strømmen... Men det tredje som jeg trenger litt opplæring på, er dette med batteriteknologi. Hva er det som skjer der, for det er noe av det som er vesentlig for at bilene faktisk skal kunne kjøre langt nok før du må stoppe og lade også videre.

 

Havard: Ja. For det første, mye av det her rundt generering, det kan vi ganske bra. Unntatt det som kommer nå med fornybart med vind og sol og sånt, der er det voldsomt potensiale enda for enda mer kostnadssenkninger og sånt noe. Den store utfordringen på el-siden, det er selve el-nettet. Hvis nå hele Oslo skulle finne på å kjøpe seg el-biler og komme hjem og sette el-bilen på ladning, og sette på potetgryta og induksjonsovnen og starte vaskemaskinen og skrur på full varme, det vil jo gi utfordringer i elektrisitetsnettet. Og det er jo det som heter smart grid, styringen av el-nettet, for å kompensere for sånne ting som det der, som er kanskje den største utfordringen i elektrifiseringen totalt sett. Også kan du si, så er det lokale ting. Du vil gjerne ha med deg strømmen, så du må ha en måte å lagre den på. Per i dag så kjenner vi vel egentlig bare til to greie måter å gjøre det på, for bilformål, da. Den ene er å lage hydrogen, det kan lagres som strøm, men det har et visst tap når man gjør det. Man mister en del energi når man liksom splitter hydrogen og oksygen som er i vannet, også skal man ta med seg det hydrogenet, og hvis man da ikke kan bruke det oksygenet til noe, så har man liksom brukt opp litt energi på å lage det også. Og det vil du jo ikke dra med deg rundt i hele verden. Så hvis du bare skal ha med deg det hydrogenet, så er det en utfordring der. Det andre er batterier, og det er jo en form for elektrokjemisk prosess, ikke sant. Sånn at det er en god del materialer som har et elektrisk potensiale i forhold til andre kjemiske løsninger. Sånn at det setter opp en spenning mellom et metall og en syre, og avhengig av hvilke spenningsnivåer det har, og om det er elektropositivt eller negativt, så får man da den positive terminalen og den negative terminalen. Også er trikset å finne fram til stoffer, legeringer og elektrolytter, for eksempel den her syra som er inni batteriene, som gir deg god virkningsgrad. Og der har man gjort enorme framskritt både i hvor mye man kan hente ut, og i selve produksjonsprosessen for å få det her til. I gamledager så var det relativt brutalt, at man tok en blyplate og en plate med blyoksid og stappet nedi svovelsyre, det er i prinsippet et bilbatteri, også kan man lade det, også får det en viss ladning, også lader man ut det, og da... Det mer man lader det ut, jo mer bryter man ned den svovelsyren så binder seg til disse platene. Også når man lader det opp, så regenererer man dette her, også har man problemer med at det her er ikke ideelt, så du får ikke tilbake akkurat den samme stoffordelingen som du gjorde før dette. Du har noe som heter sulfatisering, blant annet, at batteriene blir ødelagt over tid. Og alt går jo på spesialkjemi for å si "hvordan kan vi begrense at disse cellene blir ødelagt, hvordan kan vi få det elektriske potensialet til å gå opp, hvordan kan vi bruke andre stoffer". For eksempel enn bly i blybatteriet, litium for eksempel er jo et veldig lett stoff-

 

Silvija: Litium? Nå snakker vi om litiumbatterier? Og om andre batterier.

 

Havard: Nå snakker vi om litiumbatterier. Litium er da et metall med egenvekt 6 i prinsippet, eller atomnummer 6, som er både veldig lett, og som har egnede elektrokjemiske egenskaper.

 

Silvija: Så den taper seg ikke over mange ladninger?

 

Havard: Den har et godt elektrokjemisk potensiale, rundt 3 volt eller noe sånt noe, istede for sånn vanlig lommelyktbatteri som har 1,5 volt, så du får litt høyere potensiale, bedre opptak og avgivelse av energi, også... Jeg er jo ikke noe batteriekspert som sådan, men når man jobber med disse elektrodene, som det heter, hvor strømmen skal inn og ut av batteriet, med å lage de med lettest og best mulig ledningsevne og sånne ting, slik at det batteriet både har minst mulig tap, og har best mulig regenereringsevne sånn at det kan lades opp mange ganger. Og at vekt-energilagringsforholdet er høyest mulig og sånne her ting. 

 

Silvija: Det jeg sitter nå og tenker på... Jeg skjønner at mye av dette her er veldig bra. Jeg skjønner at el-biler forurenser mindre enn diesel-biler, særlig når man har så mye, tror jeg altså, energi som er ren i Norge. Men, okei. Så det er renere, tryggere og enklere på mange måter. Men når jeg da som privatperson, som er livredd for å ha litt for mange stearinlys i hust på grunn av brannfare bytter ut alle sammen, og det er 30 sånne kubbelys som jeg bytter ut nå, med batterier, det blir forferdelig mange bortkasta batterier etterhvert. Jeg bare lurer på om vi bytter ut ett miljøproblem med et annet fordi man skal jo bli kvitt en del av disse her greiene med alle disse batteriene på en ikke så sirkulær måte?

 

Havard: Ja, jeg ha rikke sånne, da. Jeg liker fremdeles talglys for å si det sånn. For det første, så er det jo veldig mange av de batteridrevne lystypene som er ladbare, da, som har en liten USB-kontakt i seg, og da varer det jo 100 ganger. For jeg er enig at det er kanskje ikke det beste du kan gjøre. Jeg har akkurat gjort ferdig et smarthus som jeg driver og bygger nå, og jeg har vel sett på kanskje andre måter å skape stemningsbelysning på enn akkurat sånne flimrende batterilys.

 

Silvija: Helt seriøst fortell oss, hva kan man se på da? Hva kan man gjøre som et alternativ? Det er mange av oss som har lyst til på det.

 

Havard: Nei, altså jeg går jo mye for indirekte downlight-belysning og lysstriper rundt sånne svevende tak, og den type ting, for å skape den intimbelysningen, altså såkalt soft-dim isteden for sånne kalde led-lampene som kom for noen år siden. Og punktlyskilder som er tilkoblet nettet på en eller annen måte, du får jo veldig mye fint i det. Jeg fikk vel nærmest veto av kona mot de dere flimrelysene med batterier for noen år siden da de kom, enten skulle det være ekte eller så skulle jeg finne en annen måte å belyse på.

 

Silvija: Veldig bra. Du, så hører vi også at batteriene er for store og tunge, og tar for lang tid å lade. Når man hører at teknologien er eksponentiell, hva betyr det?

 

Havard: Altså, for det første, så må jeg si at vi leter jo etter en ny løsning her i dette her på sikt. I og med at i dagens batteriløsning, de er ikke gode nok til å drive anleggsmaskiner, til å drive skip, til å drive tok, fly - du kan ikke fly til Australia på batteri per i dag. Så det hadde jo vært morsomt å finne... Som jeg sa, det kanskje jeg skal passe på å snakke om på en annen podcast en annen gang, de litt mer eksotiske tingene som er underveis, fordi for å produsere elektrisitet for å elektrifisere i et sånn lenger perspektiv så foregår det mange forsøk på andre energikilder enn akkurat batterier. Og i mellomtiden så har vi jo veldig mye annet å elektrifisere som ikke trenger batterier. Tenk deg for eksempel i Norge, så er det jo havbruk som stort sett... i dag, mange har en fôrflåte med et par dieselmotorer som putrer og går døgnet rundt for å skaffe sirkulasjon og måling og strøm og lys og sånt til de her oppdrettsanleggene. De kan jo stort sett alle sammen byttes ut, enten med en hybridløsning, eller en kabel til land. Og det har plutselig kommet som en trend i år. Masse folk som ser på det her, firmaer som påtar seg å legge inn kabel for de som vil, for å stoppe de gamle dieselmotorene. Vi hadde selv en kampanje langs kysten, sammen med Melona her etter sommeren, for de greiene der. Det er sånne ting vi kan gjøre, som sannsynligvis kan regnes hjem med et års avskriving eller noe sånt. Så når jeg snakker elektrifisering så er det ikke bare disse her bilene, det er like mye industrianlegg av mange forskjellige typer som vi skal fremdeles inn med dette her i. Offshore-plattformer, det er en del av løsningen for norske offshore-plattformer, at en del store og langvarige anlegg bør elektrifiseres, og det har jo for eksempel Equinor tatt til ordet for-

 

Silvija: Johan Sverderup, blant annet.

 

Havard: Det er under elektrifisering, det er ett av de prosjektene vi har vært med på, i hvert fall i fase 1 av det, som er veldig interessant. Og det viser jo også på mange måter hvor mye den teknologien har kommet med i kostnader og effektivitet gjennom årene, for det var jo noen sjokkscenarioer som ble presentert da dette ble diskutert som heftig før de politiske vedtakene i 2013 og deromkring. Men resultatet i etterkant har jo vist at dette her kan godt egnes i hjemmet med brukbar økonomi. Også er det jo karbonfangsten, da, men det er en annen del av dette her. Og det er liksom det store med biler og alle mulig andre ting og, det er at det at du elektrifiserer gjør at du kan flytte problemet fra- altså det er en milliard biler i verden i dag som alle har sitt lille utslipp, der er jo et poeng at du kan flytte alle de utslippene til noen store anlegg. Ikke sant, vi snakker jo ikke om at ting blir borte i morra bare fordi du kommer med el-biler, for el-bilen i seg selv må få strømmen fra ett eller annet sted. Og i de nærmeste årene så må de måtte generere en god del av den strømmen basert på fossil energi, til tross for målsettingen om å bytte her, så vil vi selv i 2040 kanskje generere halvparten av strømmen med fossile kilder. Forhåpentligvis mindre kull og mer gass, men da har du i alle fall utslippet på ett sted, istede for 100 millioner steder.

 

Silvija: Veldig bra. Jeg tror vi skal grave senere mer i Johan Sverderups elektrifisering, hvem er det som har det beste eksempelet for elektrisk ferge?

 

Havard: Vel, den første som kom i Norge, var jo den ampere-fergen som går på Vestlandet.

 

Silvija: Hvor går den? Mellom noen fjorder ett eller annet sted?

 

Havard: De egner seg jo best akkurat nå for sånne relativt korte overfarter, da, 10-15 minutter på tvers av en fjor. Nå har jeg ikke i hodet hvor den går, men det er jo Vestlandsfjorder.

 

Silvija: Ja, vi kommer tilbake til det. Også det siste eksempelet, jeg har lyst til å gjøre en liten to do-liste for oss, Håvard, fordi vi er tomme for tid, også har du så mye mer jeg vil grave inni. Dette her med el-biler, altså nordmenn har ikke akkurat vært veldig vanskelige til å overtale til elektrifisering, og vi er så vidt jeg forstår absolutt verdensledende per kapita i nybilandel på elektriskebiler?

 

Havard: Ja.

 

Silvija: Og i dette kalde landet, vi liker å teste?

 

Havard: Ja, og vi liker å kjøre i kollektivfeltet fra Oslo vest til sentrum, og vi liker skatteunntak for el-biler, fri parkering og sånne ting også. Så det er klart at en del sånn stimuli har jo vært med på å drive teknologien, det er ikke ren idealisme det her. Men det er akkurat det du trenger, for å komme fra sånn Think og Kewet som var på 1990 til i dag Tesla, Nissan Lead, E-Golfer og hva det er for noe. Så noen må liksom skape et marked for dette her, hvor man også kan prøve ut teknologien. Så for meg så er jo verdien i Norge kanskje mer at man har skapt et marked for en teknologi enn at man er så oppofrende og kjøper en Tesla for å kjøre fra Asker til sentrum, da. Men nå er det jo kommet dithen i verden, at nå snakker jo store bilfabrikanter om å ikke produsere fossilbiler etter 2025, da. Her i Europa er det én ting, men Kina for eksempel må man virkelig se på hva holder på med her. For det er liksom en tendens til at man overvurderer Tesla og sånt i Europa, også må vi ta en titt på Kina, faktisk. Fordi det er der det er imponerende. Vi snakker om at vi skal elektrifisere noen busser i Oslo innen 2020. Altså, i Kina så tror jeg det er over 100.000 elektriske busser i drift, og jeg husker ikke hvor mange, det var foredrag på zerokonferansen her for et drøyt år siden, men liksom man snakker 50.000 i året som kommer inn i markedet, ikke sant.

 

Silvija: Har du lyst til å legge igjen et lite sitat som gave til våre lyttere?

 

Havard: Ja, vi har jo et slogan vi! Fremtiden er elektrisk.

 

Silvija: Det er den jammen. Veldig flott. Håvard Devold, teknologidirektør i ABB, tusen takk for at du kom hit og lærte oss masse godt om elektrifisering. 

 

Havard: Takk for deg.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på være nettsider LØRN.TECH

 

Quiz for Case #C0371

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: