Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er infrastruktur og nettverk. Gjesten min er Roger Samdal fra Vmware. Velkommen. 

Roger Samdal: Takk. 

Silvija: Vi skal snakke om virtualisering som grunnleggende infrastruktur teknologi. Det er et begrep som veldig mange har hørt om og det har noe kult med sky eller hvordan du kjører en pc aktig infrastruktur på en mac. De fleste av oss skjønner ikke helt hva det er. Det skal vi prøve å utforske i denne korte samtalen. Men først, hvem er du?

Roger: Jobber i vmware. Tippet 50 år for et års tid siden. Jobbet med teknologi i snart 25 år. Kommer fra Trondheim og utdannet ingeniør. Har jobbet med teknologi siden jeg var ferdig på skolen. 

Silvija: Du driver også med foto og hyttebygging. 

Roger: Ja, det er den andre siden av meg. Roger er litt todelt. Han er en teknolog og geek, men samtidig litt kreativ kar som driver med helt andre ting på fritida. 

Silvija: Hva slags foto?

Roger: Jeg er veldig glad i landskap og natur. Da kommer jeg meg ut i naturen og får både den fysiske fostringen kombinert med naturopplevelser og det visuelle. Jeg er en visuell tenker, så det er en god kombinasjon. 

Silvija: Nydelig. Du jobber for vmware. Vi har laget flere podcaster i partnerskap med vmware. Da har vi snakket mye om hvordan teknologi brukes for prosjekter som røde kors, identitetsproblematikk for flyktninger osv, men dere er et av de største software selskapene i verden. Dere driver med noe som er super sentral av software stacken vår. Det har jeg veldig lyst til å utforske litt mer nå. Si litt om vmware og det dere fokuserer på teknologisk. 

Roger: Vmware er et selskap som så dagens lys for ca. 20 år siden. Starta opp i Palo Alto i California som mange andre IT-selskaper på den tida. De satte seg som mål å løse noen av de største problemene som man opplevde på den tida innenfor IT infrastruktur med å få forskjellige systemer til å kommunisere godt med hverandre. Det har vært driveren for vmware i alle de 20 årene vi har drevet på. Teknologien utvikler seg hele tida. Det oppstår nye teknologier og siloer som vi snakke om. Det som da ofte blir et resultat av det er at det er vanskelig å kommunisere på tvers av siloene. Vmware har gang på gang satt seg som mål, og igjen få ulike type teknologier og systemer til å kommunisere med hverandre på en god måte. 

Silvija: Siloer, hva betyr det? Det er to forskjellige typer operativsystem eller to forskjellige type nettverk? Det er så mange ting og lag her. 

Roger: Det er mange lag, og det er kanskje det som gjør at mange blir litt forvirret for det er litt abstrakt. Det er mange lag, og lag på lag. Du har ofte en fysisk infrastruktur i bunn med nettverk, datamaskiner, lagringssystemer og oppå der operativsystemer, applikasjoner og tjenester. Så skal det til slutt leveres til oss som brukere. Vi sitter kanskje på telefonen vår, et nettbrett eller pc’en, så skal alt dette gjennom lagene før det til slutt treffer tjeneste fabrikken eller hva man kaller det. 

Silvija: Man vil ikke vite hvordan disse tjenestene måtte gjennom tre forskjellige typer databaser og to forskjellige type operativsystem for å få gjort jobben sin. 

Roger: For brukeren er det klinkende likegyldig. De vil ha løst det de prøver å løse. Det gjelder også bedriftene. De har en oppgave de skal prøve å løse med teknologi, og alt teknologien og lagene under er strengt tatt bare en nødvendig onde for å få det til å spille på lag. 

Silvija: Dere hjelper de som lager disse software applikasjonene f.eks med å ha en slags sømløs infrastruktur under?

Roger: Ja. Det handler om å skape den perfekte verden for applikasjoner. Sånn at applikasjoner kan kjøre på best mulig måte og kommunisere med de andre systemene de trenger. Om det er på kundens eget datasenter i kjelleren eller om det er i skyen, så legger man et programvare-lag, det blir litt abstrakt, men da legger man en virtuell verden som applikasjoner kjører i. Der prøver vi å skape det perfekte miljøet for applikasjoner. Sømløs applikasjoner på tvers, god kommunikasjon ut mot brukeren mot de enhetene man jobber på. 

Silvija: Dette er viktig, også er det vanskelig å forstå for folk som ikke er datanerder. Det viktigste vi datanerdene har av intuisjon er hvor utrolig stort det blir når det er software, altså de millionene av datapunkter som fyker frem og tilbake i sanntid nærmest. Hvor store databasene blir, hvor mye data det blir og hvordan det skal skalere som vi sier. Det andre er hvor utrolig komplekst det blir. Fordi det er så mange løsninger som etterhvert må snakke sammen og løsningene, det er software, det betyr at det må være veldig presist definert. Hvordan skal de si det de skal si og hvordan de lytter på det skal lytte. 

Roger: Det du snakker om er kommunikasjonen og språket som applikasjonen og teknologien bruker. Hvordan de kommuniserer med hverandre, hvordan applikasjoner kommuniserer med hverandre, hvordan applikasjoner kommuniserer med data, altså big data systemene under og nettverk osv. Utfordringen der er at teknologi utvikler seg hele tida og det er forskjellige standarder og selskaper som lager dem som ikke nødvendigvis snakker godt sammen. Det er der vmware med virtualisering som teknologi kommer inn. Vi lager en felles språk plattform for å forenkle det som gjør at vi kan få ting til å kommunisere godt med hverandre. Gamle systemer kan kommunisere godt med nye systemer. Ulike type produkter og tjenester fra ulike leverandører som kanskje i utgangspunktet ikke kommuniserer så godt med hverandre, sørger vi for å skape et felles kommunikasjons-lag som gjør at det glir bra. 

Silvija: Noen konkrete eksempler som de fleste har vært borte i. Det ene er skyen, altså vi tror at dataen vår er oppe i skyen betyr at de er på en server som de ikke vet hvor er og som vi ikke bryr oss om hvor er. 

Roger: Det er bare at du ikke eier den fysiske serveren selv. Du kjøper det som en tjeneste av et selskap. Den kan stå hvor som helst. 

Silvija: Står kanskje i et fjell i Norge, et sted i USA eller Kina, hva vet vi. Poenget er at dere klarer å få oss brukere eller de som lager applikasjoner som bruker skyen til å ikke bry seg om det. Vi vet bare at jeg kan lagre min data, hente min data og det skal funke bra. 

Roger: Ja, og det har vært en av de store utfordringene med å flytte ting til skyen. Når du først har flytta det ut i skyen, så er det vanskelig å flytte det ut av skyen igjen. Det handler om at de forskjellige skyene der ute, det er mange ulike leverandører og de er ikke kompatible med hverandre. Som om du flytter det til en sky, og ønsker kanskje om 1 år og flytte det til en annen sky eller tilbake til ditt eget datarom som har det vært problematisk. Der kommer vmware sin teknologi igjen som et felles kommunikasjons-lag som kan koble alt sammen. 

Silvija: Det kan være et helt værsystem mellom skyene. 

Roger: Egentlig. Det handler om å gi utviklerne som lager applikasjonene en felles plattform som de kan forholde seg til uansett hvor det her skal produseres. Tjenestefabrikken kan være i kjelleren til kunden eller i hvilken som helst sky i Norge, USA eller et sted i Europa. 

Silvija: Jeg er en bedrift som skal lage en ny app og jeg vil gjerne at appen skal ha all sin data i skyen, kanskje serveren også, beregningene skal skje der. Da går jeg til vmware, også hjelper dere meg med å skreddersy en infrastruktur for disse serverene og minnelokasjoner osv. Så trenger jeg bare å programmere hvordan dataene brukes. Er det sånn å forstå?

Roger: Litt forenkla sånn det fungerer. Vi gir utviklerne et felles grensesnitt og et miljø de kan forholde seg til, så kan man senere bestemme seg for å plassere det hvor det kan passe ift økonomi, lovgivning eller andre ting. 

Silvija: Må jeg lære meg et eget programmeringsspråk? Hvordan funker det?

Roger: Nei, du trenger ikke å lære et eget programmeringsspråk. Vi forholder oss til de kjente plattformene som finnes i bransjen som utviklerne kjenner godt. Det vi gjør under er på et infrastruktur-lag. Der man trenger å sørge for at man har datakraft for å kjøre applikasjoner, at man har plass til å lagre data, at nettverket er der så man kan flytte tjenester inn og ut, og ikke minst levere tjenestene ut til oss som brukere til slutt. Det er programvare som vi leverer som man installerer i skyen, på lokalt datarom også skaper man på den måten et felles språk-lag hvis man kan kalle det det. 

Silvija: Jeg hadde mac en stund og var egentlig en pc-dame som prøvde å gjøre seg kul med å bruke mac. Det funka ikke. Jeg bruker jo bare office-pakke. 

Roger: Du ville være kul å bruke mac. 

Silvija: Til slutt så prøvde jeg meg med virtualisering verktøy som kjører pc-software på en mac. 

Roger: Det er riktig og det er et godt eksempel på hvordan vi skaper optimale forhold for programvaren. Programvaren du der ville bruke var egentlig laget for et helt annet system. 

Silvija: Hvorfor? Hva er det med de to forskjellige systemene som gjør at et excel ark som opprinnelig er bygget for windows og ikke for mac OS. 

Roger: Det er historien. Office fra Microsoft er en del av økosystemet som microsoft startet med på tidlig 90-tallet som jeg også har vært en del av reisen på. Det er dessverre slik i IT-bransjen, nå snakker vi igjen om siloer hvor forskjellige produsenter ønsker å ha sine økosystemer og låse litt kundene inn på sin greie. Microsoft har windows som operativsystem for PC. 

Silvija: Det betyr at de har sine egne trafikkregler for hvordan dataene lagres, hvordan de forskjellig system bitene snakker sammen. 

Roger: Ja, de har sitt eget språk og sin egen måte å gjøre ting på. På godt og vondt. 

Silvija: Når et excel blir bygget som system så bruker den de trafikkreglene. 

Roger: Riktig. Microsoft lagde excel, office, powerpoint og alle systemene optimalt for sin egen plattform. Så kommer du med din egen mac, android, nettbrett eller hva man ønsker, og gjerne vil bruke den programvaren som er skrevet for et helt annet system. Det er der vi kommer inn og lager det magiske laget som gjør at vi kan få applikasjonen til å tro at den kjører på sitt eget system uten at den gjør det. 

Silvija: Dere oversetter. 

Roger: Ja, og det er det virtualisering er. Vi skaper et simulert miljø som gjør at programvaren tror at de kjører på noe helt annet. 

Silvija: Infrastruktur er et stort og tungt ord og begrep når det gjelder programvare. Hjelp oss med å lage et bilde i hodet om hva infrastruktur er når det gjelder software. 

Roger: Ta en parallell til når du skal bygge et hus. Et hus som du skal leve og bo i. Før du kan bygge huset ditt så trenger du å bygge en grunnmur, du må ha strøm, vann, kloakk og masse greier som må på plass før du kan bygget det kule huset ditt på toppen og innrede det som du vil, og til slutt bo og leve der. Infrastruktur er alt som er usynlig i veggene, grunnmuren og nede i bakken under huset. Akkurat det samme gjelder innenfor IT, at applikasjoner og tjenester trenger en solid grunnmur. Jeg pleier ofte å kalle det en digital grunnmur som er en stabil og god plattform som vi kan bygge applikasjoner og tjenester på. Med Infrastruktur har du mange forskjellige fagkategorier. Du har datamaskiner, servere, lagringssystemer, nettverk, sikkerhet og mange forskjellige greier. Igjen, med å bygge et hus så er du elektrisitet, vann, kloakk og alt mulig der også. Litt paralleller til det. 

Silvija: Det er rett og slett rørlegging i et software system. 

Roger: Ja, også må du samtidig ta høyde for at dette skal kobles mot en sky. Det vil si et datasystem som ligger et annet sted som kanskje ikke har den samme rørkoblingen som du bruker hjemme. Det er der vi kommer inn og sørger for at alt spiller på lag. 

Silvija: Dette er en slags fleksible IT som er en annen måte å se det på. Jeg spurte deg om det er noe som man kunne tenkt på av konkrete eksempler. Du nevnte NRK serien “113”. Den koblingen hadde jeg litt vanskeligheter med å se. Den er kjempegod. Hvorfor?

Roger: Det er et litt personlig aspekt ved det. Jeg sto på ski i fjellet og brakk foten for 2 år siden. For første gang møtte jeg apparatet som man møter når man blir utsatt for en ulykke når man blir syk. 

Silvija: Norge på blålys er helt fantastisk.

Roger: Jeg ble så ydmyk. Samtidig se hvordan teknologi kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for legene, sykepleierne og hele apparatet. “113” handler om Helse Nord. Det handler om ambulansetjenesten i Troms og den innsatsen de gjør for å hjelpe folk i de forskjellige situasjonene de havner oppi. Om det er turister som blir tatt av snøskred eller om det er gamlemor som brekker lårhalsen sin. Det som er utrolig kult der er at vi i vmware bidrar til den IT-plattformen som de kjører på. Infrastrukturen som ligger til grunn for alt de gjør der oppe er vår plattform som alle applikasjoner og tjenester som helseapparatet bruker kjører på toppen av det. Kjøremiljøet som Helse Nord selv kaller det. 

Silvija: Dette er kulere enn det høres ut som. Jeg har venner i politiet, helse og IKT-miljøer. Jeg vet at mange av systemene er veldig gamle. Dette skal kjøre på tvers av ekstremt gamle og ekstremt nye systemer også. 

Roger: Dette er den store utfordringen som alle kunder som nå skal digitalisere står ovenfor. Det handler om å koble alle de ulike datakildene som du sier. Gamle systemer som kanskje er 30-40 år gamle skal moderniseres og kobles opp mot nye tjenester. Det er fryktelig vanskelig. Det er der vi prøver med vår virtualiseringsteknologi og muliggjøre den sammenkoblingen. 

Silvija: Du snakket nylig med noen russ. Årets russekull om hva man egentlig må kunne for å være klar for fremtiden. Igjen så overrasker du meg. Jeg forventer at du snakker om maskinlæring, kunstig intelligens og gode nerde ting, men så sier du psykologi. 

Roger: Det var interessant for vi satt å diskuterte rundt middagsbordet. Russen selv har preferanser selv ift hva de vil gjøre og ikke. Noen liker ikke blod og vil ikke bli lege, og noen er ikke teknisk anlagt osv, men vi ser at fremtiden handler om veldig mye spennende teknologi som maskinlæring og kunstig intelligens. Da tenker jeg at for å kunne lære den nye teknologien så vi trenger noen som er smarte og vil lære, ingen er kanskje mer egnet til det enn de som kjenner menneskesinnet best som er psykologene. De bør definitivt være med i prosessen. At det ikke bare er geeks og nerder som sitter å utvikler teknoligen, men noen som skjønner hvordan den gode og gamle analoge hjernen vår fungerer på godt og vondt. 

Silvija: For alt det andre er verktøy. 

Roger: Ja, det er verktøy. 

Silvija: Du har anbefalt en novelle som jeg ikke har hørt om før som lesing. Det er “Phoenix Project”, hva er det?

Roger: Det er en novelle. Det er interessant for den handler om krysningspunktet mellom IT og forretning. Det ser vi er aktuelt i veldig stor grad nå. Det handler om en IT-avdeling som får litt kniven på strupen fra forretningside. Det handler om å endre seg, digitalisering, hva de må gjøre for å fjerne fokus fra det man kaller skruer og muttere til å levere de tjenestene som forretningen trenger for å overleve de også. 

Silvija: Litt sånn voksenopplæring. 

Roger: Ja, den er litt voksenopplæring for oss i IT-bransjen også. Den er et utmerket utgangspunkt for folk som kanskje ikke er så geeks og som lurer på hva det er for noe. 

Silvija: Veldig gøy. Har du et sitat?

Roger: Jeg er en drømmer. Jeg liker å tenke framover, men samtidig så eksisterer ikke fremtiden. Det er hva som er i fantasien i hodet vårt som er viktig. De som skal være med å forme fremtiden er ikke bare teknologene og de mest tekniske ekspertene, det må være folk som også har fantasi og kreativitet som også blir med på reisen. 

Silvija: Så det Roger sier er fremtiden eksisterer ikke bortsett fra i din egen fantasi. 

Roger: Helt riktig. 

Silvija: Nydelig. Hvis man skal huske én ting fram samtalen vår?

Roger: Du må våge og du må tenke nytt. Jeg vet det er fryktelig vanskelig jo eldre man blir. Jeg snakker av erfaring, men man må tenke litt ut av boksen. Det blir viktigere og viktigere. Få inn nye folk som utfordrer den organisasjonen man jobber i.  Jeg tror det er utrolig viktig at man ikke blir stående fast. 

Silvija: Roger Samdal fra Vmware, tusen takk for at du både har lært oss om virtualisering og minnet oss på at vi må drømme stort selv når det gjelder infrastruktur for å utnytte det fantastiske mulighetsrommet som skapes nå. 

Roger: Takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.