LØRN case C0376 -
LØRN. RESEARCH

Roy-Edgar Sabo

Sjefsforsker

FFI

Søk i havdypet

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor II ved UiO, Roy Edgar Hansen. Roy Edgar har en doktorgrad i fysikk fra universitetet i Tromsø og har vært fascinert av naturvitenskap og teknologi helt fra barndommen av. Forsvarets forskningsinstitutt har ansvar for forskning og utvikling for å sikre at Norge har et effektivt og relevant forsvar. I Episoden snakker Roy om den autonome undervannsfarkosten og om viktigheten av å utvikle undervannsroboter for å forstå havbunnen bedre.
LØRN case C0376 -
LØRN. RESEARCH

Roy-Edgar Sabo

Sjefsforsker

FFI

Søk i havdypet

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor II ved UiO, Roy Edgar Hansen. Roy Edgar har en doktorgrad i fysikk fra universitetet i Tromsø og har vært fascinert av naturvitenskap og teknologi helt fra barndommen av. Forsvarets forskningsinstitutt har ansvar for forskning og utvikling for å sikre at Norge har et effektivt og relevant forsvar. I Episoden snakker Roy om den autonome undervannsfarkosten og om viktigheten av å utvikle undervannsroboter for å forstå havbunnen bedre.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

21 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er forsvarsteknologi. Veldig bredt, men da undervanns roboter og avbilding av havet som undertema. Gjesten min er Roy Edgar Hansen, som er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor ved Universitetet i Oslo. Velkommen!

RH: Takk!

SS: Vi skal snakke om Hugin, som du er på en måte pappaen til?

RH: Egentlig ikke, men jeg har jobba med Hugin-teknologi. Hugin ble oppfunnet før jeg begynte å jobbe med det.

SS: Det er ganske mye greier i Hugin. Mye bevegelser, materialer, sensorer og disse sensorene som du bruker til bilder spesifikt. Er det sånn riktig forstått?

RH: For å lage bilde av havbunnen. Det er min spesialitet.

SS: Men det betyr også der her sensorer som sender ut lyd, og lesed lyd tilbake. Som er bedre å bruke under vann, fordi lys blir veldig lite.

RH: For alle som har dykket eller snorklet, så vet man at sikten under vann kan være veldig dårlig.

SS: Vi skal tilbake til Hugin om litt. Kan du fortelle oss litt først om hvem du er og hva som driver deg?

RH: Ja. Jeg er 53 år gammel. Jeg har kone og to barn å bo, og bor her på utenfor Oslo og er teknolog. Genuint interessert i teknologi, har alltid vært det.

SS: Hvordan begynte det?

RH: Fra jeg var barn så ønsket jeg å bli astronaut, men det ble jeg ikke. Så det var verdensrommet eller så var det teknologi. Også på skolen så ble det naturvitenskap, og det falt veldig på plass når jeg kom på universitetet. Da fant jeg mitt hjem i skolesystem.

SS: Hva studerte du?

RH: Jeg studerte fysikk ved universitetet i Tromsø, og det var veldig bra og veldig morsomt.

SS: Hvorfor synes du det var spennende?

RH: Det falt meg naturlige. Jeg hadde interesse for matte, og å forstå hvordan ting fungerer. Forstå hvordan naturen fungere. Sånn enkle ting som hvorfor forandre himmelen farge etter at solen går ned. Det er jo et mysterium. Men det kan altså forklares med fysikkens lover. Og det var egentlig ikke et ønske om et yrke, men det var et ønske om en utdanning. Så hva yrke ble, det ble mer klart etterhvert. Men jeg kunne ikke studerer med tanke på at jeg skulle bli til noe. Det var ikke ett mål. Også ble det avbildning, signalbehandling, fjernmåling det å lage bilder etterhvert. Så det har vært en sånn rød tråd gjennom hele utdanningen, og det har jeg også tatt med meg inn i innstillingene her også på universitetet i Oslo.

SS: Det du ikke vil fortelle noe om, men som jeg må be deg si noe om er at i tillegg til dette her, så var du musiker.

RH: Ja, jeg har aldri levd av musikken. Men det var ett veivalg i livet mitt. Særlig når videregående var ferdig om jeg skulle satse på musikk som karriere, eller om jeg skulle satse på teknologi.

SS: Da var du en jazz/soul bass gitarist?

RH: Ja, det var jeg. Og det var veldig morsomt. Og jeg spilte i ett band i Tromsø som fortsatt er i live faktisk. Det vil si, de vekkes opp fra de døde en gang i året ca. Men det var veldig givende. Og det er veldig mye godt å si om musikken. Det er en veldig fin hobby og ha.

SS: Godt for sjela og godt for hjernen også.

RH: Ja. Men jeg har aldri angret på det valget jeg gjorde i løpet av videregående. Så jeg har valgt riktig karriere som levebrød.

SS: Dere på FFI gjør super kule ting. Bestillingene kommer stort sett fra forsvaret, men det er masse forskjellige behov, blant annet dette her må prøve å forstå havbunnen litt bedre.

RH: Ja. Så vi har jobbet nå i mer enn 25 år med undervanns robotikk og teknologi knyttet til det. Og det er veldig mange problemstilling man ender opp med. En undervannsrobot er en ubemannet enhet som svømmer nede i dypet. Det blir sånn enkel ting sånn som at GPS virker ikke under vann. Så bare det å vite hvor du er, er kjempe vanskelig egentlig.

SS: Hvorfor virker ikke GPS under vann?

RH: Radiobøler går ikke langt under vann i det hele tatt. Så gps-signalene som kommer fra GPS satellitter er jo Radiobølger. Så det virker når du er på bakken og opp i lufta. Og til dels også inne i bygninger.

SS: Men kjører man blindt under vann da?

RH: Nei, da må man ha andre muligheter til å navigere. Så da bruker man ett såkalt treghetsnavigasjonssystem som igjen bruker fysikkens lover til å navigere.

Men posisjonsfeilen blir mye større, så det blir vanskelig å vite akkurat hvor du er. Så der har vi på FFI jobbet lenge med å prøve å gjøre det bedre. Og det en av de ting om vi satse stort på videre nå. Det å jobbe med navigasjon, altså vite hvor du er når GPS-en ikke fungerer. Og det er kjempeviktig når du er under vann. Også er eneste problemet at hvis man til droner, så kommuniserer man ofte alt med droner, også fjernstyrer man kanskje en live videofile. Men kommunikasjon virker heller ikke under vann. Så du har veldig dårlig evne til å kommunisere under vann, fordi radiobølger ikke virker.

SS: Jeg er en gammel dykker, og jeg har ett bildet i hodet hvor jeg vifter vilt og sikker sender feil signaler også.

RH: Så man kommunisere under vann med lyd, men da er dataraten mye lavere. Så det blir som sånne gammeldagse telefonmodem der man kunne få noen få kilobit per sekund. Og det er det ingen som vil ha i dag når man er vant til smarttelefoner og gjerne skal se på noe i full HD, live på mobiltelefonen. Og går ikke under vann. Og derre er jo begrensninger som fører til at undervannsroboten må tenke mer selv. Den kan ikke være fjernstyrt, den må være autonom. Og autonom betyr selvtenkende. Men, den tar ikke radikale beslutninger på egenhånd. Vi ønsker jo at den skal komme hjem igjen. For den er ganske stor, ca. 5 meter lang. Den koster litt å lage, og de nye kan dykke ned til 6000 meters dyp.

SS: Fortell om navnet Hugin.

RH: Hugin er en av de to ravnene til Odin, som han sende ut for å hente inn informasjon. Så derfor er det en naturlig link til Hugin, altså ravn. For Hugin autonom undervannsfarkost avu, den sender vi ut for å hente inn informasjon. Også kommer den hjem igjen med informasjon. Så den fungerer på akkurat samme måte.

SS: Og en ting er forsvaret og dens behov, men for eksempel oljeservices har kjempe behov for å se godt under vann?

RH: Ja, og navnet Hugin. Interessant nok så var det ikke FFI som kom opp med det navnet, men det var altså en person i Statoil som kom opp med det navnet. Og Statoil var tidlig sponsor av den teknologien, og på nittitallet ønsket dem å utvikle den teknologien for å gjøre dyp kartlegging i forbindelse med konstellasjoner. Oljeinstallasjoner skal stå på bunnen, og oljeledninger, altså rørledning. Så de ble brukt for å sjekke at terrenget er egnet. Så for å legge ut den installasjonen du skal ha, så må du lage et detaljert kart av havbunn. Og da kan du gjøre det fra ett overflateskip. Da må du gjøre det fra en plattform. Og da må du ha noe som kan dykke ned og da var AUV en mulighet. Som betyr selvkjørende ubemmanet undervannsrobot. Det er egentlig mer forklarende.

SS: Dette er vi ganske ledende på i verden?

RH: Norge er en ledende nasjon på dette. Og på FFI, så knyttet vi samarbeid med norsk industribedrift, Kongsberg maritime, som lager dette produktet og selger det. Og det kan vi vel med ryggen fri si at vi er verdensledende på i Norge.

SS: Og dette blir mer og mer viktig for verden generelt. Det er så live vi forstår om hav og havets bunn, og alle de ressurser og økologien som skal brukes og tas vare på. Og dette kommer vi til å trenge på mange flere måter fremover enn det vi har gjort hittil, kanskje?

RH: Ja, det vi ser i dag som er de store bruksområdene for auv teknologi og Hugin er fortsatt dyp kartlegginger, det er kanskje det viktigste hvis man teller antall enheter som brukes til det. Men en ny stor hendelse som er dagsaktuell er det dette med søk etter forliste skip og fly som har ramlet ned.

SS: Er vi involvert i det Myanmar sortboks greia?

RH: Inndirekte er vi det, for Hugin har blitt brukt i det søke. Men det er jo andre firma, gjerne internasjonale firma som har kjøpt Hugin. Og der er et stort firma nå, Ocean Infinity som var de som fant den Argentinske ubåten som sank. Og de brukte Hugin for å finne den.

SS: Disse bildene, er det kjempe vanskelig å tolke? Må man ha en doktorgrad for å kunne skjønne hva man ser? eller hvordan ser havbunnen ut? Er det mulig å se?

RH: Jada. Vi jobber med å lage sensorene best mulig, for å få best mulige bilder, til å avbilde havbunnen og til å kartlegge havbunn. Og hvis man leter etter ett vrak, eksempel et fly som har som har forsvunnet i havet, så er dette med stor arealdekning og samtidig god oppløsning viktig. Hvor mange megapixel har du rett og slett. Du ønsker deg best mulig sensor, og du må bruke Sonar, det er den eneste som gir stor arealdekning, og du må ha en Sonar som gir god oppløsning.

SS: Tåler den trykket, det må vell være litt trykk der nede?

RH: Ja, det er stort trykk på 6000 meter. Så teknologien og produktene som lages må tåle det trykket. Så dette er Kongsberg maritime veldig gode på.

Så våre rolle på FFI er å hjelpe til å få sensorene best mulig, å få autonomien og softwaren best mulig. Så vi overlater til industrien og lage hardwaren da. Det er veldig fornuftig samarbeidsmodell for oss. Men akkurat dette må finne ting i bilder, vi har et veldig godt eksempel som man kan lese ved å gå inn på Kystverket sin hjemmeside i Norge. Der vil man finne mange bilder som er laget med Hugin i fra dumpe feltet i Skagerak. Der kartla vi 450 kvadratkilometer i 4x4 cm oppløsning.

SS: Fant dere noe vrak?

RH: Jada. Og i hele den boksen vi søkte så har vi funnet alle vrakene som hører til dumpefeltet etter andre verdenskrig, der man dumpa mange skip fylt opp med kjemiske stridsmidler. Så mange tusen tonn.

SS: Vil man ikke ta dem opp?

RH: Nei. Men Kystverket sine arbeidsoppgaver her er å vurdere tilstanden til dette, og telle vrakene, vurdere tilstanden og finne alle granatene som ligger spredd utover. Så der har FFI en stor jobb.

SS: Dere har ikke funnet noen spanske skattekister?

RH: Denne teknologien kan selvfølgelig også brukes til uønsket plyndring av havets dyp. Vi har ingen rolle der på FFI, men vi er kjent med at tilsvarende teknologi kan brukes til det.

Lager man noe som man kan finne alt mulig på havbunnen på, så kan du selvfølgelig også finne spanske gallioner. Så lenge dem er synlig i bilder.

Det er ikke noe som vi ønsker egentlig, det er en kontrovers, særlig i arkeologi miljøet er man veldig skeptisk til noen av disse som bare er ute etter pengene, som ikke er ute etter å bevare de arkeologiske funnene.

SS: Sånn har det alltid vært, tenker jeg. Også er det noe med å prøve å få de gode til å bruke verktøyene mer effektivt enn de ikke god.

Kan man se noe nå video om dette her. Finnes det noe på YouTube, eller på noen rapporter?

RH: På ffi.no finner man dokumenter, man finner også på YouTube hvis man søker etter Hugin. Både i Google og YouTube så vil man finne videoeksempler på hvordan dette fungerer med bilder fra virkeligheten, men også computer animasjon som illustrerer hvordan dette fungerer under vann også.

SS: Du nevnte også noe som heter Ocean Infinity. Hva er det?

RH: Det er et selskap som har kjøpt mange Huginer, og som bruker mange Huginer i vannet samtidig. Så de er pionerer på dette med mange auv i vannet samtidig. Og dem er også ganske synlig fordi dem fant den argentinske ubåten, og fordi at de har vært med på mange historisk interessante søk. Så de er morsom å følge. De er ganske synlig i sosiale medier.

SS: Jeg anntar det blir spennende materiale av dette. De gir oss innsikt i et område som ingen av oss klarer å se ellers.

RH: Nei, det er jo det jeg synes er mest spennende og tiltrekkende med bruken av teknologien. Det at vi finner ting på havbunnen som folk ikke har funnet før. Og det synes jeg er veldig morsomt. De store anmeldelsene er jo også kartlegging, søk etter objektet som er menneskeskapt. Det kan være skipsvrak eller dumpet farlig avfall. Men innenfor Marin forskning, for eksempel Marine-geologi, så vi har tatt samarbeid med universitetet i Bergen og Jebsen senteret, som driver med dyp kartlegging. Så vi er på sjøen med de en gang i året, og da er det å se på undervannsvulkaner på den midtatlantiske rygg. Veldig spennende, men også en ny anmeldelse for oss der man verdsette dette med veldig høy oppløsning i bildene. Du finne ting som du ellers ikke ville funnet fordi sensorene og plattformene er bedre.

SS: Avslutningsvis har jeg lyst til å få en kommentar til fra deg på dette med Norge som verdens ledende innenfor ett område. Og jeg tror vi sprer oss vanligvis for tynt, vi skal være gode på alt. Men vi gjorde noe fantastisk på offshore, og det er fordi vi kan sjø. Og vi kan sjø og vi kan velferd bedre enn noen andre i verden. Og disse eksemplene som du gir, hvor vi trenger deres typer teknologi for å forstå den verden bedre, for å forstå mulighetene for å lage gode planer. Også ser du for deg en mulig konstellasjone med samarbeid her. D har nevnt Kongsberg Maritim, du har nevnt folk fra Tromsø, men også NTNU osv.

RH: Ja. Ffi prøver å samarbeide med de som det vil være riktig for oss og samarbeide med. Både med tanke på å utvikle teknologi, men også sånn i et rekrutteringsøyemed så er det klart at det er viktig for ffi og være synlig og relevant for de store skolene, slik at vi kan rekruttere de gode hodene. Så vi samarbeider med Ntnu på robotikk, og universitetet i Bergen på bruk av teknologien til Maringeologi og biologi. Vi har også samarbeid med universitetet i Tromsø, men der er det en stund siden vi var ute og kjørte med dem, der håper vi at det kan ta seg opp. Vi har også samarbeid med havforskningen. Og vår egen Hugin på ffi bruker vi til egen forskning og vi tilgjengelig gjør den også for de akademiske institusjonene, gjennom at de kan få lov til å bruke dem, og vi stiller de opp med det mannskapet som mangler for å kjøre Hugin og sånn. Så det tror jeg en god modell, både for oss men også for de akademiske institusjoner. For da kan de kjøre en større auv, som kan gå til større havdyp, som kan ha med større og bedre sensor en lektøys auv-er som man kan kjøpe selv. Så det er en god modell, og vi er veldig god. Man kan godt si at Hugin er en spin off av offshore eventyret i Norge. For Statoil var tidlig inne med hva og hvorfor.

SS: Spinoff eller en av medgründerene?

RH: Sånn som det er blitt i dag så er ikke Statoil var en tydelig pådriver. Men fra og med 2000 og fram så har samarbeidet mellom Sjøforsvaret og Kongsberg Maritim vært mye viktigere med å utvikle Hugin-teknologien. Og der er det mange nye bruksområder. Jeg tenker som sådan, at når du først har noe som virker, så åpne døren seg for nye anmeldelser.

Jeg tror Norge kommer til å være en ledende nasjon på dette i mange år framover.

SS: Roy Edgar Hansen fra ffi. Tusen takk for at du kom og lærte oss om avbildning av havet med den fantastiske Haugin.

RH: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi utvikler ny teknologi for undervannsroboter.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Vi fokuserer på avbildning og kartlegging av havbunnen i en ekstrem oppløsning ved bruk av sonar.

Hvorfor er det spennende?

Store deler av havdypet er ikke utforsket. Jeg synes det er givende å være med på å utvikle teknologi som kan brukes til å lete på havbunnen etter skipsvrak, flyvrak, dumpet avfall, og andre interessante eller viktige ting.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Ocean Infinity.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Naturvitenskap, realfag, robotikk og AI.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge har en verdensledende industri som utvikler undervannsroboter og sonarer, som Kongsberg Maritime i samarbeid med FFI. Norge er i tillegg verdensledende innen offshoreteknologi og havforskning.

Roy-Edgar Sabo
Sjefsforsker
FFI
CASE ID: C0376
TEMA: MARITIME AND MARINE TECH
DATE : 190426
DURATION : 21 min
LITERATURE:
Introduction to Synthetic Aperture Sonar
YOU WILL LØRN ABOUT:
UndervannsdronerAutonome undervannsfarkoster AUV-teknologi Hugin
QUOTE
"Store deler av havdypet er ikke utforsket. Jeg synes det er givende å være med på å utvikle teknologi som kan brukes til å lete på havbunnen etter skipsvrak, flyvrak, dumpet avfall, og andre interessante eller viktige ting."
More Cases in topic of MARITIME AND MARINE TECH
#C0209
MARITIME AND MARINE TECH
Exponential Marine Engineering

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
MARITIME AND MARINE TECH
Fremtidens Shipping

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0206
MARITIME AND MARINE TECH
Digital dykkemaske

Christine Spiten

CEO

Blueeye Robotics