LØRN Case #C0377
Reparasjonsmagi som fikser fremtiden
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med prosjektleder og daglig leder i Restarters Norway, Kaja Juul Skarbø. Kaja er lidenskapelig opptatt av å løse problemstillinger knyttet til den økte ressursbruken vi ser i dagens digitale samfunn. I Restarters Norway jobber hun mot å vise folk nytten av å reparere elektronikk, samt å kreve bedre og mer miljøvennlige produkter. I episoden forteller Kaja mer om hva sirkulærøkonomi er og hvorfor det er så viktig, hvorfor mange har en «black box»-oppfatning til elektronikk og teknologi, samt hvordan de jobber for å skape en kreativ og sosial reparasjonskultur med håp om å bremse den raskest voksende avfallsstrømmen på verdensbasis.

Kaja Juul Skarbø

Prosjektleder

Restarters

"Elektronikkbransjen baserer seg på bruk-og-kast med høy gjennomstrømming av råvarer som skaper belastninger på miljøet. Samtidig som det er forventet en knapphet på flere av metallene som finnes i elektronikken vi kaster. Jorden tømmes for ressurser og elektronikkbransjen trenger en mer sirkulær forretningsmodell."

Varighet: 25 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg heter Kaja, er 28 år og jobber som prosjektleder og daglig leder i Restarters Norway.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør, er å vise folk at det går an å reparere elektronikk – og at vi kan kreve bedre og mer miljøvennlige produkter.

Hva er du mest opptatt av innen teknologi?

Jeg er opptatt av ressursbruken i det digitale samfunnet, og jobber for å skape en kreativ og sosial reparasjonskultur ved å endre folks forhold til elektronikk.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi elektronikk er den raskest voksende avfallsstrømmen på verdensbasis, krever mye ressurser å produsere og blir lett ødelagt. I tillegg har de færreste muligheten til å reparere elektronikk selv.

Hva synes du er de mest interessante kontroversene?

At elektronikkbransjen baserer seg på en bruk-og-kast-kultur med høy gjennomstrømming av råvarer som skaper belastninger på miljøet, samtidig som det er forventet en knapphet på flere av metallene som finnes i elektronikken vi kaster. Jorden tømmes for ressurser, og elektronikkbransjen trenger en mer sirkulær forretningsmodell.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg har vært opptatt med å utvikle organisasjonen, spre konseptet til flere steder i Norge og holde foredrag om tematikken.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Reparasjonsbevegelsen er en internasjonal bevegelse med opphav i London-baserte «The Restart Project», som opplyser folk over hele verden om reparasjon av elektronikk og problematikken knyttet til forbruket vårt. I tillegg har «Right to Repair»-bevegelsen i USA jobbet aktivt med å påvirke EU-kommisjonen for å gjøre det enklere for folk å få reparert sine elektroniske produkter.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det blir viktig å ta bort «black box»-oppfatningen mange har om elektronikk og teknologi, og bygge ferdigheter knyttet til å kunne forlenge levetiden på duppedingsene våre: Hvordan ser det ut inni, og hvordan fungerer det egentlig? Det blir også viktig at elektronikk får en mer reparerbar og resirkulerbar design enn i dag.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Her i Norge er vi gode på resirkulering av elektronikk sammenlignet med mange andre land. Samtidig er det de sjeldne jordartene som det er vanskeligst å resirkulere, og som det er forventet en global knapphet på.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«Don’t despair, just repair.» (fra The Restart Project)

Viktigste poeng fra samtalen vår?

Å fikse noe er mye gøyere enn å kaste det. Samtidig er det bra for lommeboken og miljøet – vinn-vinn-vinn.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg heter Kaja, er 28 år og jobber som prosjektleder og daglig leder i Restarters Norway.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør, er å vise folk at det går an å reparere elektronikk – og at vi kan kreve bedre og mer miljøvennlige produkter.

Hva er du mest opptatt av innen teknologi?

Jeg er opptatt av ressursbruken i det digitale samfunnet, og jobber for å skape en kreativ og sosial reparasjonskultur ved å endre folks forhold til elektronikk.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi elektronikk er den raskest voksende avfallsstrømmen på verdensbasis, krever mye ressurser å produsere og blir lett ødelagt. I tillegg har de færreste muligheten til å reparere elektronikk selv.

Hva synes du er de mest interessante kontroversene?

At elektronikkbransjen baserer seg på en bruk-og-kast-kultur med høy gjennomstrømming av råvarer som skaper belastninger på miljøet, samtidig som det er forventet en knapphet på flere av metallene som finnes i elektronikken vi kaster. Jorden tømmes for ressurser, og elektronikkbransjen trenger en mer sirkulær forretningsmodell.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Jeg har vært opptatt med å utvikle organisasjonen, spre konseptet til flere steder i Norge og holde foredrag om tematikken.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Reparasjonsbevegelsen er en internasjonal bevegelse med opphav i London-baserte «The Restart Project», som opplyser folk over hele verden om reparasjon av elektronikk og problematikken knyttet til forbruket vårt. I tillegg har «Right to Repair»-bevegelsen i USA jobbet aktivt med å påvirke EU-kommisjonen for å gjøre det enklere for folk å få reparert sine elektroniske produkter.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det blir viktig å ta bort «black box»-oppfatningen mange har om elektronikk og teknologi, og bygge ferdigheter knyttet til å kunne forlenge levetiden på duppedingsene våre: Hvordan ser det ut inni, og hvordan fungerer det egentlig? Det blir også viktig at elektronikk får en mer reparerbar og resirkulerbar design enn i dag.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Her i Norge er vi gode på resirkulering av elektronikk sammenlignet med mange andre land. Samtidig er det de sjeldne jordartene som det er vanskeligst å resirkulere, og som det er forventet en global knapphet på.

Har du et favoritt-fremtidssitat?

«Don’t despair, just repair.» (fra The Restart Project)

Viktigste poeng fra samtalen vår?

Å fikse noe er mye gøyere enn å kaste det. Samtidig er det bra for lommeboken og miljøet – vinn-vinn-vinn.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: Restarters
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190426
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


KoboltSirkularitet
Sirkulærøkonomi
Repasjonsmagi
Bærekraft

Mer læring:

The Restart Project I Fix It El-Etikk Sirkulærøkonomi

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Reparasjonsmagi som fikser fremtiden

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er innovasjon. Gjesten min er Kaja Juul Skarbø som er prosjektleder i Restarters Norway. Velkommen. 

 

Kaja Juul Skarbø: Takk. 

 

Silvija: Vi skal snakke om Restarters og innovasjon. Men først, hvem er du?

Kaja Juul: Jeg er 28 år og jobber som daglig leder for Restarters Norway. Jeg er opptatt av energi, miljø og klimaproblematikken. Jobber mye med ressursbruk og hvordan vil skal legge samfunnet om til en mer sirkulær økonomi. 

 

Silvija: Du har utdanning innenfor energi og miljø. Lærer man ting der som kan være nyttige for oss i den litt hodeløse klimadebatten? 

 

Kaja Juul: Ja, det er en bred utdanning og kommer an på hvilken retning man går. Jeg har vært innenfor industriell økologi. Innenfor der er det mye analyser og verktøy som kan brukes for å måle påvirkningen av produkter, bransjer eller handelsstrømmer. Sørger for at vi løser klimaproblemet, men samtidig ikke skaper nye problemer mens vi prøver å løse problemet. 

 

Silvija: Livssyklus, økonomi og økologi. Jeg kjenner godt til industriell økonomi, men det du snakker om er økologi. Hva betyr ordet og hvordan henger det sammen med livssyklus? 

 

Kaja Juul: Man skal på hvordan økonomien og gjennomstrømninger av råvarer har av økologisk fotavtrykk. Ser på hvilken påvirkninger det har. Det kan være global oppvarming, men også andre ting som forsuring og forurensing. 

 

Silvija: Hvordan det henger sammen både når det gjelder meteorologi, industri og økonomi. 

 

Kaja Juul: Livssyklus analyse er et metode rammeverk som brukes for å gjøre analyser. Da bruker man store datasett på hvilken råvarer som trengs, så går man tilbake i verdikjeden og ser hvor det kommer fra, hvilken påvirkning har råvarene og hvilken påvirkning kan forurensningen ha. Ikke kun se på produktet og energibruken til en bil, men hele produksjonen av bilen. 

 

Silvija: Du har utgangspunktet i å forstå. F.eks elbiler som er veldig miljøvennlig, men vi glemmer at i andre land er det ulike produksjonsmodeller for strøm og vi vet ikke hvordan vi skal resirkulere batteriene på en effektiv måte. Dette er noe som bør inngå i et slags klimaregnskap for den bilen?

Kaja Juul: Ja, klimaregnskap, men også at man ikke skaper nye problemer når man prøver å løse klimaendringer. At man klare å ha to tanker i hodet samtidig, og heller bruke omstillingen som klimaendringene krever til å skape et mer grønnere og bærekraftig samfunn. Bruke synergieffektene som er der. 

 

Silvija: At man ikke skaper nye problemer med løsningene, men at man klarer å fikse noe på en god måte. 

 

Kaja Juul: Ja. Selv om en del ting kan være bra for klima som med elbiler og batteriteknologi, så har batteriteknologi en del utfordringer. Det er mye innovasjon på batteriteknologi i dag som gjør at den vil endre seg også. Batterier som har vært mye i media de siste mnd, hvertfall i Norge etter fredsprisen, er veldig problematisk som f.eks kobolt. Det har miljøpåvirkning i utvinningen lokalt, men også store sosiale problemer med utvinningen. 

 

Silvija: Hvorfor er kobolt viktig og hva er problemene? 

 

Kaja Juul: Kobolt er viktig å bruke i litiumbatterier som brukes i de aller fleste elektriske produkter som vi har i dag. Det kommer hovedsakelig fra Kongo som er et konfliktområde og har dårlige arbeidsforhold for de som utvinner kolbolten. 

 

Silvija: Er det en sjelden råvare? 

 

Kaja Juul: Jeg tror det er forventet en knapphet på kobolt. Men produksjonen geografisk sett er konsentrert i Kongo. Jeg leste nylig at det er store reserverer av kobolt på havbunnen, men det vil kreve mye energi og ressurser. For å vri det over på Restarters så er mye av problematikken vi jobber med at vi fremmer at produktene skal vare lenger så vi får mer bruk for den når ressursene er utvunnet. 

 

Silvija: Du driver også med dansing. Jeg vil vise flere sider av flinke damer i tech. Dansing?

Kaja Juul: Jeg danser én gang i uken. Driver med moderne jazzdans og hip hop. 

 

Silvija: Kult. Hvor? 

 

Kaja Juul: På danseløvene på Carl Berner. Det er en hobby med venninner. 

 

Silvija: Jeg savner dans i livet mitt. Jeg tenker det er noe folk gjør sammen som vi har mistet i vår kultur, men som er givende. 

 

Kaja Juul: Jeg er glad i å danse. Bodd tidligere i Argentina og på Cuba, så jeg har fått opplevd tango og salsa. Det er en del av kulturen der som hadde vært sunt av å ha mer av her. Det å kunne møte noen å danse og ikke noe mer enn det. 

 

Silvija: Både trening og glede. Sirkularitet, det er et ord du nevnte og har blitt et koffert begrep som betyr mye rart. Hva er det?

Kaja Juul: Råvarene som vi bruker til produktene vi trenger og har i hverdagen skal gå i en sirkel i økonomien. Være der så lenge så lenge som mulig før det blir til avfall. 

 

Silvija: Gjenbruk i flere runder over lang tid? 

 

Kaja Juul: Ja. Minimere utvinningen av jomfruelige råvarer, altså råvarer som ikke har brukt til noe før. Heller bruke ressursene som allerede finnes og samtidig ideelt sett ha så lite avfall som mulig. Spesielt på elektronikk er det mye miljøgifter som er problematisk.

 

Silvija: Er det hovedsakelig en kjemisk problemstilling eller hvordan vi organiserer oss i samfunnet? Finne gode økonomiske modeller for at noen skal gidde å resirkulere og kjøpe gammelt. Hva tror du er det viktigste Restarters må løse?

Kaja Juul: Det er både et teknisk produktnivå problem, men også et stort strukturelt problem. Økonomi har vært basert på en lineær gjennomstrømming lenge, så det er en tung ting å snu. Vi ser på våre arrangementer at folk skulle ønske at de kunne reparere mer og bruke produktene sine lenger, og ikke blir ødelagt fort hvis det var mer tilgjengelig og enklere å få det til. Der ligger det en strukturell endring av samfunnet. Vi må gjøre reparasjon, gjenbruk så tilgjengelig og enkelt at forbrukeren ikke trenger å gå gjennom tunge prosesser for å gå dit. Det skal ikke være basert på et lidenskapelig engasjement og kun dem som velger en miljøvennlig livsstil. Det skal være det meste åpenbare, fornuftige og billige alternativet. 

 

Silvija: Vi snakker mye om det å ta fly er lite miljøvennlig. Så lenge det er billigere å fly enn å ta tog, så er det for lett for folk å gjøre det som er feil. Å gjøre det lett å gjøre det rette og vanskelig å gjøre det gale er vanskelig politikk. Vi ser bompenger bevegelsen osv. Hvordan klarer dere å snakke attraktivt nok om endringene som er nødvendige for at folk skal bevege seg?

Kaja Juul: Mye av suksessen til Restarters og vårt konsept hvor vi reparer elektronikk er at folk liker å kunne gjøre noe. Det er en handling. Man kommer med ødelagt småelektronikk og får reparert det sammen med våre frivillige fiksere som har tekniske ferdigheter. I det så ligger det å få lov å gjøre noe med hendene og føle man har gjort et positivt tilskudd. I den refleksjon med at man er med på å åpne opp elektronikken og teknologien, hvordan ser det ut inni? Da skjer det en endring i folk sitt forhold til elektronikken sin. En ting er at man trenger innovasjon i teknologi og forretningsmodeller for å få til mer sirkulære forretningsmodeller, men man trenger innovasjon i kultur og holdninger. Gjennom handlinger så skaper vi nye holdninger. 

 

Silvija: Makers bevegelsen er flott, men folk kommer dit uten å vite hva de skal lage. Mange av de jeg snakker med som har blitt gode på data og leverer noe verdensledende begynner sin beskrivelse av seg selv med at “jeg fikk en commodore 64 når jeg var 8 år og tok den fra hverandre og satte den sammen igjen”. Det å forstå hva det er laget av og noen grunnleggende råvarer. Å forstå miljøsiden av elektronikk er noe som mange av oss burde gjøre mer av. 

 

Kaja Juul: På den ene siden er det en stor avstand. Folk har en svart boks tankegang om elektronikken. Man har ikke åpnet den hvis ikke man har vært veldig interessert og sett hva som er inni en datamaskin og mobil. Det er lettere å kaste noe og kjøpe noe nytt uten å tenke på konsekvensene det har for miljøet. Ved å være med og åpne opp så kan man bygge ferdigheter og folk får en annen relasjonen til tingene sine etter de har vært med å reparere. Da er de mer opptatt av å ta vare på det. 

 

Silvija: De forstår det og eier det på en annen måte. Det er interessant hvordan skolen barna mine går jobber med kast og bruk mentalitet. De har uker hvor de konkurrerer på hvem som samler mest batterier. Det er viktig og bra. 

 

Kaja Juul: Med sirkulær økonomi ønsker vi at råvarene skal gå i sirkularitet. Det blir mer komplisert og flere ledd i økonomien. I dag er det enkelt fra utvinning til produksjon og bruken og avfall. Det er der det ender. I en sirkulær økonomi vil det være flere ledd med mer vedlikeholdstjenester, gjenvinning og reparasjon. Økonomien skal innom flere på veien og helst så lenge som mulig. All forskning på sirkulær økonomi viser at det vil være positivt for økonomi og veksten for den. Det vil skape en større sikkerhet for ressurser, særlig hvis man ser på europeisk nivå, så er Europa avhengig av råvarer utenfra. Med en sirkulær økonomi vil avhengigheten minske mye. Samtidig er gjenvinning her og særlig elektronikk veldig energikrevende. Har du sendt mobilen til gjenvinning kan du kjøpe ny hvert år, det blir feil for det krever like mye energi å gjenvinne det som å produsere nytt. Derfor er vi opptatt av at sirkelen skal gå saktere og roe ned tempo. 

 

Silvija: Kunne man ikke brukt prising mekanisme mer effektivt? Patagonia klesmerket er miljøvennlige og bruker det i brandingen sin. De hadde en stor reklame under Super Bowl for noen år siden med “don’t buy this jacket”, de lager cortex jakker, og har aldri solgt så mange jakker som etter den reklamen. Poenget deres er at vi lager så gode ting at du kan komme med gamle jakker med ødelagt glidelås, vi reparerer det i butikken. Hvis du absolutt ikke vil ha den lenger så kan du gi den til oss, også gir vi den videre etter reparasjon til en som trenger det. Vi burde ha noe lignende i elektronikk med en av elektronikkjedene hvor de hadde sagt “don’t buy this TV”, men hvis du må så bring tilbake den gamle storskjermen din. Så fikser vi den og gir den videre. Da tjener de mindre penger på kort sikt, men kanskje man kan prise opp ting. Da har du tatt ansvar. Når det gjelder biler så har ikke vi vært flinke nok til å prise inn karbon effekten og  miljøeffekter i elektronikk. 

 

Kaja Juul: Det ser man generelt på alt. Miljø og klima er ikke priset inn. Ofte er det for billig. På  f.eks elektronikk ser vi det er viktig at det kan repareres. Vi ser i økende grad i dag på våre fiksefester og i reparasjons bevegelsen at mye av forbrukerelektronikken blir vanskeligere å reparere. Det er viktig at hvis man skal endre dette så må det tenkes på reparerbarhet allerede i designet fra starten. På mobiltelefoner f.eks er de i større grad limt sammen, ikke kun yttersiden av skjermen for at det skal være vanntett, men også inni. Hovedkortet limes fast til baksiden og alt blir mer komplisert. Ufiksbart. 

 

Silvija: EU-regulativet om økodesign snakker du om nå?

Kaja Juul: EU kommer heldigvis på ballen ift det. EU har regler som gjelder for større produkter som vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, TV, skjermer og lyskilder, som går på energieffektivitet. De setter krav til hvor strømgjerrig produktene skal være. I EUs øko-regulativ ligger det regler for hvor reparerbart og resirkulerbart tingene skal være. Hvordan designet skal settes sammen og tilgjengelighet til reservedeler og manualer, at det skal være tilgjengelig for reparatører. Vi ser at en del bedrifter beskytter produktene eller verdikjeden så det kan være vanskelig å oppdrive reservedeler og det er dyrt. Derfor fikser man mindre enn det kunne vært gjort. 

 

Silvija: Ta bort blackbox tanken og tenke elektronikk etikk. Du har anbefalt spennende linker. The restart project, det er London-prosjektet som inspirerte dere?

Kaja Juul: Ja, de starten i London i 2013. Hun som startet Restarters Norway skrev sin masteroppgave om dem og startet etter hun kom tilbake til Norge. Nå er det Restarters grupper i 9 land som har fiksefester. På den ene siden jobber vi strukturelt med påvirkning sammen med andre organisasjoner for å fjerne moms på reparasjoner og bedre vilkårene for reparatører, at bransjen skal få lov til å blomstre. På den andre siden så jobber vi med å skape en kultur for reparasjoner av elektronikk. I det så ligger det fiksefester for elektronikk som er et sosialt og gratis arrangement. 

 

Silvija: Hvor finner man dem?

Kaja Juul: Vi har vært i Oslo de siste 2 årene og ambulerende fiksefester, og har det i lokale til andre som ønsker fiksefester. Så arrangerer vi for dem eller sammen. Sist hadde vi det på Sentralen i sentrum og neste uke skal vi ha det på Romsås gjenbruksstasjon sammen med kildesortering i Oslo, så skal vi ha det på Deichmanske på Grunerløkka. 

 

Silvija: Vi må ha en Lørn fiskefest. Hva må man rigge til?

Kaja Juul: Å fikse elektronikk er en litt høyere terskel for du må ha litt verktøy og andre ferdigheter enn hvis du skal lappe tekstiler. Vi har en omfattende verktøykasse som vi tar med, så har vi et nettverk av frivillige fiksere med tekniske ferdigheter som kan lodde og har ulike ferdigheter. Alle elsker å mekke og har gjerne gjort det før, og har funnet et felleskap i å gjøre det sammen gjennom fiksefestene. Hvis man kommer med tingen sin så leverer man ikke den og får den fikset, man blir med og setter seg sammen med fikseren og reparerer sammen. Man får være med på feilsøking, hva er problemet? Hvordan finner man ut av det? Kanskje trenger man reservedeler og vi har ikke et lager av det, så da må man ta med det selv. Da kan man enten komme tilbake på neste fiksefest og på den måten får folk være med og ta del i prosessen. Vi har en arena for folk å snakke om problematikken rundt elektronikk og e-avfall. Noen ganger kan man bli overrasket over hvor lite som skal til for å fikse det, men så ser vi at det er vanskelig å reparere det pga måten produktet er designet på. Da får folk øynene opp for problematikken og kanskje ved neste kjøp er mer opptatt av å kjøpe noe som tar hensyn til det. 

 

Silvija: Noe annet som dere fikser er avmaktsfølelse folk har for teknologi for fremtiden. Bare det å ha fikset det selv gjør at du får motet til å lære mer eller tenke at du er sjefen for det. 

 

Kaja Juul: Når vi snakker med folk føler de seg ofte fanget i elektronikken sin. De har ikke lyst til å kaste det, men de vet ikke hvordan de skal fikse det eller det er dyrt hos produsenter som de har kjøpt av. Da ender de opp med å kaste det og kjøpe nytt, da føles ikke det er noe godt. Det er en arena hvor folk kan få vekk avmaktsfølelsen og gjøre noe med hendene. På den måten kan de bli inspirert til å fortsette. 


Silvija: Du nevner Ifixit.org og eletikk.no. Hva er deres nettside?

Kaja Juul: Restartersnorway.no 

 

Silvija: Du nevner EllenMacArthurfoundation.org? 

 

Kaja Juul: De gjør mye forskning på sirkulær økonomi og publiserer rapporter om det. Det er en foundation laget av Ellen MacArthur, men er ledende på tematikken. Hvis man er interessert i sirkulær økonomi kan man gå inn der og lese mer. 

 

Silvija: Har du et sitat?

Kaja Juul: Jeg kan si som de sier i London “don’t despair, just repair”. 

 

Silvija: Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Kaja Juul: Man ønsker gjerne ikke å kaste ting eller gjøre ting som ikke er miljøvennlig. Det er mye morsommere å fikse. Man blir mer glad i tingene. Hvis man kommer på fiksefest og er med på å fikse tingene sine er det bra for miljø, lommeboka og man lærer noe nytt. Det er vinn-vinn. Bare gjør det. 

 

Silvija: Kaja Juul Skarbø, prosjektleder i Restarters Norway, tusen takk for at du inspirerte oss til å gjøre noe konkret som vårt bidrag til miljøbevegelsen. 

 

Kaja Juul: Takk. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Quiz for Case #C0377

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: