Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er materialteknologi. Gjesten min er Gustav Heiberg som jobber som forretningsutvikler for materialer og laboratorier i DNV GL. Velkommen

Gustav Heiberg: Takk.

Silvija: Jeg er spent på hva vi gjør i DNV GL med materialer. Men først, hvem er du?

Gustav: Jeg jobber i DNV GL med forretningsutvikling hovedsakelig for material miljøene og laboratoriene i Oslo og Bergen. Før det så tok jeg en doktorgrad i Trondheim innen materialteknologi. Jeg har jobbet i Kverner med engineering.

Silvija: Hobbyer?

Gustav: Ganske vanlig person. Liker godt å være på fjellet, gå på ski.

Silvija: Tenker man mye materialer når man er på fjellet?

Gustav: Faktisk. Når jeg går på langrenn så har jeg en skistav i aluminium og en i kompositt for å være i begge leirene.

Silvija: Hva er materialteknologi?

Gustav: Materialteknologi, man kommer ikke utenom når man bygger. Hva er ting laget av? Hva er strukturen? Hva er egenskapene? Hvorfor går det galt når det ryker?

Silvija: Før var det enklere, da var det jern og treverk, men nå er det mye mer avanserte greier man koker sammen også må man forstå det.

Gustav: Selv om det er stål og tremateriale, så blir det mer komplisert.

Silvija: Det er mye som skjer? Hva gjør forskning innenfor materialteknologi? Lager man nye kompositter eller hvordan foregår det?

Gustav: Det som vi jobber mye med er å teste materialer og komponenter for å se at de holder i servicen de skal være. F.eks hvis man skal bruke en installasjon lenger enn man trodde så kommer man inn i nye problemstillinger. Hvis man skal ha nye materialer eller prosesser så krever det at man må gjøre en testing for å kvalifisere mot de påkjenningene det får i bruk.

Silvija: Så nye behov driver nye typer bruk og det krever kanskje nye type materialer. Av og til finner man på nye, kule materialer og se bakover på hva og hvor lenge man kan bruke det. Hva endres og hva er økonomien i det.

Gustav: Ja. For å forstå bruken så må ha et samspill med de som designer som vet mer om bruken. Så man kan tolke påkjenningene ned til hva materiale brukes til.

Silvija: Jeg har sett noen morsomme tall fra DNV GL i en rapport hvor dere har levetid på diverse verktøy, produkter og materialer. Så viser det seg at levetiden og deres gode funksjon er lengre enn man opprinnelig trodde da man kanskje solgte og dimensjonerte det.

Gustav: Ja. Det jobber vi mye med i våre laboratorier. I Nordsjøen så er gjerne korrosjon og utmatting viktige degraderinger.

Silvija: Korrosjon er rust på metall. Kan andre ting ruste?

Gustav: Ja, aluminium ruster. Det brytes ned. Det man kjenner best er rust som man ser på stål.

Silvija: Hvorfor er rust uunngåelig for en som ikke kan noe. Hva skjer?

Gustav: Det er sånn det er med stål og andre metaller at over tid så vil hvertfall vanlig stål korrodere. Det er en reaksjon med miljøet. F.eks maler man stål for å unngå det eller man må bruke rustfritt stål som har andre mekanismer som beskytter det mot korrosjon.

Silvija: Skader?

Gustav: For å ta det andre som skjer til havs er utmatting. Du har sykliske belastninger hvor du også kan få injisert sprekker etter hvert og det kan ryke utmatting. Det er bølger, trykk og vibrasjoner gjør at du kan får injisert en sprekk.

Silvija: Da kan sånne som deg forstå hva det tåler og hvordan man kan få det til å tåle mer.

Gustav: I laboratoriene i Oslo har vi f.eks kjetting som står og utsettes for høye belastninger for å se hvor lenge det holder i utmatting eller andre ting.

Silvija: Hvor er overgangen mellom vanlig materialteknologi og nanoteknologi? Jeg tenker på touchskjermene, det må være noe spennende materialteknologi for å få en skjerm til å reagere på berøring? Hvor er grenseflatene?

Gustav: Det er ulike disipliner knyttet til materialet. Nå kjenner jeg ikke så godt til materialer i elektronikk. I vårt arbeid bruker vi mikroskoper så du er nede på nanonivå av og til for å se hva som skjer i stål for eksempel  

Silvija: Og i svære skip og oljeplattformer.

Gustav: Stålet har en mikrostruktur som gir dem egenskaper.

Silvija: Et selskap som DNV GL skal man garantere for at ting er trygge, holder og er bra for miljø og menneskeliv, da må man forstå materialene man bruker.

Gustav: Vi har standarder som kan sees på som oppskrifter for hvordan du skal bygge og drifte ting. Det er basert på inngående kunnskap om strukturer og materialer, og hvordan de brytes ned.

Silvija: Hva fikk deg interessert i materialteknologi?

Gustav: Det er et interessant felt fordi det er tverrfaglig. Det går inn i ulike tekniske områder. Du har kjemi, fysikk og i tillegg jobber jeg nå må med å forstå bruken av materialene.

Silvija: Har du noen spennende, konkrete prosjekter? Du snakket om kjetting, og tok med deg noe?

Gustav: Jeg tenkte vi skulle snakke om skadeundersøkelse. Det er en viktig del av det vi gjør i laboratoriene våres. Både i Bergen og Høvik. Det er enklest hvis jeg har noe foran meg.

Silvija: Du har et svært rør som har sprukket.

Gustav: Det er egentlig en aksling. Når man skal undersøke en skade så begynner man gjerne bredt. Man kommer til et sted hvor det har skjedd et havari, så identifisere man noen kritiske komponenter som kanskje har vært de som førte til at noe gikk galt. Så tar man delene med til vårt laboratorium og vi kan kikke på type bruddflate. Utmatting er en viktig skademekanisme. Vi har gått gjennom over 1000 skader som vi har undersøkt hos oss worldwide. Utmatting er en viktig skadeårsak. Når man får en bruddflate så kikker man på den og ser om den kan ha viktig informasjon som kan hjelpe å forklare hva som har skjedd.

Silvija: Du kan se på bruddet hvorfor og hva som førte til det.

Gustav: Ja, på et utmattingsbrudd så vil man typisk ha en flat overflate og gjerne se sirkler. Det er fordi utmatting starter i et punkt og vokser til en sprekk etter hvert. Tilslutt kommer man til et punkt hvor sprekken har blitt så stor at det ryker. Man kan nesten se åringer som i et tre hvor den sprekken har vært på ulike tidspunkt og se om det har skjedd over kort eller lang tid. Så ender man ofte med å kikke i mikroskopet på det punktet hvor sprekken har startet. Da er det kanskje en feil eller skarp kant osv. Når man gjør en skadeundersøkelse så starter man bredt, også ender vi ofte i det vi kaller elektronmikroskop. Da er man ofte oppe på høye forstørrelser. Ut i fra en stor hendelse kan man ende opp med å finne forklaringer ved å se i et mikroskop på en liten ting.

Silvija: Du har en aksling foran meg, ca. 20 cm i diameter. Så har du to svære bolter. Hvorfor er det viktig? Det er en bolt som har sprukket og den er ca. 3 cm i diameter.

Gustav: Hvis vi går tilbake i vår database over skader og ikke ser på mekanismer eller komponenter, så er det mye bolter. Det havarerer ofte.

Silvija: Det kan få et skip eller fly til å falle hvis det er feil med bolten.

Gustav: I verste fall, ofte er det ikke så alvorlig. Det kan skje.

Silvija: En viktig del.

Gustav: Jeg tok med denne fordi når vi for eksempel har bolter som har havarert så må man av og til gå tilbake å se hvorfor det skjer og om vi kan gjøre noe med regler og standarder for å gjøre det sikrere. Da blir det ofte til testing i laboratoriet. Nå har vi store prosjekt hvor vi tester bolter for å få bedre data på det.

Silvija: Det er et rustent, gammelt rør her.

Gustav: Det er en spennende sak. Korrosjon er viktig og særlig i marint miljø. Alle som har en brygge har sett korrosjon på bryggen. Det er viktig når man operer på skip eller oljeplattformer at man har kontroll. Jeg tok med denne fordi dette er en spesiell korrosjon mekanisme hvor du ser det har gått hull i røret. Det er bakterie korrosjon. Du har stål spisende bakterier som får fotfeste og gjøre at du får hull i et rør og en lekkasje.

Silvija: I noen spesielle miljøer i vann?

Gustav: Spesielle betingelser og det krever spisskompetanse å forutse hvor det skjer.

Silvija: Jeg visste ikke at det finnes bakterier som spiser stål, men det har jeg lært i dag.

Gustav: Det er noe man må passe på når man f.eks har et skip eller oljeplattform. En av grunnene til at man kikker på skader er at man skal lære av feil.

Silvija: Jeg lærte noe spennende nå. Hvordan henter man den type læring ut for å lage bedre produkter videre?

Gustav: Det viktigste er å undersøke når ting går galt for å lære. Mye av det vi gjør er ikke nødvendigvis store ulykker, men også fordi man ser det er viktig at man tar tak i det og undersøker nærmere. Noen ganger finner vi ut at det er noe som andre kan bruke. Selv har jeg vært med på at man har kjørt prosjekter og oppdatert standarder slik at industrien begynner å jobbe på en annen måte basert på en hendelse for eksempel

Silvija: Det er viktig. DNV GL er basert på at det er standarder vi lager og oppskrifter for hvordan man lager ting godt. Hvis ikke man har lært av tidligere feil så får man ikke utviklet videre.

Gustav: Det er et viktig poeng.

Silvija: Der er vi gode i verdenssammenheng.

Gustav: Ja. Vi har veldig gode standarder både hos DNV GL, men også andre steder i Norge. Nordshock har fine standarder. Det kan virke tørt og kjedelig, men det er en fin måte å få teknologi i anvendelse slik at læring blir tatt i bruk.

Silvija: Er det digitalisering i det du gjør?

Gustav: Ja, faktisk. Vi har fått en oversikt over mange av våre kundeundersøkelser, 1000 totalt, for å se på trender og statistikker, og gi tilbakemelding. Der har vi brukt morsom og ny teknologi som heter ontologier. Nå har vi laget, ikke bare en database, men en google hvor du kan søke informasjon i rapporter som du har tilgjengelig og hente ut relevant data.

Silvija: Et slags strukturert bibliotek på materiale lærlingene deres?

Gustav: Du bruker det på samme måte som på iPhonen din. Hvis du skriver "Ole" på iPhonen din så står det "maybe Ole Olsen" fordi det er en programvare som hjelper å finne informasjonen du leter etter.  Det samme gjør vi. Vi bruker dataverktøy og ekspertene våre til å skru sammen en custom søkemotor. Der har vi hatt interessante prosjekter nylig hvor vi har satt på plass sånne type søkemotorer for ulike industrier og feilmoder.

Silvija: Jeg spurte om noe man burde lese og se for å forstå materialteknologi. Du anbefaler deepwater horizon-filmen, hva handler den om?

Gustav: Den handler om den store utblåsningen i Mexicogulfen. BP. Det er interessant å få innblikk i hva som skjer når noe går galt og hvor kompleks årsakssammenhengene kan være. Hvor vanskelig det kan være å finne riktig årsaker.

Silvija: Pluss løsninger.

Gustav: DNV GL undersøkte blå truenteren (?) fra deepwater horizon blant annet.

Silvija: Har du et sitat?

Gustav: Jeg skrev at "failure is not an option". Jeg jobbet 5 år i Houston og der var NASA Johnson space center, og der var jeg mange ganger. Det er sitat fra en som var flight director der.

Silvija: Det er utrolig hva man får til hvis man ikke gir seg selv noen utveier. Av og til er den beste måten å få til det umulige å si "det er ikke noe annet jeg kan gjøre".

Gustav: Man må framover. Man må lære av sine feil og helst av andres feil for å kunne komme raskest til målet.

Silvija: Hvis man skal huske én ting fra samtalen?

Gustav: Vi har pratet om skader og det å undersøke skader, og lære av skader. Det er et viktig poeng for å bli bedre. Vi begynte å prate om materialteknologi og det er et spennende felt innenfor materialteknologi, det å kunne sette seg inn i hendelser og hva som gjorde at det gikk galt og hvordan man kan unngå det i fremtiden.

Silvija: Gustav Heiberg, fra veldig gode DNV GL, tusen takk for at du kom til oss i Lørn og lærte oss om materialteknologi og hvordan man kan være strukturert på å lære fra gamle feil. Takk til dere som lyttet.