Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er forsvarsteknolgi. Gjesten min er Erik Brede som er senioringeniør fra forsvarsmateriell IKT. Velkommen. 

Svein Erik Brede: Takk. 

Silvija: Dere er IKT ansvarlige for forsvaret?

Svein: Ja, de er eneste kunde. 

Silvija: Morsom kunde. 

Svein: Ja, utfordrende og spennende. 

Silvija: Har ekstreme behov. Jeg har vært fascinert av utvikling av internett i USA, derpa drevet forskning fordi de har ekstreme behov. Sånn er det med Norge også?

Svein: Ja. Vi skal fungere når det er en krise, ikke fredkrigsoperasjoner. Det er i krise og krig vi skal operere. Da er det tøffe behov og vanskelig å alltid tilfredsstille. Nettet bør aldri være nede. Det skal være tilgjengelig når alt annet av sivilt er nede, da kommer vi inn med løsningene våres. 

Silvija: Det folk ikke vet om internetthistorie er at det kommer fra noe lignende. Man hadde behov for å ha robuste nett hvor mange modum kunne bombes ut. Det var noen norske helter som tidlig jobbet med det fra FFI. 

Svein: FFI har bidratt mye innenfor forsvarsindustrien. Jeg kommer fra forsvarets tele- og datatjeneste, tidligere het det forsvarets fellessamband. Det ble etablert i 1953 takket være forskere fra FFI og en del andre. FFI har alltid bidratt med løsningene. 

Silvija: Du har vist en animasjon som vi legger ut som lenke fra siden til podcasten som er et James Bond-nettverk. Det er kult. Vi skal gå gjennom den, men først hvem er du? 

Svein: Jeg er gift, 2 katter. Har jobbet i forsvaret siden 1985. Da begynte jeg med moderne telefonsentraler som hadde hullbånd som webgrensesnitt. Har jobbet i forsvaret siden den gangen på forskjellige områder, men innenfor IKT hele veien. 

Silvija: Du er også interessert i vinsmaking og terrasse snekring. 

Svein: Ja, gjerne terrasse snekring først, så vinsmaking etter at den er ferdig. Da har jeg fortsatt alle fingrene i behold. 

Silvija: Et nett som ikke detter ned. Det er droner som redder dagen. Vi snakker om IOT, droner, nettverk, kunstig intelligens. Mye morsom teknologi. Hvordan henger det sammen?

Svein: Jeg har tegnefilmene som eksempel, men det jeg tenker på er hvis det skjer en incident på f.eks Finnmarksvidda. Vi vet ikke hva som skjer, men gjerne bomber siden det er forsvaret, men noen må sendes inn for å finne ut. Jeg er førstemann inn på vidda, og jeg ser det og rapporterer tilbake til min sjef. Tar opp iphonen min, men har ikke dekning. Det er ikke noe problem. Da tar jeg opp en drone fra ryggsekken og setter den 100 meter opp i lufta, og den gir meg dekning. 

Silvija: Kan en drone gjøre det? En mast er stor og må ha mye energi. Hva gir deg en dekning?

Svein: Du trenger ikke stor mengde energi for å få en radiokanal tilbake til sjefen. Det kommer an på hvor mye båndbredde du skal ha. Det er snakk om å få en dekning, så jeg får meldt fra at det er en mast som har falt ned. Det kan man gjøre med en drone og det finnes det teknologi for nå. Kanskje litt større, men du får plass i en ryggsekk. Selv med senderen høyt oppe i lufta er det ikke sikkert jeg får dekning for det er langt unna. Det er heller ikke et problem for jeg laster opp min kommentar med en video jeg tar digitalt opp i drona, så bruker jeg dronen som en brevdue. Da sender jeg den tilbake til et forhåndsbestemt sted hvor sjefen min plukker den opp. Det går uten GPS-signaler for den er jammet. Så den ser på kart og terreng, og kan kjøre til stedet. Det er dumt for hvis sjefen min er på vei inn for å hjelpe meg, så er det dumt hvis drona passerer han. Da bør drona bruke ansiktsgjenkjenning og se at sjefen kommer. Da lander den og gir beskjeden fra meg. Det er flere “men”. Det er farlig fordi det kan hende at sjefen er kidnappet av fienden og truet til å stå å vifte og smile for å dra ned drona for at informasjon ikke skal gå videre. Men da har vi løsning med IOT. Da har vi en pulssensor som sjefen min har innbygd i klærne og rundt håndleddet som måler pust og puls. Drona vil sjekke det og se “han har lav puls, men høy pustefrekvens. Han er nervøs”. Så analyserer drona det og ser at han er truet så den går ikke ned og lander. Den går til opprinnelig bestemmelsessted og melder fra om at sjefen trenger hjelp. Da har du IOT, big data og ulik analyse for å vurdere hele situasjonen. 

Silvija: I tegnefilmen din var det en utrulling av kabler? 

Svein: Hvis du har en større incident på Finnmarksvidda, ikke bare en mast som har falt ned, men noe større. Du må inn med mer styrke og trenger stor båndbredde. Da hjelper ikke en drone som har liten båndbredde. Da må vi legge inn feltfiber ut til kommandoplass på vidda og da har vi en drone som legger ut kabelen for oss. Gjerne automatisk med at du sier den skal legge fra A til B og får en fiberkapasitet til kommandoplass hvis du skal være der lenge. 

Silvija: Dette er noe som Google har tenkt på når de skulle tilby internettdekning til land som ikke har fysiske kapasiteter. Det er anvendelig for andre enn forsvaret?

Svein: Ja, jeg er med i et innovasjonsforum med Telenor. Der er Røde Kors involvert og den teknologien her er ikke spesifikt forsvarsrettet. Den kan brukes i katastrofeområder og andre sivile katastrofer. 

Silvija: Det er en spennende tech for good startup grunder som går etter flomområder. Det kommer en drøss med flyktninger og noe det viktigste han må gjøre for dem er å prøve å etablere en form for WiFi. Det er rart, men det har kommet på bunnen av vår must have pyramide. De vet at de finner mat, men de trenger koblingen for å finne hverandre. 

Svein: Da er droner fint fordi i mitt eksempel hadde jeg en WiFi boble, men du kan ta en 5G basestasjonen i dronen. Man hadde det på Puerto Rico. Da mistet man all samband og kjørte opp en trollbundet drone, altså den får strømmating fra bakken. Den kan være opp i lang tid. Den ga dekning på 100 kvadratkilometers område. Det er en større drone som du ikke får plass i ryggsekken, men gir rask dekning i et område. Det gir store muligheter for sivile katastrofer eller der du ikke har dekning. 

Silvija: Jeg tenker på det du gjør som en mesterkokk øvelse. Du må kunne litt om alle de ulike ingrediensene. Du må velge hvilken rett du lager fordi man kunne valgt droner, stasjonært eller biler. Hvordan går man fram for å finne optimale løsninger?

Svein: Det er vanskelig fordi når jeg snakker om droner er det ikke nødvendigvis helikopter, det kan like gjerne være biler. Vi ønsker mest mulig autonomitet. Sevendof, som har et dronekonsept og vært her før, har en god løsning på dette. De har droner som du setter ut på en tilhenger og opererer fritt autonomt. Mest mulig autonomitet er målet. 

Silvija: Navnet Sevendof kommer fra seven degrees of freedom hvor den er i stand til å gjøre mye selv. 

Svein: Det ønsker vi også. 

Silvija: Har du noen gode eksempler fra norsk eller internasjonalt teknologi du kunne brukt? 

Svein: Det er et engelsk firma som lager spisbare droner. 95 prosent av drona kan spises. Laget av korn og diverse. 

Silvija: Hvorfor?

Svein: Det var en engelsk flyver tror jeg. Han mente det er vanskelig å fly inn etterforsyninger f.eks i Syria. Alt er bombet og det er farlig å kjøre inn. Han lagde en drone, du får den i 10 kg osv, så seiler den inn og den treffer målet pluss-minus 7-8 meter. Med drone på 25 kg kan du spise opp 23 kg av den. Du får nødforsyninger inn til folket. Hvis du setter på en 5G-celle kan du skaffe samband sånn at de kan kommunisere tilbake. Når den går ned for landing sender du opp en ny. Hvis du har autonomitet kan du sørge for at du alltid har en drone i lufta for å få litt samband. 

Silvija: Bare passe på å ikke spise opp senderen. 

Svein: Jeg synes det er fascinerende hvordan folk tenker helt nytt med fly og droner for å løse problemer. 

Silvija: Aviation? 

Svein: Det er et norsk droneselskap. Jeg har besøkt dem for et par år siden. De har droner som kan løfte opp mot 1000 kg. Utrolig spennende og du kan bruke dronene for å frakte ut skada folk fra områder. De var med i konkurranse med det engelske forsvarsdepartementet for å se på hvordan det kunne ha last mine support. Siden vi snakker om forsvaret, så skyter folk og kan bli skadet. Istedenfor å sende inn folk med etterforsyning av mat og ammunisjon, bruker man en drone som utfører alt og kan ta ut skadet personell tilbake. Da slipper du at flere folk blir skadet i transport situasjonen. Veldig spennende.

Silvija: Hvor er kunstig intelligens? Du snakker om ansiktsgjenkjenning og hjerterytme. Hvordan syr man det sammen?

Svein: Man må se på helheten. Det vi ønsker med kunstig intelligens er f.eks når vi snakker om nettverket. At du kan bruke big data og en del maskinlæring til å se på nettet og hva som skjer. Man kan være proaktiv og forutse uregelmessigheter og brudd i nettet før det skjer noe. Med 5G-teknologien kan den finne ut om det er en drone eller en fugl som kommer inn i deres område. Hvis vi får en avtale med mobiloperatørene og får tilgang til deres basestasjoner kan vi se at “i dette området er det fryktelig stor dronevirksomhet”. Samtidig henter vi informasjon fra vårt nettverk for nå begynner strømforsyningen å være ustabil. Med kunstig intelligens og smarte algoritmer kan vi finne ut at noe skjer på nettet, så vi kan sette inn proaktive tiltak for vi får tilgang til mye data for analyse. Det er det vi ønsker på sikt, å kunne få inn uskyldig data og analysere det for få et godt oversiktsbilde over hva som skjer i og rundt nettet. 

Silvija: Vi snakker mye om selvlærende systemer. Det er mye kunstig intelligens i selvhelbredende nettverk. Regne ut hvor drona helst bør være for å dekke mest mulig. 

Svein: Igjen, dette bør skje mest mulig automatisk for da skjer det fortere enn vi mennesker kan finne ut av. Da kan vi brukes til andre prioriteter. 

Silvija: Du har et nydelig sitat. 

Svein: “Morgendagens nett bygges ikke ut fra gårsdagens begrensninger”. Når man ser på nye ting, innovasjon osv, så blir man ofte møtt med at det er for far out. Men for å bygge morgendagens nett så må ikke tenke så mye på gårsdagens begrensning. 

Silvija: Akseptere at det finnes nye måter å løse ting på. Ofte tenker folk at vi ikke har gjort det før, men det hjelper ikke. 

Svein: “Vi har alltid gjort det sånn, så da skal vi ikke endre det”. 

Silvija: Det er de farligste ordet, “sånn har vi alltid gjort det før”. 

Svein: Det har jeg hørt en del ganger. 

Silvija: Du nevner at vi trenger flere møteplasser hvor forskjellige teknologier møtes for å finne de nye løsningene. 

Svein: De siste to årene har jeg fått jobbet med startups og grundere. Jeg har kommet litt inn i noen nettverk og det har gitt meg mye. Det er utrolig mange dyktige folk. Det er mange små grunderfirmaer som har utrolig gode idéer. Der er det aldri begrensninger. Kommer du inn i miljøet her kan du spille videre på forskjellige idéer og du får gode løsninger. Det kan gi oss mye fint framover. 

Silvija: Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Svein: Vi må tenke helhet når vi lager løsninger og at det skal være brukervennlig. Teknologien er fantastisk, men hvis ikke menneskene kan bruke det til noe fornuftig er det bortkasta. Vi må se reelle behov som dekkes. F.eks med matdronen som kan spise har man dekket flere behov. Tenk brukervennlighet og helhet. 

Silvija: Erik Brede fra forsvarsmateriell IKT, vår drone James Bond, tusen takk for at du kom hit og inspirerte oss til å tenke helhetlig på tvers av mange teknologier for å lage løsninger som trengs både i forsvaret og sivilt liv. 

Svein: Tusen takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.