Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er stor data. Gjesten min er Volker Oye som er head of department innenfor applied seismology på NORSAR og professor 2 ved universitetet i Oslo. Velkommen. 

Volker Oye: Takk. 

Silvija: Jeg har hørt mye kult om NORSAR, så kan jeg veldig lite presist hva dere gjør. Men dere er gode på jordskjelv. 

Volker: Riktig. Vi kan kalles jordskjelvstasjonen på Kjeller. Vi hadde 50-års bursdag i fjor. Opprinnelig kommer vi fra overvåkning av atom prøvestans, at man finner ut om det har vært sprengning eller ikke i hele verden. NORSAR er en del av et verdensomspennende nettverk seismologi som kan finne ut om det ble sprengt en bombe i Nord-Korea eller ikke. Vi kan oppdage om det var et jordskjelv eller en sprenging

Silvija: Seismologi er et ord som vi trenger litt hjelp med, hva betyr det? 

Volker: Det betyr å lære om jordskjelv. Jordskorpen er dynamisk. Vi vet at kontinentene ikke er konstant på samme plass og vet at Afrika og Sør-Amerika har vært sammen en gang og drifter fra hverandre. Vi har en platetektonikk. Mens platene beveger seg så oppstår det også jordskjelv av og til. Som vi kjenner fra San Andreas-forkastningen f.eks i San Fransisco hvor det var større jordskjelv langs Japan og andre steder. 

Silvija: Vi kommer tilbake til tsunamier, men henger dette sammen med meteorologi? 

Volker: Nei, det er mest fast jord-læren og når jordskorpen rister får vi rystelser i hele bakken. Det kan føre til ødeleggelser. Vi vet at ved et jordskjelv kan det komme tsunamier.

Silvija: VI kommer til seismologi og hva NORSAR gjør spesielt godt. Det gjelder ikke kun jordskjelv, men måneskjelv og marsskjelv. 

Volker: Ja, det er spennende for i disse dager har vi målt de første skjelvene på Mars. NASA har sendt opp en satellitt for lenge siden til Mars, og nå er en seismometer for første gang installert på Mars. Det tok litt tid før den kunne starte å registrere data, men nå er det data tilgjengelig. Første antydning til rystelser på Mars har blitt sendt tilbake til jorda, og forskere har analysert det. På Mars er det også aktivitet, den er ikke helt stille. Det samme med månen, det finnes noen måneskjelv. Det kan vi bruke til å finne ut av strukturen på Mars. 

Silvija: Hva betyr det? Før vi går dit, kan du si litt om hvem du er hvorfor du gjør det du gjør? 

Volker: Jeg er en forsker fra bunn. Har studert seismologi i Frankfurt, hjemlandet mitt. Så tok jeg en phd i Oslo og på NORSAR, og studert videre med mikroskjelv og større skjelv. Ble inspirert av bestefaren min som tok meg med på mange vulkaner i alpene og andre steder. Han var jernbaneingeniør, men likte å reise rundt. Det var starten på det, og forklarte hvordan det funker. Hvordan skorpene og alpene ble til f.eks. 

Silvija: Hvorfor ble du igjen i Norge? 

Volker: Jeg kom til Norge fordi jeg søkte etter en stilling som doktorgradsstipendiat. Så spurte jeg professoren min i Tyskland og han sa “nei, de er flinke der oppe. Da må du dra til”. Så gjorde jeg min doktorgrad, og ble igjen her til slutt pga familie og barn. Jeg liker meg godt her og vi er flinke på det vi driver med. 

Silvija: Hva er vi flinke på når det gjelder ditt felt i Norge?

Volker: Vi har noe spesielt med den type installasjoner som ble bygd i Norge. Array startet opp i Norge. 

Silvija: Array er seismometer? 

Volker: Det er store nettverk av mange sensorer av seismometer som ble installert i en viss konfigurasjon i Hamar-området, Finnmark og flere steder har vi stor ansamlinger av instrumenter. De kan lytte veldig godt i hele verden. 

Silvija: De er spesielt gode på å lytte og finne mønstre. 

Volker: Ja. Da tar vi også vare på kontinuerlig data og det er store mengder data som blir brukt og analysert. Nå er vi med på å finne nye metoder hvor vi også tar vare på maskinlærings metodikken og algoritmen til å finne ut nye mønstre av jordskjelv og andre type rystelser.

Silvija: NORSAR er basert på Kjeller i Oslo. Hva hjelper en array med seismometer i Hamar eller Finnmarksvidda hvis det vi skal finne ut om Nord-Korea har sprengt en bombe? Klarer man å lytte så langt? 

Volker: Ja, man gjør det. Vi kan lytte i hele verden på ca. en magnitude 3 størrelse skjelv eller bombe. Det er ikke så mye. Det er knapt at et menneske kan føle at det rister. 

Silvija: F.eks når tsunamien ble utløst på havbunnen i Det indiske hav var vi blant de som oppdaget det relativt tidlig? 

Volker: Siden det er lenger borte fra Norge så tok det ca. 10 minutter til det første signalet kom til oss. Men vi oppdaget med en gang at det var et stort jordskjelv. Etter hvert ble det utviklet systemer til å oppdage om det er tsunamier eller ikke. Da fikk vi mange telefoner, vi har en alarmtelefon, og da var mange opprørte, og vi kunne forklare om selve tsunamien. 

Silvija: Jeg prøver å koble det på digitalisering. Dere sitter på store datamengder, og finner mønstrene i dem, så kan dere finne type rystelser? Hvordan analyserer man dataene? 

Volker: Vi prøver å sammensette de forskjellige typene i klasser og finne ut hvilken type skjelv som kan åpne seg litt og danne nye sprekker eller et annet skjelv hvor det er noe som sklir fra den ene siden til den andre. Det er viktig hvis vi satser mer på mindre skjelv, da er det mer samfunns anvendte prosjekter som f.eks ras overvåkning vi har jobbet med på Åknes. Hvor vi har et nettverk installert som bidrar med ekte tids varsling av en akselerasjonsfase på Åknes. 

Silvija: Det rister før det begynner å rase? 

Volker: Da vil det riste litt, og da kan det gå fort, men vi oppdager det med en gang hvis det beveger seg. Da er det viktig å gjenkjenne mønstrene, er det kun stein som faller på toppen eller er det hele raset som rister?

Silvija: Hva kunne man brukt mønstre til ift Mars eller månen? Hva kan man lære fra rystelsene? 

Volker: Da kan vi gå tilbake til vår jordklode først. Det var seismologien som kunne forklare at vi har en fast kjerne i midten av jordkloden omringet av en flytende kjerne. 

Silvija: Jeg visste ikke at vi har en fast kjerne. 

Volker: Vi har en fast kjerne og det kan vi se på pga de ulike refleksjonene og faser som man ser i bølgene som man kjenner fra seismogrammene. Mange bølger. Mønstrene som man finner i bølgene forklarer oss om det finnes refleksjon av noe hardt mot noe flytende eller om det er skjebølger for de finnes ikke i noen flytende. Da visste vi at det må være et flytende materiale rundt kjernen som er fast. Noe lignende kan man se på Mars eller månen, og man fant ut at månen har en kjerne også. Det er ting man kan observere. 

Silvija: Hva betyr det at det finnes en kjerne? Er det en bra ting? Er det det som gir oss en viss stabilitet?

Volker: For jorden er det viktig fordi det hjelper til magnetfeltet og selve dannelseshistorien av jorden, hvordan det ble til. 

Silvija: Flatene som skled fra hverandre. 

Volker: Og de milliarder av årene hjelper oss å forstå det globale perspektivet. Ikke fra minutt til minutt, men forstå mer om jordens langtids historie. Det er spennende for Mars. Vi er alle spent på om det er vann på Mars eller ikke, eller noen andre ting. 

Silvija: Magnetisme. 

Volker: Magnetisme er andre ting vi oppdager. 

Silvija: Er det noen interessante kontroverser i det du jobber med? Er det noe det krangler over kaffen i forsker kantina?

Volker: Det er alltid om hvilken metodikk som er best, men det er ikke så store kontroverser. Det er dagligdags. Det er noen prosjekter som handler om induserte seismikk eller menneskapte jordskjelv. Da er det noen som mener at man kan varsle nye skjelv når de oppstår, hvis vi injisere så mye vann på et sted så vil det skje skjelv, og andre mener det er umulig å forutsi. Da er det god del meninger om vi kan forutsi skjelv eller ikke. Det kan vi ikke gjøre. 

Silvija: Naturkatastrofer messig. Det kommer mye rart med diverse vind og brann, men jordskjelv er en naturkatastrofe vi er vant til å leve med, men på en sjokkerende rolig måte. Man vet at det kommer til å skje noe i San Fransisco, og vet at det er områder som er overdue. Jeg har aldri skjønt kommentaren med at f.eks et jordskjelv i San Andreas fault-området i San Fransisco er overdue med så og så mange år. Hva betyr det og hvordan vet vi at det kommer med jevne mellomrom?

Volker: Det er riktig at vi kan forutsi til en viss sannsynlighet at det kommer til å riste i f.eks San Francisco. 

Silvija: Fordi vi ser det eller fordi det har skjedd før?

Volker: Fordi vi har observasjoner av GPS-målinger som viser at platene, pacific og landbasert, flyter fra hverandre. Vi har sett at de har skyvd seg noen centimeter hvert år og det må kompenseres på en eller annen måte. Før eller siden så må forkastningen som har det slippe. Den må riste. Så er det en måte å si “ok, den kan bevege seg langsomt og ikke bevege seg i form av et jordskjelv, men så kan det riste veldig fort”. Når det skjer og akkurat hvor eksakt det vil skje er tingene som vi ikke vet nøyaktig. Man jobber på spreng på å kunne varsle raskt, at man vet det har skjedd en rystelse og ila 10-30 sekunder kan vi si at ødeleggelsen skjer. Man har jobbet med en early warning på en måte at man kan slå av kjernekraftverk, store toglinjer og andre ting, og unngå de store ulykkene som følge av et jordskjelv. Det har man blitt mye bedre på og ta vare på med mange sensorene man plasserer og analysere i ekte tid, og jobber med store datamengder. NORSAR har fått et stort prosjekt nå, Horizon 2020-prosjekt fra EU. Starter i juni hvor vi skal se på hvordan vi kan bruke instrumentene som finnes, men også plassere nye, og lage early warning-system for jordskjelv. 

Silvija: Du har nevnt at dere kan bruke dataene til miljøaspektene og CO2-lagring, du skriver “vi kan bruke infralyd data til å lokalisere helikopter ulykker på Svalbard.” Hjelp meg å forstå. 

Volker: Det er veldig mange forskjellige anvendelser vi kan bruke vår data til. I tillegg til seismometre, så har vi infralyd sensorer som er sensorene som lytter på infralyd som går gjennom lufta fort. Vi brukte en stasjon på Svalbard og kunne se et stort smell i lufta og bakken. Det kunne vi bruke til å lokalisere med vår array teknologi. Det var ikke kun én sensor som var plassert der, men mange. Da kunne man lokalisere hvor det har kommet et stort smell. Det var et helikopter som falt ned på vannoverflaten og vi kunne hjelpe sysselmannen relativt fort hvis vi hadde visst det før. Det var ikke noe system innebygd, men vi har sett fort på data etterpå og funnet ut hvor helikopteret hadde falt ned. 

Silvija: Hva med karbonlagring?

Volker: Det er relevant for hvis vi lagrer C02, vi lagrer det i store mengder, og det betyr at man må fylle opp underjordisk reservoarer, kanskje hvor olje og gass har vært før eller et stort reservoar 2-3 km dypt ned i bakken. Et slikt prosjekt er i oppmarsj nå, vest for Bergen hvor Equinor, Shell og Total jobber med å finne ut hvordan vi kan lagre CO2 der. Da er det viktig at vi gjør undersøkelser på forhånd for at det ikke finnes svakhetssoner eller soner hvor jordskjelv har skjedd før, at det ikke kan skape mikroskjelv der og muligens lage veier for CO2 å komme ut. Vi må vite hvordan vi lagrer det. Da har vi prosjekter med USA hvor vi har sett at lagring av store mengder CO2 kan skape små mikroskjelv, men enn så lenge er alt trygt. Vi vet hvor det er, så lenge vi har monitorert hvor det befinner seg så vet vi at det er trygt og bekrefte hvordan man skal lagre. Vi kan lytte og vite hvor CO2 beveger seg. 

Silvija: Kjedelig å lagre det hvis det slipper ut igjen. 

Volker: Ja, et poeng er at vi passer på hvor det skal lagres og vet at det ikke slipper unna. 

Silvija: Jeg spurte om anbefalt lesing eller seing fra ditt felt. Du nevner at “Bølgen” er relativt realistisk. 

Volker: Har du sett den?

Silvija: Ja, fikk klaus på slutten når de holdt på å drukne. Den var bra og vanskelig å la være å bli påvirket. 

Volker: Det er mye filmatisk og dramaturgi rundt det. Det jeg mener med realistisk er at det er et ekte scenario at fjellsiden er i bevegelse og kan rase ned i fjorden. Det kan rase ned på en gang, og da kan bølgen bli så stor. Det er noen menneskelige modelleringer som ble gjennomført som viser at bølgen kan bli 35 meter høy og bevege seg så fort. Det kan skje. Hvordan folk forholder seg er filmatisk. 

Silvija: Men “Skjelvet”, er det noe realisme i geologien under Oslo? Skjer det mye skjelv her? 

Volker: Oslo-graven var et aktivt område med skjelv, og det er svakhetssoner. Det er en graven struktur, så det var en åpning en gang i tiden. Vi observerer stadig mindre jordskjelv i Oslo-området og lenger sør. Vi har hatt et større magnitude 5-skjelv i 1904. Da var den noen rystelser og falt noen stein ned. Det var et kraftig skjelv fordi det skjedde ikke i Oslo, men lenger ned i Fredrikstad-området. Det var ganske langt unna, og fortsatt var det rystelser i Oslo-området. Det som ble vist i filmen er overdramatisert. 

Silvija: Men det var en størrelse 7? 

Volker: Ingen har sagt hva slags størrelse, og jordskjelv vil ikke se ut som det de har vist i filmen. Det er ikke realistisk hvordan det ble vist. Et stort skjelv kan oppstå i Oslo-området. 

Silvija: Men det betyr ikke at hele byen klapper sammen?

Volker: Ikke på den måten. 

Silvija: Har du et sitat?

Volker: En gang var jeg på San Andreas-forkastningen og der er det en liten by som har 52 innbyggerne. Heter Parkfield. Der står det et lite skilt fordi de venter på skjelv og det har de gjort i 23 år. Når de begynte å installere og se på det så var det plutselig en lengre tidsfrist, så var det et lite sitat under skiltet “be there when it happens”. Jeg har selv aldri følt et jordskjelv.

Silvija: Det Silvija ville sagt er “gå når det skjelver”. Dere er kjempeflinke. Hvis man skal huske én ting fra samtalen?

Volker: Det er viktig å ta med jordskjelv forskningen vi gjør i Norge og ved NORSAR. Det kan vi bruke til mange samfunnsrelevante oppgaver som vi har snakket om i dag. 

Silvija: Mye morsomt man kan lære fra jordskjelv og måneskjelv. Volker Oye, tusen takk for at du var hos Lørn og lærte oss masse om seismikk, bruken av big data og måneskjelv. Takk til dere som lyttet.