LØRN Case #C0390
Stortingets Spaceman
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med stortingsrepresentant fra AP, Torstein Tvedt Solberg, om Tesla-paradokset og hvordan vi skaper en offensiv næringspolitikk som skaper nye verdier for Norge. I podcasten gir Torstein eksempler på hva vi som samfunn kan lære av oljeindustrien når det kommer til forvaltning av data. Silvija og Torstein diskuterer også hvordan Norge kan bidra og bli en aktør innen verdens romfartssatsing.

Torstein Tvedt Solberg

Stortingsrepresentant

Arbeiderpartiet

"Verden er nå på vei inn i en ny fase for romindustrien – Space 3.0. Der de store nasjonale programmene som NASA og ESA har banet vei for at kommersielle aktører nå kan utvikle neste fase. Dette toget er nå i ferd med å forlate stasjonen, Norge må sikre seg en plass."

Varighet: 26 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Jeg har tatt initiativ til at Stortinget i Norge bør lage en norsk romstrategi.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

En offensiv næringspolitikk som skaper nye arbeidsplasser og verdier for Norge.

Hvorfor er det spennende?

Verden er nå på vei inn i en ny fase for romindustrien – Space 3.0. Der de store nasjonale programmene som NASA og ESA har banet vei for at kommersielle aktører nå kan utvikle neste fase. Dette toget er nå i ferd med å forlate stasjonen, Norge må sikre seg en plass.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Regjeringen har trenert vedtaket, og motarbeider vårt forslag om en ambisiøs romfartspolitikk. Og dette er et industriområde som krever samarbeid mellom stat og privat.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Andøya og utviklingen av en egen oppskytningsbase for småsatellitter, der Norge kjemper i konkurranse med Sverige, Storbritannia og Portugal.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Romkappløpet og NASA har vært instrumentelle i utviklingen av ny teknologi. Alt fra kulepennen til touchskjermer er et resultat av visjonen om å utforske verdensrommet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det var ikke Apollo 1 som kom til månen, men Apollo 11. Fail, retry, fail again – but learn.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Subsea og fjernstyrt boreteknologi. Vi har kun vært noen få centimeter ned i Mars sin overflate, neste Misson to Mars har som mål å borre nedover i Mars sin kjerne. Her er norsk teknologi best.

Et favoritt fremtidssitat?

We choose to go to the moon in this decade and do the other things, not because they are easy, but because they are hard.

Viktigste poeng fra vår samtale?

At et lite land som Norge har masse å bidra med i den internasjonale romindustrien.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Jeg har tatt initiativ til at Stortinget i Norge bør lage en norsk romstrategi.

Hva fokuserer du på innen din teknologi?

En offensiv næringspolitikk som skaper nye arbeidsplasser og verdier for Norge.

Hvorfor er det spennende?

Verden er nå på vei inn i en ny fase for romindustrien – Space 3.0. Der de store nasjonale programmene som NASA og ESA har banet vei for at kommersielle aktører nå kan utvikle neste fase. Dette toget er nå i ferd med å forlate stasjonen, Norge må sikre seg en plass.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Regjeringen har trenert vedtaket, og motarbeider vårt forslag om en ambisiøs romfartspolitikk. Og dette er et industriområde som krever samarbeid mellom stat og privat.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Andøya og utviklingen av en egen oppskytningsbase for småsatellitter, der Norge kjemper i konkurranse med Sverige, Storbritannia og Portugal.

Dine andre favoritteksempler på din teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Romkappløpet og NASA har vært instrumentelle i utviklingen av ny teknologi. Alt fra kulepennen til touchskjermer er et resultat av visjonen om å utforske verdensrommet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det var ikke Apollo 1 som kom til månen, men Apollo 11. Fail, retry, fail again – but learn.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Subsea og fjernstyrt boreteknologi. Vi har kun vært noen få centimeter ned i Mars sin overflate, neste Misson to Mars har som mål å borre nedover i Mars sin kjerne. Her er norsk teknologi best.

Et favoritt fremtidssitat?

We choose to go to the moon in this decade and do the other things, not because they are easy, but because they are hard.

Viktigste poeng fra vår samtale?

At et lite land som Norge har masse å bidra med i den internasjonale romindustrien.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: Arbeiderpartiet
Perspektiv: Politikk
Dato: 190513
Sted: ROGALAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Dataforvaltning Næringspolitikk
Satellitteknologi
Romfart

Mer læring:

Star Wars

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Finn Amundsen

CEO

ProtoMore

Utskrift av samtalen: Stortingets Spaceman

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er alt fra romfartsteknologi til den nye politikken for innovasjon og alt. Gjesten er en av mine favoritt politikere, Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Velkommen.

 

Torstei Tvedt Solbergn: Takk.

 

Silvija: Første gang jeg snakket med deg sjokkerte du meg på hvor teknologi entusiastisk du er for en politiker å være, og hvor ung og høy du var. Utrolig spennende politikere som tenker på tvers av partipolitiske linjer, men mot den nye teknologi som er viktig for oss. Konkret så snakket vi romfart og satellitter før, og der har du vært prominent. Senere har vi snakket om behov for livslang læring og måten man utvikler nye reguleringer raskt nok. Hvordan man tenker siloer i statsbudsjettet på nye måter, Telsa-paradoks og blant annet hva Mariana Mazzucato kan lære oss om vår romfarts-forskning og mye annet. Får se om vi får dekket alle temaene. Men vi begynner konkret fordi jeg tror at all læring må være litt konkret. Før vi begynner konkret så begynner vi med deg fordi folk trenger et bilde av hvem du er og hva du er god på. Hva sier du da?

 

Torstein: Jeg er fra Stavanger. En millennial, et ekte barn av 80-tallet og sånn sett et oljebarn. Vokste opp i Stavanger som en del av oljeboomen som har vært der. Nå sitter jeg på Stortinget og har gjort det de siste 6 årene. Først i finanskomiteen og nå i utdanningskomiteen. Jeg har en brennende tro på at politikk er et sted jeg kan være med å påvirke og endre lille, fine Norge hvor alle har muligheten til å påvirke, så har jeg tenkt at politikken kan være min nisjé.

 

Silvija: Hvordan i all verden kommer man inn på Stortinget når man er 26 år?

 

Torstein: Jeg var en av de yngste når jeg kom inn på Stortinget.

 

Silvija: Hva gjør man?

 

Torstein: Det er ingen enkel oppskrift. Litt flaks og tilfeldig, og et brennende engasjement tror jeg er den store formelen for å komme på Stortinget. Litt av grunnen til at jeg kom inn var at det var lenge siden det hadde vært unge som hadde representert Arbeiderpartiet og Rogaland. Da drev jeg en kampanje sammen med AUF og de andre unge i Rogaland for at man måtte velge noen unge som meg med nye perspektiver. Det var grunnen til at jeg kom akkurat når jeg kom inn.

 

Silvija: Det er noe positivt og negativt med alt for unge politikere. For det første fantastisk. Jeg tror jo yngre du er, jo mer utålmodighet har ovenfor de som sier "det er ikke sånn det er. Vi har god tid og vi må bare finne ut av det" spesielt når det gjelder klimapolitikk, men også innovasjonspolitikk og posisjonering. Det negative må være at hva i all verden vet han? Broilere lærer seg bra å navigere politikk, men hvordan skaper man seg grunnlag nok til å ha et brennende engasjement og der har du motbevist meg. Det går an å brenne for saker selv om man ikke har doktorgrad i saker.

 

Torstein: Broilere er kanskje det jeg oftest blir møtt med av kritikerne mine. Jeg har snudd rundt på det. Først ble jeg litt flau, men nå bruker jeg det som en badge of honour. Det som er styrken min i seg selv er at jeg ikke har alt for lang erfaring og er låst på et fagfelt eller et politisk område, men kan komme inn med nye perspektiver. Ikke minst være utålmodig. Det var derfor jeg sa millennial fordi jeg har lest mye om amerikanske millennials og synes det i seg selv er en spennende beskrivelse av en politisk bølge. Unge folk som kommer inn i politikken og er frustrert over de gamle, trege systemene. De kommer inn i politikk for å gjøre og endre noe. Det er mange eldre politikere som blir sjokkert over at jeg sier er at jeg ikke kommer til å sitte på Stortinget og er i politikken de neste 40 årene. Jeg går inn torpedo-aktig.

 

Silvija: Bygge deg kredibilitet for å kunne velte om et par viktige lover.

 

Torstein: Ja, inn for å endre og så stikke for å finne på noe annet når jeg har gjort mitt.

 

Silvija: Så lærer du masse?

 

Torstein: Jeg bruker mye tid på å reise rundt og møte folk. Lite tid på kontoret på Stortinget. Har f.eks sommerjobber i industrien i Rogaland. Bruker mye tid på å treffe spennende forskere. Det morsomste med å sitte på Stortinget er tilgangen du har på flinke folk vi har rundt i landet fordi jeg kan ikke sitte på all kunnskapen selv.

 

Silvija: Det kan bli litt for mye Stortings-boble også.

 

Torstein: Det viktigste er å utfordre boblen og bryte ut av det. For å minne meg på det så kaller jeg ikke meg selv politiker, jeg kaller meg folkevalgt. Det er et vakkert norsk ord som minner meg på det som er det viktigste i jobben min- å være ute blant folk. Jeg representerer ikke meg selv. Jeg sitter ikke på Stortinget fordi jeg er kul, men fordi jeg representerer andre og folk. Da må jeg møte folk.

 

Silvija: Du har verdens viktigste jobb. Ikke pga du føler deg viktig med en gang du sitter på det flotte Stortinget, men for du har blitt valgt til å gjøre en jobb med å forvalte våre verdier. Men verdier så mener jeg ikke kun oljepengene, men tillit og fellesskap på likhet som dette landet har som veldig få andre land i verden ikke har. Hvis ikke dere er proaktive nå med å finne hvordan vi forvalter dette når vi møtes med kunstig intelligens, selvkjørende biler og alt mulig selvkjørende som har kjempe konsekvenser på måten vi forvalter helse, arbeid, energi, sikkerhet og alt mulig. Da tenker jeg det plutselig er noen andre defacto, enda yngre folk enn deg, som forvalter våre samfunnsverdier på vegne av alle. De er ikke folkevalgt, men fordi jeg bruker deres applikasjoner innenfor helse, finans osv, så er det deres kjøreregler og ikke mine. Hvis ikke vi er raske på å finne ut av reguleringene nå, så blir det det påført av de som leverer teknologien. Derfor er den jobben utrolig viktig.

 

Torstein: Kjempeviktig. Du beskriver det på en god måte. Jeg mener den største verdien med det norske fellesskapet er det du sier med tillit og måten vi har bygd opp systemet vår. Det er jobben min å prøve å forvalte. Digitalisering og den nye teknologien treffer politikken i politikkens akilles. Politikk er silobasert og ganske trege prosesser. Når du skal lage en ny lov så er det høring, så ting tar normalt sett 10 år for du skal sette ned et utvalgt og ting går treigt. Er det noe vi vet med hva den nye tiden kommer til å føre med seg så er det at ting vil gå mye raskere og endres raskere. Silotankegangen på kastes vekk. Jeg er opptatt av at det betyr at politikken må endres, og vi må lage systemer som gjør at vi snur opp ned på måten vi lager politikk på.

 

Silvija: Mitt innspill, hjelp oss å bygge en ny politikk rundt det å være data nasjonalister. At vi ikke bare gir bort de enorme naturverdiene som ligger i vår data innenfor helse, trafikksikkerhet og alt mulig til de store, globale mega monopolene som skal lage sine effektive og lønnsomme tjenester på basis av dem. Men bruke dataene til å bygge verdens beste databaserte helsetjeneste, trafikktjeneste osv.

 

Torstein: Nok et område vi er enige. Jeg er en oljeunge. Vokste opp i Stavanger midt i oljeindustrien. Jeg synes det er utrolig mange likhetstrekk med hvordan Norge håndterte oljen som en naturressurs på samme måte som vi må håndtere data og verdien det er. Det er vanskelig å forstå at data i seg selv er en verdi for oljen er håndterbart ved at du selger det på en annen måte, men datateknologi er det samme. Det vil kreve at vi på samme måte som vi fant oljen, lagde en industripolitikk som sikrer at vi lagde norske arbeidsplasser, bygde kompetanse og fant ut hva som skulle være vår nisjé. Ikke bare la de store, internasjonale selskapene kjøre over oss. Når vi fant oljen så var det ikke sånn at de amerikanske oljeselskapene hadde lyst til å lage norske kontorer og lære opp nordmenn til å jobbe på plattformene for eksempel. De måtte tvinges til det, og det samme må vi gjøre med facebook og google.

 

Silvija: Nå roter vi oss bort i noe som stod som nr. 7 på temalisten vår, og det er Tesla-paradokset. Vi er verdensledende nasjon når det gjelder antall elbiler per capita.

 

Torstein: Stavanger er sikkert Tesla hovedstaden.

 

Silvija: Det er kanskje fint for miljøet, og sikkert veldig fint for Tesla. Men vi har nesten gått glipp av en mulighet til å bygge en ny industri basert på elbiler. En eller flere. Si litt om det.

 

Torstein: Jeg synes vi har et stort Tesla-paradoks i Norge som du sier. Det handler om det du sa, at Tesla subsidiene kom som et miljøtiltak. Da glemte vi å koble miljøtiltak med et industri tiltak. Paradokset ligger i at Norge er det største markedet for Tesla, men det er en liten verdiskapning av Teslaer her. Paradokset ligger i at når Elon Musk skulle lage sin Europa-fabrikk, så var ikke engang Norge med i diskusjonen om å få den lagt til Norge. Jeg mener vi har alle kort på hånden til å kreve nesten av Elon Musk at han skulle lagt enten bilfabrikken eller batterifabrikken, det er kanskje batterifabrikken som ville vært den beste nisjén for Norge.

 

Silvija: Eller infrastruktur fabrikken for alle hurtigladere osv.

 

Torstein: Der er vi ikke engang med i diskusjonen i Norge. Det er vel Tyskland og Nederland som har konkurrert om å få de plassert der. Den norske stat er helt avkoblet, og igjen tilbake til oljen, en helt annen verden.

 

Silvija: Det er også annengrads innovasjon som er skjult fordi etterpå når Siemens kommer og lager en kjempe batterifabrikk i Norge så bruker de norsk teknologi fordi vi har den beste robotteknologien i verden. Vi har den beste batteriteknologien i verden. Hvorfor i all verden klarer ikke vi hele den verdiskapningen? Det er et fantastisk og fascinerende spørsmål.

 

Torstein: Veldig stort og vanskelig spørsmål. Min følelse er at vi har blitt litt late for det fattige Norge tilbake på begynnelsen av 1900-tallet var mye bedre på å stille den type krav. Det var det vi gjorde når vannkraften ble bygd. Amerikanske utbyggere kom å lagde industriarbeidsplasser og det var den erfaringen vi tok med oss når vi fant oljen. I tiårene med oljen har vi glemt hva som er de viktige brikkene som måtte på plass næringspolitisk og samme med aktørene for å skape arbeidsplasser. Jeg mener at det ikke er for sent. Det er utrolig mange spennende muligheter som ligger foran oss. Spesielt fordi vi er så langt framme i Norge med mye teknologi som har masse overføringsmuligheter. Det er kanskje en mulighet til å snakke om romfart?

 

Silvija: Ja, jeg tenker vi lovet spacetec og vi har ikke vært så nære det enda. Hvorfor er du interessert i satellitter og hva vil du med satellitter?

 

Torstein:  Det handler litt om det samme, men det startet litt som romantikk. Jeg har prøvd å tenke tilbake på hvor min interesse for romfart starta og har kommet fram til at første gang jeg var i verdensrommet var i 1993. Det var første gang jeg fikk et legosett som var å bygge en romrakett. Det var før lego og star wars begynte samarbeid. Det var en lego rakett som er firkanta, det var før lego hadde startet med runde og fine former. Det ser 80-talls ut. Den romantikken er litt av bakgrunnen for engasjementet og det jeg synes er kult som ligger til grunn. Det er noe fantastisk med verdensrommet. Det store og uendelige, hva ligger egentlig der ute? Det er en glød som mange barn har og som vi kanskje glemmer litt.

 

Silvija: Så blir man voksen og realistisk. Hva kan lille Norge gjøre med det uendelige store?

 

Torstein: Norge har en ekstrem viktig rolle. Både i den internasjonale romfarts politikken fordi det er viktig at Norge som et lite land er med og balanserer ut spesielt de store landene. Tenk om det var Kina, Russland og USA som var de som skulle definert verdensrommet? Det kan vi ikke ha noe av. Norge, selv om vi er et lite land, så er vi en stormakt innenfor disse tingene óg. Et eksempel er sjøfart siden det er litt det samme. Der er Norge et lite land, men en veldig stor handelsflåte. Derfor var vi instrumentelle når vi skulle lage den internasjonale havretten og lage de internasjonal spillereglene for havet. Vi representerte sånn sett de små, men viktige landene i det arbeidet. På samme måte må Norge være med å spille en rolle når det kommer til romfart for vi kan ikke la de store landene dominere med sine interesser. Vi vet at romsenteret har vært her og snakket om potensiale som ligger med månen og nye missions to Mars. Hvis kun de store skal få lov til å definere det, så er skummelt for verden for de små landenes interesse må med og ivaretas.

 

Silvija: Hva har vi av institusjoner i Norge som er spesielt gode på satellitter?

 

Torstein: VI har Norsk romsenter som er det politikk instrumentelle, men vi har også mange norske bedrifter som er med å bidrar. Det er en næring som er stor i Norge, men som har litt liten selvtillit. Vi må være flinke til å snakke om alt det kule de får til. Apropo overføringspotensiale, så er teknologien på romfart vi har i Norge i verdenstoppen. Det ligner på oljen fordi du trenger å ha høy kvalitet og teknologi.

 

Silvija: Det er ekstreme forhold?

 

Torstein: Det er like ekstremt som å være på havbunnen i Nordsjøen som å reise til Mars med en satellitt. Vi er flinke på det i Norge, men ikke så flinke på å skryte av det. På småsatellitter har vi et spennende og enormt stort industriprosjekt, hvis vi vil, som ligger klart på Andøya. Der har vi lagt ned flybasen, men den nye muligheten som kommer er at man kan bruke det til oppskytning av småsatellitter.

 

Silvija: Hvorfor er det spesielt godt der?

 

Torstein: Når man trenger å skyte noe ut i bane i verdensrommet så er du avhengig av plasseringen på jorda og gravitasjon. Ikke minst hvor du kan skyte opp for å få en god bane så satellittene får sirkulasjonen rundt jorda som de skal. Andøya er helt perfekt. Der kan vi skyte opp over Svalbard, og komme i en perfekt polar bane rundt jorda. Det gjør at du trenger en mindre rakett for du må ikke styre raketten oppover, men skyte den helt perfekt. Du må ikke si det til svenskene for de har også lyst til å starte med dette, men de må be Norge om tillatelse. Hvis du skal skyte fra Kirma(?) f.eks så må du skyte over Norge. Vi har fritt leide over havet eller f.eks Storbritannia som er med i en konkurranse om å få til dette.

 

Silvija: Er ikke Svalbard et flott sted å skyte fra?

 

Torstein: Det er langt å komme seg opp dit. Andøya er nærmere å få til pga infrastruktur. Du har lys, og det er ikke like mørkt. Svalbard er hovedsetet vårt for å hente ned data. Den norske Kongsbergsgruppen eier noe som heter Svalsat, Svalbard satellittstasjon, som er den beste lokasjonen i verden for å laste ned data fra satellittene. Der treffer du satellitten hver gang den passerer rundt jorda. Står du i Oslo treffer du kun satellitten en eller to ganger om dagen, men på Svalbard treffer du den hver eneste gang. Da får vi begge deler og skaper en hel industri. Da kan vi både bygge de nye, små satellittene. Det er en ny era i satellitt industriene fordi alt har blitt så smått så da kan satellittene bli mindre også. Alt blir smått og billig. Når folk tenker en satellitt i verdensrommet så tenker man en satellitt man hadde på hustaket sitt, men en tv satellitt i verdensrommet er kjempestor. Mens nå er små satellittene mye mindre. Da kan du ha flere som gjør at du kan få mer ut av dem. Det er masse spennende prosjekter fra private selskaper og andre.

 

Silvija: Nå blir det så mange satellitter i rommet. Vi har plassproblemer i havet og satellitt problemer i lufta, og ikke minst drone problem. Hvis vi var utskytningsstedet så kunne vi tvunget på opprydningsansvar på de som skyter dem opp. Det er ganske mye spennende og langsiktig regulering man kunne tenkt ut av det.

 

Torstein: Ja, det er en av de andre norske industriaktørene er Namo. De produserer raketter til bruk i krig, men holder også på å utvikle rakettmotorer til oppskytning. De er med i et samarbeid med Andøya og håper å kunne utvikle rakettoppskytning fra Andøya. Helt sinnsykt å tenke på, men de holder på med et prosjekt hvor du kan få til nullutslipps raketter. Da kan du ha miljøvennlig krig eller rakettoppskytning.

 

Silvija: Det vil vi ikke.

 

Torstein: Ikke sant, men paradokset ligger der. På satellitten så monterer du en motor som gir et krav for at når du ikke skal bruke den lenger så skyver du den ut av banen. Det er ikke mer som skal til for at du skyter den ut av bane så havner den i en sirkulasjon som gjør at den forsvinner. Det er ikke et krav nå, så nå er det mange gamle satellitter fra 70- og 80-tallet.

 

Silvija: Vi skulle planlagt selvnedbrytende for all plastikk etter 10 år. Plutselig så går en kjemisk reaksjon i gang, og litt sånn burde vi tenke om det nye når vi lager nye ting.

 

Torstein: Da er det tilbake til hvordan Norge kan være med å bidra med som et lite land. Det er ekstremt viktig at vi utvikler f.eks en regulering for verdensrommet. Vi har ingen internasjonal verdensrom lov. Vi bruker havretten, det er det som er gjeldene i rommet. Det er de samme reglene på sjøen som gjelder i verdensrommet. F.eks å plante et flagg som Nansen gjorde på Sydpolen er det samme som man kan gjøre på månen.

 

Silvija: Nordmenn er gale nok til å begi seg ut på reiser hvor mange andre spør "hvorfor det?", så sier nordmenn "jo, fordi det er der". Jeg mener dere sa det lenge før mange andre, blant andre Hillary. Det ligger litt i vår DNA, og det ville vært rart å ikke utnytte muligheten.

 

Torstein: Enig. Det starter med romantikken og utforskertrang. Hvorfor har ikke Norge vært ute i verdensrommet? Til og med danskene fra det flate landet har vært der.

 

Silvija: Vi har vært på havbunnen, men det er der jeg tror vi må tenke overføringsmuligheter fra havbunn og sydpol til verdensrommet.

 

Torstein: Jeg traff NASA på oljemessen i Stavanger. Hovedgrunnen til at de var der er at alle missions to Mars som NASA har hatt har ikke vært lenger ned på overflaten på Mars enn 3 cm. På neste mission to Mars så vil de dypere ned. Hvem kan bore i havet under vanskelig forhold?

 

Silvija: Bruce Willis.

 

Torstein: Enten han eller norske teknologier.

 

Silvija: Jeg spurte hva du tror er relevant kunnskap for fremtiden er, så svarer du "det var ikke Apollo 1 som kom til månen, men Apollo 11". Jeg sier bare Apollo, men jeg burde si Apollo 11 for det er 11-tallet som er kult. Fail, retry, fail again, never give up.

 

Torstein: Det er også en av grunnen til at jeg har jobbet mye med romfarts politikk for jeg synes det er den perfekte casen for hva som trengs for å utvikle politikk og ny næring. Det er absurd å tenke på hva som starta det internasjonale romkappløpet med Kennedy sin store tale på 60-tallet. Han holdt en tale hvor han satt seg et mål om at innen 10 år så skal amerikanerne være ut i verdensrommet.

 

Silvija: Han sa ikke til verdensrommet, han sa innen 10 år.

 

Torstein: Ja, og alle sa det var umulig. Teknologien fantes ikke, men han klarte det på 9 år. Det var ikke Apollo 1, men Apollo 11 som klarte å lande på månen. De prøvde og faila. Det gikk ikke bra og det var kjempedyrt, men de klarte å få det til. Det har vært en enorm suksesshistorie. Jeg vet du har snakket med Mariana Mazzucato tidligere, og det er et ekstremt godt eksempel på det politiske lederskapet som hun også etterlyser. Hva du kan få til og utløse hvis du gjør det og peker ut en tydelig retning, og tør å prioritere det.

 

Silvija: Hun har to bøker som jeg er stor fan av. "The entrepreneurial state" og "the value of everything" hvor hun snakker om de nye verdiene som ligger i data, men også den nye økonomien og politikken. Det er spennende at noen utprøver det i praktisk. Det er mye enklere å gjøre det gamle for det er det folk kan og skjønner.

 

Torstein: Politikken er innretta på de gamle tingene og de eksisterende løsningene, og det systemet må vi bryte opp med. At USA gjorde det er én ting, men jeg tror det er enda viktigere at vi som lille Norge tør å prioritere og peke ut sånne store prosjekter. Vi er ikke nok folk til å klare å gjøre litt av alt og blir det litt av alt blir det mye dårlig tror jeg, istedenfor å samle ressursene våre.

 

Silvija: Vi må gå inn for landing med satellitten vår. Vi har ikke kommet inn i alt, men vi har kommet innom mye. Kan du si sitatet som du foreslo. Det henger tett sammen med det du sa nå. Det er Kennedy ordene om hvorfor man skal til månen.

 

Torstein: Det er Kennedy sine ord, så ikke noen tror det er jeg som har sagt de smarte ordene. "You choose to go to the moon in this decade and do the other things, not because they are easy, but because they are hard. Because that goal was served to organise and measure the best of our energy and skills, because that challenge is one that we're willing to accept. One we're unwilling to postpone and one which we intend to win".

 

Silvija: Jeg får gåsehud fordi jeg tenker det er sånn vi trenger månelandingsprosjektet nå og tenke på om det er i klima, polarisering eller noe annet som blir veldig utfordra i politikk. Vi kan ikke starte med en forretningsmodell for innovativ miljøpolitikk, vi må skjønne at dette er et problem vi må fikse. Det får oss til å fokusere, så kommer det mange spillover-effekter som vi får tjene penger på.

 

Torstein: Vi må tørre å ta sjanser. Nå ligger Andøya-prosjektet med små satellitter klart for oss. Det er bare å satse. Det kan være at når vi satser at det betyr at pengene går tapt og det ikke ble som vi håper. Men det muligheten kan vi ikke la gå fra oss fordi potensiale er enormt stort hvis vi klarer å få det til.

 

Silvija: Hvis man skal huske én ting fra samtalen?

 

Torstein: De store drømmene vi kan få til hvis man setter seg tydelig mål. Jeg håper jeg kan inspirere med min tanke om at politikken kan være med å bidra og gjøre store endringer. Håper flere blir med på å gjøre det.

 

Silvija: Inspirerende er det hvertfall. Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for AP, tusen takk for at du klarer å komme og inspirere oss om fremtidig politikk.

 

Torstein: Takk.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Quiz for Case #C0390

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: