IoTSirkulær økonomi
Innovasjon
Del denne Casen
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Tema i dag er grunderskap, ganske bredt. Gjesten min er Tore Totland som er grunder av selskapet new and company. Velkommen.
Tore Totland: Takk.
Silvija: Dere har en ny modell for å skalere opp grunderskap. Operativt og kanskje på andre måter. Jeg kan relativt lite om New, men alle jeg har spurt om hvem jeg burde snakke med i Bergen som er kule nevner New og Tore. Vi skal snakke om det, men først om Tore. Si litt om hvem du er og hva som driver deg.
Tore: Jeg er sivilingeniør. Maskin. Har vært konsulent lenge. Jobbet i PWC i mange år. Det som driver meg er å skape noe nytt for det har jeg alltid gjort. Spesielt innenfor teknologi. Jeg ser at teknologi er med å definere nye forretningsmodeller på en helt annen måte enn det har gjort noen gang før. Derfor ble New til.
Silvija: Hvordan funker det?
Tore: Jeg kan begynne med et eksempel som var starten på New. Vi jobbet for et stort avfallsselskap som konsulent. Vi så at det fantes en teknologi i det offentlige avfallsselskapet som vi mente var helt unikt for bransjen i en ganske tradisjonell bransje som avfall. Vi sa "okei, dette vil dekke et behov som bransjen har." IOT, det å begynne å digitalisere avfall som er et kriterie for at man skal få til sirkulær økonomi.
Silvija: Man setter på noen kameraer på container og klarer å analysere type avfall? Eller bruke det til å sortere?
Tore: Bruker det óg til å identifisere sluttbruker. De som faktisk kaster avfallet. Enten via en brikke eller en mobiltelefon når du åpner en luke. Da kan du begynne å finne ut hvem som kaster hva til hvilken tid, også gis det intensiv modeller for å endre adferd.
Silvija: Ordentlig skunk work.
Tore: Ja, da gikk vi i dialog med dette selskapet og sa "vi tror dette bør flyttes til Waste IQ, så ønsker vi å skalere det videre internasjonalt og nasjonalt". Det var de enig i og vi fikk det faktisk til.
Silvija: Hvorfor er det bedre med dere?
Tore: I dette avfallsselskapet så har de store restriksjoner ift hva de kan. De har et mandat som er veldig offentlig ift privat avfall, husholdningsavfall, at det ikke er et kommersielt selskap. Derfor ser vi at hvis vi har et privat/offentlig samarbeid så tror vi at det kan skalere prosjektet. Det fikk vi til og det har blitt til Waste IQ som nå er en løsning som de fleste avfallsselskapene i Norge og Norden er veldig interessert i.
Silvija: Så gøy. Jeg tenker det også kan være relevant internasjonalt. Da kan det kan bli søppel kvoter, eller hva vet jeg. Så vi begynner å bli mer bevisste.
Tore: Avfall i Norge er et lite problem ift resten av verden. Mens Norge er et fint land å prioritere i og bruke på sandbox. Vi har en stor og god infrastruktur, og vi har et veldig digitalt mindset. Mens de store utfordringene er andre land, spesielt Asia. Vi er i tett dialog med land som Kina. Vi har en global ambisjon.
Silvija: Jeg har ikke tenkt på det, men idéen er genial. Vi er vant til å ønske å ha innsikt i hele verdikjeden til maten vår, klærne eller hva det nå enn er. Du vil vite hvordan det har blitt behandlet, men jeg har aldri tenkt på at det er en kjempe verdi informasjon om søppelet vårt også. Blant annet for å stå mer ansvarlig for å forsøple mindre.
Tore: Historisk har det vært et stort svart hull informasjonsmessig etter du har forbrukt varen. Det tror vi kommer til å endre seg veldig fort og vi ser det skjer nå. Da er waste IQ en plattform for å få det til.
Silvija: Med Waste IQ er dere deleier? Dere jobber for selskapet?
Tore: Ja, vi driver det selskapet operasjonelt og vi er deleier. Det med deleier er at vi skal ha skin in the game. Vi skal ikke bare være rådgivere, men føle på utfordringer og gleder sammen med selskapene vi jobber med. Det gir en helt annen drivkraft enn hvis man er ekstern.
Silvija: Fortell om flere caser.
Tore: Etter vi fikk til Waste IQ så vi at det var flere områder. Vi har et prosjekt vi gjør sammen med en bilforhandler, Frydenberg group, hvor vi så at det vil komme store endringer på mobilitet framover. Så da gikk vi sammen med dem. De skjønner at den profesjonelle bilmodellen kommer til å forsvinne. Det kommer til å ta litt tid, men da etablerte vi Imove sammen Frydenberg. Det er oppe og går, og vi har mobilabonnement for kunder og el sparkehjul for bedrifter. Vi ønsker å ta en mer aggregator-rolle hvor vi ønsker å dele og samarbeide med alle. Vi har ingenting å passe på så vi kan være offensive. Mindre aktører har gjerne et bilmerke eller finansprodukter, så har vi helt fritt. Vi prøver å ta aggregator samarbeidsmodellen til det beste for kundene.
Silvija: Flere?
Tore: Vi har parkering teknologi. Alle er ganske irriterte over at de må ha parkerings-apper for å betale for å parkere i en by. Vi tror på at det er rom for en teknisk parkeringsløsning som fundament for alle parkeringsselskap.
Silvija: Så man slipper forskjellige.
Tore: Ja. Uansett hvor du parkerer så er du håndtert, om det er kjøpesenter eller flyplasser. Vi har et system i Bergen som heter Sesam som er utrolig brukervennlig. Nå jobber vi med å få rullet ut flere steder og bli en teknisk plattform, et teknologiselskap innenfor parkering.
Silvija: Spennende. Du sier vi går inn og tar operativt ansvar. Dere er daglig leder, finanssjef, salgssjef. Hvor mange er dere og hvordan rigger dere til?
Tore: Nå er vi 9 som jobber i New. Det vi gjør er at vi har funnet de flinkeste vi har jobbet med opp gjennom, og vi plasserer ansvar i teamet på de ulike selskapene. F.eks så er jeg ansvarlig for Waste IQ, også er Hans Christian Aas ansvarlig for Imove. Da drar vi casene sammen, men det er én til to som har ansvar for hver av dem. Vi er opptatt av at vi ikke skal ta flere prosjekter enn det vi har kapasitet til. Vi ser at det er en spennende modell for det er en mellomting fra å bruke kompetanse og være med å eie i spennende start ups. Når vi går inn så skal ting skje fort. Execution.
Silvija: Det er execution etter en modell. Den styrken dere har er at dere har gjort det før og forstår hva som skal til for at et selskap skal vokse.
Tore: Ja. Vi har definert en modell og den blir litt definert mens vi går. Vi lærer hele tiden. En grunder har ofte en mulighet, enten så går det eller ikke, så har vi et grunder team hvor vi trekker mye veksler mellom prosjektene. Nå har vi f.eks Waste IQ som en IOT case for avfallsbransjen. Nå ser vi på hvordan det kan anvendes inn mot andre bransjer. Vi har dialoger med aktører som har en veldig unik kompetanse, men ikke helt klarer å kommersialisere IOT kompetanse.
Silvija: Klarer dere å bry dere like mye som en grunder ville gjort? Jeg har investert i små selskaper. Til å begynne med har jeg sett på hvor gode idéene er, product market fit, trendene og det ene og det andre. Men til syvende og sist ender jeg opp med å se om jeg tror gjengen har ekstrem passion for det de gjør og gjennomføringsevne. Ofte er det deres baby. Klarer dere å bry dere like mye om prosjektene som en grunder?
Tore: Svaret er ja. Det er litt fordi vi er en grunderbedrift. Vi er ikke et profittsenter, vi er selskapene våre. Vi føler like mye på oppsider og nedsider som en grunder ville gjort i hver av casene. I og med at vi ikke bare jobber for én så er det lettere for oss å stoppe når det er rett å stoppe, ikke holde for lenge på prosjektet. Alle som jobber i New er grundere. Det er lett å bygge opp en grunder kultur.
Silvija: Man kan være parallell grunder og det er utrolig kult. Kanskje utveksle informasjon enda tettere fordi dere har nettverket deres.
Tore: Ja. Vi har et mantra i måten vi jobber på. Vi er motivert til å komme raskt i mål. Vi er mest på eiersiden sammen med selskapene vi jobber for. Så er vi opptatt av å bruke byggekloss type tenking. Noen aktører er intensivert for å ha store prosjekter med mange timer, så er vi intensivert til å komme raskt live for å få inntjening på selskapene. Vi jobber veldig tett på Stack, Confolio og andre selskaper som har teknologi og byggeklosser som vi kan bygge videre på. Det gjør at vi kan få en NVP opp veldig fort.
Silvija: Altså NVP, noe som ruller basert på hva det er.
Tore: Mobilitet Plattformer på Imove hadde vi oppe på under 6 mnd. Budsjettet var på 600 000 kr. Vi bruker eksisterende byggeklosser, også setter vi dem sammen på en måte som gjør at brukeropplevelsen blir unik.
Silvija: Du sa dere har en modell som er ganske standardisert etter hvert. Kunne du oppsummere den hvis du hadde hatt en oppskrift på hvilken rekkefølge man skal passe på hva.
Tore: Vi har en definert til-fase modell. Det er at vi kjører en type 24 timers vent med selskaper for å se på mulighetsrommet. Hvor vi ser på om det er mulig for å få idéen til å skalere så gjør vi noen ja/nei beslutninger. Hvis vi går videre fra den fasen så kjører vi det vi kaller building block event. Da samler vi alle våre venner og de vi kjenner som kan noe om tema. Det er mye samarbeid. Vi mener innovasjon er et lagspill. Så tar vi de inn i en building block event for å se på hvor raskt vi kan få en NVP opp. Da jobber vi systematisk. Hvis vi går opp der så går vi inn i en pilot veldig fort.
Silvija: Outsourcer implementasjoner?
Tore: Litt, men det vi har gjort så langt er at vi bruker nettverket ift hvem som er flink på hva. Vi håndplukker utviklere og ressurser til prosjektet. Noen sitter fast i etablerte organisasjoner, men veldig mange har tatt steget ut og begynt for seg selv.
Silvija: Da er det kanskje en fordel å begynne sammen med dere for da er man ikke så alene som grunder. Det er et av de store problemene man har.
Tore: Vi har tatt inn de som jobber i New, så har vi gode venner som vi drar inn i prosjektene. De kan drive for seg selv.
Silvija: Jeg ser også at du jobber med en mann som jeg har likt veldig lenge. Anders Waage Nilsen fra den gangen han organiserte de fantastiske stormkast konkurransene i Bergen. Veldig visjonær. Jeg likte det du sa med at dere plukker noen av de flinkeste folka dere visste om. Hvor vanskelig er det? Hvordan finner dere dem? Hvordan bygger dere organisasjon?
Tore: Anders kom inn ganske tidlig i diskusjonen. Han var med på å utvikle og regissere opp hele New-modellen. Han er ekstremt visjonær. Han har et hjerte for bærekraft og var med på Waste IQ reisen fra starten av. Han er umåtelig viktig ift måten å tenke visjonært nok ift nye sirkulære modeller. Han har en evne til å ikke bare tenke kommersielt, men hva det neste steget er. Det handler ikke bare om å tjene penger, men treffe på et behov som ligger litt lengre fram.
Silvija: Hvis det er stort nok behov så blir det penger av det også tilslutt.
Tore: Ja. Han er tungt inne i og driver litt av Waste IQ-prosjekte. Han er veldig viktig for det prosjektet.
Silvija: Hva liker du å lese når du skal inspireres?
Tore: Anders er en fantastisk flink skribent. Han er flink til å gjøre research. Nå er jeg så heldig at jeg kan lese artiklene hans. Jeg synes det han skriver er fantastisk. Du får en oppdatering på mye av det som skjer.
Silvija: Har du et sitat?
Tore: Det jeg ser er at det er mange som snakker om innovasjon og distribusjon. Men det er stor forskjell på å snakke om det og faktisk gjøre det. Jeg ser at spesielt i det offentlige så brukes det enormt mye penger og ressurser på innovasjon. Det er egentlig "just do it".
Silvija: Godt kjenneteng på de utålmodige sjelene rundt oss, men det er kanskje noe for å bli en god grunder. Hvis man skal huske én ting fra samtalen?
Tore: Alt som går på innovasjon er lagspill, og det krever samarbeid. Det å være insentiver på lik linje er en enormt kraftig drivkraft for å få til ting i samme båt. Det har jeg merket fra å være i to ulike båter til å gå inn i samme båt er en kjempe kraft.
Silvija: Det å ha felles insentiver er gull verdt. Tore Totland, grunder av det spennende selskapene New and Company, tusen takk for at du var i Lørn og inspirerte oss til å tenke grunderskap på nye måter.
Tore: Takk.
Silvija: Takk til dere som lyttet.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS