Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er makers. Gjesten er Erik Fossum Færevaag som er grunderen av disruptive technologies. Velkommen.

Erik Fossum Færevaag: Takk.

Silvija: Jeg hørte deg for første gang for 4-5 år siden på et ungdomsevent i Bergen hvor jeg ble skikkelig imponert. Du hadde en liten film om en bitteliten chip som skulle revolusjonere verden og jeg tenkte han er flink til å snakke, men jeg vet ikke om teknologien kan lages sånn i Norge eller fra Norge. Så har dere gått fra styrke til styrke siden. Spennende reise med Disruptive.

Erik: Chipen er fortsatt like liten og det er fortsatt stor interesse der ute.

Silvija: Interessen har ikke blitt mindre, men større. Det er noe unik teknologi der, men det er også god evne til å selge det internasjonalt og tenke på konkrete anvendelsesområder. Av og til på de mest usannsynlige stedene. Men først, hvem er du?

Erik: Jeg er det mange vil kalle en nerd. Veldig interessert i å forstå hvordan ting virker. Interessert i teknologi generelt. Jeg har vokst opp i en ingeniør familie. Min far jobbet med radio og tv reparasjon når jeg var liten og var med på verkstedet å plukket fra hverandre alt. Jeg skulle vite hvordan det virket.

Silvija: Du aner ikke hvor mange av de flinkeste folka vi har snakket med i denne podcasten som sier akkurat det om barndommen sin. At de plukka fra hverandre Commodore 64 eller gamle radioer. Det er et tegn.

Erik: Det gir evnen til en intuitiv forståelse. Selvfølgelig veldig spennende etter hvert å få verktøyene som gjør at du kan regne tall på ting. Det å sitte, tenke og drømme om løsninger eller forstå hvordan verden virker, ofte er det lettere med intuisjon enn med mye regning.

Silvija: Du har studert mikroelektronikk på NTNU. Hva er mikroelektronikk?

Erik: Integrert kretsdesign.

Silvija: Hva er det?

Erik: Små mikrochiper som står inne i mobiltelefoner og datamaskiner. Noen av dem gjør beregninger som f.eks CPU i en PC. Men min bakgrunn er fra radioteknologi hvor det første selskapet som jeg begynte å jobbe for laget verdens første digitale semos sender og mottaker. En teknologi som var billig og robust for mye av det som er trådløst rundt oss i dag. Som alarmsystemer i boliger, trådløse nøkler til biler eller fjernkontroller.

Silvija: Hva er det vanskelige? Hva er det man skal være god på?

Erik: For mikroteknikk?

Silvija: Ja. Kan ikke robotene bare gjøre det?

Erik: Med analytiske evner kan man regne, men det er også bruk av verktøy og forståelse av sammensetningen av arkitekturer på kretsskjema-nivå for hvordan man skal løse noe på en effektiv og rimelig måte.

Silvija: Det skal være så lite som mulig og nå begynner vi å nå noen grenser. Det skal være robust og der har vi nådd noen grenser?

Erik: Helt riktig. Så skal det gjerne brukes så lite strøm som mulig i tillegg. Det skal være enkelt å bruke for de som utvikler oppholdet, altså softwaren som skrives på chipene skal være enkelt. Kombinasjonen av det gjør at det er mye å tenke på og som skal løses på en god måte for at det blir bra for kunden.

Silvija: Chipcon er energieffektive, robuste, små, er det derfor det ble internasjonalt ledende?

Erik: Lenge før chipen kom så bygget man radiosendere på printkort eller kretskort. Men man så ved å intregere det på mikrochipene så kunne man få dem mye rimeligere, robuste og bedre. Den reisen var Chipcon en del av.

Silvija: Hvorfor er vi gode på det i Norge? Vi har en ledelse når det gjelder den type teknologien.

Erik: Jeg har stilt meg det samme spørsmålet mange ganger. Jeg tror at vi har et godt fagmiljø i Trondheim, og mye av det som har vært rundt mikroelektronikk og selskapene rundt det fra tidlig fra Nordic semiconductor og Sensonor. Det er mange selskaper som har vært i Norge, mindre og etter hvert større. Det har gjort at man har fått en fagkompetanse rundt rekruttering som har vært veldig bra.

Silvija: Mye legacy kunnskap.

Erik: Ja, jeg tror det.

Silvija: IOT kommer nå og da stilles det igjen en ny generasjon og et nytt sett med krav til chipene. Chipene har kanskje vært den drivende teknologien i den fjerde industrielle revolusjonen. Det er de som har gjort de nye sensorene mulig, dronene mulig og den nye genetikken mulig osv. Vi hadde chiper som var spesielt godt egnet for PC'er og etterpå hadde vi chiper som var spesielt godt egnet for mobiltelefoner. Vi har hatt chiper som var godt egnet for kunstig intelligens, grafikk og video. Så fikk vi chiper som var veldig godt egnet for kryptografi. Dere ser som chiper som er spesielt godt egnet for IOT og da blir ting mulig på helt nye måter. Er det riktig?

Erik: Veldig riktig. Du har god innsikt selv også. Det er en stor, ny mulighet innenfor IOT. En del av det er pga chip design, og en annen del er pga mye av softwaren som bygges rundt det. Det vi har gjort spesielt i Disruptive er at vi på chip siden laget en mikrochip som bruker ekstremt lite strøm. Dermed gjør det mulig å miniatyrisere sensoren veldig. Man kan ha et lite batteri, og dermed kan sensoren også være liten.

Silvija: Jeg har en venninne som har diabetes og hun har en liten lab on the chip som måler blodsukkeret. Hun må bytte den hver 3. måned fordi batteriet går tomt, men med deres type chip ville man sluppet å gjøre det på 10 år.

Erik: Riktig. Nå kjenner ikke jeg akkurat den type teknologi, men det er cirka sånn. Sensorene ønsker du gjerne at skal installeres og etter hvert glemmes. Den enkelheten som er under installasjon er viktig. Det at de forblir på det stedet uten at mennesker må ut i felt og bytte dem er viktig for kostnad.

Silvija: Når du sier sensorer, chipene kan utstyres med et kamera, temperaturmåler eller hva skal man med chipene?

Erik: Vi går inn i en ny verden og det som har skjedd over de siste årene er det som det snakkes om nå, om digitalisering. I praksis har det betydd at det har vært enkelt å bruke digital data fordi det har vært lett å bygge skytjenester. Det har blitt bygget en infrastruktur for skytjenester av de store. Google, Microsoft og Amazon som er lett å bygge løsninger på toppen av. De skytjenestene i dag produserer data som allerede er på internett fra websider, skjema og business data, men vi går inn i verden hvor man vil komme til å trenge mer og mer data fra virkeligheten rundt oss. Hvorfor det? Jo, fordi det er ofte snakk om å detektere at det er et avvik et sted. F.eks det er tomt for tørkerull, en dør står åpen eller det er lekkasje et sted, så lukkes sløyfen med å gjøre en korreksjon i tillegg. Vi ser at det begynner å komme selskaper som via en API eller skytjeneste tilbyr tjenester. F.eks hvis en sensor detekterer lekkasje at det er et tjenesteselskap som får en melding over et API og går ut å ser til lekkasjen. Vi går mot en verden som blir mer autonom. I den verden så passer IOT-sensorer godt til.

Silvija: IOT-sensorer, altså internet of things. At tingene blir smarte og forstår verden, men også kan kommunisere med verden. Det kan ha anvendelser innenfor bærekraft. Jeg spør deg, en mikroelektronikk nerd, om hvorfor du synes det du gjør er spennende, så sier du at du liker å visualisere fremtiden. Med hva som er de interessante kontroversene så sier du det er miljøspørsmålene. Fremtiden tegnes med ganske mørkt syn miljømessig hvis ikke vi skjerper oss. Hittil har vi visst lite villighet til å skjerpe oss. Vi håper at barna får gjøre det bare vi slipper eller noe. Hvordan kan chipene være med å bidra til noe som har med miljø å gjøre?

Erik: Takk for spørsmålet. Først vil jeg si at i 2010 og utover så var jeg skeptisk over hvilken muligheter det var. Jeg synes verden stod stille, vi hadde gått i metning, men nå er det skapt mye ny infrastruktur i form av nye skytjenester og AI som har blitt en stor ting. Samtidig det siste året så ser det ut som verden snur og endelig forstår at miljøspørsmålet er viktig. Nå dukker det opp i alle mulige sammenhenger som kun fokuserer på bærekraft. Det som er viktig å forstå er at med dette så kommer verden til å bli ombygget for bærekraft etter hvert. Det som ikke passer inn i det nye verdensbildet får ikke næring.

Silvija: Ombygget for bærekraft, altså at vi kommer til å legge på strukturer som tvinger oss til å korrigere kursen.

Erik: Ja, mer og mer. Det vil ikke være sosialt akseptabelt å gjøre ting som ikke har et bærekraftsmål. FN sine 17 mål vil fungere som en ledestjerne i større grad. Kanskje også etter hvert at man får anerkjennelse i form av hvordan man er med på å drive bærekraftsmålene framover istedenfor revenue profit.

Silvija: Det er spennende for det du sier er at vi må finne mekanismer som belønner folk for god oppførsel og kanskje gjør det vanskelig for å være miljøgriser.

Erik: Det ser man allerede begynner å skje.

Silvija: Du har et konkret eksempel med et selskap du skal jobbe med i Bergen. Kan du si noe om det?

Erik: Det er et selskap som heter Waste IQ som vi har vært i litt diskusjoner med. De jobber med avfallshåndtering.

Silvija: Hvor kommer IOT inn i søppel?

Erik: For dem så er det viktig å ha kontroll på hvor avfallet er og de ulike prosessdataene med avfallet. Vi leverer rådata til en sånn løsning. De er en av skytjenestene på toppen som gjør analyse og arbeidsordrer, hva vet jeg. Vi leverer rådata til dem.

Silvija: Så jeg kan forestille meg det. Det er noen chiper fra dere og de har små kameraer som kan kjenne igjen en melkekartong vs. en flaske? Hva gjør disse?

Erik: De kunne hatt kameraer. Vi har startet der vi tror potensiale er størst i form av type sensorer og der vi tror vi har mest igjen for små sensorer. De bruker temperatur og har nærhet til 5 mm. F.eks detekterer at en dør er åpen eller igjen. Temperatur som man gjerne måler på et objekt er der vi starter. Dette er bare en liten del av de mulighetene som vi ser inn i fremtiden. For Waste IQ sin del er det sikkert mange muligheter, men også med logistikk og unik måling på hver sensor og vite akkurat hvor sensoren er til enhver tid, om et avfallsspann er fylt eller ikke er en stor mulighet også.

Silvija: Dette er mulig fordi chipen er såpass små, men etter hvert billige?

Erik: Riktig. I dag er det å installere sensor eller hente data fra den virkelige verden faktisk utrolig tungvint. Du må ha eksperter, gjerne lisenser og kanskje designe noe av det selv. Det vi gjør er at det er ingen passord, ekspert eller lisenser. Vi tilbyr, i størrelsesorden, én euro per måned i en red utleie modell eller lisensmodell.

Silvija: Du gjør det fra Bergen og med et team her. Du sa dette er det tredje selskapet du er med på å bygge. Hva var mellom Chipcon og Disruptive?

Erik: Energy micro.

Silvija: Det er også Geir Føre, du liker å leke med flinke folk. Så er det Disruptive. Fortell om prosessen med å bygge opp et selskap med så stort potensiale. Hva gjorde du riktig?

Erik: Vi er fortsatt ingen stor suksess. Vi har et fantastisk team om bord, men vi selger ikke titalls av millioner av sensorer i året. Vi har et enormt utappet potensiale.

Silvija: Men det kommer?

Erik: Ja, men mye hardt arbeid igjen også. Det jeg innså tidlig i Disruptive sin historie og som en del av selskapene som jeg har vært med på tidligere, men ikke startet, men jeg var så heldig å få være en del av reisen til dem gjennom Chipcon og Energy Micro, er at folkene du får tak i er det aller viktigste. Hvis du kan velge mellom folk så vil du heller har en dyktig person som sitter et annet sted, enn å ikke få den personen om bord i det hele tatt. De løsningene som har kommet på plass i form av samhandling, video og den slags har gjort det enklere å sitte andre steder. Det har vært utgangspunktet for oss, vi har ikke rekruttert med tanke på sted, vi har rekruttert med tanke på å få de aller flinkeste folka. Jeg er utrolig stolt og ydmyk for gjengen som vi har samlet i Disruptive. Det er det som faktisk har muliggjort dette. En gal grunders idé er lite verdt hvis ikke det kan settes ut i live.

Silvija: Jeg kjenner ikke navnene på mange, men Tarjei Vassbotn som du klarte å få fra Google og egentlig Silicon Valley-avdelingen til Norge?

Erik: Det var et eventyr. Jeg var i California.

Silvija: Han var lei av sol og sommer?

Erik: Nei, i utgangspunktet hadde vi et møte med Google i California og der var Tarjej med for han ledet IOT, developer relation i Google. I møtet sier hans sjef "I see a lot every single day, but you know? Tarjei, this could be bigger than us". Også fortsatte jeg og Tarjei kontakten, og en liten stund etterpå var han en del av oss.

Silvija: Fra sunny California til regnfulle Bergen for Disruptive sin skyld er en kul historie. Hva er det viktigste dere gjør nå?

Erik: Nå er hovedfokus på det kommersielle. Bygge et sterkt kommersielt team. Vi har hatt salg en stund, men det er mye som skal gjøres der. Vi skal ekspandere internasjonalt og det er mange roller som skal på plass, så vi er i gang med å rekruttere for fullt. Dessuten er det en ny roadmap og de store målene som skal legges.

Silvija: Du nevnte at dere har antagelig tusenvis av konkurrenter, men fra ikke verdens billigste land klarer dere å konkurrere veldig effektivt. Hvorfor det? Det er ganske mange i Shenzhen som pirker i dette.

Erik: Det er helt riktig. Kanskje hovedgrunnen til det er at vi har ikke bare tatt tak i en liten del av løsningen og prøvd å optimalisere det. Vi har bygget hele løsningen. Alt fra mikrobølgeteknikk til integrert kretsdesign og firmware, radioprotokoller, skyprotokoller og skytjeneste har vi bygget fra bunnen av. Det gjør at vi ikke bare har en konkurransefordel i hvert enkelt fag, men i summen av det som er veldig kraftig.

Silvija: Du har en nydelig setning som du ga med. Jeg spurte hva du tror er relevant kunnskap for fremtiden og du sier det er tverrfalig innsikt i hva som er mulig å få til i og mellom teknologier. Jeg tror folk glemmer at det er de kombinasjonen av teknologien som er den unike sausen.

Erik: Ja. Verden er satt opp for at man skal ha dybdekunnskap og med doktorgrader så er mye av det dekket. I en ny verden hvor vi fokuserer på bærekraft så kommer det til å være ulike fag med mekanikk, analyse av data og elektronikk osv som er nødt til å samhandle for å få til det som er målsetningen.

Silvija: Jeg spurte hva folk bør lese innenfor ditt felt og du sier det er nesten for mye der ute om IOT, sensorikk, hardware og alt mulig. Du sier søk på industry 4.0, autonomous world. Det har ikke blitt laget en Hollywood blockbuster som vi kunne startet med. Kommer kanskje etter dere.

Erik: Litt av utfordringen vår innenfor faget, kall det vårt domene, IOT. Det er at det er så mye hype og promo der ute. Nå begynner folk å danne seg et bilde av hva det er, så det begynner å bli litt konkret. I tillegg til hypen så har det også vært litt udefinert hva det er. Jeg vil anbefale folk å se på autonomous world og industry 4.0 som kanskje er litt mer konkret.

Silvija: Har du et sitat?

Erik: Jeg blir ofte konfrontert med hva som er det neste, om det er nye muligheter nå. "invention have long since reach their limit, and I see no hope for further developments". Dette var et sitat av Julius Frontinus 10 år etter kristus.

Silvija: Sitatet var det en annen som har gitt oss før, men din posisjon på det sitatet, er du enig eller er det ironisk?

Erik: Det er ironisk. Jeg tror at vi mennesker alltid har…

Silvija: Man kunne sagt at alt har blitt funnet på og vi bare snurrer rundt.

Erik: Jeg tror at vi alltid er skeptiske til at det er nye muligheter. Vi føler oss komfortable med sånn det er i dag. Det er vanskelig å se korte steg framover. Men sånn har det alltid vært og det er tilsvarende sitat når det gjelder barneoppdragelse og alt mulig. Det er nok litt i menneskets natur å være konservativ ift sin tid.

Silvija: For meg er det kanskje mest interessante kontroverser rundt distribusjon og innovasjon for i utgangspunktet tror jeg mennesker hater endring. Evolusjonene har lært oss at det ikke er bra og det er ny risiko som vi ikke forstår. Jeg husker meg selv når mobiltelefonene og smarttelefonen kom, jeg har klart meg selv fint hittil og jeg vil ikke ha en, så blir du tvunget av livet. Da er det veldig mye bedre å tenke på forhånd og hvordan det kommer til å endre mitt liv og min verden.

Erik: Vi snakker ofte om det skal være så mye novelty og nytt, og at det er så bra. I praksis så er det både sånn med musikk, litteratur og produkter, definisjonen at det skal være de riktige små stegene på veien til noe som kanskje er en stor endring for at det skal fungere.

Silvija: Hvis man skal huske én ting fra samtalen?

Erik: Jeg tror vi går inn i en fantastisk spennende og ny verden med masse muligheter. Der de praktiske ressursene skal prioriteres for bærekraft. Jeg har stor tro på at verden videre byr på flere muligheter enn noensinne.

Silvija: Dette er en utrolig spennende fremtid for flinke chip selskaper og dere har noe som er unikt på tvers av flere kombinasjoner av dimensjoner. Det er spennende å se hvor dette bærer. Erik Fossum Færevaag, grunderen av Disruptive Technology, tusen takk for at du kom til oss i Lørn og lærte oss om IOT, mikroelektronikk og bærekraft.

Erik: Takk.

Silvija: Takk til dere som lyttet.