LØRN Case #C0400
Digitalisering og sirkulærøkonomi
Hvilke forretningsmodeller muliggjøres av sporbarhet? Og hvordan økte avfallsselskapet i Bergen resirkuleringsgraden med 28 prosent gjennom smart digitalisering? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Partner i NEW AS og produktutvikler i Waste IQ, Anders Waage Nilsen, om forholdet mellom IoT og sirkulær økonomi.

Anders Waage Nilsen

Partner og produktutvikler

New

"Det å finne et felles grensesnitt hos mennesker er den nye utfordringen. Der det før handlet om å reise murer som skapte en form for ekslusiv markedsadgang, handler det nå om å skape mer åpenhet, sammenkobling og et felles grensesnitt. Hvis folk kan bli flinkere til å minne seg selv på dette, så tror jeg at Norsk næringsliv vil kunne drive langt viktigere verdiskapning."

Varighet: 20 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Utdanning og hobby?

Utdanning: Halvstudert samfunnsviter med design/forretningsutvikling

Hobby: Friluftsliv og musikk.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Via publiseringsteknologi, som redaktør. Ble interessert i leseren som bidragsyter. Community.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Endrer teknologikultur. Skaper økosystem og dataflyt som trengs for at en lineær økonomi skal bevege seg i sirkulær retning.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Anvendt IoT. Forretningsmodeller som muliggjøres av sporbarhet.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det utfordrer dypt rotfestede konvensjoner. Og fordi det krever at man jobber med mennesker og maskiner samtidig.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg synes medias forhold til plattformene er interessant. Mediebransjen har blitt utfordret både på den sosiale grafen og kunnskapsgrafen, men har vært fullstendig ute av stand til å møte utfordringen strategisk. Nå fungerer abonnementsmodellen, men offentligheten er blitt fullstendig fragmentert. Revirtenkningen har vært for rotfestet.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

NEW AS, konseptutvikler LYTT, WasteIQ AS.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Jeg er opptatt av ressursorientert teknologi. Hvordan får vi råstoffer til å gå flere runder i loopen? Jeg synes Blue Crude sin satsning på syntetisk drivstoff er interessant, jeg liker Bergen Carbon Solutions, jeg liker Invertabro. Her hjemme synes jeg evnen til å elektrifisere båttransport er fascinerende.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kombinatorisk innovasjon. Konsept-tenkning. System-analyse. Evnen til å tenke i organisk utvikling av prosjekter.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har en veldig god skole. Men vi bør ta et kraftig oppgjør med tendensen til å bryte verden ned i fagsiloer.

Et favoritt fremtidssitat?

Pessimist of the intellect, but optimist of the will – Antonio Gramsci.

Utdanning og hobby?

Utdanning: Halvstudert samfunnsviter med design/forretningsutvikling

Hobby: Friluftsliv og musikk.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Via publiseringsteknologi, som redaktør. Ble interessert i leseren som bidragsyter. Community.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Endrer teknologikultur. Skaper økosystem og dataflyt som trengs for at en lineær økonomi skal bevege seg i sirkulær retning.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Anvendt IoT. Forretningsmodeller som muliggjøres av sporbarhet.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det utfordrer dypt rotfestede konvensjoner. Og fordi det krever at man jobber med mennesker og maskiner samtidig.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg synes medias forhold til plattformene er interessant. Mediebransjen har blitt utfordret både på den sosiale grafen og kunnskapsgrafen, men har vært fullstendig ute av stand til å møte utfordringen strategisk. Nå fungerer abonnementsmodellen, men offentligheten er blitt fullstendig fragmentert. Revirtenkningen har vært for rotfestet.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

NEW AS, konseptutvikler LYTT, WasteIQ AS.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Jeg er opptatt av ressursorientert teknologi. Hvordan får vi råstoffer til å gå flere runder i loopen? Jeg synes Blue Crude sin satsning på syntetisk drivstoff er interessant, jeg liker Bergen Carbon Solutions, jeg liker Invertabro. Her hjemme synes jeg evnen til å elektrifisere båttransport er fascinerende.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kombinatorisk innovasjon. Konsept-tenkning. System-analyse. Evnen til å tenke i organisk utvikling av prosjekter.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har en veldig god skole. Men vi bør ta et kraftig oppgjør med tendensen til å bryte verden ned i fagsiloer.

Et favoritt fremtidssitat?

Pessimist of the intellect, but optimist of the will – Antonio Gramsci.

Vis mer
Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: New
Perspektiv: Klynge
Dato: 190520
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Sirkulær økonomi Gründerskap Sensordata Community

Mer læring:

Bok:Learning From the Octopus: How Secrets from Nature Can Help Us Fight Terrorist Attacks, Natural Disasters, and Disease

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C1118
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0310
Digital strategi og nye forretningsmodeller

Ingvar Didrik Haukland

Co-founder og Managing Partner

Innovationizer

Utskrift av samtalen: Digitalisering og sirkulærøkonomi

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag kan vi kalle cleantech, så ser vi hvor vi havner. Gjesten min er Anders Waage Nilsen, en god gammel venn og bekjent fra netlife research-tiden. En som har laget noen av de kuleste konferansene jeg har vært på som hadde skjæringspunkt mellom medier, digitalisering og samfunn på en kjempefin måte, men med spesielt hjerte for Vestlandet. Vi skal snakke om din jobb i New and Company som er ditt nye hjertebarn og prosjektene du driver med der, men vi skal snakke om veien dit fordi det er en spennende vei dit. Men først, hvem er du? 

 

Anders Waage Nilsen: 43 år. Har jobbet siden jeg var 20 år. Vært entreprenør. Startet med å være journalist så begynte jeg å gå lei. Så startet vi Fri flyt som er et friluftsmagasin som etter hvert ble et forlagshus. I dag er det fortsatt Norges ledende med friluft og frie idrettsgrener som handler mer om lek enn å prestere. Det ga meg en sult på å skape nye konsepter som redaktør og publisher for det selskapet. Så begynte jeg å bli fascinert av det digitale. Den fascinasjonen har fulgt meg i de siste 10-15 årene hvor jeg har jobbet mye med ny produktutvikling innenfor det digitale. Både innenfor media og nå for tiden innenfor IOT, sirkulær økonomi og avfallshåndtering. Det føles ekstremt meningsfylt. 

 

Silvija: Fortell litt om din profesjonelle reise etter Fri flyt. Du var innom Netlife research, ledet Bergen?

Anders: Ja, jeg gikk en omvei innen klyngeledelse. Jeg var med å bygge opp NCE tourism som er et ekspertsenter for reiseliv. Da jobbet jeg blant annet med å få de ulike lokale destinasjonsselskapene til å bygge teknologi sammen istedenfor å gjøre det hver for seg. Så gikk jeg over i medieklyngen helt i starten. Det som nå er ACE media, helt i begynnelsen som den gang var en umoden klynge 

 

Silvija: Du gjorde alt det fra Bergen? 

 

Anders: Ja. Så havnet jeg tilfeldig inn og ble leder for etableringen av Netlife sitt kontor i Bergen og var med å bygge opp et kompetent, interessant og tverrfalig team i Bergen. Som går mer på frontend og digital tjenesteutvikling. 

 

Silvija: Var det du som fant Pablo Lobato? 

 

Anders: Nei. 

 

Silvija: Det kunne vært deg, jeg tenkte det var deg. 

 

Anders: Det er mange andre jeg er stolt over å ha funnet. Jeg må innrømme at jeg ble lei av å jobbe i konsulent modell fordi jeg føler at konsulenthusene, særlig i Frontend og konsulenthusene, så er folk super flinke, men de jobber helt feil intensivert. 

 

Silvija: Ser timer istedenfor å bli ferdig?

Anders: Ja, du havner i en logikk, om du vil eller ikke, hvor det handler om å utvide prosjektet og prosjektrammene, og om å få selge mer og mer timer. Å vinne nye kontorer. Det handler for liten grad om å få til ting kjapt. Jeg er et utålmodig menneske og liker å bygge ting. Å ha skin in the game og stå skulder til skulder med folk, og prøve å få ting til. Da ble den modellen helt feil for meg og da valgte jeg å gi meg i Netlife. Lot flinke folk ta over, så lete etter hvem jeg kan jobbe sammen med. Da møtte jeg Henrik Lie Nilsen og Tore Totland, og gjengen i Bergen som var gira på å bygge opp et slags rakettoppskytning-virksomhet for nye oppstartsbedrifter sammen med industrielle partnere. Det har vi holdt på med i et halvannet år og fungerer ganske bra. 

 

Silvija: New and Company er en slags fabrikk for selskaper. Dere tar tak i gode idéer og gir dem fødselshjelp. 

 

Anders: På en måte kan du si det. Noen ganger tar vi sentrale sider, CTO eller daglig leder-rollen, de pådriver rollene i selskapet i starten. Da trengs det gjennomføringskraft og pådriv. Så bygger vi teamet etter hvert. Jeg jobber ofte i havet mellom idéens verden til virkeligheten. Jeg føler meg som et fergemannskap på båten som frakter idéene inn i virkeligheten. Når virkeligheten har kommet i land. Da er det ofte andre enn meg som skal ta over. 

 

Silvija: Du finner ut av strukturer og løser det gamet. Det finnes en del rakettselskaper. Både i utlandet og folk som går med idéer, og de vil gjerne. Men det er så vanskelig å få til for det er vanskelig å bygge selskaper. Her er det Henrik, Tore og deg som er tre ekstreme gjennomførere, og jeg mistenker at dere har flere sånne på laget som må være en sentral suksessfaktor. 

 

Anders: Det er forferdelig vanskelig, frustrerende og det krever en miks av teknologiforståelse, prosessforståelse, en vilje til å stå i usikkerhet. Det krever mange ting. Jeg har vært en wacky og ung entreprenør, og det krever kanskje en viss senioritet. At du har vært gjennom det før og vet at det kan gå bra. Jeg tror det krever en evne til å tenke systemisk og ikke alltid tenke så lineært og planmessig som man ofte gjør i andre prosesser. Du må tenke kjapt og ha en gameplan. 

 

Silvija: Poker?

Anders: Ja, som poker og du må spille ut kortene i riktig rekkefølge. Der er vi ganske flinke til. Vi prøver å utvikle en slags faglighet. At vi bygger faget og får sånne selskaper opp å stå. Reduserer risiko, og gir scale og fart til prosessene. Det lykkes vi noen ganger med og noen ganger ikke. De prosjektene vi har nå har alle stort potensiale, så jeg tror vi har høy suksess score siden vi er kommersielt på to av prosjektene våre som virkelig begynner å få kunder, ekte penger, ekte kontrakter og setter spor. 


Silvija: Fortell litt om de to prosjektene? 

 

Anders: Du har Imove-prosjektet som er en slags mobilitet service. Det er én milliard sånne selskap, men nå har vi et bil abonnementsordning hvor alle kostnader er dekket inn. Du betaler et beløp i måneden og det er ingen bindingstid. 

 

Silvija: Hvem eier bilene? 

 

Anders: Det har vært vår samarbeidspartner Frydenberg som har bilparken som vi har prøvd å utnytte i startfasen. Nå begynner Waste IQ å bli eier av bilene. Der har vi innovert på at finansieringsprodukt sammen med bankforbindelser. Vi tenker nytt rundt forsikring og utnytter hele økosystem rundt bilhold. Litt fordi vi har økosystemtilnærmingen. Vi skal bygge en digital tjeneste på toppen som f.eks gjør bildeling enklere. Da tenker vi å kunne dele bilen via andre delingstjenester, ikke nødvendigvis vår egen. Det er også en måte å tenke samarbeid fremfor konkurranse. At noen er veldig flinke til det som går bildeling, og da kan vi gjenbruke deres tjenester. Det er et prosjekt som har mange interessante utviklingspotensialer i mange retninger. Det er enormt kundetilfredshet og det er kanskje den viktigste tingen vi styrer etter. Så har du Waste IQ som jeg har det daglige ansvaret for og jobber tett med utviklingsteamet. Det er å ta utgangspunkt i avfallsflyten i byene våre. Da tar vi også utgangspunkt i offentlig avfallshåndtering. Får laget avfallstjenester og bygger en løsning som gjør det mulig å skape helt nye forretningsmodeller i kommunale strukturer. Det er vår første challenge. Det handler om å gå fra flate, kommunale gebyrer til å gå til pay as you throw gebyr modeller. Det finnes og vært testet i ulike varianter i mange byer i verden. Det er innført ved politisk vedtak i Bergen. Det har gjort at Bergen over natten økte resirkuleringsgraden 28 prosent fordi det lille initiativet som gjør at du får et visst antall søppelposer du kan hive gratis i grunngebyret, men når du går over det på restavfallet og det nivået, må du begynne å betale for hver nye pose du kaster. Det lille insentivet og gevinstrealiseringen du får økonomisk gjør at folk endrer adferd i ganske stor skala. Det er adferdsøkonomi og det er avhengig av at du har noen få teknologi komponenter. Det ene er adgangskontroll, du trenger en RF4-brikke som gjør at du kan åpne luken. Da registreres det et nedkast på brikkens eier som gjerne er knyttet til offisielle public data om husstanden. Da kan vi drive sporing og bokholderi som et slags finans teknologisk hovedbok. Det andre vi gjør er at vi abonnerer på sensordata på tvers av leverandører. Vi samler all informasjon om det som skjer i avfall infrastrukturen i en database. Har laget en unik informasjonshåndtering del for avfall i byer som også går på ulike type fraksjoner. Type spesialavfall, plast, papir, matavfall osv. Da kan vi begynne å få bedre kontroll på hvordan vi kan forbedre ressurs strømmene. Hvis vi lykkes med neste skritt i vårt prosjekt som handler å formere byer med å utvikle en platform as a service tjeneste istedenfor å bruke masse penger på egne prosjekter kan vi begynne å sammenligne byer på modellen vi har for avfallshåndtering eller ressurshåndtering. 

 

Silvija: Det kan være sentralt for megapoler. Type storbyer i Kina hvor avfallshåndtering begynner å ta over. 

 

Anders: Dette er det mest meningsfylte jeg har holdt på med tror jeg i min arbeidskarriere. Fordi i Norge har vi tillit mellom partene og muligheten for å trekke leverandørene tettere på. Vi har mulighet til å få byene til å snakke godt sammen. Da kan vi utvikle modellene og når vi har gjort det, og informasjonsmodellen vår fungerer generisk så kan vi eksportere hele modellen til en annen by. Jeg har en diskusjon med en fra en mindre småby på Østlandet som var litt skeptisk. Da sa jeg hvis den flinke fyren som sitter i din interkommunale administrasjon kommer på en veldig smart idé, vi innfører den i Waste IQ og lykkes med våre ambisjoner om å internasjonalisere produktet, så kan avfallshåndtering i den småbyen plutselig bli modellen for avfallshåndteringen i New Delhi. Da kan man si at man kan få et signifikant resultat i forma av at det blir flyt av mindre søppel på stranda. Vi tør å tenke og ønsker å tenke sånn. Vi tror de nordiske landene, Sverige, Danmark, Nederland og Norge, er verdensledende på smart avfallshåndtering på sensorikk, adgangskontroll og bakenforliggende systemer. Det ønsker vi å spille på. Når vi prøver å bli nervesystemet som får systemet til å henge i hop og vi prøver å lage the knowledge graph som ligger i kjernen for Google sin forretningsplan. VI prøver å tenke på the research graph som en kjerne i det vi holder på med. Det er veldig gøy og krevende. 

 

Silvija: Da kan man begynne å tenke sirkularitet på alvor. Nå begynner vi å lage en matematisk modell for hvordan det sirkulære fungere. 

 

Anders: IOT møter forretningsmodell på samfunnsnivå. 

 

Silvija: Den nye forretningsmodellen blir nødvendig fordi dette er de nye kravene til samfunnsstyring. 


Anders: Ja. Det er intellektuelt også. Vi kommer fra en lineær tenkning. Vi tenker på avfall som en trakt hvor vi ender ting på deponi eller forbrenningsovn i enorme volum. Så skal vi prøve å løse det problemet og da må vi prøve å tenke motstrøms. Da må vi tenke struktur og plukke ut alt som er verdifullt, og iscenesette det til en motstrøms verdikjede. Hele forutsetningen for at du skal få til det er sporbarhet. Derfor støtter vi en digital grunnmur for veldig mange av morgendagens forretningsmodeller. Vi utfrodrer bransje ved at vi tenker litt radikalt rundt deling, åpenhet og standardisering. Vi er et kommersielt selskap så vi prøver å få dette til å bli med plattformtjeneste, men jeg håper at det kommer mange open source-prosjekter ut av dette. Ved det første, store open source-prosjektet toppen Waste IQ sin data så skal jeg sprette champagne. Det er helt genialt. 

 

Silvija: Du lage gode konferanser og skriver veldig bra. Innleggene dine i DN. Savner du mediebransjen? Nå høres du som en god teknolog som bygger business på toppen av ny teknologi. Hvor ble det av mediamannen?

Anders: Jeg har en erfaring som jeg synes er interessant. Vi eksperimenterer med nye modeller i Fri flyt og tenkte på oss selv som et tribal medium. Vi var et community medium. Etter hvert skjønte jeg at Fri flyt merkevaren ikke er vår merkevare. Det er våre lesere sin merkevare. Så tenkte jeg på vår redaksjon som en del av en slags kultur. At magasinet var leirbålet i den mørke skogen som fikk folk til å samles. Jeg klarer ikke å slippe det. For meg er media et community, kulturprosjekter. Så er det prosessen på integritet og nysgjerrighet koblet opp mot en aktiv dialog med egne lesere. For meg er det noe jeg på en måte savner, men det er også noe jeg har klart å trekke med meg i alle andre ting jeg har gjort. I Netlife følte jeg vi klarte å lage et slags community. I Stormkast konferansen ble det også et slags community rundt folk som ønsket å tillate seg å tenke de nye tankene. Nå jobber vi med Waste og avfallshåndtering, og begynner å merke konturen at det finnes pionéer mennesker i bransjen som vi prøver å samle rundt teknologiprosjekt. Det er det som har gitt meg mest med å jobbe med media. Det er feedbacken. Jeg liker ikke den arrogante, tradisjonelle redaktørrollen i det hele tatt. Synes det er ubehagelig. 

 

Silvija: Du liker å skape bevegelse. 

 

Anders: Ja, jeg gjør det. 

 

Silvija: Har du et sitat? 

 

Anders: Det sitatet som jeg ofte bruker er Antonio Gramsci, en marxist som ble fengslet under Franco. Som skrev fra fengselet at han var pessimist av intellekt, men optimist av vilje. Sånn føles det akkurat nå i mitt liv. Jeg er veldig pessimistisk på vegne av verden, men jeg velger å være optimist og se etter mulighetene som finnes. 

 

Silvija: Nydelig. Hvis man skal huske én ting fra samtalen?

Anders: Jeg håper at folk kan bli flinkere til å åpne litt mer opp og tenke at vi lever i en verden som handler om sammenkobling. Det å finne felles grensesnitt mellom mennesker er den nye utfordringen, der det før handlet om å reise murer som skapte en form for eksklusiv markedsadgang. Hvis folk kan bli flinkere til å minne seg selv på det så tror jeg verden blir et bedre sted. Norsk næringsliv vil drive langt viktigere verdiskapning framover. 

 

Silvija: Anders Waage Nilsen, partner i New and Company, tusen takk for at du var hos oss i Lørn og inspirerte oss på nytt. 

 

Anders: Takk. 


Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Quiz for Case #C0400

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: