Velkommen til lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvia Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til lørn.tech. Jeg er Silvija Seres og tema i dag er gaming teknologi og sosiale aspekter av teknologi. Jeg er ikke helt sikker på hvor vi havner for gjesten min er Vegard Hvem Skjefstad, som er Mr. Gathering, velkommen.

Vegard Hvem Skjefstad: Takk for det.

Silvija: Vi har snakket om ting før vi, Vegard, men vi har klart å ødelegge lydfilen, så nå blir dette litt dakapo, men desto bedre.

Vegard: Pleier å bli bra andre gangen, også, da har man fått tenkt over ting og hva man skulle fått med.

Silvija: Ja, det er litt der jeg er, for du hadde noen utrolig gode og saftige historier om de tidlige nerde-samlingene før alt dette nerde-stoffet ble stuff of business. Det var stuff of dreams, først. 

Vegard: Det var det. Det er mindre en uke siden jeg ble 49, så jeg begynner å bli skremmende gammel, men man er jo så ung som man føler seg. Poenget er at jeg vil så gjerne lære nytt hele tiden og jeg begynte på 70-tallet. Jeg drev med sport også, så jeg var både data-Ola og sportsidiot samtidig. Ordet nerd var ikke funnet opp, data-Ola var nerde-ordet før nerd ble funnet opp. Det var ikke ensomt, men det var mer spredt. Man møtte folk overalt, men det var vanskelig å få aspekt i det lokale, i regionen. I klassen min var det kanskje én til som holdt på med data, samme som meg. Ellers var det bare helt utenkelig. De fleste hadde ikke hjemme-datamaskin, som Commodore 64 og så videre. De fleste tror at de har hatt det, litt det samme som å være på Woodstock, tror jeg. Alle husker at de hadde Commodore 64, men det hadde de ikke, det kan jeg garantere.

Silvija: Det er veldig morsomt, for mange av de jeg snakker med som gjør noe utrolig spennende med hendene sine og som virkelig leker med de nye teknologiene, de har hatt Commodore 64. Hvorfor har den hatt slik effekt på folk? Eller viser det bare nysgjerrighet?

Vegard: Det var jo andre datamaskiner før, men de var bare business. Du hadde spillkonsollene og et crack tidlig på 80-tallet. Så dukket det opp en del maskiner og man kan nesten kalle det den britiske bølgen. Amerikanerne var opptatt av business, så kom britene. De hadde to sjangere, de hadde Commodore 64 og ZX Spectrum fra Sir Clive Sinclair, legendarisk mann. De var samme sjangeren, men likevel litt ulike grupper som gikk på det. De som har hatt Commodore 64 ble på en måte tvunget til å gjøre ting med den, du måtte skrive noen ting for å komme til, load og run, bare for å starte programmet. Du hadde ventetid, og når du må sitte å vente på ting havner du i en sone hvor du tenker hvordan kan jeg gjøre dette raskere, bedre og kulere. I dag sitter alle med en telefon og er ute av stand til å kjede seg , de mister evnen til å være kreative. Du må kjede deg litt for å bli kreativ.

Silvija: Eller bli passe frustrert.

Vegard: Helt riktig. De fleste som hadde disse gikk videre på Commodore Amiga og der er det fryktelig mange som har endt opp i kreative yrker, både i TV-industri og spill-industri.

Silvija: For den også inviterte folk til å lage løsninger.

Vegard: Riktig. Det var det at man ofte samarbeidet. Man hadde en person for en ting, så møttes man og gjorde ting sammen. Man hadde data party før The Gathering. Først hadde man det man kalte copy party, man møttes for å kopiere.

Silvija: Det er litt alternativt, hvorfor gjorde man det?

Vegard: Man hadde ikke noe nett, man kunne ikke kopiere noe over nettet, så man måtte møtes fysisk. Du sendte også ting via posten, man hadde det fantastiske trikset med at jeg skulle sende deg noen ting innad i Norge, så satte jeg en teipbit over frimerket, for da kunne du bare ta den av og sende det rett tilbake til meg. Hacket systemet. Det å møtes for å få orden på samlingen sin, det var kult. Rundt dette hadde vi etterhvert folk som gjorde spillene tilgjengelig, som knakk kopi beskyttelse. De ville gjøre seg litt kjent, så de begynte med å lage små introer. Først var det en tekst om at dette var cracket, men så begynte de å skjønne hvordan de skulle lage ting, rent kreativt. 1001 Crew er vel den første data-gruppen som lagde ting. Det var 1001 Crew bokstaver som hoppet frem og tilbake. Etterhvert ble det større og større, så ble det til at vi trenger ikke spill, vi kan jo bare lage noe kreativt. Da har man født demo-scenen, som det heter. 

Silvija: Fortell litt om de demo partiene. Jeg husker en historie hvor dere var litt for mange og litt for få sofaer. Koding og pizza.

Vegard: Det ble naturlig at vi møttes her og der. Det var internasjonalt. Vi tråkket rundt på masse parties. Jeg fant vel ut om de ti første data partiene, så hadde jeg vært på 4 av de. Når jeg ser på ting nå, jeg var 15 år gammel, dro til Tyskland alene for å dra på data party. 

Silvija: Visste foreldrene dine hva du skulle og det var ok?

Vegard: Ja, jeg var jo en fornuftig kar, utrolig nok. Jeg ville ikke finne på så mye faenskap, i hvert fall.

Silvija: Hvorfor ville du dit?

Vegard: For å være sammen med likesinnede. Man får den given ved å se på hva andre folk gjør. Det er litt slik når du kommer på The Gathering. Til å begynne med kom det folk som kunne veldig mye og ingenting som helst, likevel. Noen kunne lage musikk, noen kunne kode, noen kunne lage effekter. 

Silvija: Var det selvorganiserende, eller var det slik at noen sa at nå skal vi lage et spill?

Vegard: Nei, man hadde konkurranser hvor man måtte sy sammen ting. Men den sosiale biten og det at du gikk forbi noen eller hørte noen som lagde en lyd, hey, hvordan fikk du til det, øyeblikkelig hadde det en psykisk kontakt, man delte på det. 

Silvija: Den nysgjerrigheten, Vegard, har jeg lyst å spørre om. Jeg har fire unger og nummer to av dem har den nysgjerrigheten. Hvordan funker det. Han har fått en gamer PC nå til jul. I stedet for å bare bli raskere på Fortnite så har han begynt å laste ned, gud vet hvor fra og hva, han skripter og han aner ikke hva han holder på med, men han tester helt uredd. Er det en egen gene? Den har dere på disse demo partiene. Jeg tenker, det du får ut av spilling, som ikke som ikke-data mennesker ikke skjønner, du gjør ting sammen, du løser problemer og du blir helt uredd teknologi.

VS Du må ikke ha en gene, du må finne noe som fenger deg. Jeg skal ta den negative tingen, som jeg hater å høre. I gamledager sa man, jeg har prøvd å spille, det var ikke noe for meg. Det blir litt det samme som å gå å se på The Living Dead på Kino, så sier du nei, kino er ikke noe for meg. Du har sjangere, kanskje du ikke likte horrorfilm, men i spill, du har ikke fått med deg hvilken bredde det er, så man mangler det innsynet. 

Silvija: Når det kom på mobiltelefon tror jeg folk begynte å skjønne det. 

Vegard: Man blir så passiv, tar det du får. Du må se på det som gjøres, hvordan kan jeg gjøre dette. 

Silvija: Hvorfor skulle man spille spill?

Vegard: Spill gir deg alltid belønning, så det er kjempekult å gjøre. Etterhvert ble det slik at hvordan kan jeg jukse på det her. 

Silvija: Det tvinger deg til å problemløse. 

Vegard: Min vennegjeng vokste opp med å lese reglene i monopol til fingerspissene, det er ingen annen måte du kan finne ut bedre hvordan du kan jukse på innen de reglene. Det er akkurat den samme tingen. 

Silvija: Jeg aner en liten konkurranse-gene her, Vegard. 

Vegard: Selvsagt. Jeg skal ta en historie. Før 3G-nettet, satt vi i en hall ved siden av Rykkinhallen hvor vi skulle ha arrangementet. Der satt det noen å ventet, igjen endte med at du har tid til å kjede deg, da blir det litt kule ting. Vi satt og spilte spillet GORILLA.BAS, et spill hvor du og jeg kan spille hver vår gorilla. Du taster inn noen summer så kaster man bananer på hverandre. Fantastisk patetisk ting og veldig basic. Så satt vi og tenkte at vi må jo ha varmesøkende bananer, vi må kunne ha juksekoder og de tingene. Den tankegangen endte opp med spillserien Worms, med eksploderende bestemødre, sauer og air strikes. Du tar en ting, sitter og kjeder deg, og gjør den til den perverterte perfeksjon. Det blir bestandig kult.

Silvija: Veldig kult. Fortell litte gran om hvordan The Gathering ble til. Fortell først om hva The Gathering er. 

Vegard: The Gathering er en samling for folk som liker å drive med data, enkelt og greit.

Silvija: Aldersgrenser og regler?

Vegard: Det er regler. Vi anbefaler folk å være i stand til å ta vare på seg selv. Er du under 16 krever det noen som forteller at det er du i stand til å gjøre, vi krever noen foreldresamtykke-skjema. I utgangspunktet, om du er mellom 7 og 82, spiller egentlig ingen rolle. Det er naturlig å komme når du er litt ung og har frihet til å reise rundt, fra onsdag til søndag i påsken. Etterhvert blir ting litt institusjon og man gleder seg, forteller ting i forkant og skal pakke og forberede seg. Til å begynne med fartet man for å vise fram det man kunne, de som lagde demoene fikk en anledning til å se det på storskjerm, nesten kinolerret. Før hadde vi bare 50’ tommer TV, i dag har alle 55’ tommer hjemme. Den gang var 50’ tommer kjempestort og projektor var uhørt å ha med seg, i hvert fall på arrangement. Så bare opplevelsen av å kunne se din egen produksjon larger than life, var en stor attraksjon. 

Silvija: Dette er da unge og eldre, hvor mange samles?

Vegard: Stort sett folk i ungdomsskole og universitetsalder. Ideen var at når de viste frem det de kunne, var det nettop det at man kunne vise det frem til andre som forsto hva du lagde. Det handlet også om begrensninger. Noen av disse demoene, etter dagens regler, har maks størrelser og limits på hva de får lov til å breie seg ut på og hvilke effekter de får lov til å generere innenfor rammene på det de gjør. 

SS; Alle skal lage noe eller kan noen bare spille i fire dager?

Vegard: Nei, du kan bare spille i fire dager, hvis du har lyst. Men vi prøver å inspirere slik at du blir kreativ. Masse foredrag og underholdning som skal stimulere deg til å tenke. Nerder elsker å misjonere, slik som jeg gjør nå. Vi prøver å få folk til å bli like interessert og like nerdete som det vi er. Om du driver med spill, cosplay eller om du driver med lasershow eller noe annet som er helt sært, det spiller ingen rolle for oss. På TG har du et fellesskap hvor du kan oppleve å være med noen andre som forstår hva du gjør, det er så deilig, det er som å komme hjem. Hjemme er det ingen som forstår deg, men på TG så forstår alle, det er hjemmet ditt.

Silvija: Kan du gi oss litt råd. Jeg har denne ti-åringen, som har veldig lyst å lære seg å kode, så har ikke mamma tid til å sitte ved siden av og lære ham å kode. Hva ville du gjort, annet enn å sende ham til The Gathering?

Vegard: Du har mange ting. Det er ikke din jobb å lære ham å kode. Det er det samme som å lære seg å danse, det lærer alle på YouTube i dag. Du kan kanskje være med å gi verktøyene. Jeg ble interessert i koding fordi jeg kunne sitte å leke meg med sinusbølger og se de fascinerende fargepalettene.

Silvija: Og så kjøpe en Mathematica eller MATLAB. Java Compilator. 

Vegard: Ja, eller poenget er at du får det samme som en miksepult hvor du kan dra litt i frekvensene. Det kan være kjempekult å prate med dype stemme, eller dra det ut. Du kan leke med ting, dra i effektene og etterhvert vil du utvide og forstå mer og mer. Du må ikke tenke matte, det kan være at du får et rent kunstnerisk uttrykk. Du må gi et verktøy for å gjøre det. Minecraft er et fantastisk verktøy, du trenger ikke noe annet, da kan du til og med lage motorer som fungerer i Minecraft. Så hvilket verktøy du velger å bruke spiller ikke så stor rolle, men det viktigste er å vise litt interesse av å se på resultatene. Det er ingen som er DaVinci eller Salvador Dalí når de er tre år gamle og vifter med tegningen. Vi sier vi åh, så fin, så henger vi den opp på nærmeste tavle, men foreldregenerasjonen forstår ikke når ungen kommer med pekende og sier se på det jeg har laget. Om det er en YouTube video, om det er programmerings-ting, vis interesse! Du kan fake det der, etterhvert vil du skjønne at dette er kjempekult. 

Silvija: De kommer med ting jeg ikke skjønte var mulig. Den andre sønnen min har laget noen t-skjorter. i Roblox.

• Se mamma, dette designet jeg.
• Jaha, kult.
• Du skjønner, 300 stykker har kjøpt den.
• Okei!

Det er fascinerende hvordan de eksprimenterer og finner frem til ting som interesserer dem, vi må bare sørge for at vi viser positiv reaksjon.

Vegard: Du spurte meg om hvor du kan sende dem. Jeg holder på med House of Nerds, nå i slutten av juni har vi en aktivitetsuke stasjonert i Oslo. En ting er innholdet av hva du gjør der, men det viktigste er kanskje at du møter andre som er like interessert som deg, som deler interessen. Skal du bli god i å skru på bil, så er det kult å henge sammen med andre folk som har interesse av bil. Det å lete etter jevnaldrende med samme interesse, da får man etterhvert en produktiv gjeng som jobber sammen. Min gjeng ble samlet i kjelleren på Lillestrøm City på Spaceworld, og der i fra utviklet vi oss til å bli datagruppen Crusaders og laget masse spennende ting. Vi laget musikkdisker på Floppy i slutten av 80-tallet, vi hadde masse spennende musikere som er musikere og jobber og lever av det i dag. Vi laget URI Chart, vi hadde 50.000 lesere på et disket magasin, det ble simpelthen for stort, så vi måtte gi det bort. Det var ikke slik at vi tenkte at dette blir stort, vi tenkte at dette er gøy, dette er noe vi har lyst til å lage. Man flipper en ting og får gjort det på din egen måte, så er det veldig rart, det er et publikum der ute. Etter man fikk internett så er det publikumet verdensomspennende. Vi hadde kanskje en gruppe på maks en million mennesker i verden og de måtte kanskje ringe via BBS og prate sammen eller sende brev til hverandre, som jeg nevnte. I dag kan vi møte hvem som helst i løpet av to sekunder.

Silvija: Vi snakket litt om dette med kildekritikk. Hva skal vi lære ungene våre og for så vidt voksne også. Du sa at noe av det viktigste er kildekritikk. Hvordan lærer man det?

Vegard: Du lærer det av folk du stoler på, så må de fortelle deg hvordan du skal gjøre ting. Rundt år 2000 pratet vi om samme diskusjonen vi har hatt om lærere før, at vi må slutte å være kompetansen og si at jeg er den som kan alt, for det klarer du ikke å få til. Men å fortelle hvordan du oppnår god lærer, det klarer disse menneske å gjøre, så det kan du også som forelder gjøre. Når du forteller; Hvordan har du lært dette her? Hvilke kilder brukte du? Kan du stole på det? Jeg tenker sunn fornuft. Det tror jeg er noe av det  viktigste vi lærer våre barn, spesielt på denne tiden med fake news, oppsøk den motsatte siden. Jeg leser CNN og Fox News, og sannheten står midt mellom, sannsynligvis, men det trekker jeg mine egne konklusjoner om. 

Silvija: The truth is out there. Jeg spurte deg hva du ville anbefalt folk å se på eller lese, utenom CNN og Fox News, så nevnte du Black Mirror og Silicon Valley serien. 

Vegard: Ja.

Silvija: Jeg klarte ikke se flere enn tre, fire episoder av Black Mirror, ikke fordi jeg syntes det var banalt, men nettop fordi jeg syntes dette er altfor mulig. Det ble for mørkt for meg.

Vegard: Ja, det er det som er litt spennende. Du må ta fram ting som er mulig i dag, man sier at politikk er mulighetens kunst, men når filmen eller TV-serien viser at det som er mulig i dag og tar det til sin logiske, men perverterte konklusjon, så er det litt skremmende. Men det er riktig , det er ikke alle episodene i Black Mirror som er like bra og holder tid og stand, men det er fryktelig mye bra i de seriene, så man bør få med seg alt, synes jeg. Silicon Valley får den innfallsvinkelen for hvordan man utvikler seg. Man sa kanskje at vi skal bli herskere og vi skal regjere verden også ble det bare sånn, men det var egentlig ved et uhell. Det var ingen som visste veien, noen må gå foran. Det er det aller mest spennende. En kis sa en eller annen gang på tidlig 90-tallet, at nå er alt i hele verden funnet opp, så nå er det bare å vedlikeholde det vi har. For å si det sånn, verden går fortere og fortere, det blir mer og mer kule ting å finne opp og teknologien blir bare bedre. Så det er bare å bite seg inn på det du har lyst på, for det er masse ting å ta av. Jeg håper ikke bare at vi får en ny Elon Musk her i Norge, jeg håper vi får 10, 15, 20 stykker som setter oss og får oss ut i universet. Det er det vi kan i Norge, fordi vi er så flinke til å se alt. Går du til utlandet ser man ingenting, fordi alle skriker, London er for stort. I Norge ser vi hva alle holder på med innen vårt eget lille land.

Silvija: Akkurat passe stort.

Vegard: Det å være norsk er en fordel når du skal være verdensledende i våre felt. 

Silvija: Helt enig. Har du et lite sitat du vil legge igjen til våre lyttere som en gave?

Vegard: Ja, det er viktig å stå for det du tror på selv, hele veien ut. TG ble ikke til av seg selv, House of Nerds ble ikke til av seg selv, ikke noe annet jeg har holdt på med ble til av seg selv. Jeg drev et firma hvor vi var fem man ansatte og booka møte med Det Hvite Hus og fikk kjeft av ambassaden, og det er nettop fordi jeg har stor tro på mitt eget livsmotto, og det er følgende ting: Reasonable menn tilpasser seg verden, ureasonable menn forventer at verden tilpasser seg de. Det er kun derfor de ureasonable mennene forandrer verden. Det gjelder selvsagt kvinner også. 

Silvija: Veldig bra. Hva skal vi huske, hvis folk skal klare å ta med seg én ting fra vår samtale, hva ønsker du at det skal være?

Vegard: Finn deg det du interesserer deg for og bit deg fast i det. Jobben min er livsstilen min, enkelt og greit. Om de hadde slutta å betale meg, så hadde jeg fortsatt gjort det.

Silvija: Du ville insistert på å fortsette å gjøre det.

Vegard: Helt riktig. Jeg ville gjort det samme, jeg gløder for det jeg gjør og synes det er så gøy, så jeg trenger ikke å få betalt for å gjøre det. Jeg synes det er kjempekult at jeg kan leve av det. Skal du finne deg en jobb eller gjøre noe, så er det det du må gjøre. For det er ingenting som er mer givende enn å stå opp hver dag og si “Yes, i dag skal jeg gjøre noe jeg har lyst til!”. 

Silvija: Vegard Hvem Skjefstad, gründeren til The Gathering og The House of Nerds, det var utrolig gøy å få snakke med deg.

Vegard: Tusen takk for at jeg fikk komme. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har nå lyttet til en podkast fra lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lorn.tech