LØRN Case #C0426
Ansiktsbetalingstjeneste
Hvordan er det mulig å bestille en kaffe og betale med smilet ditt? Og hvordan reagerer forbrukere på å betale med ansiktet sitt? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med leder av Tines teknologilab, Sven Richard Tønnessen, om «Blunk», en helt ny betalingstjeneste.

Svein Richard Magerøy Tønnesen

Leder teknologilab

TINE

"Blunk er en ansiktsbetalingstjeneste som er et pilotprosjekt som Tine har i samarbeid med Futurice og DNB. Det er et pilotprosjekt der vi vil lære om fremtidens teknologi og hvordan forbrukere forholder seg til det."

Varighet: 21 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

What is the most important thing you do at work?

In Tine’s technology lab, we are a catalyst for knowledge and use of new technology. Technology that we care about is of course technology that applies to the farmer, our production and logistics. But also technology that applies to the users to whom we sell our products.

What do you focus on in technology?

For example, we look at opportunities within recognizing products picked from a refrigerator. How does it work then and how do you connect it to the face payment. In general, how we make the shopping experience as smooth as possible for the consumer.

What do you think are the most interesting controversies?

There have been a number of cases in the media lately with people suddenly being recognized in passport control or elsewhere, without being aware that they should be recognized at that moment. There is a very big difference when it is the authorities or large companies that use your face information, which you have not consented to, as opposed to the way we are now trying.

Your own relevant projects last year?

The payment solution Heimen Go at Heimatt Løkka, Tine’s café.

Your other favorite examples of your type of technology internationally and nationally?

Amazon Go.

A favorite future quote?

It is not the strongest or the most intelligent who survives. It is the most adaptable.

Main points from our conversation?

Do not be content to just read about or hear about new technologies. Familiarise yourself with it, get your hands dirty and see how you react to it.

What is the most important thing you do at work?

In Tine’s technology lab, we are a catalyst for knowledge and use of new technology. Technology that we care about is of course technology that applies to the farmer, our production and logistics. But also technology that applies to the users to whom we sell our products.

What do you focus on in technology?

For example, we look at opportunities within recognizing products picked from a refrigerator. How does it work then and how do you connect it to the face payment. In general, how we make the shopping experience as smooth as possible for the consumer.

What do you think are the most interesting controversies?

There have been a number of cases in the media lately with people suddenly being recognized in passport control or elsewhere, without being aware that they should be recognized at that moment. There is a very big difference when it is the authorities or large companies that use your face information, which you have not consented to, as opposed to the way we are now trying.

Your own relevant projects last year?

The payment solution Heimen Go at Heimatt Løkka, Tine’s café.

Your other favorite examples of your type of technology internationally and nationally?

Amazon Go.

A favorite future quote?

It is not the strongest or the most intelligent who survives. It is the most adaptable.

Main points from our conversation?

Do not be content to just read about or hear about new technologies. Familiarise yourself with it, get your hands dirty and see how you react to it.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: TINE
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 190617
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Etikk PersonvernAnsiktsbetalingstjenesteBlunkAmazon Go

Mer læring:

Johann Gutenberg

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Ansiktsbetalingstjeneste

Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn.tech. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er betalingsteknologi. Av alle folk så har jeg Svein Richard Magerøy Tønnessen på besøk, som faktisk jobber for Tine. Leder tines teknologilabb og jobber med betalingsløsninger. Dette er en ny kombinasjon i hodet mitt, Richard. Forklar. 

 

Svein Richard Magerøy Tønnessen: Ja. I Tines teknologilabb så er vi en katalysator for kunnskap og bruk av ny teknologi. Og teknologi som vi bryr oss om er selvfølgelig teknologi som gjelder Bonden, produksjonen vår, logistikken. Men også teknologi som gjelder for brukerne som vi selger våre produkter til. Så derfor så synes vi det er viktig å eksperimentere litt, og se hvordan er hverdagen og handelsopplevelsene for forbrukerne i fremtiden. Og da tror vi at betaling ved hjelp av ansiktsgjenkjenning er et sånt område.

 

Silvija: I Lørn har vi snakket med folk som jobber innenfor VR, kunstig intelligens, som jobber med type gjæringsløsninger på dyrene. Og alt dette er i regi av Tine, så dere tiltrekker dere ett slags samfunn på innovasjon som er veldig gøy.

 

Svein: Det er fantastisk sted å jobbe for tiden, det er så mye spennende muligheter der.

 

Silvija: Og i dag har vi en litt uvanlig produksjon, for jeg har ikke mine kjære Kristine Linde med oss. Så dette blir en helt impro podcast. Jeg kom for å for å være med på en liten video om førstegangstesting er denne betalingsløsningen på Heimatt kafé til Tine. En super kul kafé på Grünerløkka, og den virker. Jeg kjøpte en kaffe, og betalte med smilet mitt. 

 

Svein: Det er utrolig gøy. Vi har jobbet med dette prosjektet i noen måneder, der målet var det å teste hvordan bruker faktisk reagere på det å kunne betale med ansiktet sitt. Hva er det som funker teknologisk, hva er vanskelig. Personvern er ett viktig spekter. Så måten vi vil lære om det er å faktisk bygge den løsningen. Så det har vi gjort sammen med Future ice og DNB sin New Tech Lab. 

 

Silvija: Si litt om de to. 

 

Svein: FutureIce har vi vært i kontakt med egentlig siden i høst. De er ett finsk selskap, flere har vært på Podkasten din tidlige. Vi tok kontakt med for vi synes de virket som en spennende partner for oss i teknologi labben som skulle gjøre den type innovative prosjekter. Og DNB har et fantastisk miljø, med en del utviklere. Som har ganske frie tøyler for å utvikle ting å teste ting, internt i DNB.

 

Silvija: Det noe annet en vipps. Dette er DNB sine fremtidens løsninger?

 

Svein: Helt riktig. Så alt fra rene bank ting, til ting som er litt på siden. Så den modellen vi har i dette prosjektet her er at DNB stiller med utviklingsressurser, Tine styrer prosjektet, og FutureIce leverer både kompetanse, men også noe av teknologien som ligger bak. 

 

Silvija: Så nå er det en betalingsløsning her i heimen kafeen i Oslo, men dere hadde ganske spennende planer om sånne betalingsautomater osv. Kan ikke du fortelle litt om hvordan det funker, og hva slags håp har man?

 

Svein: Det er veldig viktig å presisere at det er ett pilotprosjektet, så vi kommer til å ha det live her på kafeen i noen måneder. Så hvis man vil prøve er det bare å komme innom. Men videre så ser vi på hva det er som er muligheter innenfor å for eksempel kjenne igjen produkter som er plukket fra et kjøleskap. Hvordan funker det da, hvordan kobler du det til ansiktsbetalingen. Generelt hvordan er det vi gjør kjøpsopplevelsen så smidig som mulig for forbruker. Vi kaller prosjektet «Heimen Go». For vi prøver liksom å skape den første Amazon Go opplevelsen i Norge.

 

Silvija: Jeg vet ikke om alle våre lyttere kjenner til Amazon Go. Si litt om det. 

 

Svein: Amazon Go er nå faktisk blitt en kjede med butikker i USA, der du går inn i butikken forsyner deg med det du skal ha, går ut av butikken også er alt av betaling ordnet for deg.

 

Silvija: Det er smarte hyller og smarte innsjekkinger. Hva betyr det?

 

Svein: Du har en App på telefon, der du har lagt inn kredittkortinformasjonen som du scanner på vei inn. Og da kjenner den igjen deg, det er masse kamera der inne som ser hvor du. Den kjenner igjen både ved hjelp av videoteknologi, men også sensor på hyllene, hva det er du plukker fra hyllene. Så den vet akkurat hva du har i handlekurven din. Så når du går så trekker den kortet ditt for den summen som du har kjøpt vare for.

 

Silvija: Og selv om du tar tre av samme eller om du ombestemmer deg, så vet den det?

 

Svein: Ja, jeg har til og med sett folk som virkelig har prøvd å lure det systemet, prøvde å gjemme ting under jakka og alt mulig, men når Amazon gjør ting er det ordentlig så du får ikke med deg noe uten å betale for det.

 

Silvija: Vi skal gå inn på sikkerhetsaspektet om litt. Men jeg vil bare si to ord om min opplevelse i dag. Jeg kom innom også brukte vi ca 2 minutter på å registrere meg på telefonen min, hvor jeg måtte gi navnet mitt og kredittkortnummeret mitt. Også måtte jeg ta tre selfier. Også var jeg litt bekymret for at ikke den vil kjenne meg igjen den dagen jeg er sur. Men du sa at dette er en sånn ansiktsmodell, så den klarer å forstå uansett ansiktsuttrykket.

 

Svein: Ja. Den finner noen nøkkelpunkter. For eksempel avstand mellom øynene, munn, nese som er lik avstand mellom hverandre senere også. Så oversetter den det til en matematisk modell som heter ansikts id. Og det er den vi lagrer. 

 

Silvija: Og denne teknologien, altså ansiktsgjenkjennings teknologien trenger dere ikke å skrive på nytt. Det finnes etterhvert løsninger som man kan gjenbruke. Så det er selve bruks prosessen som er vanskelig og spennende her. 

Og det som skjedde da var at vi gikk inn til kassa, ba om en kaffe. Og jeg smilte da for sikkerhetsskyld, også var kaffen betalt. Og det var veldig smertefritt. Det var raskt, enkelt å registrere seg. Men det var også veldig sikkert. Og det er der jeg tror folk ofte er bekymret når det kommer til nye teknologier. Ja, men hva hvis noen hacker seg inn her osv. Men det er veldig mye vanskeligere å gjøre det, enn å rett og slett ta noens kredittkort og begynne å gjøre masse skade med det. Hva tenker dere rundt sikkerhet?

Svein: Her på kafeen er dette ett pilotprosjektet akkurat nå. Så vi tatt en liten snarvei. Hvis vi skulle gjort det her i stor skala, så ville vi hatt dybdesensorkamera som også klarer å merke, ikke bare hvordan ansiktet ser ut, men også at det er et virkelig ansikt. 

Men her har vi ikke det. Så i teorien kan du komme og vise et bilde av noen, også kan du betale med den person. Men her har vi alltid noe i kassa som sjekker det. Men når du først må ha med ditt eget ansikt, så vil det her være sikre en ett kort, for det er mye lettere å stjele et kredittkortnummer eller kontantene dine, enn å måtte gjøres stor jobb med å få tak i en 3D-modell av ansiktet som du viser i kassa. 

 

Silvija: Jeg tror det folk ikke vet er at det finnes utrolig mange forskjellige nivåer på ansiktsgjenkjenning. Det er en del ting som faktisk kan lese av personlighet, og personlig eller oppførselsmønsteret. Så selv om noen hadde laget en maske med mitt ansikt, så hadde den ikke klarte og smile på samme måte som jeg gjøre. Det er her er så avanserte at det er nesten skummelt. Og så tilgjengelig etter hvert.

 

Svein: Men der er du også inne på et veldig viktig poeng. Det er litt skummelt. Det har vært en del saker i media i det siste med at folk plutselig blir kjent igjen i passkontroll eller andre steder, uten å være klar over at de skulle bli kjent igjen i det øyeblikket. Så der er det veldig stor forskjell på når er det myndighetene eller store selskapene bruker ansiktsinformasjon din som de har til noe som du ikke har samtykket til, kontra sånn som vi nå prøver. Å bare gi deg en bedre kjøpsopplevelse. Også er det veldig viktig som du sier, at det er flere forskjellige typer ansiktsgjenkjenningsalgoritmer. De funker ikke på hverandre. Så den vi bruker her, om det skulle komme på avveie, så kan ikke det brukes til å kjenne igjen ansikter på ett annet system.

 

SS; Nei, og jeg tror det er veldig viktig også å snakke om hvorfor er det viktig at noen i Norge begynner å jobbe med dette her, helt konkret. Det som sjarmerer meg mest av alt her, er egentlig er at dere er konkrete. Dere har rullet ut et produkt med ekte kunder osv. Men det er veldig lett å snakke, eller bekymre seg om ting i det abstrakte. Så er det i det konkrete at vi lærer og utvikler oss. Og Kina har kommet ekstremt langt med ansiktsgjenkjenning og teknologien bak såkalte Social credits, som er en slags samfunnsovervåknings teknologi. Så sier de at de gjør det med gode hensikter, og så sier noen andre at dette blir for mye. Men poenget er at det er riktig for Kina og deres behov. Også gjør amerikanske store selskaper noe som er igjen riktig for deres behov. Også tenke jeg det er veldig viktig at vi i Norge begynner å finne ut hva er det som er viktig for oss, i forhold til den type teknologi.

 

Svein: Og da tror jeg det er så viktig det du sier med å gjøre det konkret, og gjøre ting ekte. Det er noe vi opplevde Tine er at alle leser om teknologi. Veldig mange som er veldig nysgjerrige. Høre på podcast, ser på videoer og kan en del om det. Men det er først når man kan ta på det, føle på det og kjenne på det. Å tenke hvordan reagerte jeg faktisk personlig når jeg betalte. Tilsvarende med VR. Man kan lese så mye man vil om det, men det var den dagen vi fikk alle meierisjefene våre til å ta på VR-briller å gå rundt i vårt ny Jarlsberg anlegg i Irland, som ikke er bygget enda at de innså at det her er noen som finnes i dag. 

 

Silvija: Vi var fortsatt plassert et eller annet sted i et møterom i Norge, men alle hadde VR-briller og fikk lov til å oppleve en virtuell utgave av dette nye meieriet? 

 

 

Svein: Ja, så vi har nå at du kan gå rundt i osteriet på Tinemobiler å se hvordan ostepressene fungerer, hvordan tanken er der du tilsetter bakteriekulturen og alt det. 

 

Silvija: Du kan til og med sjekke at det er optimalt i forhold til hva man har lært om produksjon de siste årene?

 

Svein: Det er en mulighet i fremtiden. Det her var en demo, men vi er nå i gang med å kartlegge. Hvor er den største forretningsverdien i å implementere VR? For nå er folk overbevist om at dette er noen som fungerer i dag. Det er sånn vi jobber: lur, lek og lær. Det er sånn vi jobber i teknologi i labben. Først er vi nysgjerrige og ser rundt hvilke teknologier er det som er relevant for Tine. Hvem er interessante. Også undersøker vi litt hvilke typer prosjekter vi kan gjøre for å gjøre det mer konkret, også kaller vi det å leke når vi bygger det. Vi har hatt utrolig mye gøy med det prosjektet her. Vi har involvert 30-40 forskjellige interessenter, forskjellige områder i Tine, som vi inviterer på demomøter hver uke. Sånn at vi sikrer at den jobben vi gjør her, ikke bare er noe som blir gjort. Men det er noen som alle time får ta en del av, og lært av. Også til slutt så oppsummere vi i en rapport og gir en anbefaling om hvilke muligheter som den gir. 

 

Silvija: Jeg tror ikke man skjønner de mulighetene før men har lekt litt. Jeg tenker disse smarte kameraer. Det er ikke så vanskelig at etterhvert kjøleskapene har dem, og dette kan hjelpe oss å hindre matsvinn, eller hvert fall minke matsvinn. Eller dette Nofence samarbeidet som dere har, som har ganske stor effekter på dyrenes velferd. At de har det veldig mye bedre uten de store gjerdet rundt seg. Hvordan klarer dere å tiltrekke gode teknologer i tiden. I utgangspunktet skulle man ikke trodd at det var ett av Norges kuleste teknologiselskaper. Men det er det. Hvordan? Jobber dere da med organisasjonsutvikling i forhold til dette?

 

Svein: Vi er veldig heldige som er Tine. Vi ble akkurat kåret til den merkevaren i Norge med høyest omdømme, så bare med det som utgangspunkt så er det lett å få til nye ting. Og nå når vi får lov til å jobbe så kreativt og eksperimentell som det vi gjør, så deler vi veldig åpent med det ekstern, gjennom podcasten din, på LinkedIn hvor enn det skulle være. Og da hører folk om det. En liten sånn anekdote, Vi har laget en Tines teknologiradar der vi beskriver de 10 mest relevante teknologiområdene på et språk som alle skal forstå. Så satt jeg en dag på et eksternt kurs, jeg hadde aldri snakket med personen ved siden av meg. Hun presentert seg, jeg sa jeg var fra Tina. Og hun sa «Er det dere som har den kule teknologiradaren?» Så sa jeg ja og tok opp ett eksemplar fra sekken og kunne gi til henne da. Så ved å jobbe på den måten vi gjør, så får vi et godt navn der ute. Og flere av de nye ansatte som vi har nå it-avdelingen vår, de hadde hørt om arbeidet på forhånd. 

 

Silvija: Jeg tror det er så utrolig viktig. Jeg er en teknolog som av og til blir beskyldt av andre teknologer for å overforenkle ting. For det høres ikke så komplisert og smart ut når du overforenkler det til ett Legospråk som alle skal forstå. Jeg mener det er vår samfunnsoppgave å faktisk formidle de nye mulighetene på en måte som gjør dem relevante for alle sammen. Vi går inn i en fremtid hvor alle må kunne litt teknologi, og det lærer de gjennom konkrete eksempler sånn som dere da dekker i skrivene deres. Jeg pleier alltid å spørre folk litt om seg selv. Nå sier du at du er Tines innovasjonsleder. Kan du si veldig kort hvem du er, og hvordan du havnet i Tine?

 

Svein: Jeg er 35 år, og har en fantastisk kone og to barn hjemme. Og har alltid vært en veldig nysgjerrig person fra jeg var liten. Studert industriell teknologiledelse på NTNU, mastergrad i innovasjon og entreprenørskap. Har jobbet i konsulentverden de første årene i karrieren min. Og lært fantastisk mye om hvordan drive gode prosjekter, forankre ting. Hvordan man forholder seg i store selskaper. Men man har alltid driven. Hadde lyst å eie ting lenger, også den der inovasjons-greia som jeg savnet litt. Så var jeg faktisk involvert i en startup-familie. d jeg lærte masse om innovasjon. Og da når muligheten bød seg i Tine hvor jeg kunne jobbe med ny teknologi på innovative måter, så måtte jeg hoppe på det. 

 

Silvija: Utrolig spennende prosjekter dere har Svein Richard. Hvis jeg spør deg veldig kort som dine største inspirasjonskilder. Vi nevnte Amazon Go. Men hvor går du for å lære deg om relevant ny teknologi for Tine?

 

Svein: Ja, det er et godt spørsmål det. Jeg er som sagt veldig nysgjerrig og leter overalt. Jeg kan sitte en dag og plutselig har det gått flere timer, og jeg har bare gravd med dypere og dypere i forskjellige artikler på nett og sånt. Du har vært en stor inspirasjonskilde. Jeg pleier å bruke dine Gutenberg-øyeblikk når jeg skal si hvorfor det her er viktig. Og hvordan den eksponentielle veksten som nå kommer, for alle teknologiene påvirker hverandre. Den er ikke lett for oss å forstå, så den den har jeg ofte med meg.

 

Silvija: Også er det noe med at ett så u-norsk selskap driver med så avansert teknologisk innovasjon og utviklingsarbeid. Utrolig viktig inspirasjon for resten av Norge. Det her er ikke bare norske lokalkontorer for store amerikanske selskaper som har enerett på, men vi må tenke selv. Også må vi begynne å gjøre ting selv.

 

Svein:Alle sier nå at det er de raske startups som vinner, fordi alt er så mye mer tilgjengelig for små selskaper. Men jammen er ikke ting mer tilgjengelig for oss også. Med små ressurser i et stort selskap kan man få til utrolig mye, så lenge må får den friheten og mandatet til å gå etter det. Og som stort selskap så er det utrolig god konsesjon til å ta de eksperimentene må har, til å ta dem videre. 

 

Silvija: Jeg er helt enig, og jeg mener også offentlige selskaper har også en sånn ubeskrevet Joker kort ved at de kan satse enda mere kompromissløs på verdidreven innovasjon.

Vi nærmer oss slutten på tiden vår. Jeg pleier å spørre folk de har et lite sitat som de har lyst å legge igjen som en gave til våre lyttere. Nå kom dette til litt uventet på deg, men har du noen som du ville skrevet over sengen din, som var det første du så når du våknet? 

 

Svein: Jeg tror jeg går veldig tradisjonelt til verks her. Vår nye konsernsjef Gunnar Hovland, han ordner så vi får noen gode sitater på skjermen vår hver dag. Alle ansatte i Tine. Nå sist uke så var det Charles Darwins klassisk «Det er ikke den sterkeste eller den mest intelligente som overlever. Det er det mest tilpasningsdyktige». Og det er ved å eksperimentere med nye teknologier og nye måter å tenke på at man blir tilpasningsdyktig. Så det er den største inspirasjonen min akkurat nå, er at vi vil ta dette ut til våre kollegaer i Tine, for å gjøre oss mest mulig tilpasningsdyktige i den teknologiske endringen som kommer. 

 

Silvija: Veldig bra. Vi hører på disse podcastene på vei til jobb og tur med bikkja og sånn, så folk får med seg deler og ikke alt. Hvis man skal huske en ting fra våe samtale. Hva vil du det skal være? 

 

Svein: Da er det kom til Heimatt å prøve dette selv. Ikke vær fornøyd med å bare lese om, eller høre om nye teknologier. Gjør deg kjent med det, get your hands dirty å se hvordan du selv reagerer på det.

 

Silvija: Du kan smile, men du må ikke for det funker uansett. 

 

Svein: For meg er det vanskelig å unngå å smile når jeg er der, det kan jeg si deg. 

 

Silvija: Svein Richard Magerøy Tønnessen, leder i Tines teknologi Lab. Tusen takk for at du var her med oss i Lørn og lærte oss om ny betalingsteknologi. 

 

Svein: Tusen takk, Silvija. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech

Quiz for Case #C0426

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: