Velkommen til LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN.TECH. Mitt navn er Silvija Seres, og i dag skal vi snakke om teknologi og business. Gjesten min er Anders Brandt, som er managing partner i Idekapital Fund 1, velkommen Anders.

Anders Brandt: Vi er litt sånn way back, nesten-venner. Roter oss bort i mye av de samme selskapene fra hver vår ende, og der stopper det som regel. Du har bygget opp et kjempespennende fund de siste årene, som har investert i noen veldig spennende selskaper, og som også er med på å blant annet bygge opp Magnus Carlsen, fra et selskapsperspektiv, da. Og de historiene skal vi dykke inn i i denne korte samtalen vår. Før vi gjør det, så håper jeg at du kan si litte grann om hvem Anders er, og hva som driver han.

Anders: Ja, jeg skulle bli advokat. Ble markedsfører. Så hele livet har jeg egentlig jobbet med markedsføring av teknologi.

Silvija: Du angret ikke?

Anders: Angret ikke. Det er jo en helt riktig tidsalder, så vi som har vokst opp på 70-80-tallet, og i og for seg 90-tallet, har jo kommet inn i en helt utrolig periode i historien.

Silvija: Fremtiden hører til de som bygger historie, ikke de som tolker historier.

Anders: Ja. Så jeg endte opp med å kunne mye om teknologi, men kunne mer om marketing. Så faget mitt har alltid vært brukeropplevelser og sånn. Jeg jobber typisk for store konserner, med å hjelpe de med å bli kundeorienterte og mindre produktorienterte, helt siden jeg var noen-og-tyve år gammel. Også har jeg vært angel investor siden jeg var 24, hvor jeg gjorde min angel investment. Det er et selskap vi solgte etter 19 år, så ting tar tid. Da fikk jeg igjen pengene mine med en bra multiplikator. Også har jeg vært investor de siste 8-10 årene, og leder nå et fond. Så jeg prøver å leve i grenselandet mellom teknologi og salg og marketing, det er der jeg har noe å tilføre. 

Silvija: Jeg syns det er veldig spennende, for man hører mye om smarte penger. Altså man må ha erfaring, ikke bare på å bygge teknologiprodukter, og det er vanskeligere enn folk tror, men også dette her med å kunne selge og markedsføre det. Og det krysspunktet på de to typer erfaring, er en ordentlig sjelden vare.

Anders: Vi finner selskaper i Norge som er ganske store, og som ingen har hørt om. Og vi har sett på et softwareselskap som er i Norge, som er stort og internasjonalt anerkjent, med kunder over hele verden og veldig nisjete. Fantastisk selskap. Når vi spør kundene hvordan de kom i kontakt, så sier alle sammen "by coincidence". De fant dem, de hørte et rykte om at det fantes et sånt selskap. Det var ingen som klarte å google seg til det, de måtte ringe venner for å høre om noen hadde hørt om et sånt selskap. Og dette er et stort selskap. Helt uten salg og marketing.

Silvija: Det motsatte av marketing, faktisk. Gjør det til en sport å være hemmelig.

Anders: Ja, men de vil jo ikke det. De vil jo være kjent og ha så mange kunder som mulig. Og dette er ikke helt uvanlig i Norge-

Silvija: Kan jeg spørre... Norge er fantastisk på å bygge tech-produkter, men ikke så gode på markedsføring og salg. Er det at man er sjenert, er det janteloven, hva er det?

Anders: Jeg tror det er janteloven og at man er sjenert, og at man har en intimsone som er to meter, og at man skal hjem til hytta på fredag, og at man skal... Så man er ikke villig til å walk the extra mile. Man er ikke villig til å slite og bruke helga på å skrive tilbud, og reise på søndag for et møte på mandag, og komme hjem på lørdag.

Silvija: Ja, for da stopper det aldri, rett og slett, hvis man blir for vellykket.

Anders: Nei, så der den danske gjerne kan reise i fire uker for å selge, så vil ofte den norske hjem på torsdag for å dra på hytta på fredag. Det er faktisk sånn det er, også innen salg og marketing. Også har vi ingen lokomotiver innen salg og marketing. Vi har ingen store konserner som er ordentlig gode på salg og marketing, så vi har ikke noen fyrtårn, og dermed har vi egentlig for få mennesker som er gode på internasjonalt salg og marketing. Vi kan selge i butikk, vi kan selge på CRM i Norge-

Silvija: Og vi kan selge til store bedrifter, altså sånn B2B syns jeg Norge er veldig gode på.

Anders: Det kan vi gjøre, men vi har veldig få mennesker som kan det. Så den resource-poolen av talent, den er veldig liten.

Silvija: Er salg og markedsføring en skill, eller et talent?

Anders: Det er noe du kan lære, men jeg tror du skal ha sans for kommunikasjon. Så du skal være veldig glad i mennesker. Du skal like forbrukerne, og forstå kundene. Det er kjernen. Hvis du ikke forstår motparten kan du ikke gjøre hverken salg eller marketing. Så det betyr, det er kanskje litt omvendt av tech, det er et annet lay-

Silvija: Også må du ville pakke det inn vakkert og bry deg litte grann om det. Jeg har holdt veldig mange foredrag de siste to årene, og jeg merker at til å begynne med, som en god forsker og teknolog, så var jeg litt ukomfortabel med å overforenkle ting og bruke litt forsterkede poenger og sånn, men det er klart at det er det som er pedagogikken.

Anders: Ja, faktisk. Jeg pleier litt flåsete å si at hvis du tar norsk tech, så tar du en svenske til å lede industrialiseringen av det, også tar du en danske til å lede globaliseringen av det, så har du et fantastisk selskap.

Silvija: Og noen sånne har du investert i?

Anders: Ja, jeg har investert i mange år og tjent greit på det. Men jeg er da en lavrisiko-investor, så jeg har alltid gått etter lav risiko-

Silvija: Hva betyr lav risiko?

Anders: Lav risiko betyr porterfølge, også betyr det at du ikke går etter 100x, du går etter 5x.

Silvija: Der det er relativt sannsynlig at så lenge markedet fortsetter som det er i dag, så er dette her spennende om fem år som en exit.

Anders: Ja, og det er faktisk et behov, det er faktisk et bra team som løser et reelt behov, det er ikke en boble som avhenger av noe spesielt. De løser et reelt problem. Og Norge er veldig gode på B2B-teknologi, så jeg har da alltid jobbet med B2B. Der er det sånn at jo mer du selger, jo mer mark du gjør, jo resultater får du. Så du kan alltid skalere, du kan planlegge din skalering. Har du en selger og han selger for 2 millioner, har du to selgere så selger du sannsynligvis for 4 millioner.

Silvija: Og det er ikke så binært og så flaks-drevet.

Anders: Nei, det er drevet mye mer av hvilke ressurser du faktisk putter i det. Pluss at Norge har en veldig god kultur for produktivitet, og en fantastisk sånn feeling av produktivitet, selv fagforeningene i Norge støtter produktivitet. Og det er ikke alle land, hvor man kan få et "ja" fra alle ansatte, om at la oss erstatte de funksjonene med software. I mange land så er det et opptøy, og det er streik og alt mulig rart. Men i Norge kan vi gå inn i NAV og se at "jippi, nå har vi automatisert en prosess", også vil de ansatte også si jippi! Mens i mange land vil det være en krig. Så vi har i kulturen vår en sterk følelse av at vi skal bli med produktive og gjøre ting enklere. Det mener jeg er noe av det viktigste Norge kan eksportere, det er den evnen til å bygge systemer som skaper produktivitet.

Silvija: Fortell litt om dine, la oss si tre, favorittcaser. 

Anders: Ja, hehe. Tre favoritter... Jeg kan jo fortelle bittelitt om Play Magnus, som er på en måte en favorittcase, en hjertesak. For det er også "too good to do good"-case, fordi målet er å få flere barn og unge til å spille sjakk, det er Play Magnus. Så Play Magnus eier rettighetene til Magnus Carlsens navn og historie og brand, så vi er et produkthus som bygger på det. Også bygger det på en ide som jeg hadde om å lage en liten app som heter Play Magnus, hvor du kan spille mot Magnus Carlsen fra han var 5 år og oppover. Så det har vært fundamentet for det selskapet. Så har vi bygget det gjennom fem år, og nå har vi en market cap på noen hundre millioner kroner, og vi kjøper et nytt selskap nå. Vi vokser ganske kraftig-

Silvija: Gjennom bruken av appen, eller?

Anders: Ja, også gjennom at vi har kjøpt et selskap som heter Chess24, og vi kjøper nå et nytt selskap. Så vi begynner å bli en aktør i det som er fornyelsen av sjakk. Så Magnus har jo vært en fornyelse av sjakk gjennom sin måte å være på og spille på, også prøver vi som produkthus å støtte opp under det, børste støv av sjakk, gjøre det morsommere og bedre. Det er greia. Og mer moro, og det har vært morsomt.

Silvija: Jeg må bare fortelle deg om et eksempel fra Ungarn, disse Polgár-søstrene. De har laget en lørdagsskole, hvor man bruker sjakk som et språk, ikke sant, så du skal løse masse forskjellige typer problemstillinger, alt fra geometri og språk også videre, ved å bruke diverse konsepter fra sjakk. Og dette har de fått godkjent som vekttall, så barna kan gå på lørdags-sjakkskole og få vekttall for det, på forskjellige klassenivå. Så det er noe jeg syns vi skal prøve på i Norge.

Anders: Sjakk er veldig stort. Vi har ikke vært villige til å ta sjakk inn i pensum i Norge, men det har jo skjedd i flere og flere land, hvor man ser at det lærer barna forståelsen av 3D, som er veldig viktig for små barn. Og det lærer barna konsekvens, som også er noe barnehjernen har litt dårlig med. Så når barn løper etter ball, så tenker de "hente ball, hente ball", og de tenker ikke på biler. Og det er et sånt eksempel på at barnehjernen er litt dårlig på konsekvenser. Men når lille Kari flytter en bonde og mister den ett trekk etterpå, så er det en sånn instant læring i konsekvens, fordi når jeg gjorde det så gjorde hun det. Så gjør man det en gang til, også skjer det samme. Og etterhvert får man da.., sjakkbrettet er en veldig fin arena for å få en 3D-forståelse i hjernen, men det er også veldig greit for å trene konsekvens, som er kjernen i matematikk, og fysikk og kjemi også. Så hvis man ikke forstår konsekvens og lenger rekker av konsekvens, så vil man slite med en god del stem-fag, da. Så dette er litt av kjernen i... Det er derfor mange foreldre vil at barna skal spille sjakk, det er fordi man forstår at dette er bra. Så vi er stolte over hva vi har fått til, jeg er stolt over hva Magnus har fått til og betydd for sjakk i verden. Men Play Magnus er altså ikke eid av fondet, det er en privat investeringssak.

Silvija: Jeg må spørre deg om en annen ting med Play Magnus. Jeg har vært på et sånt event hvor Magnus skulle få spille live mot fire-fem næringslivsledere. Jeg fikk mulighet, men jeg nekta, jeg er for dårlig og tenkte at dette skal jeg ikke gjøre offentlig. Men det var flere andre som ikke lot seg stoppe av det. Det må da være grusomt å spille sjakk med folk som er så mye dårligere enn han?

Anders: Magnus er så glad i å spille sjakk, han, så det er ikke så farlig. Han kan spille sjakk mot- Også er det jo sånn at de aller fleste... Det er vanskelig for han å finne noen som er bedre enn seg, så han er vant til å spille mot noen som er dårligere enn han. Det er hans hverdag.

Silvija: Jeg har lyst til å snakke bittelitt om dette med engleinvestorer, eller venture capital. Du er på en måte litt i mellom de to verdener, hvor engleinvestorer er litt, hva skal jeg si, relativt uprofesjonelle folk med penger og store hjerter. Også venture kapitalister, der man gjør veldig mye finansiell modulering. Litt for lite, syns jeg egentlig, sånn visjon på produkt. Mens det finnes noen selskaper i Norge, inkludert Idekapital, da, som jeg syns er veldig spennende posisjonert mellom de to gruppene. 

Anders: Vi startet Idekapital fordi vi så det var en mangel i markedet, altså var det et behov i markedet. Og det er at det var for lite penger tilgjengelig etter startup og før PE. Det var 100 PE som kan kjøpe deg for what ever-

Silvija: Det er disse store risikokapitalselskaper, men da må du ha positiv grunnlinje og alt mulig.

Anders: Ja, også er det et fantastisk startup-syn i Norge, egentlig, til å være et lite land, det blir bedre og bedre, og det kommer til å bli veldig fint. Vi har NAV i bunnen, som jeg pleier å si, som støttetiltak. Men så er det et gap her, og det skal være der, og det skal være vanskelig å komme over det, men vi syns det var for dramatisk. Vi syns på en måte det var for mange som falt nedi der, så det var derfor vi startet fondet. Vi går inn med 30-70 millioner per case, så vi er ment til å make a difference. Så det er mer enn de 5 millionene som tar deg litt, det skal være sånn at du faktisk tar et par store lån. Så typisk, hvis du skal kunne gå inn i Tyskland og dermed bevise at du har en helt annet kapasitet, da, enn å være liten, det er målet med våre investeringer, hjelpe gründere.

Silvija: Der er Viking Venture i Trondheim veldig spennende, hvem andre tenker du på i det siktet?

Anders: Nei, det er Lions, eller Norzone er jo gud der, og har gjort en fantastisk jobb. Men de har på en måte forlatt denne delen av markedet, fordi det er for arbeidskrevende, og det er ikke det lureste å gjøre, å starte et fond i det segmentet her, det er ikke det. Fordi det er mye arbeid, veldig mye arbeid. For disse selskapene er jo ikke så store, de har ikke alle funksjonene, så de trenger ganske mye support. Og du får ikke advokert så mye penger. Så har du Momentum, du har Lions og du har Viking, det er vel de viktigste. Alle er flinke selskaper, men antall caser er større enn vår samlede kapasitet. Så vi trenger flere fond av den typen.

Silvija: Hvorfor har vi det gapet i Norge? Sverige har flere ideskikte.

Anders: Jeg tror kanskje at det er en politisk årsak, og det er at regjeringen i mange år har foretrukket å stimulere til å eie eiendom, så de gir store skatteinitiativer til eiendom.

Silvija: Altså det du får tilbake på skatten på rentene og sånt, eller?

Anders: Nei, bare det... Skattefri avkastning. Selger du et hus - skattefri avkastning. Selger du en hytte - skattefri avkastning. Pusser du opp en hytte og selger den - skattefri avkastning. Så den gjennomsnittlige rike nordmannen har jo veldig mye penger i eiendom. De har liksom et hus, to hytter og kanskje en leilighet i Sør-Europa.

Silvija: Pluss at ligningsverdien av det er også veldig attraktiv.

Anders: Ja. Så vi har gjort det veldig attraktivt å være i eiendom. Så har det vært veldig attraktivt å være i eiendom - veldig. Men det vi har sett, er at mange av de som har investert i fondet vårt er eiendomsinvestorer som har lyst til å ta del av en teknologisk revolusjon som skjer. Komme seg med og få litt av pengene over på et annet space.

Silvija: For returns kan være veldig mye større hvis man først gjør det riktig i teknologi.

Anders: Ja, absolutt. Du skal vise mye mer risiko-

Silvija: Og man endrer verden kanskje også litt mer?

Anders: Man er en del av endringen, på en måte. Jeg tror at verden kommer til å endre seg dramatisk. Det tar lang tid, men den kommer til å endre seg helt grunnleggende. Og hvis du ikke har en god del av pengene dine i software, så tror jeg det kommer til å bli ganske trist i et 10års-perspektiv.

Silvija: Jeg spurte om du har noen internasjonale inspirasjoner for selskaper du liker. Du nevnte Salesforce og Marc Benioff, og kanskje også som en spesiell type leder. Hvorfor?

Anders: Nei, det har med å gjøre at jeg satt ved siden av han i en middag i Silicon Valley og prata med han. Jeg satt i styret i SuperOffice da selskapet startet, og jeg hadde veldig sansen for SuperOffice, det er fortsatt et superlønnsomt norsk softwareselskap. Men jeg husker hvordan vi smilte av Salesforce da de kom.

Silvija: Det blir aldri stort nok.

Anders: Nei, ikke sant, hvordan skal det gå, dette kommer ikke til å funke. Også ser du hvordan han fortsatt bruker 60% av revenue på salg og marketing. Det er mye. Og hvordan han fyller San Fransisco med sine meetings-

Silvija: Men det er klart at hver krone han får tilbake er en recurring krone. Det er penger i all evighet, ikke sant.

Anders: Ja. Men han har jo vannet ut ned til 4% eieandel nå. Han har hentet veldig mye penger. Jeg har veldig sansen for den at gründeren tør å gi gass, og ikke tenker på 90, 51, 67, 34, 10% aksjer, men at han da har sluppet seg helt ned på 4% og fortsatt er en billion dollars. Så det er også en hjertesak, at gründere faktisk tør å spille inn andre, og tør å ta imot pengene. For vi ser faktisk det, at gründere ikke tør å ta i mot penger, fordi de vil ikke under en eller annen prosent, ikkesant. Vi jobber for lite med aksjonæravtaler i Norge, det blir av og til litt for banalt. Så han har jo kontroll han, selv om han har 4%. Det er han som styrer dette selskapet fra 4%, det går helt fint. Og det er veldig uvanlig i norsk tenkning. Pluss at han er jo en veldig inspirerende fyr, da, det er et fantastisk selskap på alle mulige måter.

Silvija: Jeg spurte deg om hva vi gjør bra i Norge, og du sier at vi har mange gode kommersielt tenkende ingeniører. Men vi er rett og slett for få, og vi trenger større markeder hvis det skal bli globale suksesser. Hvordan lager man broer over det gapet?

Anders: Man må ut, altså. Norge er søtt og lite, men det er på en måte et testmarked, kun. Så den klassiske er jo Sverige og Danmark, vi har kanskje sans for å ta noen større land isteden. Men hvis du ikke kommer fort ut av Norge, så kan du ikke bli stor. Og da vil du bli spist av en stor. Så liksom, stor på Toten og stor i Norge, det funker ikke i dagens marked hvor alt er helt åpent. Norge er et ekstremt åpent marked, altså at vi slipper alle inn. Med andre ord, så må vi også ut. De fleste casene må ut for å lykkes. Ikke dagligvare og bensinstasjon og sånn, men alt som skalerer innen teknologi må ut fort.

Silvija: Alt som ikke er disse naturlige... Eneste jeg har lyst til å utfordre deg på, er rett og slett offentlig som mulig kunde eller kjøper. Altså, vi har en rik, og egentlig ganske kunnskapsrik, offentlig sektor som kunne vært verdens kuleste bestiller av fremtidige velferdstjenester og helsetjenester.

Anders: Ja, helt enig. Det er den ikke.

Silvija: Da må man bare tørre å bestille. På noen områder begynner de å tenke innovative innkjøpsordninger, og det er veldig spennende.

Anders: Ja, men det er langt unna sånn som svensk næringsliv, som er utrolig gode på å støtte svenske tidlig-fase-bedrifter. Utifra prinsipp om at det som er godt for de, er godt for Sverige. Det er et gammelt prinsipp i Sverige, alltid vært sånn. Så i Norge så har det vært for mye at selv offentlig foretrekker å kjøpe fra et helt annet marked. Og støtter da, med andre ord... Så kan man si at det er et resultat av å ha en helt åpen økonomi som Norge har, men allikevel, i et land som Norge syns jeg det er feil at man støtter med den ene hånda, gjennom Innovasjon Norge og andre ordninger, også er vi ikke villige til å bli kunder i den andre hånda. Men alt går i riktig retning, men jeg er en utålmodig fyr, så jeg syns det går litt sakte. 

Silvija: Jeg kjenner meg igjen. Har du et lite sitat som du har lyst til å legge igjen som en gave til våre lyttere?

Anders: Ja, jeg har et sitat og det er så lite originalt som noe du kan få, det er "software is eating the world". Og i dag så holdt jeg et foredrag for noen investorer, og da sa jeg at "jeg tror kanskje ikke at han som lager lommebøker i skinn i Italia vet at hans produkter blir erstattet av software." Jeg tror ikke Canon forsto at det var software som skulle ta fra dem kameramicene. Og jeg tror ikke han som lager lommebøker forstår at hans marked blir borte på grunn av software.

Silvija: Det er sånn sitat som er veldig mye lettere å forstå i retrospekt enn når man ser fremover. Folk lo av DNB da Rune sa at de var et softwareselskap. Plutselig er det ikke så mange som ler av en sånn type statement, to år senere.

Anders: Nei, du ser jo hva Facebook gjør nå, som ikke skal forholde seg til de gamle valutaene, men lager sin egen nye valuta. Så ser du at det er bare software. Eller hva WeChat gjør med betalinger. Jeg snakket litt med Martin Lau som er toppsjef i Tencent, og han forklarte sizen på WeChat og hvordan det fungerer, og det er jo helt utrolig. Så hvis du hadde spurt norske kids om de vil ha lønna di fra bit inn på telefonen din, så hadde de satt ja med en gang, isteden for bankkontonummer, personnummer, skattekort og alle de greiene. Det er klart at de bare hadde oppgitt mobilen, også hadde de fått pengene rett inn på WhatsApp, og betalt derfra. De syns jo selv Vipps er en omvei, og en bank er jo bare helt anakronisme. De gamle klarer ikke å holde følge med hvor enkelt dette egentlig kunne vært gjort. Og WeChat er jo sånn sett en helt fantastisk business case-

Silvija: Jeg tror det er menneskelig, Anders, vi klarer ikke forestille oss en verden hvor selve styrkeposisjonen blir irrelevant. Vi vil ikke forestille en sånn verden. Derfor sier vi at det kommer ikke. Det blir litt som når vi ser en tsunami komme mot oss.

Anders: Ja. Hvis du skal sage av en grein som du sitter på, så pass på at du sager selv. Da kan du sage av utenfor der du selv sitter. Men du kan være helt sikker på at-

Silvija: Eller klatre på en annen gren.

Anders: Eller klatre på en annen gren. Men du kan sage rett utenfor der du selv sitter. De andre vil sikkert sage inntil stammen, det kan du være helt sikker på.

Silvija: Ja. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være?

Anders: Nei, invester i fondene våre. Neida. Vi har såvidt kommet i gang. Jeg tror kanskje vi er 5% digitalisert, 10% digitalisert. Vi bader i manuelle og halvmanuelle og halvautomatiske prosesser. Så det er det spacet, kall det software, kall det produktivitet, kall det teknologi, vi er såvidt i gang. Så å slutte å interessere seg for dette her, er som å støtte han som ville legge ned det amerikanske patentkontoret i 1895 fordi alt er oppfunnet. Alt er ikke oppfunnet, vi er såvidt i gang. Det er en svær digitalisering som ligger foran oss. 

Silvija: For havnasjonen Norge, så er det veldig fint at det er et hav av muligheter.

Anders: Det er et hav av muligheter. Blue ocean.

Silvija: Ja, ordentlig. Anders Brandt, fra Idekapital og PlayMagnus og flere andre kjempekule steder, tusen takk for at du var her med oss og inspirerte oss til å se på de nye mulighetene.

Anders: Takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier, og på våre nettsider LØRN.TECH