Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn.tech. Mitt navn er Silvija Seres og temaet i dag er havteknologi, eller ocean tech. Gjesten min er Erik Talhaug som er lederen i selskapet JET Seafood. Velkommen.

Eirik Talhaug: Takk skal du ha.

Silvija: Eirik, vi skal snakke om de store nye mulighetene som ligger i grensesnittet mellom mat teknologi og havteknologi og kanskje Norges yrker innenfor energi teknologi. Og litt finans. Du har et utrolig spennende gründer prosjekt som vi skal gå inn i. Men før vi gjør det håper jeg du kan fortelle litt om hvem Eirik er og hva som driver han.

Eirik: Ja, Eirik er en mann fra Bergen, 46 år, tre barn. Jeg har utdannelse innen finans. Jeg har bodd i USA, Tyskland, Sveits og Nederland i tillegg til Norge. Så jeg er veldig glad i å reise og å oppleve nye kulturer og å møte nye mennesker.

Silvija: Du har valgt å komme tilbake til Norge etter alle disse årene.

Eirik: Ja, det var i og for seg et enkelt valg. Norge er ikke perfekt, men vi er god på veldig mange ting, og der i blant er det et veldig trygt samfunn å vokse opp i og å få barn.

Silvija: Ja helt enig. Fortell litt om den profesjonelle reisen din før JET Seafood, hva drev du med da?

Eirik: Jeg begynte innenfor  energi. Elektrisitet. Det norske markedet ble jo deregulert på 90-tallet og jeg begynte å jobbe først i 98. Da var jeg fremdeles rastløs, og etter et og et halvt år så tok de meg til Tyskland der jeg gjorde det samme. Handlet på den tyske strømbørsen. Handlet opsjoner i Sveits. Så kollapset Enron og da var det en del av markedet som forsvant. Og da bestemte jeg meg for at nå tar jeg en mastergrad i finans. Så var jeg tilbake i Norge og jobbet en del år innenfor energi og i finans før jeg begynte i Marine Harvest.

Silvija: Ja, hva gjorde du i Marine Harvest?

Eirik: I Marine Harvest så jobbet jeg først som en analytiker på marked og salg analyse. Også var jeg det som kalte en sourcing manager som er nesten… Jeg var en del av et trading bord på laks vi kjøpte inn fra andre oppdrettere.

Silvija: Det er egentlig en veldig levende børs. Hvordan fungerer lakse trading?

Eirik: Laksetrading, du har det som kalles “fish pool” som er en “future” eller marked. Det er et rent finansielt marked, så kjøper du kontrakter der, også får du bare penger tilbake. Så har du den andre delen som er det fysiske markedet. Der hvis du kjøper noen kontrakter, eller kjøper en bil, så får du den laksen fysisk levert i bokser eller i kasser.

Silvija: Hvor mye fisk handles det? Det er vanskelig for oss som ikke er i bransjen å forstå størrelsene her?

Eirik: Altså, hvis du ser på laks så er jo det større enn det norske energimarkedet. Altså strøm markedet. Vi eksportere for 65 milliarder norske kroner i fjor. Det er snakk om 1,3 millioner tonn. Det er 1100 store trailere med fisk ut av landet hver uke. Og det er bare laks. Du har jo hvit fisk i tillegg.

Silvija: Og det er laks som lages i oppdrettsanlegg?

Eirik: Ja, for laks og ørret så er det utelukkende oppdrett. Det er veldig lite villaks og det er ingen kommersiell fangst på det.

Silvija: Gjør vi noe unikt bra på dette med oppdrett av laks og ørret som gir oss disse konkurranse posisjoner eller er det likt i de fleste land?

Eirik: Som med oljen så har Norge vært veldig heldig. Vi har de mulighetene, for oljen så ligger den der. Snakker du om laks så er den norske kysten veldig bra tilpasset det temperaturmessig. For laksen kan ikke ha det for varmt. Er det over 13, 14 grader i vannet så vokser den ikke og det er mye mer sykdom muligheter. Er det for kaldt så vokser den heller ikke. Så sånn sett har vi vært veldig heldig, men som med oljen så har Norge brakt inn mye teknologi, utviklet den sånn at man har eksportert mye av kunnskapen man har til oppdrett i Skottland, oppdrett i Chile og du finner norske selskaper mange steder.

Silvija: Bestemte du deg for å bli gründer for et og et halvt år siden? Hva var grunnen og hva gjør du nå i det gründer selskapet ditt?

Eirik: Jeg er ikke en serie gründer. Jeg rett og slett så denne muligheten og jeg kunne ikke la den gå fra meg. Jeg visste at dette ville komme, og det vil finnes en markedsplass for handel av sjømat Det er ingen tvil om det. Og hvis jeg da satt å tvinnet tomler og var risikoavers, også sitter du om tre år og ser noen bygger det… Utvikler industrien videre og, jeg hadde sparket meg selv bak til graven, altså. Det var det som brakte meg inn. Jeg kunne ikke la denne åpenbare muligheten gå.

Silvija: Hjelp oss å forstå denne muligheten. Du sa det handles for store mengder penger, hvorfor er en sånn utvikling i fiske mat markedet?

Eirik: Den er jo overalt. Du ser logistikk tjenester blir mer og mer digitalisert. Du ser det samme med handel. B2B eller bedriftsorienterte plattformer er jo noe som kommer veldig fort nå. B2C har jo man hatt lenge. Altså Finn.no, uansett. Men nå begynner denne digitaliseringen i så mange bransjer at den muliggjør en mer effektiv handel også innenfor sjømat. Det er nettopp startet en med korn i Danmark. Så har du Tyskland som har råmetaller. Så dette er jo ikke unikt for sjømaten, det er ikke unikt for oss og Norge, men dette er en bølge som kommer fordi den generelle digitaliseringen i samfunnet muliggjør sånne markedsplasser.

Silvija: Så digitale markedsplasser som da er fokusert på storhandel innenfor forskjellige type råvarer. Og der hadde du et egentlig ganske godt innblikk i hva som skjer med fisk.

Eirik: Ja, og det er jo det som kommer. Hadde jeg stått utenfor fisk så hadde jeg ikke sett dette.

Silvija: For det er mye manuelt arbeid i utgangspunkt i industrien?

Eirik: Ja, man kontakter kundene via e-post, eller du chatter med de på Skype. Eller du ringer eller tekstmelding på telefon. Og forteller du har noe å selge og ca. Pris og spør om kunden skal kjøpe i dag eller på neste uke og sånt. Når jeg begynte i 2011 så følte jeg det var akkurat som med ungene mine. I 2011 stupe markedet og prisene falt og det var mye fisk. Så han selgeren var så frustrert fordi han fikk ikke tak i kjøpere. Så sier han: nå har jeg ringt 3 ganger. Men han gjør jo bare det samme som jeg gjorde med han i fjor. Da va det lite fisk og da gikk prisene opp. Så da nektet jeg å ta telefonen de 3 neste gangene han ringte for å få han desperat. Og da tenkte jeg at dette er akkurat som ungene mine med leker. De er ikke interessert i leken før andremann har den og da skal de også ha den.

Silvija: Ja, og det kan man finne litt ut av gjennom algoritmer og oppførsel?

Eirik: Jada, det er utrolig mye. Data blir veldig viktig i en sånn handelsplattform. Du får mye data og du begynner å kunne analysere hvordan selgeren agerer, hvordan kjøper agerer. Forskjellig geografiske områder. Det er jo en helt ny verden i muligheter på å analysere data.
Silvija: Men det er ikke bare koblingen mellom kjøper og selger du driver med. Det rett og slett noe type hjelp med prissetting og?

Eirik: Ja, en sånn markedsplattform, hvis du får mange selgere og kjøpere inn der så får du jo en mulighet til å sammenligne prisene og sammenligne produktene. Og dermed gjøre bedre kvalifisert kjøpt. Men i tillegg så vil jo mange andre tredjeparter bruke en sånn plattform som en distribusjonskanal. Vi har jo allerede en kommersiell avtale med en kredittforsikrings selskap. Vi snakker med logistikk selskaper. Betalingsløsninger. Det er mye som kan bakes inn i en sånn markedsplass for å bli… Vi hadde en samtale med en sjefsarkitekt for Amazon.com, og han sa “bli en sånn fullstack provider”. Og det betyr at man kan i prinsippet at man kan gjøre alt du trenger via den plattformen. Det å selge produktet, det å få det transportert, gjøre forsikringen, gjøre betalingen. Alle disse tingene.

Silvija: Så er du litt sånn lokalpatriot på dette her fordi du sier en sånn effektiv sjømat handelsplass burde være rett og slett i Bergen eller i hvert fall i Norge. Ikke Sveits, Kina eller England?

Eirik: Ja, det er sant. Og grunnen til at jeg nevner de tre landene er at det finnes en stor portal i Kina som heter Gfresh, de importerer levende skalldyr til Kina. Og det er det de gjør. Men de er nok de største i verden. Men de er geografisk isolert. I Sveits så finnes et selskap som heter Proxy som har en portal der mindre selgere av fisk og kan selge det til hoteller og restauranter. Mye lavere nede i verdikjeden enn der vi er. Men jeg synes det er litt ironisk at dette selskapet er Sveitsisk. De har jo ingen kystlinje. Så det er derfor jeg mener at når vi har alle disse råvarene -

Silvija: Og komponentene i økosystemet.

Eirik: Ja, så har vi alle muligheter til å utvikle dette i Norge og å gjøre det globalt. Det er ingen grunn til at noen andre skal gjøre det.

Silvija: Du har nevnt andre internasjonale inspirasjons eksempler. Den ene er Kredible og den andre er Kiva. Kan du si litt om dem?

Eirik: Ja, Kredible er jo vår partner nå på digital kredittforsikring. Og så vidt jeg vet - og igjen jeg har jo ikke fullstendig global kontroll over dette, så er de de eneste som gjør dette. Og med å få den kreditt forsikringen inn så muliggjør de. De er en “enabler” for markedsplasser for å handle på business for business. For der er ofte så store og verdiene så store at selskapene vil ha en kredittforsikring. Rett og slett en forsikring mot at de ikke blir betalt.

Silvija: Kiva?

Eirik: Ja, Kiva er noe helt annet. Der er jo jeg egentlig mest fascinert og interessert i den mellommenneskelige muligheten. Det at man via den plattformen gir mennesker som ikke hadde tilgang til lån før, muligheten til å gjøre det og så bygge sin egen lille bedrift. Det var en historie om en dame som gikk til havn å kjøpte fisk også solgte de den på markedet. Og så ved å få litt kapital så kan det gjøres mye mer effektiv, tjener mye mer penger, hun kom fø familien og, også å fø andre rundt. Jeg ble gjort oppmerksom på det nå som jeg var på “Think” programmet i Silicon Valley. Og traff Julie Henner som før var Obamas representative for Global Entrepreneur. Julie Henner. Jeg har ikke møtt noen som er i hennes like.

Silvija: Veldig spennende dame. Jeg spurte deg om du hadde noe anbefalt lesing og da sa du Thinking fast and slow av Daniel Kahneman og The process av Kafka. Hvorfor liker du de to bøkene?

Eirik: Thinking fast and slow blir sånn man skjønner mer hvordan hjernen fungerer. Når du har sett noe mange ganger så gjør hjernen bare en antagelse. Hjernen går på automatikk, mens egentlig så gjør du ofte feile ting der. Det var en historie om en offiserer i det israelske flyvåpenet som oppdaget at hver gang han skrøt over pilotene om at de hadde gjort en kjempegod landing, så ble de dårligere de neste gangene. Og når de da gjorde en dårlig landing så kjeftet han på de, og da ble de bedre. Og da trodde han at fordi han skrøt av de så slappet de av, og fordi han kjeftet så skjerpet de seg. Men når du lærer noe så gjør jo du ikke noe de samme gangene. Plutselig er du dyktig også er du heldig også gjør du en god landing. Om du hadde skryt eller kjeftet på han, neste gang så ville landingen mest sannsynlig være dårligere. Og har du en skikkelig dårlig landing - vel mest sannsynlig så lærer du noe også gjør du neste gang litt bedre. Og om du da får kjeft eller skryt så har det ikke noe med saken å gjøre. Fordi det er den naturlig læringskurven. Den er ustabil, men stigende. Og prosessen med Kafta, den er helt fantastisk. Det er en tankeprovoserende bok og jeg blir helt… Det er så inspirerende å tenke på at man finner på den historien.

Silvija: For ganske mange år siden.

Eirik: For veldig mange år siden. Jeg valgte å lese den fordi det er en bok som igjen og igjen har kommet opp som en av de store litterære verkene. For normalt så leser jeg faglitteratur. Men prosessen den anbefales til alel. For den får deg til å tenke.

Silvija: Ikke minst å leses på nytt. Jeg måtte lese den som ungdom som en del av skole lektyre og jeg tenker at jeg ville forstått den på et helt annet nivå nå på nytt.

Eirik: Ja. Jeg har lest den i voksen alder så det kan jeg tenke meg. Det er en komplisert bok.

Silvija: Ja. Har du et lite sitat som du kan legge igjen som en gave til våre lyttere?

Eirik: Egentlig så trodde jeg dette kom fra en amerikansk fotballtrener “Luck is when skill and opportunity meets”, men når jeg søkte på det så er det faktisk fra en gresk filosof og den sier noe sånt som sånt som “Luck Is What Happens When Preparation Meets Opportunity”, og det er til ettertanke fordi folk er gjerne ikke bare heldige eller uheldig. Men de har evnen til å sette seg i en posisjon til å ta vare på den muligheten.

Silvija: Ta flaksen når den kommer?

Eirik: Ja, det virker som flaks, men det er at de har en bedre evne til å benytte seg av de tilfeldige hendelsene.

Silvija: Helt riktig. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale. Hva ønsker du at det skal være?

Eirik: Ja, da har jo vi egentlig ikke snakket om det, men nå som jeg har vært gründer i et og et halvt år så begynner man, også er man veldig redd for å fortelle noen om ideen sin. Fordi at du er redd noen skal stjele det. Men det jeg har merket er at det er et stort steg for å høre ideen og tenke ideen og å gjennomføre den. Og fortell du folk om den så er det så utrolig mange mennesker som kan bidra på forskjellige måter. Og er villig til å bidra. Det er jo veldig pay-it-forward kultur i gründere og i Silicon Valley, men også i Norge. Så for gründere som sitter å hører på dette her: del ideen, del tankene fordi det er så mange mennesker der som vil støtte dere finansielt eller støtte deg rent motivasjons messig eller med kunnskap og med nettverk. Og forteller du ingenting så er det ingen som vet om det.

Silvija: Helt riktig. Det er veldig god business å være åpen og å skaffe seg “champions ambassadører”, for det er veldig mange mennesker som vil hjelpe flinke mennesker. Det er en læring gang på gang. Eirik Talhaug som gjør veldig spennende ting med sjømat markeder. Tusen takk for at du var her med oss i Lørn og inspirerte oss om veldig norsk fokusert innovasjon med store internasjonale muligheter.

Eirik: Takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier  og på våre nettsider  Lørn.Tech.