LØRN case C0435 -

Jonas Svartbert Arntzen

Produkteier og tjenesteanalytiker

Deichman

Bibliotekenes fremtid

Hva skal vi med biblioteker i fremtiden? Og hvordan bygger vi tjenester som treffer brukernes behov? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med produkteier og tjenesteanalytiker i Deichman bibliotek, Jonas Svartberg Arntzen, om bibliotekenes rolle i fremtiden.
LØRN case C0435 -

Jonas Svartbert Arntzen

Produkteier og tjenesteanalytiker

Deichman

Bibliotekenes fremtid

Hva skal vi med biblioteker i fremtiden? Og hvordan bygger vi tjenester som treffer brukernes behov? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med produkteier og tjenesteanalytiker i Deichman bibliotek, Jonas Svartberg Arntzen, om bibliotekenes rolle i fremtiden.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

20 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er samfunnet og teknologi. Gjesten min er Jonas Svartberg Arntzen er produkteier og tjeneste analytiker i Deichman Bibliotek. Jeg trodde det het “Deichmanske”?

JA: Det gjorde det før. Men vi har byttet navn til Deichmann Bibliotek.

SS: Ja, da har jeg lært noe nytt med en gang.

JA: Det er ikke alltid jeg husker det.

SS: Hei Jonas. Vi møttes på et veldig spennende bibliotekar forum i Gjøvik. Og drodlet litt rundt bibliotekenes fremtid. Og den samtalen hadde vi veldig lyst til å ta videre på Lørn fordi det er kjempe spennende i en tid hvor mer og mer av informasjon forbrukes digitalt. Også tror vi at bøker lytter vi til, og video, og Netflix og sånt så hva i all verden skal vi med biblioteker. Men så viser det seg at det blir viktigere og viktigere med samlingssteder for å tolke den kunnskapen vi har. Vi mennesker trenger rett og slett hverandres reaksjon på hverandre om imperfekte syn for å utvikle vårt eget. Og dere er så utrolig flinke til å forstå dette også oversette det til tjenester i denne digitale tiden. Du skal fortelle oss litt om hva du gjør på disse tjenestene i din konkrete jobb også før vi snakker om disse perspektiver på mer generisk teknologi. Men før det, kan du si litt om hvem Jonas er og hva som driver han?

JA: Ja, jeg er 39 år. Utdannet bibliotekar. Har jobbet i biblioteket i snart 15 år og stort sett jobbet med bibliotek og teknologi. Nye tjenester. De siste årene har jeg blitt mer og mer oppdatert av service og tjenestedesign og den biten av teknologien. Hvor viktig det er å skjønne brukernes behov før man bygger tjenester. Så det jeg driver mest med nå er å bygge tjenester som treffer et brukerbehov som har livets rett.

SS: Du er samfunnsviter som bakgrunn? Eller teknolog eller?

JA: Bibliotekar.

SS: Hva studerer man når man blir bibliotekar?

JA: Det er jo et profesjonsstudium, så man studerer veldig mye forskjellig egentlig. Alt fra metadata, produksjon, til litteratur vitenskap, bibliotek historie, samfunnsvitenskap, litt programmering, databaseteori. Så man lærer litt om alt.

SS: Kjempegod på sortering?

JA: Ikke kjempe god, men man lærer litt om alt. En generalistutdanning rett og slett.

SS: Hva drev deg til å begynne å studere bibliotek?

JA: Egentlig at jeg var litt halvstudert på film, foto og den type ting. Hadde lyst på et ordentlig yrke.

SS: Du liker media da?

JA: Jeg liker media, og teknologi og å jobbe med noe praktisk samtidig som det som er spennende med bibliotek er å få jobbe med mye forskjellig. Vi får jobbe med bøker, arrangementer, teknologi. Vi gjør liksom alt da. Du kjeder deg aldri.

SS: Nå jobber du jo på landets kuleste bibliotek da.

JA: Ja, jeg gjør jo det.

SS: Du har fått krem jobben. Brukerbehov i endring. Hva ser man?

JA: Det vi ser er at brukerne blir mer og mer kravstore på et vis. De er blitt vant til mer avanserte digitale tjenester fra Netflix, Spotify, X, Y, Z. Og for oss som bibliotek kan det være ganske tjenester.

SS: Også anbefalinger tjenester. Pluss at alt finnes.

JA: Ikke sant. Anbefalings tjenester hvor Amazon har tilgang til milliarder av datapunkter, mens vi som bibliotek har noen 100 tusen kanskje. Så det å klare å treffe og å tilfredsstille brukerne i dag kontra for 10 år siden er jo ikke enkelt. Så det er jo de vi konkurrerer med i veldig stor grad i dag om brukernes oppmerksomhet.

SS: Du vet den følelsen om at alt finnes på Netflix. I utgangspunktet finnes mye der, men jeg pleide å gå mye på kino og er veldig glad i film. Jeg er veldig glad i klassikere. Og vær gang jeg prøver å dra barna mine mot nå skal vi se på Citizen Kane, eller annen et eller annet som ikke akkurat nå ligger på Netflix, så sliter jeg faktisk med å finne det. Og jeg tror det med å fortsette de store kommersielle informasjonsgigantene tar ikke samfunnsdannelsesrollen på like stor alvor som et ordentlig bibliotek.

JA: Nei, og de store kommersielle aktørene spisser seg gjerne inn på det som er populært, men vi skal jo ha bredden. Vi skal vise hva som finnes og kanskje utfordre deg til å oppdage nye ting. Spesielt på bøker har vi mye mer enn bokhandlerne har tilgang på. Og det er veldig viktig for oss å sikre den bredden. Å være aktuelle, men også sikre at vi har en bredde og sikte på det som kanskje ikke er så populært lengre eller akkurat nå.

SS: Eller som du ikke vet at du vil ja, fordi det har dukket opp på toppen av alle relevante algoritmer.

JA: Ja, og det tenker jeg kanskje kan være en inngangsport for oss når vi begynner å jobbe med kunstig intelligens. Og anbefalingen er at vi både gjør det mer gjennomsiktig. Hvorfor anbefaler vi dette og hvorfor kommer dette på toppen av listen din, også kanskje mot programmere litt og å gi deg litt ting du kanskje ikke hadde forventet.

SS: Kanskje du vil lese dette også?

JA: Ja, eller nå har du lest mye på dette politiske standpunktet. Kanskje du skal lese mer på dette også for å finne en balanse og utfordre deg så det ikke blir så ensformig.

SS: Hadde vært utrolig spennende å jobbe sammen med NRK som jobber med kringkastinger algoritmer. Veldig mye av den medier du får servert i dag via kommersielle media aktører gå gjennom en eller annen sosial plattform. Og da blir den smittet av deres relevans tenkning. Så automatikken blir at du skal få mer av det du har likt før, for da er det mest sannsynlig at du klikker deg videre også blir det penger gjennom annonser også videre. Men de som ikke lever av sosiale medier og annonser, kan egentlig dytte deg litt i motsatt retning, nettopp for å balansere og å dra deg litt ut av disse ekko kamrene.

JA: Ja, nettopp. Og å kombinere det med den kompetansen som de biblioteks ansatte sitter på. De sitter på en enormt kompetanse av de samlingen vi har, og kan kombinere de maskinbaserte anbefalingene med den kunnskapen de sitter på. For de er i daglig kontakt med lesere og anbefaler bøker hele tiden. Så kanskje kombinere med menneskelige anbefalinger i tillegg til de maskinbaserte. Vi kommer aldri til å nok datapunkter til å bare utelukkende basere oss på algoritmen heller, da.

SS: Jeg tror heller ikke vi vil. For jeg husker en sånn utveksling mellom meg og mannen min for veldig mange år siden. Da var vi å så på et eller annet på kino, så går vi ut også spør jeg ham “hva synes du?”, også sier han “men kan vi ikke bare sjekke IMDB, så får vi svaret?” så svarte jeg at “nei, jeg vil ikke ha IMDB svaret. Jeg vil vite hva du mener om denne filmen. Jeg er nysgjerrig på hvordan din kjemi tolker denne filmen. For det er på en måte din tolkning jeg er interessert i. Ikke i hva den objektivt er vurdert som. Og jeg tror at vi vil se hverandre og vi vil bli påvirket av andre mennesker nettopp fordi vi er opptatt av hvordan andre mennesker ser på oss. Og jeg tror det at vi snakker mye om at læring er også en sosial øvelse. Du kan høre på så mange podcaster som du bare vil. Men før du har hatt noen å snakke med om disse podcastene, så har du på en måte ikke begynt å eie kunnskapen.

JA: Ja, jeg tror det er viktig med en mer personlig avsender av den type informasjonen. Spesielt for oss som er en offentlig institusjon. At det ikke bare står Deichman, men at det står Grete på Deichmann anbefaler denne og at du kan følge med på hva hun liker. Det er jo ikke sikkert at vi to har samme smak, men at du og en annen bibliotekar har en annen smak.

SS: Jeg smiler fordi dette blir så fort misbrukt av de kommersielle settinger. De store bokhandlerne har papir skrevne innslag rundt bøker hvor det står at en av de ansatte med fornavn anbefaler denne på grunn av to setninger. Og det er så fristende å kjøpe den boken. Fordi det er et menneske som har anbefalt den. Og hun vet sikkert.

JA: Ja, men man vet jo aldri hvem som står bak. De kommersielle aktørene og denne type tjenester.

SS: Jeg bare tenker hvordan dere løser dette samtidig som dere digitaliserer. Og det er jo der du utvikler dine digitale tjenester. Så kan ikke du si litt om hva du tenker vil være mest relevant.

JA: Ja, for oss så jobber jo vi med et nytt hovedbibliotek som skal åpne i Bjørvika om et snaut år. Så det vi jobber med nå er tjenester til det biblioteket. Både til ansatte og til slutt brukere. Det vi jobber mest med er kanskje selvbetjening. Altså selvbetjening av bibliotek tjenestene. Sånn at de ansatte kan gjøre mer selv og kan klare seg mer selv. Så vi kan bruke mer ressurser på rikere tjenester til brukerne våre. At vi slipper å hjelpe dem med utlån og enkle spørsmål, men at vi kan hjelpe dem med å sette i stand debatter, arrangementer og å være en plattform for folks kunnskap og engasjement. At de kan komme til oss for å gjøre ting og vi kan være der og hjelpe dem med det. Men vi skal ikke stå der lengre å svare på de enkle spørsmålene, det har vi selvbetjent. Så det er en ting vi jobber mye med. Så er det automatisering og effektivisering av interne arbeidsprosesser. Der har bibliotekene nok ligget litt bak andre bransjer på veldig mange prosesser er fortsatt alt for manuelle. Så vi får sorteringsanlegg hvor bøkene blir automatisk sortert i riktig etasje. Og vi begynner etterhvert også å jobbe med automatisk metadata fangst. For man sitter jo fortsatt å kategoriserer bøker. Man ser boka, også puncher man data. Men det burde vært automatisert i dag. Så det er de tingene. Også jobber vi mye med formidlingstjenester med utstillinger, med arrangementer, Maker Space. Og å få folk inn i bygget til å gjøre ting og å være den plattformen hvor vi ikke skal være de som nødvendigvis sitter på svaret, men bygge Oslos innbyggere inn som sitter på masse kompetanse som de kan dele med andre innbyggere. Så vi kan være et Nav da, for å skape de gode samtalene, eller at innbyggerne i Oslo kan fylle bygget med det som de synes er viktig.

SS: Blir det nye biblioteket fint?

JA: Deichman blir kjempe fint. Det blir liggende mellom Operaen og Oslo S. Det blir et fantastisk bygg.

SS: Et inviterende bygg. Et sted man bare går til midt på dagen på en søndag?

JA: Ja, en terskelfri møteplass for hele Oslo rett og slett. Det blir en fantastisk gave til Oslos innbyggere.

SS: Når åpner det?

JA: Det åpner ca. Mars neste år.

SS: Vi gleder oss.

JA: Ja, jeg også.

SS: Kan jeg spørre deg litt om den spenningen mellom fysiske bøker og digitale bøker og lydbøker. Hva tenker du?

JA: Når det gjelder e-bøker så har jo det vært en “snakkis” i biblioteket bransjen i 15 år snart. Man har ventet på det store innrykket og har jobbet med å skaffe lov til å låne ut e-bøker. Det skjedde jo for en 3-4 år siden.

SS: At man kan laste ned Kindle eller?

JA: Ikke Kindle, du må ha en app til Android eller iOS, også kan du lese bøker. Det var vel denne uken at det kom inn i havn en avtale på lydbøker også. Så bibliotekene får lov til å streame lydbøker. På e-bøker på tekst så har vi ikke sett en enorm eksplosjon i bruk egentlig. Det er en del som bruker det tilbudet, men utlånsavtalene våre på fysiske medier er ganske stabile. Den er faktisk litt oppover akkurat nå. Så akkurat der har ikke vi sett noe eksplosjon selv om vi har jobbet hardt med å få det ut. Men det kommer nok mer og mer. Men der vi forventer det skjer mye er jo på lydbøker. For der har jo vi ikke noe annet forhold til en CD-er. Og det er jo ikke veldig praktisk å låne ut. Man mister jo CD-er og de blir ripet opp også videre.

SS: Men med lydbøker nå så får dere et bestemt antall lisenser pr bok, også må dere vente rett og slett til neste ledige blir tilgjengelig?

JA: Ja, vi må kjøpe en lydbok, også kan vi låne den ut 6 ganger, også må vi kjøpe den samme på nytt, da. Så der er en slags bastard lisensmodell mellom fysisk og digital. Så det er noe biblioteket er veldig opptatt av, men det har ikke eksplodert i bruk. Men vi får se hva som skjer med lydbøker nå. For flere og flere hører jo på lydbøker og det er veldig praktisk å ha når man kjører bil eller pendler.

SS: Jeg er helt frelst av lydbøker. Og jeg bruker nesten penger helt ukritisk på det. Men det er fordi det er en bok som er tilgjengelig når jeg måtte ha tid og lyst. Og den opsjonen er utrolig attraktiv. Også viser det seg at man kommer gjennom ganske mange bøker på disse turene og fly og ja. Og jeg tror at det er interessant å se hvor lite økonomisk sensitive vi egentlig er for kunnskap, for kunnskap er en god investering. Men det var rett og slett dumt å se bøkene ligge hjemme hvis du vet at dette har jeg aldri lest. Men du har ikke samme dårlig samvittighet når det bare ligger på telefonen.

JA: Og for oss er det jo veldig viktig å gi alle tilgang til også digitale medier. De som ikke har råd eller lyst til å abonnere på digitale plattformer.

SS: Senke terskelen.

JA: Senke terskelen så alle har tilgang også digitalt.

SS: Ja, veldig bra. Jeg var i en biblioteksamling relativt nylig hvor den som åpnet konferansen innledet med Alexandria skipet til Jon Bing. Husker du den science fiction boken? 44 år gammel tror jeg? Hvor man snakker om dette bibliotek skipet med uvurderlig last av bøker og bilder og objekter som er et slags bibliotek skip som reiser gjennom forskjellige kolonier av jorda og sprer kunnskap og samler kunnskap. Så satt jeg og tenkte på at et sånt Alexandria skip ville i dag antagelig ikke hatt så mange fysiske bøker. Ganske unødvendig, det ville antagelig ikke hatt så mange voks figuerer. Den ville hatt hologrammer, lydbøker og videoer og digitale utgaver av ting. Men en ting hadde man ikke klart seg uten, og det er noen bibliotekarer. For det er de som kan hjelpe deg å navigere og å tolke den kunnskapen. Og det er litt sånn interessant at det viktigste vi har i dag i bibliotekene det er bibliotekaren.

JA: Ja, det er veldig interessant.

SS: Jo mer digitale tjenester vi skaper for å effektivisere, jo mer tror jeg vi trenger noen som kan hjelpe å navigere det.

JA: Ja, det tror jeg er helt riktig. De får kanskje en litt annen rolle. De må både være vertskap for andres engasjement og kunnskap i bibliotekrommet. Men også å være den veilederen som du snakker om.

SS: Aspirant snakkende oversetter, ikke sant.

JA: Og kanskje ikke minst i en annen tidsalder med fake news, også å fokusere på dette med kildekritikk og klare å skille mellom hva som er fakta og hva som er fake. Der tror jeg bibliotekarene kan spille en viktig rolle fremover.

SS: Dette er et litt farlig spørsmål å stille en bibliotekar, men hvis vi skal gå å lære litt mer om noe som inspirerer deg - hva ville du anbefalt oss å lese?

JA: Oh.. En dårlig bibliotekar i forhold til boktips egentlig. Når det gjelder teknologi: Brynjolfsson og McAfee, “The Second Machine plattform and cloud”, jeg synes de bøkene er veldig gøy som

har fokus på teknologi, men også samfunnet.

SS: Hva skal menneskene gjøre?

JA: Ja, når alt blir automatisert og hvordan skal vi bygge et godt samfunn. Jeg synes sånne bøker er interessante som ikke bare er opptatt av “hype”, men også at det skal passe inn i samfunnet vårt. Jeg glemmer veldig fort de bøkene jeg leser. Jeg synes mange teknologi bøker har en ide som de sikkert kunne skrevet en artikkel om, men en hel bok blir litt for mye.

SS: Ja. Kan jeg spørre deg om et sitat? Har du lyst til å gi et sitat eller er du litt sånn ingen nevnt, ingen glemt?

JA: Nei, jeg tror ikke jeg har noen gode.

SS: Okei, da spør jeg at hvis folk skal huske en ting fra vår samtale - hva vil du at det skal være?

JA: Det er vel at bibliotekarene fortsatt er veldig relevante både nå og fremover. Som vi har snakket om egentlig, med den nye rollen. Vi har jo det samme samfunnsoppdraget som vi har hatt i mange hundre år bare med en ny vert og nye måter å tilby tjenester på.

SS: Demokratisere kunnskap.

JA: Demokratisere kunnskap, og det tenker jeg er kjempe viktig i en verden hvor teknologien dominerer mer og mer. Algoritmen kommer inn og bestemmer mer av livene våre. Hvis ikke vi innbyggerne våre skjønner hvordan teknologien skal fungere, så hvordan skal vi påvirke den og styre den i riktig retning? Det tenker jeg er kjempe viktig samfunnsoppdrag for bibliotekene.

SS: Det er vi enig i her i Lørn. Jonas Svartberg Arntzen. Produkteier og tjenesteanalytiker i Deichman bibliotek. Lykke til med den kjempe spennende jobben du gjør, og tusen takk for at du kom hit å inspirerte oss til å gå på både gamle og nye biblioteker.

JA: Takk for meg.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online univeristet Lørn.University


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi sikrer Oslos innbyggere lik tilgang til informasjon, kunnskap og inspirasjon uavhengig av inntekt og sosial status, og ha en åpen og terskelfri møteplass på tvers av politiske og sosiale skiller. Gjøre det lett for mennesker å møtes og skape en plattform for å dele alt de sitter på av kunnskap, engasjement og kreativitet.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Bibliotekstjenester, konsum-vaner og tjenestedesign. At tjenester skal utvikles med utgangspunkt i et faktisk brukerbehov, og at de utvikles i tett kontakt med brukere.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det skjer utrolig mye.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Kunstig intelligens, Facebook kontroverser de siste årene, generelt misbruk av persondata, makten som bygges opp hos de store aktørene i USA, automatisering og robotisering.

Dine egne prosjekter siste året?

Tjenester og verktøy til nytt hovedbibliotek.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Fra et folkeopplysnings perspektiv er det at flere skjønner hva ny teknologi gjør med samfunnet. Dersom vi ikke forstår kan vi heller ikke påvirke utviklingen, og implementere fornuftig lovgivning og regelverk.

Jonas Svartbert Arntzen
Produkteier og tjenesteanalytiker
Deichman
CASE ID: C0435
TEMA: PUBLIC SECTOR INNOVATION
DATE : 190621
DURATION : 20 min
LITERATURE:
The Second Machine Age av Andrew McAfee
YOU WILL LØRN ABOUT:
Tjenestedesign Teknologi Samfunn E-bøker Lydbøker
QUOTE
"Brukerne blir mer kravstore, de blir vant til tjenester som Netflix, men bibliotekene er fortsatt veldig relevante. Vi har samfunnsoppdraget vi har hatt i 100 år, bare på nye måter."
More Cases in topic of PUBLIC SECTOR INNOVATION
#C0037
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Hvem har ansvaret når en selvkjørende bil krasjer?

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
PUBLIC SECTOR INNOVATION
This is how new technology can change the legal profession

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Har du hørt om advokatroboten Lawbotics?

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics