Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er LØRNSOC. Teknologi og samfunn og entreprenørskap. Gjesten min er en god gammel venn han heter Fredrik Winther, som har ledet Oslo Business Region, inntil nylig og i dag leder et selskap som heter Tomorrow Today. Velkommen!

Fredrik Winther: Takk for det.

Silvija: Fredrik du har vært en slags godfather i entreprenørskaps miljøene i Oslo. Og en viktig mentor og egentlig diskusjonspartner i forhold til Oslos internasjonale posisjonering med veldig mange flinke folk rundt deg også. Utrolig spennende miljø og arbeid som ble gjort i Oslos Business Region. Vi skal snakke litte grann om hva er det som skal til for å bygge en entreprenørskaps vennlig kultur og virkemiddelapparat i byer og land. Vi skal snakke om våre internasjonale fortrinn fra Oslo og Norge. Og vi skal snakke om rett og slett hvordan man kan gjøre litt mindre emosjonell og litt mere profesjonell faktabasert vurdering når man møter disse nye entreprenørene. Og prøve å skille litt klinten fra hveten. 

Fredrik: Det høres veldig bra ut, det er alle de temaene som jeg brenner for og driver med hver dag. 

Silvija: Veldig bra. Før vi gjør det si litte grann om Fredrik! Hvem er han, og hva driver han med?

Fredrik: Jeg er tobarnsfar. Jeg har jo ledd Oslo Business Region i fem år og nå nylig for noen måneder siden har jeg gått over som partner i Tomorrow Today. Hvor vi gjør tidligfase teknologi investeringer. Også er jeg i mitt forrige liv jobbet mer som management consultant og forsker på organisasjon og innovasjon og ledelse. 

Silvija: Og et liv enda før det så var du doktorgrads stipendiat på?

Fredrik: Det var på institutt for industriell økonomi i Trondheim. Og ja… Vi holdt må med en stor organisatorisk endringsprosess også brukte materialer derfra, stort norsk selskap, til doktorgraden. 

Silvija: Ja. Innovasjon!

Fredrik: Innovasjon og ledelsesutvikling.

Silvija: Ja. Doktor i innovasjon. Veldig kult. Nå er du altså i Tomorrow Today, hva er det for noe?

Fredrik: Vi er et såkalt engleinvesterings selskap som gjør direkte investeringer, så tidlig som mulig i teknologi oppstarts selskaper. Så vår hverdag går ut på å møte å møte et par selskaper om dagen. Ca. 500 i året sånn som frekvensen er nå. Og investere i kanskje en av 100. Vi er oppe i 20 selskaper nå så en av 100. 

Silvija: Vi har en felles venn Jørn som jeg glemmer aldri. Dere har fått til utrolig kule samlinger her i Oslo. Vi satser på en liten gruppe med store internasjonale synlige investorer, i forbindelse med en Oslo Innovation Week. Og Jørn og jeg sladra litt også kom vi borti Fredrik også sier Jørn nesten litt bekymret: «Du jeg lurer på om det er blitt litt sånn psykotisk på disse startupene.» Altså han har utviklet en teori at når man har snakket med 2000 selskaper så kan du fremskrive fremtiden. Altså du kan forstå fremtiden ved å analysere oppstartsselskaper. Det er helt riktig observert da, av Jørn på Fredrik, men det jeg lurer på er om det er riktig observert av Fredrik om oppstartsselskaper. 

Fredrik: Ja. Jeg tror ikke man kan forstå alt bare ved å se på oppstartsselskaper, men jeg er helt overbevist om at når man møter gründere som satser alt på et teknologiområdet. Hud og hår og hus og karriere og alt. De plasserer seg inn i det vi ser her, nye teknologi trender. Så er det sånn at summen av alle disse satsningene viser en tydelig retning. Eller flere retninger. Og en retning som det er nesten større sannsynlighet at kommer enn mye av annen fremtidsforskning eller mere sånn helikopter perspektiv på hvordan teknologi utvikler seg.

Silvija: la meg tolke dette her litte grann. For du snakker om at en sånn type bottom-up tolkning, men da av folk som tar såpass stor personlig risiko og har kanskje såpass mye kunnskap også da, at de har antakelig mye mere relevante og utolmodige perspektiver enn folk som forsker på fremtiden men med ganske sånn stor distanse.

Fredrik: Ja og dette henger jo sammen med også den veldige fremveksten av et innovasjon system som er veldig mye mer startup og oppstartsdrevet enn det var for få år siden.

Silvija: For før så tenkte vi litt på startuper som folk som ikke kunne få jobb i vanlige store selskaper. Det var ikke noe særlig kult også har det blitt for kult.

Fredrik: Jeg tror ikke det har blitt for kult. Jeg tror vi bare har sett starten på en mye større utvikling som nesten nødvendigvis må komme og den henger sammen med at det å drive rask innovasjon har blitt vanskeligere i store, etablerte selskaper. Mye på grunn av hurtigheten og tempoet i den nye teknologi utviklingen. Og på den andre siden har det aldri vært enklere å starte et selskap, mindre ressurskrevende å starte et selskap. Du kan komme deg frem til prototyper, teste dem mot kunder og drive markedsføring og treffe et bredt publikum med veldig mye mindre ressurser enn du måtte ha for ja… bare fem til ti år siden. 

Silvija: Ja. Du høres litt ut som Peter Thiel på Zero to One, hvor han snakker om at veldig mange på en måte snakker om å skape verdier, men de som skaper virkelig en uerstattelig verdi i alle våre samfunn. Det er disse entreprenørene som går fra null til én. Altså de tar en idé, noe som ikke fantes fra før av og skaper det. Alt dette her prosent, prosent, prosent senere hvor du eskalerer opp og lager organisasjonen større og større. Det krever så mye mindre risiko så det er det mange flere som kan og tørr å gjøre. Men disse 0-1 skaperne, disse entreprenørene, de er noen man må nesten avle frem.

Fredrik: Ja. Man må avle de frem og det er veldig få av de. Og hvis man må avle de frem og det er få av de i forhold til helheten så trenger man veldig mange som prøver seg. Og det er fordelen ved å utvikle et solid økosystem for dette for da kan man få veldig mange eksperimenter. For i Norge nå så vil jeg tippe uten at jeg har eksakte tall på det at det er kanskje sånn 3 av hundre oppstartsselskaper lykkes ordentlig, med solid vekst og.

Silvija: Det er de vi leser om i etterkant. 

Fredrik: Nettopp. Og de har oppstått fordi at de har vørt i et økosystem. Og hvis du sammenligner det med innovasjonsprosesser i større etablerte selskaper. Du skal satse på hundre prosjekter og du vet at tre av de kommer til å lykkes ordentlig. Det finnes ingen ledere i dette landet som vil ta den beslutningen. Men i et økosystem så skjer det, ikke automatisk, men alle disse eksperimentene kommer fordi terskelen for å teste, terskelen for å prøve sin start-up idé blir lav når man har solide kunnskapsmiljøer som StartupLab og her vi sitter nå og de mange stedene du kan gå med idéen din og få hjelp med å komme i gang. Terskelen er lavere og når det er enklere tilgang på penger og investeringer i en tidligere fase som det nå har blitt. Terskelen blir lavere også når det blir litt sånn trend. Det er flere som ønsker å gjøre det. Og terskelen blir lavere når man kan gjøre det med mindre ressurser enn før.

Silvija: Så det du sier nå. Jeg tenker igjen på Peter Thiel for han har tilbudt veldig gode studenter i de store tekniske universitetene i USA masse penger for å forlate studiene sine for å bare komme seg ut og begynne å gjøre ting og begynne å bygge ting. Og du gjør ikke nødvendigvis det samme, men det å bare gjøre det mulig for folk å prøve seg i seks til 12 til kanskje 24 måneder med et veldig begrenset budsjett. Men at de kan ta den risikoen også hjelpe dem å gjøre det her så intelligent som mulig og effektivt, så sier du at vi skaper muligheter da for dette her sannsynlighets spillet til å faktisk monne.

Fredrik: Og det er og en snøball som jeg har sett vokse ganske fort i Oslo de siste fem-seks årene.

Silvija: Hvorfor det?

Fredrik: Det er fordi at for fem-seks år siden hadde vi veldig få miljøer. StartupLab var så vidt i gang. Mesch var fortsatt en nattklubb og man hadde et par andre småsteder. Litt avhengig av hvordan man definerer det nå men nå er det mellom 30 og 40 sånne steder i Oslo. Fysiske steder hvor oppstartsselskaper samles og jobber ut ifra. Og det er også der kompetansen blir sittende igjen og i sum så er det en kompetanse i disse miljøene som man ellers ikke hadde tilgang på tidligere. Det senker jo terskelen enda mer når man kan få hjelp i alle de grunnleggende tingene som hvordan setter du opp aksjonær avtaler og hvordan gjør du alle disse tingene som man ikke kan før man har gjort det selv en runde.

Silvija: Også vil jeg si at jeg syntes dere har vært utrolig flinke til å bygge de gode koblingene. For jeg ser at de miljøene som virkelig lykkes er de som er mest åpne. Altså ikke startupmiljøer som prøver å holde på startupselskaper og på en måte hemmeligjøre de viktigste idéene, men de som delte både på tvers av selskaper men også særlig men omverden. Inviterte omverden inn og til slutt eskalerer det til noe helt annet enn man hadde for to-tre år siden.

Fredrik: Ja og denne delingskulturen har jo også kommet i den samme perioden og det henger sammen med at de mest vellykkede gründerne vi har, det er også de som har vært mest villige til å dele.

Silvija: Hvem er det?

Fredrik: Karut(10:48) for eksempel som vi nevnte er jo et godt eksempel. Jeg vet ikke antall CD’er han har solgt nå men han har vært en vanvittig bra driver og samarbeidspartneri dette både innenlands og utenlands. 

Silvija: Enig. Også har du Kjartan også noen av de litt eldre gründere også. Særlig kanskje Håvard Nord og sånt.

Fredrik: Ikke minst. Og det ser vi også med den generasjonen som kommer nå, at både det å formidle idéene sine og teste idéene sine i en offentlighet, enten det er på en scene eller i en community på annet vis er en del av idéutviklingen og en del av selskapsutviklingen. Men da må man ha miljøene å prøve og teste idéene på.

Silvija: Der kan jeg bare være litt sånn digresjonsvillig nå. Det er veldig stor når vi inviterer folk til å snakke hos LØRN. Gründere de er veldig både villige og flinke til å formidle idéene sine på en attraktiv måte. Det har de blitt trent opp til å gjøre. Hvis vi inviterer forskere eller eldere fra offentlig, så er de bare opptatt av den risikoen at ‘hva om jeg sier noe galt’. Ikke sant. Og det er veldig godt mulig at du sier noe som er riktig i dag men galt om to år men det finner du ikke ut om du ikke kommer ut med disse tingene. Men det å ikke være så redd for å si noe som andre ikke er helt enig i, for da sier du kanskje ingenting interessant da.

Fredrik: Nei. Og der er det jo en fundamental akademisk forskjell i akademiske miljøer og i gründer miljøene. I gründermiljøene så har vi jo fått en delingskultur hvor alle skjønner at jo flere som deler mer jo fortere går den utviklingen og fler har glede av det. Mens de fleste akademiske miljøer er bygd opp gjennom kritisk metodisk tenking. Hvor det å teste idéer gjennom kritikk er på en måte grunnlaget. Og da får man en helt annen delingskultur, for man blir på en måte redd for sanksjonene fra fagmiljøet som hindrer at man kommer ut med budskapet sitt.

Silvija: Nå har du hørt på mange av disse pitchene. 2000? Eller flere?

Fredrik: Ja cirka. 

Silvija: Også har du også utviklet et ganske godt kompass for å skille det relevante fra det irrelevante. Hvordan gjør du det?

Fredrik: I tidligfase oppstartsselskaper så vet du jo at alle som lykkes de må sprenge noen murer og grave seg gjennom noen vanskelig situasjoner og de må ofre veldig mye. Da er det klart at da er teamet helt essensielt og ikke minst sammensetningen av teamet. Og det er ikke noe rocket science som alle sier men hvis man ser analyse verktøyene for å analysere team. Så er de mye fattigere enn analyseverktøyene for å analysere teknologi eller forretningsmodell. Spør du en vanlig investor så kan han snakke en time om forretningsmodell også eventuelt teknologi, men det går veldig fort over når man spør om teamet. Da er de litt mer sånn ‘jeg likte gründeren. Han var hyggelig.’ Da er det ganske mye mere overfladisk. 

Silvija: Ja.

Fredrik: Så det vi har gjort litt nå er å se på litt psykologi bakgrunn og bruke litt flere verktøy for team analyser og psykologisk forskning for å skjønne litt mer av team dynamikk og ikke minst gründer dynamikk. Bygge ut litt analyse apparater i forhold til teamet.

Silvija: Se om de har vært flinke på å bygge komplimentere team rett og slett?

Fredrik: Ja, og jeg tror at vi kan se mye der. Men det holder selvfølgelig ikke. Du må også he en solid teknologi i bunn, du må ha en bra timing, du må aller helst også treffe en av de nye fremvoksende forretningsmodellene som kommer som bygger på nettverkseffekter som gjør at du kan skalere uten å brenne alt for mye investorpenger på det. 

Silvija: Jeg spør deg veldig kort; hvor kommer alle disse gründerne fra?

Fredrik: Akkurat nå som det har blitt et såpass stort miljø som det har så kommer de fra overalt vil jeg si. Veldig mye etablerte selskaper, enda mer, vil jeg si, fra solide konsulent miljøer. Typisk sånn Accenture og MacKenzie og den type steder. Og vi ser et veldig kvalitativt skift i forhold til kvaliteten på erfaring, bakgrunn og kompetanse hos gründerne i dag i forhold til for fem år siden. Det var mye mere hva skal man si skole dropouts for fem år siden. Og de tiltrakk seg i mye større grad folk som ikke passet inn så mange steder. Men som også selvfølgelig kan gjøre det veldig bra. Men nå ser vi at…

Silvija: At folk forlater veldig gode miljøer og jobber for å få lov til å starte noe.

Fredrik: Og folk som er mer trygghetssøkende og trenger de rammer som et selskap gir, får nå i større grad de rammene i et miljø som er utviklet seg.

Silvija: Fredrik veldig kort har jeg lyst til å dra innom Oslos unike posisjonering. Oslo har endret seg helt usannsynlig mye de siste fem år. Også er det sånn at vi ser den endringen men når man ser det dag til dag så tenker man ikke over det. Jeg tenker at altså hele utviklingen langs vannet, men også den kulturelle endring. I år er vi miljøhovedstad altså den blomstringen av bjørken langs Akerselva, diverse bydeler som gjennomgår en utrolig spennende transformasjon. Også har vi kanskje den mest pulserende entreprenørskaps vennlige miljøet i Europa. Vi har pleid å dra til Slush og Hackney. Altså Slush i Helsinki og en sånn Finntek type samling i Hackney delen av London. Vi har vært i South by Southwest, steder som er hotbeds of innovation og entreprenørship. Og jeg må inrømme at noe av det morsomste jeg har sett de siste to årene har jeg faktisk sett hjemme. Hvordan ser du på Oslos posisjon?

Fredrik: Jeg liker jo å se posisjon som noe som endres og ikke bare absolutte tall. Og da se på ikke minst akselerasjonen hvor det endres fort og ikke bare hvordan det ser ut. Det som er helt unikt med Oslo er at man har hatt en utvikling i alt fra arkitektur og kreative næringer og den kulturelle scenen. Med mat og design og alt, kombinert med et raskt voksende etreprenørskap system. Og et økosystem som er ganske unikt fordi det har koblet seg på mye mer av typen sosialt entreprenørskap, bærekraft, det som heter impact osv. Mye mer sånn sosialt bevist entreprenørskap enn det man har sett i andre byer. Og det tror jeg har gjort at nedslagsfeltet har blitt litt bredere, at aksepten har blitt litt bredere og hvis man ser på studenter som kommer ut i dag så ønsker de å jobbe i selskaper som gir en annen type mening enn bare et raskt voksende oppstartsselskap. De løser et reelt problem som verden trenger et svar på. Akkurat i dag så ga Dagens Næringsliv en oversikt over 30 ledertalenter under 30 år, og samtlige av de jobber under et bærekrafts rettet tema, og den trenden er massiv og den… Ja. Jeg vet ikke om Oslo har ledet an men hvert fall ligget helt i fronten av den.  

Silvija: Du liker å lese minst like mye som meg, så kan du anbefale folk en bok for å inspireres til å tenke strukturert på innovasjon eller det du liker å tenke på.

Fredrik: Som du har sagt mange ganger så er det veldig mange endringer som kommer nå samtidig. Og jeg tror at kaoset man ser rundt seg både politisk og andre steder henger sammen med at man mangler litt knaggene for å forstå de endringene. Så jeg bruker mye tid på å lese bøker som kan gi noen sånn nye knagger. Og de siste fem til ti årene så er det jo det å forstå denne endringen i form av industriell revolusjon som en fjerde eller femte eller tredje litt avhengig av hvordan man definerer det, vært den mest ledende modellen å bruke. Og jeg tro den er feil. Jeg tror den er feil fordi premisset i den er at dette er en teknologi som endrer produksjonsprosessene innenfor industrier. Jeg tror de teknologiske endringene nå er mye mer gjennomgripende det. Det går inn i nesten alt av samfunnsinstitusjoner. Så en av de bøkene som jeg har lest nå aller sist. Den heter ‘The Age of Discovery. Navigating the Risks and Rewards of Our New Renessanse’. Det den gjør er å se på, ikke industrielle revolusjoner historisk, men gå tilbake til renessansen og se hva var det som skjedde der? Når verden så å si på nytt ble klar over seg selv med nye transport ruter og boktrykkerkunsten og nye teknologier for bygging og helt andre kommunikasjons kanaler.

Silvija: Det å redefinere seg selv da.

Fredrik: Og ikke minst at verden plutselig ikke var flat lenger men rund. En del sånne fundamentale endringer. Nå vet jeg heller ikke om det er en endelig god modell men det er en veldig god bok for å se paralleller fra tidligere historiske epoker og hva slags endringer vi står foran nå.

Silvija: Har du lyst til å anbefale eller gi et lite sitat som avskjedsgave til våre lyttere? 

Fredrik: Når man leter etter modeller så ser man jo etter hvert at det er veldig få av de som kan forklare alt. Det er en britisk statistiker George Brooks som har et sitat som jeg liker godt og det er: «alle modeller er feil, men noen av de er mer brukbare eller anvendbare i forhold til den verden man beveger seg rundt i».

Silvija: Så få ut av dem hva man kan?

Fredrik: Ja. 

Silvija: Veldig bra. Vi har snakket om mye, hva vil du at folk skal huske ut ifra vår samtale? 

Fredrik: Kanskje mer enn å huske så er det en liten oppfordring, ikke bare fordi det er gøy men smart så er det å lære seg å analysere oppstartsselskaper og se oppstartsselskaper, både for å se hva slags tid man beveger seg inn i men også fordi det blir veldig relevant kompetanse. Enten man jobber i et selskap og må strategisk samarbeide med nye selskaper, drive frem nye innovasjonsprosesser eller fordi at man ønsker seg kanskje mer interessant jobb fremover eller mer meningsfull jobb fremover og lurer på om man skal benytte muligheten til å hoppe inn i en av de mange selskapene som jobber frem nå.

Silvija: Veldig bra. Fredrik Winther, leder av Tomorrow Today. Tusen takk for at du kom her til Lørn og inspirerte oss til å lære mer om både renessanse og oppstartsselskaper. 

Fredrik: Takk for det.

Silvija: Takk for at dere lyttet.

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider, Lørn.Tech.