LØRN Case #C0439
SHE index
Hvordan jobber Norges største selskaper med likestilling? Og hvordan kan SHE index vise hvordan kjønnsbalansen i næringslivet faktisk ser ut? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO og Founder av SHE, Heidi Aven, om hvordan vi kan få frem flere av de gode damene i Norsk næringsliv.

Heidi Aven

CEO og Founder

Shecommunity

"Hvis vi ikke gjør noe vil det ta 200 år for oss å lukke kjønnsforskjellene i næringslivet. Norge er fortsatt langt bak når det gjelder kvinner i lederstillinger. Hvis vi klarer å få de største selskapene i verden til å drive endringer for likestilling, vil vi kunne få stor innvirkning."

Varighet: 23 min

LYTTE

Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Shecommunity
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 190624
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Industristandard for likestilling SHE index Ledelse

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: SHE index

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn.Tech. I dag skal vi snakke om teknologi og dens samfunnseffekter og spesielt skal vi fokusere på kvinner og ledelse og teknologi og sånt.

 

Heidi Aven: Ja.

 

Silvija: Gjesten min er Heidi Aven, leder av She Community. Også Gründeren faktisk. Velkommen Heidi.

 

Heidi: Ja. Tusen takk.

 

Silvija: En kvinnelig gründer op kvinnelige Gründere! Veldig spennende. Dere har gjort en kjempejobb der med å lage en positiv bevegelse. Både i overført betydning og i veldig konkret betydning, lager konferanser hvor folk kommer hjem til meg på litt teknisk forening. Mange gamle professorer som har vært på She Konferansen i år.

 

Heidi: Åja så hyggelig.

 

Silvija: De kommer med stjerner i øynene og ser at det er kjempe spennende. Så det skal vi snakke om. Før vi gjør det Heidi kan ikke du fortelle litte grann om hvem du er og hva som driver deg.

 

Heidi: Hvem jeg er? Litt sånn preget av barndommen min i og med at faren min er gründer og han hadde ingeniør utdannelse. Så jeg fikk det litt gjennom morsmelken, det å forstå hvordan man tjener penger. Og han anbefalte meg han sa: «Du er veldig god i matte, så du burde studere ingeniør.» Det var hans anbefaling, og det gjorde. Så jeg tok utdannelse i militæret, på befalsskole. Dratt kabler, jobbet med samband og min første jobb etter militæret var i Alkatell. Så jeg jobbet i samband og Telecom og IT i nesten 25 år.

 

Silvija: Du liker å koble?

 

Heidi: Nei det var kanskje ikke det jeg likte så godt da så det var derfor jeg ønsket å jobbe litt mer med forretningsutvikling. Også har jeg jobbet mye med IT prosjekter, prosjektledelse. Jobbet i Sporverd for eksempel med predicative maintenance. Jeg syntes det er spennende å se hvordan man kan bruke teknologi og se også effekten av det i business.

 

Silvija: Også var du med på å starte She Community. Hva ville du med det?

 

Heidi: Du det var et resultat av at jeg startet et IT-selskap. Da jeg skulle starte dette selskapet måtte jeg ha penger for jeg klarte ikke gjøre det uten å ha lønn. Da så jeg at det var ikke så innmari lett å hente penger som kvinnelig gründer. Så jeg jobbet i det selskapet og da jobbet jeg stort sett med menn og det var for å hente penger fra menn. Så fikk jeg med meg menn. Også gikk det noen år, og da ble det naturlig at det var noen som kjøpte selskapet. Og da hadde jeg jobbet som leder stort sett alene sammen med menn. Startet opp selskap sammen med menn og investorer som var menn. Det her må jeg gjøre noe med. Det er så få kvinnelige tech gründere og få kvinnelige gründere generelt i forhold til hvor mange menn som starter. Også er det få kvinner som eier. På Oslo børs er det 14% av de aksjeverdiene eies av kvinner, resten av menn. Så det er såpass ubalanse både på ledernivå, eiernivå og gründernivå. Så derfor startet jeg She. 

 

Silvija: Hva gjør dere?

 

Heidi: Vi jobber på tvers av bransjen for å få flere kvinnelige gründere og for kvinnelige ledere. Så det vi har hovedfokus på nå er faktisk She index. 

 

Silvija: Som måler hvor flinke folk er i konkrete selskaper til å ansette å promotere flinke kvinner.

 

Heidi: Ja i hovedsak så er det sånn at all forskning sier at hvis du klarer å ha en kritisk masse med kvinnelige ledere så blir det også flere kvinner i selskapet generelt sett. Så det indexen gjør å måle i hovedsak kvinnelige ledere. Altså styre, andel kvinnelige ledere på nivå to og tre. Også ser vi generelt sett hvor mange kvinner som er i selskapene. Men det vi også gjør, det er at vi måler hvilke tiltak du setter i gang. For det vi ønsker er at dette her skal være en motivasjonsindex. Dette her ikke en index som skal straffe det. Det er mer det at du kan se hvor du er hen. Du kan måle deg med andre i din bransje eller i din sektor. Så kan du se og lære av de beste.

 

Silvija: Også tror jeg den er litt bevist gjørende også. Jeg tror det er noen som får seg en liten overraskelse når de ser at ‘jøss… noen andre klarer å få det til.’ Så kanskje de damene finnes likevel.

 

Heidi: Ja ikke sant. Du så jo også forrige index så hadde vi med oss 90 selskaper som stort sett er på Oslo børs og da gikk jo Schibsted opp fra 10. til første plass. Og det er jo på grunn av Kristin Skoglund kom inn som leder, så gjorde hun store endringer i sin ledergruppe. Så konkrete mål, konkrete tiltak og jobbe målrettet over lang tid det gir resultater. 

 

Silvija: Heidi, hvorfor er dette viktig?

 

Heidi: Hvis du ser i verdenssammenheng og World Economy Forum vil det ta over 200 år før vi har balanse i gender gap. Og det betyr at hvis ikke vi gjør noe så vil det heller ikke skje noen endringer. I Norge så er vi på andre plass i gender equality index i World Economy Forum. Men vi er gode på helse, vi er gode på offentlig sektor, så hvis du tenker politikerne så er det kanskje litt mange kvinner? Men i privat næringsliv i Norge så er vi langt bak på ledelsesbalanse i privat sektor.

 

Silvija: Jeg har mine teorier da.

 

Heidi: Ja har du det?

 

Silvija: Jeg har mine teorier om hvorfor det er både få gründere og ledere og investorer fra kvinnenes side. Når det gjelder gründere så tenker jeg at det skal ganske mye risikovilje, det er litt samme greia som investorer. Men har generelt større toleranse tror jeg pluss at den der stereotypien vi har i familiene våre er ofte sånn at mor har en jobb som går an å kombinere med barn i større grad enn det far må ta på seg det ansvaret også videre. Og det tror jeg er utrolig viktig å på en måte legge litt press på for eksempel arbeidsgivere i forhold til å gjøre det mulig for folk å balansere da familie og jobb. Selv i de veldig krevende jobbene. Fordi det skal være mulig å levere en ordentlig god jobb i 40 timer i uka. Og min store frustrasjon er at jeg hater å se talent ikke bli brukt. Og hvis noen av de beste talentene faktisk er damer som burde få love til å spille talentene sine fullt ut. 

 

Heidi: Da er vi inne på noe med talent, fordi vi fjerner jo nesten 50% av talentpoolen. Hvis vi ta i bruk den så vil det bli økonomisk vekst, ikke bare i Norge, men i verdenssammenheng. Men jeg er helt enig dette her med risikovilje. Jeg tror nok der er jeg helt enig med deg. Vi ser jo at fra barndommen, hvis du har mor som er rollemodell som tar risiko så er det kanskje lettere for deg som datter å gjøre det. Men for min del var det sånn at jeg var eldstemann så jeg har aldri vært så veldig…  Det er mannen min som er risikoaversj da. Så for vår del så har rollemønsteret vært helt annerledes, jeg møtte mannen min da jeg var 15 år. Vært sammen med han og han er advokat og vi har tre barn sammen. Men han har vært den som jeg har følt noen ganger at har holdt meg tilbake. Og faren var også litt sånn at han sa ‘jaja men Heidi er det ikke bedre at du jobber i Telenor da fordi at skal du starte dette selskapet, skal du ta den risikoen?’ Men når han så jeg gjorde det så var han veldig ‘Ja men du klarer det. Det vil gå Heidi.’ Så jeg tror det at å ha gode rollemodeller. Og det ser vi også når vi får gode rollemodeller i de selskapene vi jobber i så er det kanskje lettere å ta det neste steget. 

 

Silvija: Men det er utrolig interessant problemstillinger her. Jeg har lest Sapiens, hvor han snakker om den største urettferd av alle og det er kjønnsroller og kjønnsfordelinger gjennom alle samfunn i alle tider i historien. og man pleier å skylde på biologien i forhold til styrke og sånt. Men det er veldig ofte kvinner som gjør de vanskeligste jobber på jorder og sånt og det er veldig ofte menn som får topp stillinger i byråkrati i mange kulturer og sånt. Og det dreier seg rett og slett om at, noe biologi er det jo, det er noen som må føde barna. Det er bare halvparten av oss som kan det. Men hvordan det har blitt overført til alle disse andre kulturelle greiene, det er ganske fascinerende og det å kjenne igjen de kulturelle stereotypiene. Jeg som investor møter da både kvinnelige gründere og mannlige gründere. Kvinnelige gründere tørr ikke bruse seg opp like mye som mannlige gründere. Fordi det er bare ikke feminint. Man må nesten presse dem til å skryte av seg selv mer enn det de er vandt til. 

 

Heidi: Jeg kjenner meg litt igjen der. Ja.

 

Silvija: Og det er det vi må gjøre.

 

Heidi: Det er litt janteloven.

 

Silvija: Få disse flotte flinke damer til å komme ut i sola og si hva de virkelig kan og vil. Og det gjør dere blant annet med konferansen.

 

Heidi: Ja det er riktig og var jo litt den tanken da vi startet konferanse. Den startet jo for fem år siden på Latter. Og da var det det å egentlig ta de skulte talentene og de som er på vei oppover. For det er mange av de samme som får oppmerksomhet i media. Nå har de endret seg ganske mye de siste årene syntes jeg etter at DN tok veldig fokus på å få flere kvinner på forsiden og balansere innholdet. Så jeg syntes at vi er på vei til å få frem flere kvinner som er flinke. Men det er som du sier om de kvinnene som egentlig ikke har lyst til å være så mye synlig og er opptatt av å gjøre jobben da. Det er det å få frem de også. Det må vi bare bli enda flinkere på. Og nå har vi laget en kampanje da. ‘Hvem er det du har lyst til å se på scenen?’ Det å få noen som ingen andre har hørt om før men som bare ‘Wow’… Det er utrolig gøy. 

 

Silvija: Det hjelper også at vi nå har fått to veldig synlige kvinnelige konsernsjefer. Både i Hydro og vi får det etterhvert i DNB. Kan du si noe om den langsiktige jobben som må ha vært bak dette her med å få kvinner som har nok erfaring og bredde og dybde til å ta de posisjonene? 

 

Heidi: Tenker du på i forhold til hva vi gjør?

 

Silvija: Hvordan man jobber med ledelsesutvikling. Ikke bare dere, men de som gjør dette bra. Hva har de gjort?

 

Heidi: Det vi ser er jo at de som jobber langsiktig setter seg mål og de er synlige og det å være transparent, det tror jeg er veldig viktig. Fordi dette her er ikke gjort over natta. Fordi det er noe med at man må bygge talenter internt i organisasjonen din, særlig disse store som Telenor og DNB og Hydro. Så er det komplekse store organisasjoner og det er veldig mange viktige roller som man skal få på plass. Men det er jo bare en CEO. Og det er en viktig rolle det også. Men vi ser det at hvis du skal få… på de øverste nivåene da siden vi måler i She indexen. Hvis du tenker nivå tre som rapporterer til konsern også har du CEO, så har det med hvor henter du talentpoolen? Så derfor må man da bygge strategiske talenter, drive med mentorprogrammer, støtte og den biten der. Men også sette seg konkrete mål. Og Schibsted satte seg jo konkrete mål for noen år siden. Det var jo ganske mye støy rundt Schibsted og hvor ubalanse det var i ledelsen der, men da gikk de ut og sa at innen, jeg tror det var 2030 så skal vi ha 60/40. Da går man ut og sier det offentlig, men også internt. Hvordan skal vi få det til? Da skal vi jobbe konkret med forskjellige tiltak over lang tid også skal vi måle de tiltakene vi gjør over tid. Så det å være transparent, det å måle og det å jobbe kontinuerlig med det.

 

Silvija: Jeg vil legge til en ting til og det er å vise dem frem. For noe av det som jegs syntes var veldig sjarmerende er blant annet at Sigve Brekke var på She konferansen, 

 

Heidi: Ja!

 

Silvija: for å vise frem noen av disse flinke teknologi lederne han har. 

 

Heidi: Ja og han også gjør jo en veldig bra jobb. Han har vært veldig støtte for She i den siste tiden også. Vi skal gjøre et testprosjekt i Pakistan faktisk med She indexen, for det der med regionstilpasninger. Det at Telenor tar et større ansvar enn bare det å tenke på kvinnelige leder. Men det å innføre seks måneder parenting leave. 

 

Silvija: Jeg tror ikke nordmenn skjønner hvor fantastisk det høres ut i veldig mange deler av verden. 

 

Heidi: Nei ikke sant. Og de gjør det i 14 land da. Og hvilke effekt det har på en kvinne i Pakistan. Og bare det å sette opp egne busser for at kvinner skal komme jobben. Så det de gjør for å bygge opp talentfulle kvinner både i Norge og i andre land, altså det at et norsk selskap har tatt så stort ansvar i verden… for han jobbet jo.. altså han kom jo fra Asia tilbake til Norge. Gjort veldig mye bra der og.

 

Silvija: Du dere gjør et kjempekult prosjekt med Microsoft på analyse tall, i forhold til She indexen. Hva er det?

 

Heidi: Jo det som jeg har som ambisjon da, hvis man skal se sånn. Hvorfor må jeg gjøre dette her? Sånn globalt sett så er det utrolig. Hvis vi klarer å dra nytte av hele talentpoolen, men da trenger vi tall. Og det som er ambisjonen med She indexen er at vi skal bli en database som sitter på all… en big data da, på informasjon om gender equality i business. Så vi har da brukt Microsoft Asher sånn at vi bruker det som en plattform som da Microsoft har vært inne og støttet. Også har vi da EY, Erstin Young som har skrevet en global avtale med oss, sånn at vi har muligheten til å skalere rundt i hele verden.

 

Silvija: Ja.

 

Heidi: Fordi de har jo da 220 000 konsulenter så da bygger vi en dataplattform, som både henter tall direkte fra selskapene, men knytter oss også til datakilder, sånn at vi får lokal innsikt i tallene. Så denne her er da under utvikling, men første ambisjonen nå er at vi lanserer nye tall i partallsuka, og fått med oss IKT Norge og Microsoft Norge ønsker at alle sine partnere skal bli med. Så da får vi faktisk en industristandard eller en industri index da. Både for IT bransjen, shipping bransjen, også skal vi ta det ut i Norden. Det er neste steg. Også til UK. Deretter eskalere videre. 

 

Silvija: World Economic Forum sier at Norge er nummer 2 på gender equality index. Det er vel Island som er bedre enn oss. Så det er egentlig veldig bra sånn i verdenssammenheng. 

 

Heidi: Ja.

 

Silvija: Hva er de viktigste tingene vi skal gjøre for å bli enda bedre?

 

Heidi: Jeg har ikke alle svarene på det men det ene jeg jobber med da er jo det innenfor privat sektor. Hvis du ser på tallene i privat sektor så har man jo helse hvor det er ubalanse andre veien. Men ikke på ledelses nivå. Så det er jo det å jobbe med å få flere kvinner til å ta, kanskje som vi snakket om i stad, risikofylte jobber da. Både innenfor teknologi. Også det med hvem er det som har de viktigste maktposisjonene? Er det toppledere eller er det folk som sitter på mye kunnskap om teknologi?

 

Silvija: Og der som en innvandrer til Norge så kan jeg også si at Norge gjør en god jobb på å ta ut risikoen fra privatlivet i veldig stor grad ikke sant, det er gode skoler, det gode barnehager og helsevesen, det er trygt, ikke sant, det er så mye som funker. Så du kan tillate deg å ta litt mer risiko på å være gründer eller jobbe med noe som er helt nytt eller lære deg noe helt nytt for å ta et profesjonelt sideskift. Så sånn sett er det et veldig godt utgangspunkt, men jeg tror at vi må inspirer kvinner til at dette er både relevant og spennende. Og der tror jeg det dere gjør med blant annet konferansen deres er utrolig, utrolig viktig. For jeg tror at you can´t be what you can´t see. Det og se at det er helt vanlige normale damer som gjør dette her, det er ikke superkvinner tror jeg er veldig inspirerende for både kommende generasjoner og inneværende generasjoner.

 

Heidi: Det vi prøver å gjøre. Altså nå var vi veldig opptatt av at She i seg selv så kan kanskje det virke veldig ekskluderende for menn. Men hvis du fjerner s´en så blir det He. Og det vi har vært opptatt av nå er at vi ønsker å være en arena hvor det skal være 50/50. Så målet til neste år er å få flere menn til å være med, men vi hadde ca. 30-40 menn, men kanskje mye toppledere sånn som Sigve Brekke, og Knut Brundtland. Så vi hadde mange menn som var der nå. Og det jeg tror er viktig er jo at menn også ser disse kvinnelige gründerne. At de ser alle de kvinnene som jobber innenfor andre typer bransjer, for det å koble kompetanse fra en sektor til en annen. Det tror jeg kan være veldig stor verdi.

 

Silvija: Ja. 

 

Heidi: Fordi finansbransjen, shipping bransjen det blir jo teknologi også på tvers av disse sektorene. Så det er noe av det vi prøver å gjøre. Koble forskjellige typer miljøer og koble for eksempel venskijmiljøene inn mot kvinnelige investorer. 

 

Silvija: Ja. En annen ting som jeg syntes er veldig spennende. Jeg jobbet med litt forskjellige universiteter og deres evne til å koble kvinner inn i forskjellige teknologi fag.

 

Heidi: Ja.

 

Silvija: Og det man ser er at, jo mer vi snakker om teknologi, ikke bare akkurat hvordan den er skrudd sammen, men dens samfunnskonsekvenser, jo mere relevant blir dette for jenter. Og kanskje også for voksne kvinner å jobbe med da. 

 

Heidi: Ja det ser vi jo også nå. Bare se på datteren min som er 20 år. Nei det må føles meningsfylt da. Sånn som katapult og Maren Hjort som jobber med Ocean. Altså det å dra inn teknologi med noe som gjør verden et bedre sted å være. Da tror jeg også du kan motivere flere kvinner. Da de hadde akkurat møte med KLP, og de sa det at der kvinner investerer mest, hvor det er overvekt av kvinner sammenlignet med andre investeringer. Så er det noen med at det er impact drevet og det gjør verden et bedre sted å være. Men det bør ikke nødvendigvis bety at du ikke tjener penger på det!

 

Silvija: Nettopp. I hvert fall på lang sikt så er det der pengene kommer til å være.

 

Heidi: Jajaja.

 

Silvija: Du nevnte en link her som er anbefalt lesing. Future Today Institutt. Som et godt lesestoff, hvorfor det?

 

Heidi: Nei altså, jeg blir fascinert av hvor mye du kan lese på teknologi biten, og jeg burde kanskje sagt at jeg anbefaler noe med gender equality ikke sant. Men dette her med teknologi, og forskjellig trender, det vil være i stor grad viktig for å få lukket dette gapet. Og der står det hva skal du gjøre for bærekrafts målene og mulige løsninger for det.

 

Silvija: Jeg er helt enig vi kan ikke bare ville det, vi må også kunne det. Og det er på en måte ve å kunne krysse begge de to…

 

Heidi: Og der er det mye spennende info.

 

Silvija: Ja. Har du et sitat som du vil legge igjen som en liten gave til våre lyttere?

 

Heidi: Ja du da har jeg lyst til å ta det sitatet som vi hadde på konferansen sist nå og det var: ‘If you wanna og fast, og alone. If you wanna og far, og together.’ Og det er noenganger litt vanskelig for jeg ser på meg selv jeg er litt utålmodig. Men det å få et stort team, gjøre ting sammen med partnere og ikke minst teknologi.

 

Silvija: Ja, veldig bra. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du det skal være?

 

Heidi: Hva skal det være…? Less talk more action.

 

Silvija: Ja den likte jeg. Og vare begynne et sted også finner du ut litt underveis også. Heidi jeg har hørt veldig mye bra om She konferansen og jeg gleder meg veldig til å gå neste år. 

 

Heidi: Ja det gleder jeg meg også til.

 

Silvija: Ja også tusen takk egentlig på vegne av alle kvinnelige gründere, investorer og leder på at dere minner både oss og alle de andre om at det både monne og er nødvendig. Det haster.

 

Heidi: Ja at det gjør det! Tusen takk for at jeg fikk komme. 

 

Silvija: Tusen takk til alle dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider, Lørn.Tech.