Velkommen til Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er tema bygg tech og big data. Gjesten min er Kris Riise, gründeren og lederen i selskapet Unloc. Velkommen Kris! 

Kris Riise: Tusen takk, og takk for invitasjonen.

Silvija: Veldig gøy å ha deg her. Du har jobbet med noen av de kuleste appene som jeg vet om. Blant annet Ruter. Så det blir spennende å høre hvordan du tenker som gründer. Vi skal snakke om Vipps for nøkler, men før vi gjør det. Kan du fortelle oss litt om deg? Hvem er Kris og hva driver han?

Kris: Ja, det kan jeg godt gjøre! Jeg er 29 år gammel og hobbyteknolog. Droppet ut av videregående skole i sin tid og lærte meg litt ny teknologi, og ble helt oppslukt i det å lage konkrete løsninger til problemer.

Silvija: Kan jeg spørre om noe. Jeg har en teori om at veldig mange av de disse 14 år gamle gutter som dropper ut av skolen, prøver egentlig å fortelle oss noe. Og det er at de synes det er utrolig kjedelig det de gjør i skolen, og at vi ikke lærer de relevante ting. De trenger rett og slett noe konkret som de får lov til å bygge selv. Hva synes du om den teorien? 

Kris: Jeg tror det treffe ganske for veldig mange, at kanskje ikke skolesystemet er helt skreddersydd for individet alltid. Og jeg er nok en av de. Men jeg tror grunnen til at jeg droppet ut hva var blant annet det, men i kombinasjon med mye annet. Så det er vanskelig å ha et konkret svar på det tror jeg. 

Silvija: Men det har gått så veldig bra med deg. 

Kris: Jeg har fått litt hjelp på veien. Og fått mye inspirasjon av flinke og kreative mennesker som har hjulpet meg å finne en vei.

Silvija: Hva var den viktigste hjelpen? 

Kris: For noen år siden så ble jeg faktisk ansatt av min nåværende med-gründer i et selskap som utviklet Apper. Blant annet Ruter-appen som vi lagde sammen. Da fikk jeg jobbe som prosjektleder der og ledet utviklingen av flere av de mest kjente og mest brukte norske appen i dag. Og fikk sitte i et miljø med masse kreative teknologer som lager løsninger på helt konkrete problemer, som folk kjenner på i hverdagen. Og bare se det har gitt meg sånn kjempe inspirasjon til å prøve å lære meg teknologi selv. Og dermed programmering og sånt på egenhånd. 

Silvija: Du er tydeligvis både god utvikler og god prosjektleder. Hvordan visste han at du ville bli det?

Kris: Det er ett godt spørsmål. Jeg tror ikke jeg er en god utvikler eller prosjektleder. Jeg er ekstremt utålmodig av meg. Ikke så strukturer. Men jeg har en sånn lidenskap for å fikse ting, jeg klarer ikke å se friksjon. Men jeg har blitt hjulpet av å ha veldig dyktige folk rundt meg. Jeg tror det har vært nøkkelen. 

Silvija: Du vet hvordan man spør?

Kris: Ja, eller bare sett i gang ting. Jeg er så utålmodig så jeg bare får ting til å skje, også kanskje jeg klare å få med meg på laget som så klarer å løse det helt konkret. Jeg er ikke noe særlig flink til akkurat det.

Silvija: Ruter-Appen er et fantastisk eksempel på ett redningsprosjekt for en ganske viktig, offentlig institusjon. Det gikk fra disse systemene på de store stasjonene våre hvor ingen skjønte brukergrensesnittet for betaling, for gjennomgang. Og det kommer aldri helt i mål. Til noe som funker på ett år på alle mobiltelefoner.

Kris: Man skjønte att folk har jo mobiltelefon med seg. Og man kan bruke den til å planlegge reisen, kjøpe billett og planlegge reisen. Og fra da til nå så har det jo skjedde at folk bruker telefonen til alt mulig rart, til å betale med vipps. Særlig billetter. 

Silvija: Jeg er nysgjerrig på det tidspunktet, det øyeblikk hvor man går fra umulig vanskelig og uformelig kompleks som sånne prosjekter er, til noen setter dem i gang, og til at «Jøss, det funker». Var dere heldig med design, eller hvordan gjorde dere det så fort?

Kris: Det er godt spørsmål. Jeg tror enkelte folk fungerer som en ambassadør. De har klart hvor det kan gå, også klarer de å trumfe igjennom med en eller annen løsning. Det er sjelden den komplette løsningen, men noen klarer kanskje bygge det oppskrytte «minimal viable product» som er start up terminologi. Men skal du lage noe så bitte smått og enkelt som faktisk fungerer til en viss grad, når du kan se konturen av hva det kan bli. Og klarer man å kondensere noen ned til så enkelt som det. Som for eksempel å kjøpe en billett med appen, så får man opplevelsen av at «det var ikke så dumt, la oss utforskende mer». Men man må starte i det små, og ikke planlegge hele prosjektet til minste detalj. Da tror jeg du feiler. Særlig med teknologi. Det er en sånn hjertesak for meg. Med sånn fossefalls utvikling. Lag noe smått, keep it simple. Test det ut så får du fort oppmerksomhet på det. 

Silvija: Har du barn?

Kris: Jeg har ingen barn.

Silvija: Jeg gleder meg til å se deg som pappa. La oss si litt om Obos og Posten. Kan ikke du si noen av dine favorittprosjekter hos dem?

Kris: Da jeg jobbet i dette selskapet med min, som nevnt med gründer nå. Så lagde vi Apper for flere av de kjente selskapene i Norge. Blant annet Obos og Posten. Og særlig hos Posten så lagde vi en sånn Digital rutebok, som alle postbudene i dag bruke. I stedet for store bunker med papirer og lister, så ser de hva som skal hvor. Så har de alt på telefonen.

Silvija: Er det Ruta?

Kris: Ja, hele ruta er på mobilen. Og den er i samtid, så du kan endre den når som helst. Og det var kjempefint prosjekt i seg selv. Men det vi så da, var at de hadde flyttet alt dette papiret inn på mobilen, så de gikk rundt med mobilen i den ene hånden, og i den andre holder de ett svært nøkkelknippe. For de må komme seg inn i alle borettslag og sameie rundt omkring i landet. Også tenkte vi, kan ikke dette også flyttes inn på telefon, men så gjorde vi ikke noe med det da. Men nå har vi begynt å ta tak i det. 

Silvija: Det var ikke dette dere gjorde med Obos. 

Kris: Nei dette var ett helt separat prosjekt. Så Unloc tar for seg det problemet.

Silvija: Fortell litte om Unloc. 

Kris: Ja. Vi har sett en teknologiutvikling de siste årene. Og generelt gjør teknologi hverdagen enklere. Men fremdeles står vi utenfor døren og lurer på hvor vi har gjort av nøkken. Så vi tenker det er på tide å digitalisere den også. Både for postbud og for oss generelt. Så kan gjøre det enkelt å dele nøkler. Like enkelt som man sender penger med Vipps.

Silvija: Hva er forskjellen mellom digitale låser, hvor du må taste inn koden din og det dere gjør? 

Kris: Det vi gjør å komplementere det. Så i stedet for at man må være avhengig av et spesifikt system, så kan man ha Unloc som fungerer med alle forskjellige typer smartlåser, og elektroniske kort lesere og sånt. Og der er også vipps en veldig god analogi. For det vipps løste veldig fint, var det at man kunne sende penger til vennen sin utover hvilken bank-konto du hadde. Og det samme gjør vi også for nøkler. At du kan ha hvilken type lås du vil. Unloc skal fungerer uansett. 

Silvija: Så du trenger telefonen og riktig kode, eller passord, eller et fingeravtrykk?

Kris: Det er kryptert på samme måte som nettbanken. Du har egentlig bare en knapp som du trykker på, så går døren opp. I tillegg kan du sende nøkler til andre, like enkelt som du sender tekstmelding.

Silvija: Men de går til de riktige personene. Det er ikke sånn at hvis jeg legger fra meg telefonen, at noen andre kommer inn i huset mitt bare med telefonen min?

Kris: Helt riktige. Du må logge inn på telefonen i appen for å få tilgang på nøkkelknippe ditt. Så kan du da sende en midlertidig nøkkel til andre folk, som da kan brukes av den som mottar den. Også kan du sette tidsbegrensning og slette nøkkelen. Så du har full kontroll på det.

Silvija: Så kan jeg tulle med barna hvis de ikke høre på meg. Og låse de ute. 

Kris: Eller hvis de ikke har nøkkel med seg så kan du bare slippe de inn, og slippe å kjøre hjem fra jobben og sånt. 

Silvija: Du har ett veldig kult konsept rundt House arrest. Hva er det for noe?

Kris: Opplevelsen av å ha bestilt noe på nett er kjempe god. Du finner alt du vil på nettet i dag, og betalingen er ett klikk unna med f.eks Apple pay. Men det å motta varen er ganske strevsomt. Typisk så kan du velge hjemlevering som i utgangspunktet skal være veldig convenient, men så får du beskjed om at vi kommer imellom 17-21. Og da sitter du der. Også er du sikkert siste mann på lista. Så sitter man i husarrest i timesvis. 

Så det prøver vi å løse med at vi kan sende en midlertidig nøkkel til budet, som kan leveres enten i oppgangen eller boden eller leilighetene. 

Silvija: Dette er relevant også med mer og mer mat handel? 

Kris: Ja. Og vi ser en giga trend med både hjemlevering av mat og andre varer. I tillegg til forskjellige tjenester sånn som vaskehjelp og hjemmesykepleie. Folk trenger mer tilgang gjennom dører. 

Silvija: Altså dører, og dører. Så du sier også logistikk selskaper, eldreomsorg, vaskehjelp. Man kunne på en måte sluppet folk inn kanskje helt inntil det innerste rommet, men det innerste rommet trenger de kanskje ikke gå og vaske hver gang. Eller eldreomsorg, kanskje det kunne være medisinskap som åpnes til andre tider og andre rytmer. Du nevner også de som bygger, så dette kunne gjelde også developers?

Kris: Vi ser at der er forskjellige eiendomsutviklere som tenker nytt. Det er mye snakk om smarte hjem, for ikke å snakke om smarte bygg og smart by. Og se hvordan kan man tilrettelegge byggene for egentlig bare enklere bruk. Og nøkkel er en helt konkret sak som man ofte forbinder med litt friksjon, hvis man har glemt nøkkel eller hvis noen andre skal inn. Så det er nødvendig kjerneelement i eiendomsutvikling. Og få nøkkelknippe også på mobilen.

Så vi samarbeider med flere eiendomsutviklere nå for å hjelpe de med akkurat den lille biten. Som selvfølgelig bare er en bitte liten del av den hele utvikling av eiendom. Og vi tror det er en ganske essensiell bit for å fjerne friksjon.

Silvija: Du sier at du liker idéen med å gi folk mer tid og frihet. Så de kan bruke tiden på det de virkelig bryr seg om. Og det er ikke nødvendigvis å lete etter nøkler. Og i dette tilfellet et brennende ønske om å betale for billettene, men å gjøre det enkelt så gjør du det rette.

Og det er tryggere, og det er mer fleksibelt. Det gir også mulighet for overvåkning hvis noen ikke er forsiktig med data. Disse dataene har en enorm verdi, for folk til å forstå sikkerheten i ditt hjem, eller å forstå bruken av dine kontorlokaler. Eller mye mer. Hvordan tenker dere rundt data. 

Kris: Vi har sett noen gigantisk selskaper begynne å samle inn mer og mer data de siste årene. Og på noen måter så kan det gjøre at man skaper bedre tjenester, men samtidig så må man tenke på personvern og kanskje ikke dele for mye og for mye sensitiv informasjon. Og akkurat når det kommer til adgang og hvordan man benytter nøklene sine når man går inn og ut av hjemmet sitt. Det vil man kanskje ikke gi bort til hvem som helst. Så derfor tror jeg at vi kan kanskje ta en veldig nøytral posisjon å ikke dele den dataen med andre aktører, som du ikke ønsker skal ha den dataen. Si du kjøper noe på Amazon.com. Så vil du kanskje ikke at de skal vite når du går ut og inn av døren din hjemme. Så da kan helle vi forvalte de dataen for deg, slik at du eier de dataene og ingen andre får se dem. Så vi kan da være bindeleddet imellom som skjermer data. 

Silvija: Også kan man lære seg å forstå byggene litt bedre. Det er sikkert masse ineffektivitet i måten vi i dag bruker store og små bygg. 

Kris: Ja, det er det. Ett selskap vi har virkelig sansen for er «We work». De har utviklet et coworking konsept som de kan gjøre i hvert enkelt bygg. Og det er typisk kontorlandskap som endres til å bli mye mer dynamisk brukt. Og de har virkelig skjønt verdien av data. 

Silvija: Altså, de tilpasser bruken av rommene til det de ser at folk faktisk har behov for?

Kris: Nettopp. Og basert på hvordan de ser folk beveger seg, hva de gjør, hva de kjøper. Hva de bruker, hvor de sitter mest osv. Så det er utrolig fascinerende nå man aggregere den dataen opp i volum. Og se hvordan kan vi faktisk endre på byggene våre for å optimalisere de for de som bruker de. Og det er klart at adgangen hvordan folk beveger seg er en essensiell bit av det datagrunnlaget. Så kanskje den litt trauste, bakoverlente eiendomsbransjen som ikke har så mye innsikt i akkurat hvordan folk bruker byggene.

Silvija: Jeg har spurte deg om det er noe du liker spesielt godt ved å gjøre dette fra Norge, og du sier at det er utrolig bra økosystem for entreprenører. Du er en sånn entreprenør som antakelig ikke kan la være å være entreprenør, rett og slett fordi du vil fikse ting så veldig. Og likevel så er det sikkert ting som er gjort som har vært veldig nyttige for å komme i mål fortere. Hva var de viktigste tingene? 

Kris: Det er godt spørsmål, og jeg tror at det endrer seg ganske raskt. Jeg tror det er ingen tvil om at norske selskaper som det snakkes mye om nå er ofte start ups. Vi ser det hyppigere og hyppigere i forskjellige aviser. Ikke bare i gründeraviser, men de løftes også opp i pressen nasjonalt. Vi ser selskaper som kolonial.no, for eksempel. Som gjør noen så enkelt som dagligvarehandel tilgjengelig på nett. Og den type selskaper og gründere som går foran og klarer å lykkes med å eskalere opp ett sånt prosjekt. De blir på en måte ett eksempel for sånne som meg, neste generasjons gründere. Og ikke bare er de ett eksempel, men de kan også være en støttespiller når du skal ut å gjøre noe helt nytt. 

Silvija: Har du brukt noen av dem som mentorer?

Kris: Vi har faktisk en av Kolonialens direktører i styret vårt nå. Og en rekke andre mentorer som blant annet er investorgruppen og sånn, som sitter veldig aktivt hos oss. Og det er uvurderlig, kjempe verdifullt for oss å ha den kompetansen for folk som har nettopp vært gjennom samme type reise før. Og det tror jeg vi får mer og mer av i det norske økosystemet av gründere og investorer. Litt sånn «Pay it forward» kultur, hvor man ønsker å bidra til neste generasjon. 

Silvija: Hittil tror jeg vi har undervurdert, og vært litt sånn slappe med å anerkjenne hvor utrolig viktig det har vært for dette økosystemet å ha sånne gründere som Johan Brand og Karl Munthe-Kaas, og Kjartan Slette som gikk rundt fra scene til scene og fortalte at dette er viktige, bra og spennende. Og investorer som var tilsvarende proaktive med å møte folk og bruke utrolig mye kaffe tid, for å finne ut hvilke ideér kan fly, hvilke kan ikke. Hvilke unge folk kan man bare dytte litt også går de videre selv. Også tenker jeg også de som har bygget disse miljøene sånn som start up lab, partnere, Fredrik Winther fra Oslo business region. Vi er nå på start up extreme i Moss. Dette er folk som har gjort så mye for at vi de siste 5 årene har kommet hit hvor vi er kommet nå. Og jeg tror ikke man har takket noe av de ordentlig, gjennom medier og sånt. Vi ser bare suksessene når de er ferdig, men det er hele reisen som er så viktig her. 

Kris: Jeg tror du har rett i det. Og den læringen man får, når man går ut å prøve nye ting. Og typisk feiler, vertfall på små ting. Også må man korrigere seg hele tiden for å finne frem til riktig kurs å komme fram til mål. Men man vet kanskje ikke helt hva man skal gjøre. Og da må man ha noen støttespillere rundt seg som kan motivere. Det er ikke så mye mer som skal til. Vi setter litt mot i en person, og det skaper underverker. 

Silvija: Jeg spurte deg om hvilke bøker du ville anbefalt våre lyttere. Og du anbefalt egentlig to bøker som ikke noen andre har anbefalt før, og det er kjempekult. Kan ikke du si litt om dem.

Kris: Dette er to bøker som jeg har blitt veldig inspirert av. Og som jeg har hentet mye ut av jobben jeg gjør som dagligleder i selskapet nå, og tenker gjennom veldig ofte. Og det er hvordan ta vare på kreativitet hos folk, og hvordan få fram mest kreativitet blant de ansatte.

Silvija: Den ene heter Creativity inc av Ed Catmull og det andre er Imagine by Jhona Lehrer. Den første er om Pixar? 

Kris: Første går veldig i dybden i Pixar. Ed Catmull har vært sjef i Pixar i mange år, også før det ble kjøpte opp av Disney. Og han forklarer ganske virkelig i dybden på hvordan de har analysert. Hva er kreativitet, og hva er det som gjør at Pixar får til det de har fått til med Toy Story og helt fantastiske filmer de har laget. Hvordan klarer de det, hva er det som skal til. Og de går ned på det detaljnivået hvor de ser på hvor de har satt kaffemaskinen i lokalet, fordi de ser at det skaper mer «casual interactions» blant de ansatte, og det får fram ideer i folk. Det er virkelig en fascinerende bok.

Silvija: Vi trenger disse bålplasser og vanningshull for å dytte hverandre. Vi gjør det. 

KR; Og det er ett eller annet magisk som skjer når man bare møtes helt uformelt, og uannonsert. Og bare snakke om sine problemer og utfordringer. Også har du en annen person som ikke har din kompetanse, og jobber i ett helt annet felt. Men så skjer det noe når de hører om dine problemer og fra et annet perspektiv. Som kommer med ett innspill. Som kan virke som ett dumt innspillet ved første øyekast, men som det kan være noe helt magisk med som gjør noe i hodet ditt. Du får ett nytt perspektiv, og plutselig ser du en ny måte å gjøre ting på. Og den kreativiteten der, samspill mellom folk som har forskjellig faglig interesse og kompetanse, det er virkelig unikt. Så det er det jeg prøver å få fram, også i selskapet vårt.

Silvija: Imagen by Johna Lehrer, hva var det?

Kris: Den går litt mer teknisk til på hvordan kreativitet kommer fram. Denne analysere blant annet noen av verdens mest kjente designere og illustratører, hvordan de klare å få fram noe helt magisk og ikonisk med en logo. Hva skal til? Er det å sitte å fokusere på piksler og design i timevis, dager, uker og kanskje år. Og virkelig bare dra seg inn i det, uten å tenke på noe annet. Eller er det å gå ute i det fri å se på sjøen. Også har vi sett at, det er begge deler men du kan framprovosere kreativiteten på helt merkelige vis. Så jeg anbefaler virkelig de to bøkene for de som interessert i å tenke på hvordan kreativitet fungerer. Og hvordan man kan få fram det i de ansatte. For det er så mye urørt potensiale. Det er så mange tvangstrøyer i coperets i dag, som gjør at folk som er kreative egentlig ikke får det ut i selskapet. 

Silvija: Bare det grunnleggende prinsippet om at du må vite hvor du går. Og du må vite hvordan du måler fremgang og sånt. Det er ikke lett å leke med ukjente ting da. 

Kris: Absolutt ikke. Det er veldig godt poeng. 

Silvija: Jeg spurte om ett sitat om man kunne legge igjen som en gave til våre lyttere. 

Kris: Ja. Det jeg ofte fortelle meg selv er at jeg må forplikte meg til å gjøre noe. Og jeg er ikke der jeg kan være. Så jeg tenker alltid på hvordan kan jeg forbedre meg selv.  Og i det så legger jeg egentlig også at jeg sammenligner ikke meg selv med de ved siden av meg, alle rundt meg. Men jeg sammenligner meg selv med hvordan jeg har vært tidligere. Hele tiden smått forbedre hva jeg gjør. Og jeg tror det er en fin måte å se livet på, vertfall for min egen del. 

Silvija: Er du flink til å feire suksesser? Det også viktig.

Kris: Det er veldig viktig. Jeg er kanskje en av de dårligste til det. Heldigvis så er jeg omringet av folk som er veldig glad i å feire. Som også feirer mine gevinster for meg. 

Silvija: Utrolig viktig å se fremover med glede og spenning. Men se også bakover med litt glede og stolthet. 

Kris: Det er ett innspille jeg får ganske ofte. Og det er kjempegodt poeng. Man må anerkjenne det man har fått til, både for sin egen del, men også ideen om det man skal gjøre videre.

Silvija: Vi har snakket om mye forskjellig. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale. Hva vil du at det skal være? 

Kris: Jeg må gå tilbake til dette om «minimal viable product». Som jeg engang leste og synes var interessant, men som jeg i ettertid har forstått hva egentlig betyr. Hold ting uhyre enkelt. Starte i det små, bare fokuser på den viktigste essensen av det du prøver og løse, og kunne de. Ikke ta på deg for stor oppgave. Hold det enkelt, men bare få noe gjort.

Silvija: Gjør det nødvendigste, det er vanskelig nok. Kris, jeg skal gå og sjekke Unloc på mine små vikinger. Tusen takk Kris Riise, gründeren av unloc. Du er ett veldig spennende eksempel på hvordan unge folk som finner ut at kanskje det er litt kjedelig på skolen, kan gjøre utrolig spennende ting med livet sitt når de bare finner kallet. Takk for at du var her med oss og inspirerte oss om ny teknologi. 

Kris: Tusen takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech