Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og temaet i dag er tech4good. Teknologi som gjør verden vår bedre. Gjesten min er Sigrun Syverud som er daglig leder i Fjong Norge AS. Velkommen Sigrun. 

Sigrun Syverud: Tusen takk.

Silvija: Ble ikke du årets kvinnelige gründer? 

Sigrun: Jo, det stemmer. 

Silvija: Det er en ære å snakke med årets kvinnelige gründer. Utrolig gøy egentlig det dere gjør i Fjong og jeg gleder meg til å utforske hvordan teknologi - litt AI, litt big data litt retail tech også videre kan brukes til å gjøre fjonge damer samfunnsbevisste. Kjempe spennende. La oss starte litt med hvem du er og hva fikk deg til å bli en gründer. 

Sigrun: Jeg heter jo da Sigrun Syverud, er 32 år fra Oslo. Jeg har egentlig alltid synes det har vært veldig gøy å prøve å se etter hvordan man kan skape bedre løsninger. Alt fra i hagen og hvordan man kan passe på at blomsten ikke faller ut av bedet, eller et eller annet.

Silvija: Du er en fikser. 

Sigrun: Ja, kanskje det.

Silvija: Vi digger fiksere.

Sigrun: Også studerte jeg i Berlin og i Berlin er det jo veldig startup miljø. De fleste av medstudentene mine der var veldig interessert i å enten starte for seg selv eller jobbe i en startup eller jobbe med inventor capital. Og det var på en tid det ikke var så trend i Norge enda. Så det var vel der også jeg begynte å tenke at jeg har så utrolig lyst til å starte noe selv. 

Silvija: Du synes ikke det var for skummelt?

Sigrun: Nei, egentlig ikke i det hele tatt. Jeg synes det bare var utrolig spennende og veldig givende. Også flyttet jeg jo tilbake til Norge. Var med i start på NHH hvor jeg tok mastergrad. Men så begynte jeg å jobbe i vanlig finans og konsulent virksomhet, men følte veldig at jeg hadde lyst til å starte noe også mens jeg jobbet der. Også møtte jeg min co-founder på jobb. Vi var kollegaer og vi begynte å snakke om hvordan det er så håpløst hvordan man kjøper inn nye klær også bruker man de kanskje en gang, eller man bruker de aldri. Og særlig spesielle plagg ender man kjempe ofte opp med å kjøpe også er det et bomkjøp etterpå. Samtidig har man fått høyere krav til at særlig kvinner skal kle seg veldig variert og veldig pent. Det var også noe vi følte på da vi jobbet, at det var press omtrent for å kle seg variert og pent på jobb. Å ha forskjellige klær. Og man bruker mye tid og penger på å bygge opp garderobe, oppbevare rens også videre.

Silvija: Også blir man veldig fort lei av den. 

Sigrun: Nettopp. Også kan du ikke gå i samme kjole på to bryllup og mye sånne ting. Så det va da vi tenkte at hvorfor leier man ikke klær i stedet. Hvorfor får man ikke  bare tilgang og tilgjengeliggjør sine egne plagg til andre. Og det er det Fjong gjør. Så man kan få tilgang til plagg når man trenger det, også kan du tilgjengeliggjøre det for andre når du ikke trenger det. 

Silvija: Her snakker vi om noe som er veldig aktuelt for meg. Min greie er at jeg egentlig liker å gå i uniform nærmest. Og når jeg holder foredrag og sånt så har jeg lagt merke til at det skal ikke være bling, bling, det skal være litt sånn nonne egentlig. Og det får jeg kjeft for av mine venner, men sånn er det. Men jeg liker å kjøpe ting som jeg gjerne ville brukt hadde jeg vært litt mindre sjenert. Og derfor er skapet fult av masse ting som er litt for dyrt og flott til at du skal bare gi det bort.

Sigrun: Det må du leie ut vet, du. Sikkert mange som kunne tenke seg å leie.

Silvija: Men hvordan organiserer man seg for det? Hva gjør man? Man har et eget skap som er utleier skapet?

Sigrun: Ja, for å leie ut så må man registrere bruker på Fjong. Og da kan man sende en mail til Fjong. Foreløpig er det sånn at man sender mail. Også tar man bilder av plaggene og skriver litt om plagget man ha lyst til å leie ut.

Silvija: Kan man levere det til dere?

Sigrun: Ja, da kan man levere det til oss etter man har fått tommel opp. Nå tar vi ikke inn alle plagg, men tar inn det vi vet går. 

Silvija: Litt det som er dyrt å kjøpe ellers?

Sigrun: Ja, typisk det som er dyrt.

Silvija: Som er bedre å leie enn å eie.

Sigrun: Nettopp. Også tar vi bilder av det. Det registreres på hjemmesiden og tilgjengeliggjørelsen for andre som kan gå inn p hjemme siden å leie plagget. Og da booker du det i en kalender til plagget på hjemmesiden. Og på hjemmesiden har man også mye informasjon om plagget. Størrelser, mål, nærbilde av stoffet så du virkelig skal få en følelse av hvordan plagget er før du faktisk booker det. Også booker du det hjem, men man kan også prøve via et showrom på Skillebekk hvor man kan prøve plagget før man leier. 

Silvija: Og gjør folk dette?

Sigrun: Ja, veldig mye. Vi har foreløpig ikke hatt noe betalt markedsføring i det hele tatt. Men nå har vi 50.000 brukere ca og mange leier. Nå skal vi starte med abonnement som gjør det enklere å leie for hverdagsbruk. Vi ser at veldig mange leier nå for spesielle anledninger, nå er det august så nå er det bryllupssesong og det er mange som kommer for å leie til et bryllup. Men i oktober er det litt roligere for eksempel. Når det ikke er bryllupssesong, og da vil vi gjerne tilby en klesabonnement løsning som gjør at folk da kan sprite opp hverdagsgarderoben. At man ikke trenger å kjøpe den grønne buksedressen eller den rød blazeren eller de tingene.

Silvija: Eller et par Burberry skjerf eller noe.

Sigrun: Nettopp, eller jakken eller skiutstyr. Så man kan heller leie det gjennom sitt kles abonnement. Litt sånn som Spotify for klær. Eller “streaming” av klær som vi liker å kalle det. At man da betaler en månedspris også har du et hvis antall plagg fra Fjong til enhver tid, også leverer du tilbake når du er lei, også får du bare nye plagg. Som er mye bedre for miljøet og lommeboken og egentlig alt.

Silvija: Teknologen i meg dirrer nå. For jeg tenker at dette med virtuelle showroms hvor du lar folk skanne kroppen sin også kan de prøve det uten å prøve det. Logistikken med the last mile og hvordan dette effektivt sendes. Kanskje flere i et nabolag kunne gått i runde på et eller annet. Det er kjempe mye muligheter.

Sigrun: Det er utrolig mye muligheter og det første vi snakket om som virtuell prøverom om at folk legger inn målene sine og vi kan matche det med riktige plagg. Vi har allerede begynt å utvikle en algoritme som kan foreslå passende plagg basert på kunden preferanser og mål. 

Silvija: Dette vil du like.

Sigrun: Sant, også kan man legge inn at nå skal man på konferanse da også er det juleselskap da. At vi kan foreslå garderoben for de ulike som da kommer til å passe. 

Silvija: Så gøy. Og dette har også samfunnseffekter. Fordi en ting er at vi kaster kanskje ikke bort penger, men en annen ting er at vi bruker opp mindre ressurser. Jeg har lest noen steder om at det er helt skinnsyke mengder materialer naturressurser som egentlig går med på klær.

Sigrun: Ja. Kles industrien er en av de mest forurensende i verden. I Norge så har vi 359 plagg i skapet. I gjennomsnitt. Det var for noen år siden så regnet SIFO ut det. Da hang vært 5 plagg ubrukt. Nå i 2019 så kom ny data på at nå er det hvert 3 plagg i norske klesskap henger ubrukt. 

Silvija: Og ubrukt betyr at du ikke har tatt på deg på et halvt år. 

Sigrun: Ja, jeg tror de er så godt som nytt, tror jeg er definisjonen på det.

Silvija: Du husker ikke har du har det.

Sigrun: Nettopp, ikke sant. Og klesindustrien forurenser mer enn skipsfart og flytrafikk til sammen. Og det er også ekstremt ressurskrevende. Så Aralsjøen - det er en sjø i Russland, Kazakhstan, sentral Asia. Som tidligere var verdens fjerde største innsjø. Den har blitt brukt til veldig storskala bomullsproduksjon i over 20 år. Og nå er den nesten bare en ørken igjen. Så det er ekstremt mye liv så har gått tap på grunn av at vi skal ha så mange forskjellige plagg som vi nesten aldri bruker. Så det må egentlig gjøres noe med. Vi må endre hvordan vi konsumerer klær. Og det er jo mange måter. Det kommer jo mer og mer. Resirkulert materiale i plagg og bedre måter å produsere faktisk stoffer på. Det er jo sånn som Tise og Finn som gjør det lettere å drive med gjensalg, men også Fjong. Og leie og den tilgangen. Så det er veldig mange tiltak som til sammen kan gjøre at vi kan konsumere plagg grønnere. 

Silvija: Jeg må spørre deg nå. Jeg kommer opprinnelig fra et mye fattigere land enn Norge. Og der er klær veldig mye mer status. Og der er det viktig å kle seg pent og vise at man har mange klær. I Norge så er ikke klær status lengre egentlig. Alle har råd til å kjøpe Chanel om de vil. Bortsett fra 12-åring eller 15-åringer som faktisk ber om å få det. Men her er klær et kreativt utløp. Og det er der man burde gjøre noe med økonomien i det hele. I hodet mitt prøver jeg å legge sammen businessen til rosa bloggere med det dere gjør. Hvor dere gjør nesten det motsatte. Hvor jeg tror de oppfordrer veldig mye til å kjøpe mer. For dette er kult. Mens dere sier ikke kjøp, men kom å se om det er noe du kunne kanskje brukt uten å kjøpe. 

Sigrun: Å få den samme variasjonen uten å kjøpe.

Silvija: Du kan være kreativ uten å måtte bruke opp forferdelig mye av  budsjettet på noe du skal bruke en gang. 

Sigrun: Akkurat det. Og vi ser egentlig at det er veldig mange bloggere som synes det er ganske kult. Så vi har flere bloggere som egentlig kommer til oss og leier. Og mange skriver om det på bloggen sin eller poster på Instagram uten å få noe for det, fordi de synes det er kult. Så vi opplever at det er et veldig trendskifte i folks mentalitet også. Også all mulig influensere og bloggere, at de også legger vekt på dette med grønt forbruk og ser at det er noe deres følgere sikkert også setter pris på å lære mer om.

Silvija: Veldig bra. Jeg tror vi går igjennom disse spørsmålene litt strukturert nå. Du sier forresten at du er siviløkonom, også har du samfunnsøkonomi og finans i bakgrunnen. Også har er du nå teknologi gründer. Men du nevnte Berlin som en forløsende faktor her og det som var viktig der var at det var okey å ta risiko, eller?

Sigrun: Det var egentlig hele det fokuset på oppstart. Å starte nye selskaper versus å jobbe i et etablert selskap. For meg da jeg bodde i Berlin -

Silvija: Å tørre å starte noe nytt.

Sigrun: Ja. Dette med risiko, men også at det virket så mye mer givende synes jeg. Mye mer spennende at du kunne jobbe med det du synes var kult. Og olje og gass som er veldig vanlig å jobbe med i Norge synes jeg var vanskelig å jobbe med. Ikke så motiverende. Jeg er veldig opptatt av bærekraft, og da er det veldig motiverende å jobbe med noe som man føler bidrar til en mer bærekraftig verden. Og det er også hvis du starter selv noe som er bærekraftig, så kan du også jobbe med noe som motiverer deg veldig selv. At du kan styre selv.

Silvija: Har du lest Zero to One av Peter Thiel?

Sigrun: Nei, den har jeg ikke lest.

Silvija: Den må du lese, den vil du digge. For han skriver en bok om det du sier nå. Han snakker om forskjellen på det å starte noe nytt versus å inkrementelt bidra i noe som finnes fra før av. Veldig inspirerende for gründere. Hvordan oppsummerer du det Fjong gjør? Hva er det viktigste dere gjør? 

Sigrun: Det viktigste vi gjør er å gjøre det enklere å konsumere klær på en miljøvennlig måte uten at det går ut over kvalitet, variasjon eller lommeboken.

Silvija: Eller eleganse.

Sigrun: Eller eleganse. At du kan være fjong selv om du er miljøvennlig. Og muliggjøre da et grønt kles konsum på en fornuftig måte.

Silvija: Veldig kul idé, også er det en ide som andre også har hatt, men dere har klart å levere på det. Og det er gjennomføringen man ser i en god gründer. Hva er de viktigste faktorene for gjennomførings suksess?

Sigrun: Jeg tror at en veldig viktig faktor i starten er å være innstilt på at det er hardt arbeid. Du må hele tiden sette deg inn i nye problemstillinger. Det er nye utfordringer hele tiden. Man må ha mange hatter. Lære seg og tilegne seg ny kunnskap fort. Være åpen for at man som daglig leder hele tiden må tenke hvor er det jeg kan bidra mest nå. Om det er i showrom og hjelpe kunder eller om det er å lage et slags treningsmateriale for techteamet. Du må kunne være så tilpasningsdyktig eller forberedt på å gjøre så godt du kan mange steder.  Aldri lene seg til bake og tro at nå går det fint. For det gjør det ikke. Du må alltid være på hugget. Og den utholdenheten tror jeg er veldig viktig. 

Silvija: Det er grind. Folk tror at det finnes overnight suksess, men det finnes over night suksess med 10 års oppvarming, ikke sant. Og det å holde ut de årene. Hva tenker du på teknologien bak det dere gjør? Hvordan ville du oppsummert teknologi kombinasjonen deres? Dere er en webbasert plattform med noe kunstig intelligens og big data eller?

Sigrun: Ja, foreløpig har vi ikke implementert den kunstige intelligensen og big data. Så foreløpig har vi en plattform som muliggjør at vi kan leie ut og leie plagg. Den plattformen for kleskonsum. Men vi har i pipelinen en algoritme som da baserer seg på big data og etter hvert kunstig intelligens som kan koble plaggene til kunden og være en smart stylist når kunden slipper å bruke så mye tid på å finne ut det hun skal ha på seg. 

Silvija: En sånn smart stylist hørs kjempe spennende ut og absolutt mulig. Og kombinere på litt sånn Amazon - folk som likte dette likte også dette. Også kombinerer du det med størrelser så har du ganske mye å gå på, ikke sant. Hva er det mest spennende bak det du gjør? Hva er det som får deg til å stå opp om morgenen? 

Sigrun: Det er veldig givende å jobbe med noe som er bærekraftig og noe som faktisk bidrar til en grønnere fremtid uten at det går på bekostning av kvaliteten og det vi faktisk får. Og det er en veldig viktig motivator. Det er også veldig gøy som vi var inne på i stad å bare kunne skape et selskap. Det å bygge opp noe er ekstremt motiverende i seg selv synes jeg. 

Silvija: Også løser dere et utrolig spennende problem for klesbransjen. For klesbransjen har i grunnen et problem. Du sier de er overmoden for endring. For i utgangspunktet ønsker de jo at folk skal kjøpe mest mulig. Det er veldig enkel matematikk. Og hvordan i all verden skal de fortsette å vokse hvis folk skal kjøpe mindre og være mer bærekraftig. Og det er et litt spennende problem som man kan samarbeide med dem på. 

Sigrun: Helt klart. Og det er veldig mange som er bevisste på at de store klesprodusentene i dag kommer til å bli et skifte. Hva blir det skiftet? Hvordan skal vi gå videre?

Silvija: Hvordan jobber vi konstruktivt med det skiftet.

Sigrun: Ja, med det nye.

Silvija: Helt enig. Og kontroversene her. En ting er dette med kjøp mer eller ikke kjøp mer. Men en annen ting er kan vi mennesker egentlig bidra til klima endringene på en positiv måte? Det er fortsatt veldig mange som benekter at klimaendringene er menneskeskapte. Det mener jeg er helt uakseptabelt. 

Sigrun: Samme her.

Silvija: Det problemet er at hver av oss tenker at det lille jeg kan gjøre spiller vel ikke fra eller til. Men det er nettopp det det gjør.

Sigrun: Det er det det gjør. Og hvis alle gjør en innsats så ville jo vi fort kunne løse alle disse problemene. Hvis alle tok veldig ansvar for seg selv. Problemet er at alle gjør ikke det. Og næringsliv og nye selskaper kan være en god løsning til å hjelpe folk til å ta grønne valg. Så vi opplever at Fjong er en grønn måte å konsumere klær på. Men veldig mange av kundene våre er ikke nødvendigvis så opptatt av bærekraft likevel. De ser på det kanskje som et pluss, eller noen er kjempe opptatt av det. Men noen bryr seg ikke så mye. De synes bare det er en smart måte  å konsumere klær på. Og det er veldig bra at man kan hjelpe folk som ikke en gang er så opptatt av bærekraft til å konsumere grønt. Det er veldig kult synes vi. 

Silvija: Jeg har et spørsmål til dere. Kunne dere laget et slags klimaregnskap på de gjenbrukte klærne? Et dårlig eksempel privat er at vi i familien trenger sorte t-skjorter en kveld. Og i stedet for å gå gjennom alle skapene og grave frem noen sorte t-skjorter som er mer eller mindre utvasket, så har jeg rett og slett bare gått til en stor butikk og kjøpt 1 stk sort t-skjorte til alle. Hadde det vært interessant å vite hva slags miljøgris jeg egentlig bidro med det. Apropos Aralsjøen og en del andre ting. Hvor mye bomull og hvor mye dyrkbar mark og hvor mye vann gikk det med til noe helt unødvendig til det jeg gjorde i går? Kunne man visualisert det på noe vis?

Sigrun: Det kunne man helt sikkert på noe vis. Det vi har hørt er at for å produsere en t-skjorte så kreves det 2700 liter vann i gjennomsnitt. 

Silvija: Der ser du.

Sigrun: Og det er det samme som en person drikker på ca. 2 og et halvt år. Det kan jo man ha i bakhodet når man vet man skal kjøpe en t-skjorte.

Silvija: Det er mangel på rent vann også videre og her driver vi å kaster bort 2 ganger 6.. Altså 12 personers 2 årig forbruk av vann. Helt unødvendig.

Sigrun: Faktisk. Så det er et paradoks at vi sitter her og konsumerer på den måten.

Silvija: Det burde jeg skamme meg litt for rett og slett. Hva synes du folk skal lære for å kunne bidra på den måten som det dere gjør til fremtiden? Hva er relevant kunnskap?

Sigrun: For å kunne starte et selskap så tror jeg det er veldig viktig dette med stamina og utholdenhet og forberedt på hardt arbeid. Men jeg tror også empati er veldig viktig. Blir mer og mer viktig for å kunne skape gode tjenester for å kunne lede folk. Maskiner kan ta over en del av de tingene mange mennesker jobber med i dag. Og da blir det ekstra viktig å utvikle de skillsene som maskiner ikke kan ha. Som for eksempel medmenneskelighet - som er veldig viktig for ledelse. Forståelse for mennesker. Retorikk og det å kunne snakke tydelig og overbevisende og få folk med seg på sin visjon. For et eller annet. Det tror jeg blir veldig viktig. Også selvfølgelig programmering. Jeg skulle ønske jeg kunne mer av det. Jeg er jo økonom. Og jeg skulle ønske jeg hadde lært mer koding for eksempel.

Silvija: Du klarer tydeligvis å finne gode programmerere. 

Sigrun: Ja.

Silvija: Og det er en minst like viktig skill tenker jeg. 

Sigrun: Det er sant.

Silvija: Er det noen internasjonalt som du bruker som forbilde? Eller nasjonalt for den slags skyld?

Sigrun: Ja, det er et selskap i USA som heter "Rent a Runway". De har gjort leie av klær veldig stort i USA. De har ikke den delings greien at de lar folk leie ut gjennom plattformen. Men de kjøper inn også leier de ut til folk. Og det har jo mindre miljø effekter, men det har jo også miljøeffekter og det er også veldig gøy å se hvordan de har fått det til. Også Stichfix. Det er et Amerikansk selskap som har gjort dette med den algoritmen som foreslår plagg til kundene. Ekstremt bra. Det synes vi og er veldig spennende. De kobler det også med menneskelig stylister som da hjelper kunden på toppen av det algoritmen har funnet ut til å kunne foreslå en enda mer skreddersydd pakke med klær til de ulike kundene. Og det er noe vi også har lyst å gjøre etter hvert. 

Silvija: Kjempe gøy. Dere kan til og med gjøre det til en karriere for stylister.

Sigrun: Det tror jeg og.

Silvija: Digital stylist eller et eller annet sånt noe. 

Sigrun: Ikke sant.

Silvija: Er det noe du føler du har en fordel i fra Norge? Fremfor for eksempel disse Amerikanerne eller tilsvarende kinesere?

Sigrun: Ja. I Norge så er vi veldig gode på tillit. Og folk er veldig ærlig. Og det har vært veldig positivt når Fjong startet. Vi baserer jo oss på at folk er ærlige og leverer tilbake plagget. Og nå har jo vi bedre prosess for ting, men i starten hadde vi ikke det i det hele tatt. Så bare det å kunne teste ut en sånn prosess med folk som er ærlige. Folk som leverer tilbake plagget i tide.

Silvija: Og i god stand.

Sigrun: Og i god stand og ikke stjeler det rett og slett. Men at man kan stole på at de kommer tilbake uten at man har lagret alt mulig data på dem. Etter hvert så har vi fått bedre prosesser, men i starten var det veldig viktig for at det i det hele tatt skulle gå videre. Vi hadde nesten ikke noe tyverier, vi hadde ikke alarmer eller noen ting. Ting bare funket.

Silvija: Folk kan få Fjong profil også er det de som er veldig flinke til å returnere som får aksess til de beste klærne.

Sigrun: Ja, faktisk, sånne ting kan vi legge til.

Silvija: Sånn AirBnB kan du stjele noen gode ideer derfra. 

Sigrun: Ja.

Silvija: Har du lest noe for å komme videre uten utdanningen din? Er det noe du vil anbefale folk å lese?

Sigrun: Ja, i sommer så leste jeg en sinnssykt bra bok. Den leste jeg to ganger for jeg synes den var så bra. Og den heter "The Hard Thing About Hard Things" av Ben Horowitz. Sinnssykt  bra bok. Det som jeg likte veldig godt med boka var at den tok for seg alle de utfordringene man typisk kommer i en startup reise. Og hvordan man best skulle løst det på en ekstremt hands on og ærlig måte med veldig konkrete råd. 

Silvija: Den ærligheten jeg likte med det er at du må skjønne at dette er ikke enkle ting og det finnes ikke noe “silverbullet”, ikke sant. 

Sigrun: Nei, ikke sant.

Silvija: Det kommer til å smerte og sånn må det være.

Sigrun: Og med eksempler med hans liv som får deg til å føle at okey. 

Silvija: Andre har gått gjennom. 

Sigrun: Det kunne vært verre, og et gir veldig mye støtte. Så det er en sinnssykt bra bok. jeg tok med meg masse ideer derfra som jeg har implementert videre.

Silvija: Jeg har lyst til å anbefale en annen bok som er i samme leie og den heter Rework.  Nå husker jeg ikke navnet på skribenten, men det er to gründere som er utrolig flinke til å blogge, holde foredrag også videre. Som forteller massevis om sin reise og det er akkurat som “The hard thing about hard things”, bare at det er skrevet av mer junior folk og litt mer sånn ustrukturert og 1001 råd. Men den ville du likt tror jeg. Og det er massevis av de erfaringene du bygger deg nå tror jeg du vil kjenne deg igjen i. 

Sigrun: Spennende. Den må jeg lese.

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen som gave til våre lyttere?

Sigrun: Ja, det er et sitat som jeg fikk for et par år siden som jeg har tenkt veldig mye på. Og det er egentlig en bønn, men jeg er ikke religiøs og har droppet det med gud. Men det er "Gi meg sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre, men mot til å forandre det jeg kan. Og klokskap til å se forskjellen på de to". Og det kommer veldig godt med i en startup setting. For det er mange ting du kanskje er frustrert over som du gjerne skulle forandret. Men det må du faktisk bare la ligge og spar energien din på det du faktisk kan forandre. Men av og til kan det være vanskelig å vite akkurat hva som er hva. Så det å tenke litt på det sitatet.

Silvija: Jeg har hatt det på pulten min i årevis. Også har den forsvunnet i en gjemst siste flytting. Men det jeg skulle si var at det som var viktig for meg med det sitatet var akkurat dette med å akseptere det jeg ikke kan endre. Jeg vet fortsatt ikke om jeg er god nok i det, men det går ganske mange år i livene våre med på å prøve å sloss med vindmøller og kaste bort energi også etter hvert finne ut av at det er ikke så viktig. Eller det må jeg bare leve med og jobbe rundt. Det er en kjempe viktig del av suksessen. 

Sigrun: Helt enig, og jeg tenker ofte på det. Særlig hvis det er et eller annet jeg ikke kan forandre og må bare innse det. Også tar jeg energien på det som jeg faktisk kan forandre. 

Silvija: Jeg har en liten sånn mantra som jeg har gitt til barna mine som er litt sånn oppsummert i 3 ord. Care, dare og deliver. Og noe må du rett og slett ha mot til å skjønne at “if not me, who then”. Det er bare en del av de tre greiene. Hva synes du folk skal huske fra vår samtale hvis det er en ting de har fått med seg. Hva ønsker du at det skal være?

Sigrun: Jeg håper at folk blir inspirerte til å starte for seg selv. For det er en ekstremet fin reise. Selv om det er hardt arbeid og mye å gjøre så er det veldig belønnende. Det gir så utrolig mye. Du lærer så utrolig mye av det. Det er en helt ekstremt bra erfaring for alle som går å lurer på det. Og jeg hadde jo veldig lenge lyst til å starte noe, men det var først da jeg møtte min co-founder at jeg fikk fingeren ut og turte å gå for det. Men det å være modig. Starte alene og bare sette i gang. Finn noen andre. 

Silvija: Det kan hende at det går bra, og uansett vil det være en fantastisk lærerik reise. 

Sigrun: Det er akkurat det. Så jeg håper folk blir inspirert til å starte den endringen de har lyst til å få.

Silvija: Veldig hyggelig å snakke med deg Sigrun Syverud, daglig leder i Fjong Norge AS. Takk for at du kom hit i Lørn og inspirerte oss. 

Sigrun: Takk for at jeg fikk komme. 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på våre sosiale medier og på Lørn.Tech