LØRN Case #C0448
Bærekraftig mote
Hvordan forlenger vi levetiden på tekstil og sko? Og hvordan gjør vi reparasjon til en del av et nytt forbruksmønster? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Repariable, Invill Kerob, om «klesskam» og hvordan man påvirker en hel bransje til å tenke mer bærekraftig.

Ingvill Kerob

CEO

Repairable

"Vi må tilby infrastruktur for alle sirkulære tjenester i motebransjen, for å dekke behovet til butikker og merkevarer. Vi starter først nå å se på hvilke plattformer og språk som skal benyttes når butikker starter utleie, pant på klær og salg av brukt."

Varighet: 38 min

LYTTE

Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Repairable
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190820
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


BærekraftTekstilindustrienSirkulær økonomi

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Bærekraftig mote

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er Tech for Good, altså teknologi som bidrar til et bedre samfunn. Gjesten min er Ingvill Kerob, som er daglig leder i selskapet Repairable. Velkommen Ingvill!

 

 

Ingvill: Takk. 

 

 

 

Silvija: Du er en bestemt dame som vil mye i en viktig sak. Og denne samtalen gleder jeg meg veldig til. Vi skal snakke litte grann om hvordan man kan bevege en bransje som egentlig står litt stille når det gjelder bærekraft. Fordi noen av deres forretningsstrategier går litt på tvers av dette her å kjøpe mindre klær og kaste mindre klær. Og det er utrolig vanskelig å jobbe med saker som går på tvers av folks vilje. Men dere har funnet noen løsninger og de baserer seg på ny teknologi som er veldig bred. Og det skal vi snakke om. Før vi gjør det kan ikke du fortelle os litte grann om hvem du er og hva som driver deg.

 

Ingvill: Jeg er sunnmøring og har vokst opp i tekstil industri. Jeg er fjerde generasjon tekstilgründer.

 

Silvija: Oi! Hva slags tekstilgründerskap?

 

Ingvill: Ja. Min oldefar var spinneri mester på Devold. Og min bestefar starta noe som heter Sjoddiproduksjon som leverte da stuffing til møbel industrien på Sunnmøre. Så ble jo teknologien på møbelproduksjon oppgradert, og man fikk formskum. Og da startet min far dyne og pute produksjon og litt andre industri produkt. 

 

Silvija: Så disse fantastiske lenestoler for arbeidsplasser og sånt. Og noe av det i innholdet som gjør dem så ekstremt komfortable har dere innovert i 4 generasjoner?

 

Ingvill: Ja. Det har vært mye produksjon og fabrikk og ja… 

 

Silvija: Også hører jeg oldefar, bestefar og far. Også en dame?

 

Ingvill: Ja også en dame. Det må en dame til å rydde opp.

 

Silvija: Så gøy!

 

Ingvill: Hehe, neida.

 

Silvija: Så har du tenkt at du skal gjøre noe men du gikk en internasjonal reise?

 

Ingvill: Ja jeg er utdanna i Bergen som økonom, og starta i London i matvare industrien. Jeg hadde lyst til å ha en erfaring fra utlandet og ha noen strings attached. Og det var spennende. Så det ble London, men kom tilbake til Norge, og traff da mannen min som var fransk og jobba i Norge og jobba mye med produktutvikling og jobbet mye innen matvarebransjen. Så flytta vi til Sveits, fordi vi begge hadde lyst til å utforske mer av verden og det internasjonale samfunnet. Og bli kjent med flere typer mennesker fra alle kanter av verden. 

 

Silvija: Hvor bor dere nå?

 

Ingvill: Nå bor vi i Oslo.

 

Silvija: Oslo. Det står her småbarnsmor for tre som trener for lite og gift med en franskmann med 8 høner. Kom han med hønene eller var det felles prosjekt?

 

Ingvill: Nei hønene er en sånn liten syklus i hagen. Fordi vi har jo tre barn og det blir en del matpakkerester. Så den perfekte lille egg fabrikken i hagen der hønene lever på matrester fra barna og gir oss egg i retur. 

 

Silvija: Du det har ikke jeg tenkt på. Altså mannen min har spurt, for vi har en hage som hadde 12 høner da. Men jeg har ikke turt for jeg er så redd for lukta, men er den håndterbar?

 

Ingvill: Den er håndterbar fordi det er noen meter fra huset til hønene så det går fint. 

 

Silvija: Ja vi har matrester vi og, og jeg får stadig dårlig samvittighet over det så dette er egentlig en kjempe ide. Fire generasjons tekstil gründer! Men du har jobbet i Fast Moving Consumer Goods, altså det kan være alt fra mat og klær til små elektronikk og leker og sånt. Du har jobbet i matindustrien, det er mange overførings poeng til klesindustrien?

 

Ingvill: Ja. Det er også en levetid på en måte i matbransjen som er veldig kompleks fordi maten går ut på dato. Produkta går ut på dato, så man har et vindu å selge. Men det er jo faktisk slik med klær også at industrien lider veldig under at de bestiller for mye og får ikke solgt alt også blir det tekstilsvinn på den måten. Så det er vel noe som er likt på begge sider. Mote generelt, delvis går ut på dato. 

 

Silvija: Si meg, du hadde denne internasjonale siden av reisen din. Du var i London til Oslo, med da Craftfood og Nestlé. Hva er det viktigste du lærte og hvorfor ville du tilbake til Norge?

 

Ingvill: Det viktigste jeg lærte er jo samspillet mellom kollegaer. Hvordan man kan jobbe sammen i team på kryss av avdelinga. For det er jo det som skjer når man utvikler et produkt. Styrken til et team når man virkelig får det til. Det tror jeg er det viktigste jeg lærte og det mest inspirerende jeg lærte. Vi flytta tilbake til Norge delvis av familiære grunner fordi kreft, også fikk vi barn nummer to. Også fikk mannen min et jobbtilbud i Norge som var veldig fristende så det var tre ting som dro oss dit på en gang.

 

Silvija: Savner du å jobbe i utlandet eller syntes du det er en fordel å være i Norge nå?

 

Ingvill: Som mor savner jeg det ikke fordi det er veldig mye lengre dager. Men jeg savner det sosiale, den internasjonale profilen som blant annet Zürich har der det er fantastiske sosialiserings muligheter. Nesten 40% er innvandrere, utlendinger i Zürich så alle er veldig sosiale og trenger å bygge sin familie der. 

 

Silvija: Jeg vet ikke om dette er en dårlig unnskyldning jeg liker å bruke selv, men det er at det sosiale livet går ut av vinduet når man har småbarn uansett. Så jeg tenker at ‘okey’. Det funker veldig bra dette her sånn som det er.  Også da du kom tilbake til Norge startet du Repairable eller?

 

Ingvill: Nei da jobbet jeg med bærekraft i Nestlé og gjorde et prosjekt på Nespresso kapsler. Så da kjøpt vi… eller jeg drev det prosjektet som satte opp mottak i minigjenbruksstasjoner og at faktisk kapslene ble separert til kaffegrut, biogass og aluminium som går inn i aluminiums produkt.

 

Silvija: Veldig gøy. Nespresso prosjektet synte jeg er en utrolig spennende reise i innovasjon, innenfor flere områder, men også logistikken rundt det. Så det er kjempegøy at du fikk jobbe med det. 

 

Ingvill: Ja og det var mye inspirasjon for den innsamlingsbilen som på en måte satte meg på sporet av tekstil igjen. Fordi at kapslene må jo samles inn for å bli prosessert også så jeg i barnehagen til mine barn at barna sorterte plastikk, mat og restavfall mens foreldrene kasta bukse med hull på knærne. Så det var på en måte sånn okey, hvordan er det, hvordan skal reparasjon funke i fremtiden? Fordi vi vil alltid ha uhell og vi vil alltid ha klær vi er glad i for å føle oss sterke og vakre som vi vil fortsette å bruke. Hvordan er det det skal se ut.

 

Silvija: Jeg tenker at det blir et statussymbol å gå i reparerte klær kontra det å gå i klær som ser helt ubrukte ut. 

 

Ingvill: Ja.

 

Silvija: Men da må vi tenke litt altså jeg tror, det er lenge til vi fikser flyskam fordi vi må komme oss langt unna og det er ikke så mange alternativer. Men klesskam tror jeg vi klarer å fikse ganske bra med nettopp sånne ting som dere driver med i Repairable.

 

Ingvill: Ja det er veldig tøft i frilufts bransjen så er jo den trenden at det er kanskje litt uglesett å komme med veldig nytt tur utstyr hvert år og elske naturen men på en måte forbruke på en måte som ødelegger den.

 

Silvija: Ja. Hva er tanken bak Repairable? Hvordan pitcher du det?

 

Ingvill: Jo. Tanken er at det mangler en infrastruktur for at… Altså vi vet hva motebransjen må gjøre for å bli mer bærekraftig. Jo forlenge levetiden på plagg og redusere tekstilt avfall. Det kan man gjøre gjennom designprosessen, utvalg av materiale, produksjon og transport før produktet kommer til det lokale markedet. Og der er det en måte å tenke på som er cradle to cradle, hvor man bruker økologisk materiale som er nedbrytbart. Man kan installere solcellepanel på fabrikkene. Så det er en bit av veien til en bærekraftig motebransje. Men så kommer den delen av et klesplagg sitt liv som skjer etter du og jeg har kjøpt det. Eller da det som vi foreslår, lånte i butikken, kjøpt brukt i en butikk som også selger nytt.

 

Silvija: Brukte klær? Nei?

 

Ingvill: Ja, at butikker som selger nye klær kan også selge brukt. De kan også leie ut. De kan også formidle til resirkulering på en måte enn i dag fordi bruktmarkedet er oversvømt. 

 

Silvija: Jeg bare syntes det er så spennende at det er noen klær som veldig få kjøper som statussymbol. Det er noen klær i luxury enden som er så overpriset nettopp for at ikke alle skal ha råd til å gå med dem. Hvordan kunne man fått de til å være med på dette her? Eller kanskje dette dreier seg om masseforbruk, altså sportsklær, jakker. Altså de fleste av oss har kanskje et sånt plagg mens alt det andre er det som egentlig er miljøgriseri. Eller hvordan tenker man rundt det? Den sosiale siden her.

 

Ingvill: Ja vi har jo en hypotese om at alle har den inntekta som de har og noen kjøper dyrere og noen kjøper billigere, men alle har plagg som de er glade i og vil ta vare på. Og når det gjelder hvilke produkt som det er mulig å tjene penger på gjennom utleie så ser vi at det er plagg som er fra 1000kr og opp. De kan man leie ut og få inntektsstrøm av flere ganger. 

 

Silvija: Men jeg bare tenker at hvis dere hadde fått med dere en del kjendiser. Hvis dronningen da hadde kunnet tatt på seg noe som var brukt for en stor middag. Altså hun er dronning uansett, det dreier seg ikke om hvilken designer lagde kjolen hennes, for det kan veldig mange kjøpe seg til. Men det å vise at selv vi med uendelig klesbudsjetter bryr seg ikke sant. Det tror jeg vil ha en veldig viktig effekt.

 

Ingvill: Jeg tror både Mette Marit og i Danmark og England også har jeg hørt at de bruker gjenbruk og brukt.

 

Silvija: Utrolige fine signaler som de sender og jeg tror det er veldig riktig vei å gå da. For at ikke det skal bli sånn ‘dette er bare for de som ikke har råd til å ikke bry seg ikke sant. Så det er kjempespennende. 

 

Ingvill: Nei, ja. 

 

Silvija: Hvis vi går litt strukturert gjennom disse spørsmålene mine. Kan du si litte grann om hva den reisen din fra utdanning. Som da er sivil økonomi også har du sang og dans. 

 

Ingvill: Ja! Det er som du nevnte. Man har ikke så mange hobbyer som småbarnsmor.

 

Silvija: Det er sånn du husker deg selv. 

 

Ingvill: Det er sånn jeg husker meg selv og kanskje en liten gang innimellom. 

 

Silvija: Jeg husker meg selv som en svømmer og roer men det er lenge siden ass. Hva var på en måte de viktigste punktene som fikk deg til å bli Gründer med teknologi og bærekraft. Hvordan er reisen din?

 

Ingvill: Det var nok sannsynligvis en reise som begynte for veldig lenge siden. Jeg må jo innrømme at russenavnet mitt var Admin der. Fordi at jeg har en naturlig evne til å bare ta grep.

 

Silvija: Ta kontroll?

 

Ingvill: Ta grep og få ting gjort. Jeg er en doer og jeg liker å få ting gjort og bare sette i gang. Absolutt mye sterkere på å sett i gang ting enn å fullføre ting men sånn er vi alle mer eller mindre. Men jeg har jo vært veldig glad i å jobbe og skape og jeg ser jo også hva som er mulig å få til med tid og med arbeidsinnsats og det er jo veldig inspirerende og motiverende og kunne være med å bidra utover sitt eget. Ja.

 

Silvija: Jeg må komme med en personlig kommentar der fordi jeg var nylig på et stort møte hvor det var masse toppleder og en av dem var en relativt ung… Jeg har kommet i den alderen hvor type 50 er relativt ung. Kvinnelig CFO for et av de største oljeselskapene i verden også snakker hun og jeg om livet og unger og det ene og andre. Og alle de enorme på en måte prioriteringer og kostnader ved det man må gjøre ved å jobbe så mye som både hun og jeg gjør. Og jeg husker at det var mentaler ikke sant i både privat lykke og helse og alt mulig. Også spør jeg henne: «hvorfor velger du å jobbe så mye og hvorfor tar du på deg all den opprydningen som alt dette bærer med seg? Fordi jeg lurer på det med meg selv!» Så sier hun og hun sa det på en måte som jeg har tenkt på siden, hun sa: «Nei altså vet du hva Silvija jeg er en workhorse. Jeg er en arbeidshest jeg liker å jobbe og jeg liker å få ting gjort.» Og jeg tenkte at det er noe jeg har på en måte skammet meg over nesten. Den dumme som gjør jobben og… men det er noe man skal være stolt over og skjønne med sin natur at ‘vet du hva jeg er en arbeidshest og det er greit.’

 

Ingvill: Ja og det er mere enn greit. Det er veldig gøy å jobbe sammen. Altså dugnad. Det er jo kjempegøy å jobbe sammen i stand for å få mer.

 

Silvija: Men alle mener at jeg skal ikke jobbe for mye for jeg må dyrke meg selv og privatlivet og sporten og sånt, men du finner masse glede i å jobbe?

 

Ingvill: Ja jeg gjør det!

 

Silvija: Hvorfor det?

 

Ingvill: Ja hvorfor det? Jeg har jo alltid sett min far har jobbet veldig mye. Min mor har jobbet veldig mye. Men jeg ser gleden.

 

Silvija: Gleden over å få ting gjort og resultater?

 

Ingvill: Ja og kunne bidra.

 

Silvija: Ja!

 

Ingvill: Og bevege ting. Altså det ligger i ryggmargen.

 

Silvija: Jeg er så stolt av deg. Det er så godt å liksom stå opp for å si det. Altså du har tre barn og jeg har fire barn og det er ikke måte på hvor mye kjeft man får for å være dårlig mor fordi man prioriterer litt for… altså jeg prioriterer barna like høyt som jobb og det er ikke noe lærerne syntes er like greit da. Eller mannen min eller ganske mange. Så du skal stå ganske sterkt i dette her men jeg føler jeg er ganske flink på det jeg gjør og dette må noen gjøre og det er viktig og det er greit.

 

Ingvill: Nei jeg har kanskje en fordel fordi mannen min fra Frankrike. Altså der har alle au pair og det er ingen som ser barna sine i uka. Så han har veldig sånn lave forventninger til morsrollen. Jeg har en prat med barna mine hver kveld når de legger seg. I går kveld… tre kvelder kanskje… Men, der vi har en samtale der jeg har tid til å snakke med dem. Men så lenge jeg har den og så lenge de føler jeg har tid til å snakke med dem så er det greit.

 

Silvija: Okey. Så liker du å få ting gjort og det er det du syntes er viktig. Noen må gjøre det og da er det like greit at det er deg. Jeg tror at den familiehistorikken du har må være også en verdifull ting å ta med seg. Også tullet jeg litt med dette her med dame, men jeg tror kanskje vi er den første generasjonen. Eller kanskje en og en halv generasjon siden , hvor det er helt ok at kvinnen tar på seg de rollene og det henger litt sammen med det forrige temaet vi hadde. Vi får lov rett og slett.

 

Ingvill: Ja at får lov. Men apropos barndom, jeg er eldst i en søskenflokk på tre og min far og min mor har aldri gjort forskjell på hvilke oppgaver. Altså jeg har hengt i stilas og malt hus, kjørt truck, altså jeg har gjort akkurat de samme oppgavene som min bror har vært med på.

 

Silvija: Og det har vært viktig for selvbildet ditt for at du vet at du fikser.

 

Ingvill: Min far og min mor har hatt full tillit til oss i stor grad. Vi har fått håndtere verktøy som man sannsynligvis ikke burde få håndtere. Så mye tillit og ingen på en måte forskjellsbehandling. 

 

Silvija: Veldig, veldig bra gjort av dem.

 

Ingvill: Men det er noe å tenke på også i dag, som mor, at man på en måte må gjøre de tingene som kanskje tradisjonelt sett har vært pappa sin rolle. Så jeg har måttet ta meg selv i nakken og kjøre bobil på den spanske highwayen selv om jeg ikke hadde lyst. 

 

Silvija: Nei jeg innrømmer åpenbart at jeg er mye dårligere sjåfør enn han. Det får han være god på. Men du,  det viktigste med Repairable for deg, hvis du skulle oppsummert det i et par setninger.

 

Ingvill: altså Repairable er et tilbud av en infrastruktur som gjør slik at butikkene kan leie ut kan tilby en større reparasjonstjeneste. Ikke bare reklamasjon men også reparasjon. Og bruktsalg. Vi er partnere for butikker som vil ta til seg en bærekraftig motebransje, mer sirkulær motebransje. Så vi prøver å utvikle produktet vårt i takt med motebransjen slik at det skal være lett for motebransjen som sitter godt fast i de gamle rutinene, at de kan adoptere én og én liten ting og prioritere litt og litt og se at dette her er noe kundene setter pris på. Alle snakker om at du må tilby en kundeopplevelse utenom det vanlige for å være ledende. Så det er jo i tillegg til bærekraft så spiller vi også på det at du må være en unik butikk. Du må levere unike opplevelser med god kompetanse. 

 

Silvija: Det snakker de om, men der tror jeg jeg henger langt tilbake fordi jeg jobbet med en stor klesaktør i Norge og på den ene siden så sier de at ‘jo nå som alle får kjøpt online’ så dreier det seg om å få en opplevelse når du går i butikken. Men når du skal reorganisere butikken for det, altså det er ikke bare et virtuelt speil da som viser deg selv med plagg på. Det er de menneskene du møter også videre, hvordan gulvet er lagt opp, der faller vi veldig fort tilbake i de gamle traktene at klær selger klær og bare pøs på så mye som mulig. Så kommer folk for å kjøpe til slutt. Så det er liksom det å få dem til å endres via gode eksempler tror jeg er utrolig riktig måte å gå frem på. Og der er det ganske mange forskjellige teknologier for å få til det du snakker om. Du har nevnt noe som jeg tror er kjempeviktig og det at nå kommer det også veldig mye ny teknologi der dere har fart til å eksperimentere på en måte som ikke de har kanskje for de skal med en gang få noe som skalerer til hundrevis av butikker. Mens dere tester, finner ut også prøver å se hvordan dere skalerer opp. Fortell oss litte grann hvilke teknologier inngår i mulige løsninger og hvordan dere jobber med å utvikle løsninger.

 

Ingvill: Jeg kan jo bare si det som plattformen er bygd på i dag så er det en sånn google løsning som er halvveis. Den er halvfabrikata. Med litt react og andre språk, men det er som du sier en uttalt filosofi at vi skal prøve å ikke lage et produkt som ikke er for stort for bransjen for tidlig. Vi må utvikle oss i takt med bransjen og være agile, og reagere på behov som de kommer med. Ikke minst på reguleringer som kommer fra EU. Fordi vi vet at om noen år så kommer det reguleringer på bransjen angående produsent ansvar og på…

 

Silvija: Miljø ansvar kanskje?

 

Ingvill: Ja. Produsentansvar for eksempel så vil det sannsynligvis komme at merkevarene må ta tilbake sine egne produkt. Kanskje det blir en panteløsning at de må betale en viss sum for å motivere for det. Det er jo også andre verktøy som forbud mot å kaste overskuddsmateriale, kaste klær. Og de kommer til å bruke både pisk og gulrot for å få bransjen til å endre seg. Så vi må på en måte time at vi legger resursene der det blir viktigst for bransjen på rett tidspunkt. Derfor prøver vi å bruke mest mulig komponenter som er ferdig og som er lett å teste. Fordi det er utrykt for butikker at dette her er skummel og de har mye press på seg, marginene er nede og jeg tror 39% av fortjenesten er borte. Så de tenker veldig kortsiktig fordi de skal overleve til neste år. Mens det krever litt langsiktig tenkning for å posisjonere seg med bærekraft og…

 

Silvija: Jeg har lyst til å fremheve en ting som du sier nå. For jeg tror det å lage produkter i dag har blitt, altså software relaterte produkter har blitt noe helt annet enn det var for 5 år siden. Hvor vi var vant til å arkitektere ting fra bunnen av og lage alle komponenter selv om det er flere lags arkitekturer også videre. Nå gjør man det dere gjør. Man finner halvfabrikata og kombinerer dem på sine måter. Så jeg tror behovet for programmering endres, hvor du skal være en veldig flink bestiller. En som forklarer problemet og ønsket løsning på det også prøver man å skrape sammen de verktøyene som finnes.  Og det tror jeg ikke helt vi har skjønt enda i måten vi utvikler våre programmerere og arkitekter for dette her. 

 

Ingvill: Ja!

 

Silvija: Så det å på en måte samarbeide med teknologene og skjønne at det er sånne type teknologer dere trenger tror jeg er en kjempeviktig del av puslespillet deres. Og for at vi skal skjønne veldig konkret hvordan dere driver, da finner dere for eksempel en klesprodusent som selger nye klær og dere gjør det mulig i deres butikk å leie gamle klær også, eller?

 

Ingvill: Ja for eksempel i en butikk som har lyst å prøve å tjene penger på utleie kan ta kontakt med oss også sette vi opp en medlemskapsavtale. Og da betyr det at de får tilgang på vå API som de kan bruke på sine nettsider for å booke klær som folk vil bestille. Man kan ta betalt i butikk eller via nett. Forskjellige plattformer, også kan plattformen si til den som har leid det at de må huske å levere tilbake eller fornye leia. Også har man infrastruktur der dialogen med kunden blir ivaretatt gjennom vår plattform. Samtidig som når produktet er returnert til butikk så håndterer vi selvfølgelig rens og transport, logistikk, reparasjon hvis det er nødvendig, og får produktet tilbake i butikk slik at det kan leies ut igjen.

 

Silvija: Kan jeg spørre deg et dumt spørsmål? Noe av det som jeg ikke ser løsning på logistisk er nettopp rensing av klær imellom leie. Altså jeg kan se for meg hele opplegget at noen klær selv i H&M som ikke er i produksjon lenger som jeg savner, som jeg likte veldig godt. Om man kunne tatt imot alt av sitt eget ikke sant, da løser man det panteproblemet om noen år også, også ser man hva er det som blir leid ut og det som ikke blir leid ut på tre måneder det går i en eller annet recycle et eller annet, som vi kan bruke på nye møbler etc. Men den rensingen imellom, har det skjedd noe på materialfront, på disse kjemiske renseriene også videre, hvor man kunne hatt litt sånn on the spot, akkurat som man har i post og apotek og butikk etterhvert, så kunne man kanskje hatt renseri i butikk?

 

Ingvill: Det syntes jeg er en spennende idé. Men det første jeg tenker er at butikkene har veldig lite plass og mål inntjening per m2, så det kan bli utfordrende men samtidig så er logistikk dyrt på sin måte. 

 

Silvija: Og miljøproblematikk også ikke sant.

 

Ingvill: Ja vi bruker bare elektriske biler. Vi har en ny hypotese om at man kan få til storskala fordeler der det er renseteknologi som benytter mindre og mindre vann som allerede finnes i Norge.

 

Silvija: Jeg tenker noe sånn dampegreier som etter hvert må finnes ikke sant.

 

Ingvill: Det kommer helt sikkert. Det er på gang. Det er allerede aktører som tilbyr det her. Men så er spørsmålet da: hva kvadratmeteren i butikken vil tillate. 

 

Silvija: Der trenger vi en god gründer som vil være partner rett og slett ikke sant. Stilling utlyses. Du, hvorfor er dette spennende? Hva er det som får deg til å stå opp om morgningen og si at mer Repairable i dag.

 

Ingvill: Nei det er at det føles meningsfullt. Vi har hatt en fantastisk oppblomstring på prosjekt om matsvinn, og det har fått veldig masse fortjent oppmerksomhet. Men vi ser jo da at EU også skifter fokus fra matsvinn og plast til tekstil. Det er på en måte det området, det er den nest mest forurensende industrien som finnes og det er klart at det er et hot topic. Og det blir det i lang tid fremover. Og da føles det meningsfullt å være med å bidra bittelitt til at nye løsninger kommer på plass. Jeg tror at butikker vil fortsatt ha en viktig rolle å spille i fremtida, det er en møteplass og det å la dem utvikle seg, og hjelpe dem å utvikle seg er viktig. 

 

Silvija: Har Norge noe unikt å spille på? Hvis man tenker på utrykket bundapride. Altså når jeg prøver å forklare mine venner i sør Europa at i Norge så har kvinner et klesplagg som de bruker hele livet på alle de viktigste eventene. Det er helt uforståelig for dem. Men det er det plagget du er mest stolt av og det går gjennom generasjoner og det er veldig få steder i verden som har det og det er utrolig flott. Mer av det?

 

Ingvill: Mer av det! Så er spørsmålet da: er det prisen som gjør at vi respekterer og tar så godt vare på det?

 

Silvija: Njaaa jeg tror det er noe familiesjel også som bor i det plagget altså du får det fra bestemor som broderer eller mamma som betaler hvert fall ved konfirmasjon og sånt. Og jeg tror det å tenke at grunnen til at vi sliter med å kaste plaggene våre er at litt av sjela vår går inn i dem ikke sant og hvis vi hadde klart å ha den respekten for andre klær også. Hvis vi kunne funnet en løsning for det så hadde det vært kjempekult. Hvorfor betaler folk masse Penger for en kjole brukt av Marilyn Monroe eller…?

 

Ingvill: Nei jeg tror det er veldig mye som er mulig når det gjelder å bygge verdier inn i plagg som ikke koster 30 000,- som en bunad. Jeg tror at alt som omgir plagget, selvfølgelig merkevaren altså du kan bygge inn verdier. 

 

Silvija: Materialer?

 

Ingvill: Materialer, men se på Patagonia. 

 

Silvija: Nettopp. 

 

Ingvill: Altså jeg tror at de har hatt en fantastisk vekst fordi at de har sjel og de har tatt standpunkt veldig tydelig. 

 

Silvija: ‘Don´t buy this jacket!’

 

Ingvill: Ja! Folk har lyst til å ha en identitet og jeg tror at…

 

Silvija: I stedet for at det er dyrt så kommer vi til å være stolt av at det er miljøvennlig.

 

Ingvill: Ja, at denne merkevaren har en identitet som jeg identifiserer med så ønsker vi den i større grad.

 

Silvija: Ja nettopp. Vi blir alle deres mannekenger rett og slett. Vi har snakket nok, egentlig, om kontroverser men jeg tenker at dette her med hvor mye kan hver og en av oss gjøre pluss hvor mye kan og vil klesbransjen gjøre, er veldig spennende. Hvordan du klarer å inspirere dem til å være med på en reise som utgangspunktet på en måte minker topplinjen deres, men langsiktig er den eneste løsningen for at de skal overleve.

 

Ingvill: Ja og vår hypotese er at… Altså vi vet at i 2028 så skal brukte klær være større enn nyproduksjon av klær.

 

Silvija: Større på volum?

 

Ingvill: Volum og verdi. 

 

Silvija: Innen 20…?

 

Ingvill: 2028!

 

Silvija: Det er altså 9 år til?

 

Ingvill: Ja.

 

Silvija: Fantastisk. Det visste jeg ikke. 

 

Ingvill: Hvis bransjen går sammen, hvis det ikke bare er en aktør som driver med utleie, men hvis bransjen går sammen for å tilby utleie, så blir det veldig mye mer aktuelt. Men mange nok må gjøre det slik at det er en tydelig nok oppfordring. Og når mange nok gjør det så kan vi drifte infrastrukturen på en effektiv måte som gir skala fordeler. Ikke sant, så da har man skala fordeler både på transport og på rens og på det som kreves. Og da tror jeg at disse inntekt strømmene fra utleie og brukt faktisk ikke er så langt unna dagens inntjeningsmodell som vi tror. 

 

Silvija: Veldig bra. Er det noen internasjonalt som dere ser på eller jobber med?

 

Ingvill: Vi har globale merker som vi jobber med både…

 

Silvija: Som partnere og kunder?

 

Ingvill: Ja. Både Helly Hansen og H&M er jo globale. Jeg jobber aktivt med hvilken posisjon og hvilke strategier de skal ha med tanke på bærekraft.

 

Silvija: Og jeg tenker også sånn Stormberg, Bergans og Norønna burde stå i kø rett og slett.

 

Ingvill: Bergans er kjempeflinke de gjør dette allerede, men de står ganske alene. 

 

Silvija: Jeg tenker at det finnes etter hvert spennende 3D printer teknologi som gjør at du får reparert en zipper på en jakke eller noen kule sko relativt enkelt i en butikk, ikke sant. Jeg tror det vil gjøre folk enda stoltere av det de har.

 

Ingvill: Ja. Reparasjon har et stort potensiale og vi tror at det går an til og med i Norge å få reparasjonsprisene kanskje ned på halvparten hvis man får nok volum, hvis man får en fabrikk rett og slett som reparerer. 

 

Silvija: Ja nettopp.

 

Ingvill: God gammeldags economy of scale.

 

Silvija: Nettopp, nettopp. Vi snakket litte grann om hva du mener. Altså du er en siviløkonom som vil mye om klima, kan mye om fast moving consumer goods internasjonalt. Hva ville du anbefalt for folk å lære for å være relevant for fremtiden fra dit perspektiv.

 

Ingvill: Lær og lære. Lær og tilpasse seg og ta til seg ny kunnskap. Og være uredd i å prøve å lære fra å feile. Og prøve på nytt. 

 

Silvija: Veldig gøy. Du nevner også å være pragmatisk og effektiv. Hvordan lærer man det?

 

Ingvill: Nei det er en nøtt, men dette her med at 80% er bra nok når man er gründer og når man er mor. 

 

Silvija: Faktisk er 40% ofte godt nok. Og da finner du ut hva som er viktigest også jobber du heller med det videre. 

 

Ingvill: Så jeg kan si det ganske rett ut det… pragmatisk for meg er det å akseptere 80% og lansere det og teste det og endre. Men ikke vente på at det skal være helt strøkent og perfekt for alle potensielle brukere. Det tror jeg blir også en viktig læring. 

 

Silvija: Og det er ikke lett når man like å gjøre ting veldig ordentlig. Der må jeg… mitt triks er egentlig å prøve å gjøre det tre viktigste tingene i løpet av dagen også det andre du rekker. Det som ikke blir rukket eller blir bra nok, ja men there is another day tomorrow. Så det å ikke være helt urimelig. Har du noe lesing som har virkelig inspirert deg, som du vil inspirere videre?

 

Ingvill: Ja jeg liker veldig godt en som heter Stockness som er BI professor som skriver om bærekraft. Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på klima. Det er også en som heter Bjørn Sterk som skriver i Aftenposten og som skriver bøker også som jeg syntes har lett tilgjengelig informasjon om forbruker adferd, bærekraft og egne erfaringer som inspirerer til å ta små grep og prøve seg frem og bli inspirert selv. Sånn som kjøper man en Tesla også plutselig kategoriserer man seg miljøbevisst også slutter man å spise kjøtt. Også ikkesant så begynner det. Handling er jo på en måte viktig.

 

Silvija: Det er rart hvordan det dere høna og egget problemet, altså handling versus identitet og sånt det er kjempespennende. Har du et sitat som du har lyst til på legge igjen som en liten gave til våre lyttere.

 

Ingvill: Ja det er snart valg. Jeg vil gjerne oppfordre til å stemme. Både når valget er og mellom boka der du legger pengene dine enten det er produkt eller aller helst på tjenester. 

 

Silvija: Jeg tror det du snakker om er noe som de virkelig mangler inspirasjon til i dag. Det å ta aktive valg som må være kunnskapsbaserte og litt sånn personlige. Og at det er en måte å vise på en måte makta si hos jenter, gutter, kvinner, pensjonister og hos alle. Vi må ikke gi det fra oss.

 

Ingvill: Nei det er viktig å bruke stemmen sin.

 

Silvija: Ingvill, hva skal folk huske hvis det er en ting folk skal huske fra samtalen vår?

 

Ingvill: Ja, da tror jeg vi skal gå… Dette med flyskam. Vi snakka ikke så mye om det. Men jeg vil ikke at folk skal kaste vekk tid på å skamme seg men man kan godt gå litt i seg selv og filosofere over ‘når jeg kjøper dette produktet her, hva slags behov er det egentlig jeg prøver å dekke. Er det en alternativ måte å dekke det på som kan være mer bærekraftig for neste generasjon?’

 

Silvija: Ingvill Kerob, CEO i Repairable, tusen takk for at du kom til oss i Lørn og inspirerte oss om fremtidens miljøvennlighet, bevissthet og klesbransje. Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider, Lørn.Tech.