Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, og temaet i dag er Lørnbiz, altså forretningsaspekter, forretningsendring, drevet av ny teknologi. Dagens podcast lages i samarbeid med Link-konferansen i Alta. Gjesten min er Vegard Uglebakken, som er daglig leder i NORD Ekspedisjon og NORD Mat. Velkommen Vegard. 

Vegard Uglebakken: Takk Silvija. 

Silvija: Vi skal snakke om lokal patriotisme og evnen til å spille på unike muligheter fra Nord-Norge, sammen med ny teknologi i noen verdikjeder som du kaller for digitale dinosaurer. Det gleder jeg meg til. Før vi gjør det, kan du si litt om hvem du er og hva som driver deg?

Vegard: Mitt navn er som sagt Vegard. Jeg er Altaværing, men har vært ute og studert i ti år, er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø, har master i revisjon og regnskap fra Norges handelshøyskole, har jobbet som økonomisjef i store norske selskap, og endte nå opp i Alta. Jeg har kommet hjem. Jeg elsker naturen, elsker det vi har rundt oss, jakt og fiske. Jeg har også en forkjærlighet for verdibasert ledelse, altså hvordan man bygger verdier i virksomheter for å få organisasjonen til å gå i takt, noe som er veldig viktig i en oppstartfase å tenke på. 

Silvija: Kan jeg spørre deg, går dette litt mot revisorens instinkter – drive med så mye disrupsjonsarbeid som det du gjør? Du ønsker å endre grunnleggende prosesser i stedet for å godkjenne. 

Vegard: Gjennom revisjon er det jo sånn at du vil bli veldig prosessorientert i den nye revisjonstidsalderen. Jeg lærte mye der i forhold til prosessorientering, i forhold til input og output på transaksjoner, om hva som skaper verdier. Gjennom den siste jobben min som økonomidirektør i hurtigruten Svalbard, som driver på Spitsbergen, Longyearbyen, med turisme så jeg utfordringer man har på systemsiden mot turisme. Turisme er jo den neste næringen i nord, og det er veldig komplekse materier å jobbe i, fordi du har så mange variabler. 

Silvija: Og det er så mange aktører. Det er veldig fragmentert.  

Vegard: Veldig fragmentert – mange små umodne leverandører, mange medium store leverandører, og få veldig store tunge leverandører eller samarbeidspartnere. Så det gjør igjen at vi er i en veldig tidlig fase innafor turismen her. Det er veldig pop og det er veldig ”in” å reise, som igjen gjør at vi som sitter her i Utkant-Norge trenger faktisk teknologi og digitalisering for å hjelpe oss på vei, for å skape lønnsomhet og utvikle selskapene videre. For markedet er så enormt – du har en milliard mennesker som reiser i verden. Hvorfor i all verden skal de komme til Alta? Du må få tak i dem på en effektiv måte. 

Silvija: Jeg besøkte Karasjok og Kautokeino for et år siden ca. og ble fascinert over hvor utrolig eksotisk det er, og hvor tett man kommer inn på en urbefolkning som holder på både kultur og verdier og levemåter. Tenk på hvor langt mange av oss reiser for å oppleve dette her, når vi har det hjemme i vårt eget land. Hvorfor vi ikke kommer og opplever denne nordligste delen av landet er en gåte for meg. Hvorfor reiser folk heller til Afrika enn til Nord-Norge, når Nord-Norge er mer eksotisk, vil jeg påstå?

Vegard: Jeg tror det fra tidligere av har en viss sammenheng med at det har vært en myte om at det er veldig dyrt å reise hit, men Alta er 1 time og 50 minutter fra Oslo. Jeg pleier å spørre folk –

hvorfor dra på kurs og konferanse til Trysil eller Geilo, når du kan dra til Alta fra Oslo? Det er jo nesten to timer kortere reisetid til Alta. Det har rett og slett med å bevisstgjøre. Vi må ha flere større tyngre aktører i nord, som tørr å vise hva vi har å by på, og faktisk vise de unike opplevelsene vi har. For du finner fantastiske opplevelser på utsiden av stuedøra, eller så kan du reise til Kautokeino, Hornøya i Vardø, du kan dra til Loppa øy og se på alkekolonier, du kan dra til Nordkapp, og du kan nå se på hval i Altafjorden.

Silvija: Jeg kommer tilbake neste helg jeg.

Vegard: Ja, vi har også Norges flotteste nasjonalpark – Seiland nasjonalpark. 

Silvija: Som er spesiell på hva?

VU Seiland nasjonalpark ligger på en øy ute i Altafjorden. Den er kåret i år til Norges vakreste nasjonalpark, i en uoffisiell kåring vel og merke. Den er ekstremt frodig, veldig grønn, du har isbreer der, og et fantastisk turområde, som vi ikke har klart å vise frem. 

Silvija: Men det er ikke så lett å finne frem til det heller. Denne koblingen du nå prøver å få implementert, den gjør du i to selskaper, den ene NORD ekspedisjon og den andre er NORD mat. Hva er NORD mat?

Vegard: NORD mat er et restaurantselskap eller hospitality-selskap. Vi har i dag en restaurant sentralt i Alta sentrum, som heter Stakeriet mat og vinhus, med lokalinspirert mat og lokal historie, hvor vi tar tak i Altaelva, som har en 300-400 år gammel skreven historie. Så går den selvfølgelig mange tusen år tilbake i tid i hvordan den ble dannet. Og så har vi Gabo bar, som da er i tilknytning til Stakeriet.

Silvija: Hva er den maten man er mest stolt av her oppe?

Vegard: Det går i lokale råvarer, det nære, og det er jo naturlig for oss det vi har her oppe. Det er rein, vi har elg, torsk, og bugner ulike måter å lage fisk på. 

Silvija: – og det finnes etterhvert mesterkokker som gjør noe unikt ut av dette her?

Vegard: I Alta generelt er det et veldig bredt spekter av gourmetrestauranter. Vi har de som ligger inne i byen, der vi kjører høyt volum, og mye lokalt. Og så har vi Trasti og Trine, og Sorrisniva, som ligger litt utenfor byen og som er verdt turen. Så Alta har mye å by på for enhver smak. 

Silvija: Fortell; du er en revisor, du er en økonom, en organisasjonsglad endringsleder – hvor kommer teknologien inn oppi alt dette her?

Vegard: Jeg var litt inne på det når jeg jobbet i Longyearbyen i hurtigruten Svalbard. Vi hadde så gammeldagse systemer, som gjorde at vi fikk veldig mange manuelle operasjoner i tilbud og booking-prosesser, som gjorde at vi aldri klarte å maksimere kapasiteten. Det her medførte at vi fikk veldig mye faste kostnader, som igjen gikk ut over lønnsomheten. Vi hadde hele tiden stort press på å holde volumet oppe for å få ut lønnsomhet. Da jeg kom tilbake til Alta og startet NORD Ekspedisjon, som er en turoperatør, var egentlig mitt mål i 2017 å få kontroll på verdikjeden for en turoperatør. Og verdikjeden til en turoperatør går på fly, transport, aktiviteter, mat og drikke, overnatting og giftshop – giftshop i form av at når du kommer opp hit på vinteren og har glemt å kjøpe Devold ullundertøy, får du kjøpe det hos meg når du skal på tur, så du får en god opplevelse. Innenfor mat er det sånn at vi vil ha kontroll på maten gjennom NORD mat, Stakeriet, slik at vi kan levere den beste pakken i hele verden. Hvis du leverer dårlig mat, dårlig kvalitet, kan du ødelegge hele opplevelsen med å reise til nord.

Silvija: – og dette er tradisjonelt som du sier, separate aktører. Du er integrert i noen tilfeller veldig mye, og i noen tilfeller bare gjennom tilgang til dine systemer – du klarer å levere hele tjenesten. 

Vegard: Det stemmer. Det siste vi holder på å få på plass nå er Canion hotell, midt i Alta sentrum, som er 32 rom, 60 senger, med mulighet for utvidelse til 100 rom i løpet av 5-10 år, i forhold til de byråkratiske prosessene. Det betyr at når vi har kontroll på hotell, kontroll på aktivitet, og mat og drikke på systemsiden, kan vi mye enklere begynne å se på hvordan vi kan bruke teknologi i automatisering for å maksimere kapasiteten, og få verden – FIT-markedet, altså de individuelle som reiser, til å skjønne at de må opp til Alta, fordi der får de unike opplevelser til en fornuftig bra pris. Det er der den biten med verdikjeden kommer inn på systemsiden, du må eie, ha kontroll, tilgang til systemene dine, og kapasitet. Det er egentlig tre k'-er, som jeg har snakket litt om – kompetanse, kapital og kunnskap. 

Silvija: Fortell meg – er det lett å starte alle disse tingene? Det er jo en drøss ting du starter her, hyperaktivt. Men er Nord-Norge spesielt bra på noe, og spesielt dårlig på noe, i forhold til å være en entreprenør?

Vegard: Jeg liker å sammenligne turismen med oppdrettsnæringen på 90-tallet. Da var det mange små aktører som prøvde å få til næringen. Mange gikk overende. Konsolideringen startet, og da kom storkapitalen inn, som hadde penger til salg og distribusjon på systemsiden. Det man vet i dag er hvor oppdrett har nådd. I Alta er det tre store selskap som omsetter for 6 milliarder, og leverer 40% margin på det. Det samme er faktisk med turismen oppe i nord nå. Vi er veldig mange små aktører som sitter på hver vår haug og prøver å få til ting, men det er ingen som har tatt skikkelig tak i salg og distribusjon, i forhold til å få ut kapasiteten på en mer effektiv måte. For det er ingen som kommer til, eller ingen er litt feil å si, men det er vanskelig å komme til Finnmark uten fly. Hvis du da sitter og jobber kun med pakker som koster 20 000 kroner for 5 dager og skal bestille fly to uker før, så koster flybillettene 10 000 kroner, og derfor reiser ikke folk til Finnmark. Du er nødt til å åpne selve horisonten for innsalget, fra en uke, til tolv til atten måneder frem, for det er da verdensmarkedet kommer. Så enkelt er det.

Silvija: Og jeg tror at verdensmarkedet er veldig på jakt etter det urørte og det ekte. Det har skjedd noe veldig spennende med nordlysturismen, og det antar jeg berører dere også. Også finnes det enda mer eksotisk her. 

Vegard: Det vi også merker mer og mer nå, er at de vil oppleve kulde. Ikke bare nordlyset men –

Silvija: – livet i kulda.

Vegard: Livet i kulda. Vi hadde et par her i fjord vår fra Gran Canaria. Så spør jeg ”hvorfor er dere her?" og de svarer at ”vi har det stabilt varmt gjennom hele året, vi vil oppleve kulde". De var et par i begynnelsen av 30-årene.

Silvija: Hvordan gikk det?

Vegard: Helt fantastisk. Vi var på hvalsafari ute i fjorden og så knølhval og spekkhogger, og vi hadde dem med på nordlystur.

Silvija: De likte kulde?

Vegard: De likte kulde, og fikk seg en fantastisk opplevelse. 

Silvija: – kaldt, men pent. Hvordan får du tak i folk som kan hjelpe deg å bygge disse systemene og organisasjonen generelt?

Vegard: Vi startet jo i 2017 som jeg sa, og da har vi egentlig veldig bevisst valgt systemer som ikke koster for mye og er veldig brukervennlige. Vi bruker for eksempel Squarespace til å sette opp web, og det gjør vi selv. Vi bruker Bokun, som er et islandsk selskap som er kjøpt opp av Tripadvisor på aktiviteter, som er veldig brukervennlig og lett for oss å legge ut produkter, så jeg slipper å ringe en konsulent hver gang. ResDiary bruker vi på bordbooking på Stakeriet. GetShop sitter vi nå og ser på sammen med Cenium, som er hotellsystemet til Choice, for om vi skal ta det inn på hotellsiden. De her systemene er brukervennlige for å få effektivisering og skybaserte systemer som ikke er kostbare. Så nå begynner vi å nærme oss.

Silvija: Hvordan skal dette vokse? Hva er perspektivene dine? Tenker du at det er kanskje greit å beholde det på lokalskala? Hvor er du om fem år?

Vegard: Det er jo enten eller nå. Nå har vi holdt på i to år, og det er ikke de store tallene. I fjor hadde vi 3,1 millioner, og i år kommer vi til å lande på omtrent 7 millioner. Til neste år må vi doble for å få lønnsomhet og få en likviditet. For å klare det nå er vi nødt til å løse dette med systemfloker for å nå større markeder mer effektivt. Så går vi også mot gruppemarkeder i Oslo, altså de som vil reise på insentivturer. Hvorfor reise til Spania eller Trysil eller Geilo på konferanser når du kan dra hit opp?

Silvija: – og se hval. 

Vegard: Ja, se hval og nordlys, og få en fantastisk opplevelse av by og kulturlivet. Så det er litt enten eller, om to eller fem år. Men jeg har veldig trua. Det er derfor jeg gidder. 

Silvija: Jeg syns det er veldig viktig å tenke som du sier, en ting er på bedriftsmarkedet, en annen ting er internasjonalt. Vi er så innmari forsiktige med å selge oss til hele verden, selv om det vi har er verdens beste. Og folk finner oss ikke. 

Vegard: Nei, og det er jo litt den overskriften jeg satt også, i forhold til at vi er en digital dinosaur – turismen. For der kommer det som med moms, og det er veldig oppe i dagen nå, det er moms for turismen. For vi har ikke en egen momskode, som gjør at når jeg skal selge en nordlystur må jeg del-komponere hele turen i tre momssatser. Og de systemene for å håndtere det i ett salg finnes bare i Norge. Så du kompliserer prosessen veldig i å klare å automatisere og digitalisere deg, og derav vil vi ikke nå det verdensmarkedet, fordi vi får så mye jobb med manuell disponering. 

Silvija: Og du sier dette med at Post-it-lapper på samvirkelaget funker ikke når du skal selge turer til Amerikanere. 

Vegard: Nei, det nytter ikke å sitte med Post-it-lapper da. 

Silvija: Det skalerer i alle fall ikke, selv om det kanskje fungerer i småskala. 

Vegard: Småskala ville funke, og det er jo der vi har vært, lokalmarked er jo veldig viktig for oss uten tvil. Det er jo det vi har bygget oss opp på, og det er jo det vi vil levere til i mange år framover, men det er litt det her med hvordan vi når ut til verdensmarkedet uten å bli blakk eller jobbe oss i hjel, det er det som er utfordringen. Og da er vi der i dag, at det er en veldig liten andel av turoperatører som klarer å være lønnsomme. Det er jo fordi man ikke klarer å fylle de kapasitetene vi har tilgjengelig.

Silvija: Du snakker om disse forskjellige fasene i din jobb med automatisering – fase 1 og fase 2, kan du forklare litt om hva slags reise du har vært gjennom? For jeg tror det er ganske mange som kommer til å gå gjennom den reisen? 

Vegard: Du må ha en passion for det du gjør, og den for meg har kommet av at jeg har bodd borte i 10 år og har nettverk i hele Norge. Så det er veldig mange som har kommet opp til Alta og Finnmark, og jeg har fått tatt dem med på tur og sett den gleden i øynene deres når de er med meg i fjellet, på elva eller på sjøen. Det er egentlig den jeg har ønsket å ta videre etter jeg var på Svalbard, for da hadde jeg faktisk muligheten til å sette i gang. Så det er den første fasen, rett og slett å ha et produkt. 

Silvija: – kjernesystemer på plass. 

Vegard: Nei, produktene. Altså, selvfølgelig kjernesystemer som har produkter. Det er fase 1 – som gjør at du har kjernesystem på hotell, kjernesystemer på aktivitet, mat og drikke, og så kanskje fly en dag. Når vi skal i gang med fase 2 må vi ha et verktøy som gjør at vi kan selge pakker i Alta som gjør at en familie i Tokyo får det de trenger når de kommer hit – de må ikke sitte på booking.com og lete etter hotell, prøve å Google seg frem til nordlysaktivitet i Alta, og lage programmer. Vi må lage program og pakker til gjester, som treffer prissensitiviteten i de markedene vi vil ha – fra lave priser til full pakke med høye priser. Da du får hele rangen av markedet. 

Silvija: Du må kunne ganske mye om kundeanalyse også, for å finne ut hvorfor du har dem.  

Vegard: Mye er jo også flaks. Det er jo sånn at vi som holder på kan ikke alt, og vi trenger input og kompetanse fra andre, og litt flaks og testing og feiling. Det har vært mye feiling, sånn er det i en oppstart. Og så er det vanskelig å knytte naturbasert reiseliv opp mot verdensmarkedet, og skape lønnsomhet, og få en arbeidsplass ut av det. Men det har etter forholdene gått bra. 

Silvija: Vi har et flott produkt å selge, og det hjelper mye – å kunne være virkelig stolt av det man selger, ikke bare noe flott, men unikt også. Det tenker jeg med naturen i Nord-Norge. Dere er også på mange måter veldig heldige som får lov til å produktivisere det. 

Vegard: Ja, i hvert fall i Alta, for det er jo Norges navle. Vi har jo alt – vi har fjord, fjell, vidde, furuskog, elv, bjørkeskog, fiske, god mat, kjempertrivelige folk, og opplevelser ikke minst – 

Norges første nordlysobservatiorium. Vi har et så stort spekter her, og så er det på mange måter greit å drive turproduksjon, det er ikke så mange risikomomenter man må ta hensyn til.

Silvija: Er dere altaværinger flinke til å komme dere ut på Finnmarksvidda?

Vegard: Ja.

Silvija: Dere bruker naturen selv også?

Vegard: Vi bruker naturen veldig mye, både sommer, vinter, vår og høst. Vi har tolv sesonger – hver måned er en sesong. 

Silvija: Hva mener du at flere burde lære for å være relevante i fremtiden? Hva slags kompetanse skal vi bygge hos både barn og voksne for å få opp farten?

Vegard: Hvis man skal være i verdensmarkedet, hvis man skal være konkurransedyktige, er det å få mer kompetanse på automatisering og digitalisering. I dag bruker vi for eksempel sosiale medier, vi er jo på Facebook og Instagram med NORD Ekspedisjon og Stakeriet, og der bruker vi bevisst mye elever på medielinja på videregående, fordi de tenker helt annerledes. Jeg er jo 35 år og jeg er jo en dinosaur. Jeg skjønner ikke hva de holder på med, for å sette det på spissen, og det er jo viktig å få den nye generasjonen til å skjønne at den her tech.-kompetansen er utrolig viktig, fordi den kommer mer og mer. 

Silvija: Så en ting er å ha nok tech.-kompetanse, men den andre tingen er det du snakker om her, med å ha folk som er ekstremt kompetente brukere og ser helt nye muligheter for de verktøyene som teknologien egentlig er. Har du et sitat som du har lyst til å legge inn til våre lyttere som en liten gave?

Vegard: ”Keep it simple”.

Silvija: Ikke over-komplisere?

Vegard: Nei, det har vi gjort så mange ganger siden 2017, så det er learning by doing. ”Keep it simple” er et veldig enkelt og greit uttrykk.

Silvija: Men det er vanskelig å ”keep it simple” før man har gjort noen feil. 

Vegard: Ja det har du helt rett i, og sånn vil det være. Det vil bestandig bli et par feller hele veien, og det er jo kanskje det som driver litt også, fordi da får du testet deg selv og virkelig brynet deg på utfordringer som møtes.

Silvija: Vi har snakket om mye forskjellig – hva vil du at folk skal huske fra vår samtale hvis det er en ting? 

Vegard: Det er jo at de skal huske at de må bestille flybilletter til Alta.

Silvija: Det tar bare 1 time og 50 minutter, så er du på Finnmarksvidda. 

Vegard: – så er du fra asfaltjungelen i Oslo til Finnmarksvidda, og det er verdt det. Vi har et fantastisk fylke, og Nord-Norge generelt er veldig fint.

Silvija: Vi kommer vi.

Vegard: Jeg tror det. Det kommer bare mer og mer. 

Silvija: Og så mener du at vi kommer i enda større tall, og med mer penger hvis dere automatiserer og digitaliserer også i turismen? 

Vegard: Ja, og på den siden der er vi helt i startgropa i forhold til at vi ikke har kommet oss over kneikene, for det er mange variabler som skal på plass og vi må ha kjernesystemer. 

Silvija: Jeg gleder meg til å se det i praksis, for jeg lover at jeg kommer. Vegard Uglebakken, daglig leder i NORD Ekspedisjon og NORD mat, tusen takk for at du var her med oss i Lørn, og inspirerte om fremtidens turisme. Jeg ser at du vifter med noe veldig spennende i hånda, fortell –

Vegard: Jeg har en gave til dere – en turkopp, en NORD Ekspedisjon kopp. Dette er 2019-koppen; ”never stop exploring”. Temaet her er nordlysobservatioriet, og så er det hval. For hvalen har begynt å komme vestover, og vi håper selvfølgelig at den permanente utkjørshavnen for hval er ut fra Alta. Nå selger vi hvalturer. Her er en kopp til dere hver, og så får dere like NORD Ekspedisjon på Facebook og Instagram, og Stakeriet. 

Silvija: Vi stikker innom digitalt i alle fall. Og da skal Linda og jeg oppgradere våre opptakskopper fra nå av. Tusen takk Vegard, for at du var med oss her, og tusen til takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider; Lørn.Tech.