Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Link i Alta. Mitt navn er Silvija Seres. Tema i dag er buildtech, og gjesten min er Bjørn Tore Hagberg, som er daglig leder og gründer av SmarkDok-selskapet. Velkommen. 

Bjørn Tore Hagberg: Takk Takk. 

Silvija: Bjørn Tore, veldig spennende å se deg igjen. Vi har så vidt snakket i fjor på Link-konferansen. Du brenner veldig for SmartDok og automatisering av prosesser i byggebransjen blant annet. Vi skal snakke mye om det, men før vi går inn i selve selskapet og teknologien håper jeg du kan fortelle meg litt om hvem du er og hva som driver deg?

Bjørn: Jeg heter som sagt Bjørn Tore Hagberg, 47 år, holder til i Alta, er far til tre, utdannet sivilingeniør innenfor informatikk, og på fritiden driver jeg med laksefiske. Vi er jo så heldige at vi har en av verdens flotteste lakseelver like rundt hjørnet her, så jeg bruker en del tid der.

Silvija: Blir det store laks da?

Bjørn: Innimellom blir det sånn, men som med alle laksefiskere er det mye fisking og lite laks.

Silvija: Det er selve tiden og opplevelsen?

Bjørn: Det er jo lenge mellom hvert napp, så sånn er det å være laksefisker, man må være tålmodig. Men jeg har vært så heldig og fått personlig maks på 19 kilo, som er ganske bra. Og så har min sønn som er 19 år fått laks på 21,5, så han slo pappa. Men det er jo pappa som har lært ham å fiske.

Silvija: Det gjør alltid pappaer stolte. Du, hva gjør SmartDok?

Bjørn: SmartDok driver med datafangst innenfor bygg og anleggsbransjen. Vi hjelper med å effektivisere deres hverdag. En entrepreneur gjør veldig mye i løpet av en arbeidsdag og det er store kompliserte prosjekter, så det handler om hele bedriften. Ofte har man jo mange ansatte i et entreprenørselskap, og må holde oversikt over hva som faktisk skjer på byggeplassen i forhold til hva man har gjort, hva man ikke har gjort, avvik som oppstår, maskiner som man får feil på, prosjekter man har jobbet med, og oppgaver man har utført. Vi startet med det her i 2005, og på den tiden ble alt dette gjort med penn og papir, riktignok bare for fjorten år siden. Og fortsatt er det mange i bransjen som jobber med penn og papir, så digitalisering har et godt stykke å gå. 

Silvija: Min opplevelse fra byggeprosjektet mitt, som folk etterhvert kjenner til, er at det er ikke nok penn og papir en gang, og i hvert fall ikke nok mål i papirene. Men jeg skjønner at det finnes BIM-systemer, så dette er en måte å hente ut informasjon fra BIM-systemer og putte det inn i dem for at alle skal samarbeide med samme kart? Hvilken del av systemet er det dere eier? 

Bjørn: Vi har egentlig ingen ting med det som skjer før prosjektet å gjøre, men det som skjer under prosjektet. Man har jo ofte når man skal gjøre en jobb kalkulert hvor mange timer som skal brukes på jobben, på hver aktivitet, så det handler om å følge opp prosjektet i forhold til hvor mange timer man har brukt på for eksempel det å sette opp bindingsverk hvis det gjelder et hus, hvor mye tid man har satt opp til å isolere, at man har kontroll på den tiden man har lagt inn og hva man faktisk har brukt. I tillegg så oppstår det jo avvik, endringer underveis, som man er nødt til å ha kontroll på, og ikke minst å melde fra om til byggherre slik at man har en dialog på hva man skal gjøre. For uforutsette ting det er nå en gang sånn at skjer.

Silvija: Det er rett og slett spesialisert prosjektstyringsverktøy for byggebransjen. Der er det sånn at man er vandt til å gå på intuisjon ganske mye og ting tar ofte helt annen tid enn det man er vandt til, og som du sier er det egentlig ganske interessante kontrovers, i det at å kjøpe ny gravemaskin til 1,5 million er enklere enn å kjøpe et datasystem til 50 000. Hvorfor er det sånn?

Bjørn: Det er jo sånn at, ikke for å snakke bransjen ned, men det er jo en veldig konservativ bransje i forhold til digitalisering. Det er klart at den gangen vi skulle ut og selge dette systemet og utvikle systemet var det mye motstand i bransjen mot å ta digitale hjelpemidler i bruk. Så det å skulle selge et IT-system, om det var for 50 000 eller 40 000 kroner, det satt fryktelig langt inne, men det å bestille en ny gravemaskin til 1,5 million var gøy, og der visste de hva de fikk. Så det har vært utrolig utfordrende å være en av de pionerne, som jeg føler vi har vært i forhold til å digitalisere bransjen. Og så er det noe helt annet i dag å tilby en sånn type løsning i bransjen enn det var bare fjorten år tilbake, så mye har skjedd. Men mye står enda igjen.

Silvija: Så hva er det som er vanskelig å bygge i dette systemet deres? Hvor er den spennende teknologien her?

Bjørn: Jeg tror nok ikke det hadde vært mulig å klare å få til det vi har fått til hvis systemet ikke hadde vært lett å bruke. Det her er et system som hele bedriften bruker, ikke bare prosjektledere, ikke bare bedriftsledelsen, ikke bare økonomene – det her skal snekkerne også bruke, og maskinførerne. Da må det være superenkelt å bruke, intuitivt, enkelt å få til, så der må vi jo på ett eller annet vis ha truffet en eller annen blink i forhold til at vi faktisk har fått så mange brukere som vi har i dag.

Silvija: Hva har dere?

Bjørn: Vi har i Norge ca. 60 000 brukere, så det er mange mennesker som hver dag bruker SmartDok til å rapportere inn det som skjer på byggeplassen. Det har vært utfordrende og samtidig veldig interessant. Og så er det jo sånn at fra 2005 til i dag har det skjedd mye med mobilteknologien også. Da vi startet opp var det Nokia og Sony Ericsson knappetelefoner, helt enkle telefoner som man brukte til to ting – sende sms og ringe med. Så vi lagde et enkelt program på denne telefonen som gjorde det mulig å bruke den som også et rapporteringsverktøy. Det som er litt interessant å tenke på er at den første versjonen vi lagde lagde vi for Windows phone, men det var jo den største tabben vi gjorde, for det var jo ingen i den bransjen som hadde Windows phone, og ingen ville bruke det. Neste versjon ble da laget for de enkle Nokia og Sony Ericsson telefoner, for det var jo det folket der ute hadde. De kunne bruke den telefonen de hadde fra før av til å få installert programvaren, og bruke noe som var kjent og kjært. Ekstremt lav brukerterskel er viktig. Og i å gå fra et penn og papirbasert system til et digitalt system må det være en enkel transformasjon mellom systemene, slik at de kjenner seg igjen. Når de får det opp må skjermen må det ligne litt på papiret. På mange måter har vi sagt at det eneste vi gjorde i starten var å sette strøm på papiret.

Silvija: Men det er mye som går utover det å bare effektivisere. Du sier at dere har spennende anvendelser innenfor HMS. For der har byggebransjen en ordentlig utfordring regulatorisk og mye å rydde opp i, og så har du etterhvert klimaavtrykk. Det å kunne kommentere det for eksempel, at man gjør ting på en veldig klimaeffektiv måte, må komme til å være noe som vil være lønnsomt. 

Bjørn: Absolutt, og så er det litt spennende at det har skjedd veldig mye i bransjen siden 2005. Noen av de første funksjonalitetene vi lagde i SmartDok den gangen var jo ting innenfor HMS, men det var veldig få som var villige til å betale og bruke tid på det. 

Silvija: Ting innenfor HMS som..?

Bjørn: Det kan være alt fra sjekklister for å oppfylle og dokumentere kvaliteten, at man faktisk i en grøft har lagt alt fra rett type masse før du fyller igjen, til at isolasjon og den type ting er lagt ned, og at dette er dokumentert med bilder. Men også ting i forhold til vernerundeskjema, rapport om uønskede hendelser, avviksrapportering –

Silvija: Riktig utsyr til riktig jobb og vær –

Bjørn: Ja, så det er jo helt klart at bransjen har blitt utrolig mye bedre de senere årene på det, og i dag er jo det vår mest brukte funksjonalitet, nemlig HMS-biten. Men det som blir spennende er at vi etterhvert begynner å sitte på ganske mye data innenfor HMS, og når vi får de her 2000 bedriftene til å rapportere i samme avvikssystem kan jo vi etterhvert se trender på hva det er som går igjen, hva som for eksempel er de tre største årsakene til at en uønsket hendelse oppstår. 

Silvija: Kan du dele noe av de innsiktene med oss?

Bjørn: Det har jeg ikke lyst til å gjøre her og nå, men det er klart vi sitter på veldig spennende bransjeinformasjon som kan være med på å gjøre bransjen sikrere og bedre. Og hvis man vet hva som er de tre største utfordringene som bransjen har i dag, kan man ha fokus på det. Det er litt for enkelt å bare se på en bedrift å se at "hos oss har det vært sånn”, men noe annet med hele bransjen. Vi kan jo splitte den opp i store bedrifter, små bedrifter, vi kan se på bygg-entreprenører, maskinentreprenører, og så videre. 

Silvija: Man kan se hvem som er god på hva og hvem som burde utvikle seg?

Bjørn: Ja absolutt. Vi har ikke den funksjonaliteten i dag, men vi ser jo for oss at vi ønsker å tilby kundene en innsikt på hvor de ligger i forhold til bransjestandard. Hva er the metrics her, hva er gode tall, hva er dårlige tall, og hva bør vi jobbe med. Det er en innsikt som du kun kan ha hvis du har mye data fra bransjen. 

Silvija: jeg mistenker at det innenfor byggebransjen er litt sånn som med kjøring av bil, at alle tror de er over gjennomsnittet gode, og så er det ikke spesielt utviklende for egen kjøring. 

Bjørn: Nei, det handler vel om å bli realitetsorientert, og det er noe som alle sammen har godt av – hva er bra og hva er ikke bra. Alle kan bli bedre.

Silvija: Men man kunne også funnet noen gode argumenter for at norsk byggebransje har områder hvor de er beviselig unikt gode eller bedre enn internasjonale standarder. Jeg er sikker på at det krevende klimaet og geografien vi har har lært oss veldig mye god byggekunst, der vi sier at ”ja, vi er gode på det”, men hvor dere kanskje kan argumentere for at vi er veldig mye bedre. 

Bjørn: Nå har jo ikke vi så mye tall fra andre land da, det er jo Norge og Sverige vi sitter på tall fra. Men det er ingen tvil om at hvis du går på en byggeplass i Norge kontra en byggeplass i eksempelvis India så vil du se stor forskjell på verneutstyr for eksempel, og ganske mange forskjellige måter å jobbe på. Så vi er kommet langt, det er vi, men vi må jo ha fokus på den bransjen og det stedet vi er. 

Silvija: Du nevnte noe for meg fra teknologi som jeg syns er litt spennende å grave litt i, og det er at Google photos kan man bruke etterhvert til både bildegjenkjenning av ansikter og ting. Hva kan dere gjøre med Google photos?

Bjørn: Det er jo sånn at mye av det som skjer i systemene våre i dag er mye fotografering både i forhold til sjekklister og all slags type dokumentasjon. Har man gjort en jobb vil man gjerne dokumentere og bevise det med bilder. Men det er etterhvert en del bilder når det begynner å bli flere tusen bilder på et prosjekt at det tar lang tid å finne det igjen. Vi kan bruke den bildegjenkjenningsalgoritmen som for eksempel Google photos har i dag til å tilby kundene våre å gjøre søk. Jeg vet ikke hvor mange som kjenner til det, men den teknologien som ligger der er ufattelig god, og skjønner utrolig godt hva som er i bildene. Så hvis du er på jakt etter et bilde med en type maskin eller en person eller hjelm eller noe, så kan du søke etter det og få treff i bildene, også på stedet hvor bildet er tatt. Hvis du vet at et prosjekt var i Markveien 2 kan du Google Markveien 2, og så får du alle bilder som er tatt i Markveien 2. Hvis du da kan snevre det inn og si at vi skal ha et bilde med en hammer i, så får du alle bilder med en hammer i. Det er klart at det her er ting som bransjen vår kan nyte godt av.

Silvija: Det er litt morsomt å se dette på nært hold i forhold til utviklingen bare de siste to årene, altså hvor mye som plutselig er mulig for oss. 

Bjørn: Ja, også tenker jeg det er utrolig kult at Google har åpnet opp for at andre skal kunne bruke deres algoritmer for å kjenne igjen bilder. Google gjør mye kult. 

Silvija: Finner du nok folk til å utvikle dette systemet? Og er det vanskelig å få folk til å ta det i bruk?

Bjørn: Når  det gjelder å få tak i folk er det litt tveegget. Vi holder jo til litt lenger nord enn de fleste andre IT-bedriftene, vi holder jo til 70 grader nord. Tilgangen på teknologer er vanskelig, det må sies. Når det er sagt så hører jeg fra de firmaene som ligger i Oslo at det er vanskelig der også, men det er ikke noe enklere her oppe.

Silvija: Du kan få naturglade teknologer til å flytte hit kanskje?

Bjørn: Ja, en teknolog som er interessert i fluefiske og koding, det er en bra kombinasjon, eksempelvis. Men det er utfordrende.

Silvija: Kan du utvikle dem selv? Altså ta tak i relativt unge folk fra en høyskole?

Bjørn: Vi har gjort det og, men det er klart det tar tid og vi har ikke nødvendigvis den tiden alltid. Vi har også gjort et samarbeid med et utenlandsk firma som bistår med en del kompetanse innenfor teknologi, som gjør at vi er nødt til å kjøpe inn ekstra ressurser til enhver tid. 

Silvija: Det å bygge markedet fra Alta, er det enklere eller vanskeligere enn å bygge marked fra Oslo?

Bjørn: Jeg tror nok på en del områder det selvsagt er enklere i Oslo. Det er jo sånn at det største markedet er der hvor det bor mest folk, så det er flest bedrifter i Oslo-området, og det er klart at nærhet til et marked er viktig, spesielt i innsalgsfasen. Men når det er sagt så har vi fått det veldig godt til også herfra. Det jo sånn at vi har opplevd at en del av våre nordnorske kunder er veldig patriotiske, og syns det er kult at dette produktet kommer nordfra, og det er med på å kanskje gjøre beslutningsprosessen litt kortere for en del av de kundene.

Silvija: Det er forståelig, for dere kan tilpasse produktet lettere når man er tilgjengelig og kan ha den nære relasjonen. 

BTH Ja, men det er vanskelig å ha en nær relasjon til 2000 kunder, så etterhvert har vi hatt litt andre prosesser på videreutvikling av produktet enn vi hadde i starten. Så det har sine fordeler og det har sine bakdeler. Akkurat nå har vi også salgspersonell nær de store markedene, altså i Oslo, men hovedkontoret er fortsatt i Alta, og det skal det fortsatt være. 

Silvija: En ting er å være lokalpatriot i Nord-Norge eller Alta, en annen er å være lokalpatriot for Norge. Jeg er veldig opptatt av at vi skal passe på at ikke all data bare siver ut, men at vi er litt datapatrioter, og at våre data går til våre bedrifter og vår offentlighet langsiktig til gode. Sånne som dere har egentlig bidratt til at vi har en gründerskapsbølge i Norge, det er veldig mange flinke gründere, og mange som tror på sin evne til å bidra på en unik måte til den digitale fremtiden som vi går inn i. Hvordan står det til med gründerskap her?

Bjørn: Jeg tror, generelt sett både her og ellers i landet, at det er noe annet å være gründer i dag enn det var bare for 15 år siden. Det er veldig mye fokus på det, det er veldig mye kunnskap om det, det er veldig mange type konferanser der det snakkes om det, og det er mye gode ordninger både offentlig og privat. 

Silvija: Vi har støttesystemer. 

Bjørn: Støttesystemer ja. Det var det jo også den gangen vi startet opp, for eksempel Innovasjon Norge, som var sentral komponent i at vi faktisk kom oss i gang. Men det skjer veldig mye bra, og det er stadig noen nye bedrifter som popper opp, ikke minst i Alta, så jeg tror det er en bra plass å være gründer.

Silvija: Kan jeg spørre deg litt om den nordnorske personligheten – altså jeg har inntrykk av at det er veldig ”no nonsense” og ”just do it”, veldig ekte her. Jeg tenker at det må være en fordel. Vi snakker litt om de sosiale evnene man trenger for å være gründer, og jeg har lyst til at du skal kommentere litt på om nordnorske gründere er forskjellige fra andre gründere på noe vis?

Bjørn: Jeg har jo ikke noe store data på det, så det blir vanskelig å si, men jeg tror jo at gründere generelt er litt sånn blåøyde og optimistiske, og ikke ser de mørke skyene. Jeg tror det er sånn at vi bare gjør det, og jeg tror kanskje en del folk nordfra har den mentaliteten, vi bare peiser på og ser hvordan det går. 

Silvija: – Kan ikke vente på den solværsdagen. 

Bjørn: Nei, og det passer egentlig aldri. Det blir aldri helt sånn som du hadde trodd uansett. Det blir bestandig endringer. Jeg tror 66 prosent av de som har en forretningsplan ender opp med å gjøre drastiske endringer i den forretningsplanen for å lykkes, sånn er det bestandig. Men har du passion, og har du den motivasjonen som skal til så er det meste mulig. Det er det virkelig. 

Silvija: Jeg tenker at de fleste, om ikke 66 prosent, men at alle driver og endrer og pivoter. Det tror jeg er en av de viktigste evnene vi har nå. Det som skiller de som klarer seg, man tror at det dreier seg om en eller annen superintelligens eller kjempe-teknisk kunnskap, men jeg tror det er evnen til å stå ut løpet, og å tilpasse seg alle nye læringer fort nok. Ikke være alt for sta fra starten av. Vi snakker om denne VUCA-verdenen – volatile, uncertain, complex, ambiguous, og den er virkelig utrolig uforutsigbar den verdenen vi seiler med fulle seil i. Det stormer der, og hvordan man fikser den reisen er det som tror jeg skiller de som lykkes fra de som ikke lykkes. 

Bjørn: Det går jo ikke an å være uenig i det. Det er i alle fall et veldig spennende tema dette med gründerskap og hva det er som skal til. Du spurte om det her med hvordan type bok jeg ville anbefalt som lesning, og da har jeg foreslått en som heter Running Leam med Ash Maurya, og jeg skulle bare ønske jeg hadde lest den boken før jeg startet. 

Silvija: Hvorfor?

Bjørn: Det er så mye bra som står der, og alt handler egentlig om å bruke minst mulig ressurser og å feile minst mulig, eller å feile tidligst mulig uten å ha brukt for mye ressurser. Det handler egentlig om å gå fra plan A til en plan som fungerer før du går tom for penger. Og så handler det om mange teknikker for å få det til. Jeg tror om mulig vi har gjort alle feilene som det går an å gjøre i starten.

Silvija: Og så kommer det enda flere feil.

Bjørn: Ja, og sånn er det bare. Men det er klart at hadde man unngått å gjøre de største feilene og brukt alt for mye tid på ting som var bare tull, for eksempel det å snakke med kunden om hva slags telefoner de faktisk ville bruke, det kunne vi ha gjort før vi faktisk lagde en løsning. Da kunne vi startet rett på å lage den riktige løsningen, men vi hadde alt for dårlig kunnskap om hva kunden faktisk brukte.

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg nå, for jeg sitter og smiler – jeg har fire unger, og av og til når du hører meg eller andre småbarnsforeldre snakke om unger, sier folk som ikke har barn at ”jeg vet ikke om har lyst på barn, jeg”. Det høres ut som det er bare trøbbel uten ende, men samtidig er det nesten vanskelig å formidle den ekstreme gleden som den opplevelsen av å være foreldre gir deg, og jeg tenker det er litt sånn med gründerskap – man kan ikke la vær å gjøre det. Det er verdt det. 

Bjørn: Ja, jeg vet ikke hvordan man skal uttrykke det, men den gleden og det man har lært gjennom de årene som gründer er helt utrolig. Det går ikke an å kjøpe det for penger. Selv om det har vært hardt arbeid og lite penger så har det gitt meg så mye. Det går ikke an å sette en prislapp på det, og du kan ikke kjøpe det. 

Silvija: Du får utfolde deg som en skaper, og jeg tror det er et stort privilegium egentlig.

Bjørn: Og det å få lov til å lage noe som noen tar i bruk, og noen vil kjøpe, og noen gir en god tilbakemelding på og sier at ”fyfaen, dette sparer oss for masse tid”, det er bensin på bålet. Da får du passion og drive til å virkelig stå på videre. Det er vanskelig å forklare som du sier.

Silvija: Det er en belønning i seg selv. Jeg spurte deg om et sitat, og det sitatet ditt går veldig i ett med det vi snakker om nå – du sa "the future starts today, not tomorrow", altså ikke det utsett når du først er inspirert.

Bjørn: Nei, og det helt sant det som står der, ord for ord. For fremtiden er også om ett sekund fra nå. Vi nok mange ganger lett for å tenke at vi skal gjøre det i morgen, eller til neste uke, eller til neste år. 

Silvija: – når vi er klare.

Bjørn: Ja, når vi er klare. Men du blir aldri klar, så du må bare kaste deg ut i det, også peise på. Det er ikke noe å vente på, og så lærer du underveis. Du kommer uansett hvor lenge du venter til å starte feil, du kommer til å gjøre feil. 

Silvija: Jeg vet det høres utrolig cheesy ut, men for meg var det en viktig innsikt å se i forhold til  både arbeid og livet generelt, at det er en reise, ikke en serie med mål i seg selv. Man tenker ofte ut at – målet er der og dit skal jeg, men disse målene er bare omtrentlige veivisere, det er reisen hver dag på veien dit som er greia. 

Bjørn: Det er jo egentlig det, og det er vel et utsagn som heter at hverdagen er livet, det er den det er flest av, det er den som er selve livet, ikke den ene dagen du gifter deg eller den ene dagen du får barn. 

Silvija: – og ikke feriene. 

Bjørn: Og ikke feriene. For det er mest av de andre, og det er det som er selve livet. Sånn er det jo med en gründerreise også, som med alt annet som skjer. Vi har jo satt oss mange mål gjennom tidene, og vi har nådd alle sammen fram til nå, riktignok ikke på riktig dato. Men det er jo sånn at når man begynner å nærme seg et mål, har man egentlig forlatt målet og begynt å tenke på hva som er rundt neste sving. De målene er veivisere og teasere for å komme i gang, men det er alt det som skjer mellom de målene som er det egentlige arbeidet. 

Silvija: Vi har snakket om mye, inkludert gründerskap, om det å skape teknologi i Nord-Norge og om byggebransjens behov for digitalisering i prosjektstyring. Hvis du skal velge en ting som du mener er viktigst å huske fra vår samtale, hva vil du at folk skal huske?

Bjørn: Vanskelig spørsmål, men en ting som jeg har lyst til å slå et slag for som vi ikke har snakket om er rett og slett dette med å forandre gründere, det her med å åpne opp for å få inn med-gründere, å få inn flere på laget. For det er nå en gang sånn at det å både dele gleder og sorger er morsommere sammen med andre enn å gjøre alene, det å tørre å dele kaka. Det er et annet utsagn om at det er bedre å eie litt av noe stort enn alt av ingenting. Og sjansen for å lykkes er nok bedre når man er flere – ved å få inn de rette personene om bord og få inn den kompetansen du mangler, fordi du har ikke all kompetanse. Jeg var så heldig at selv om jeg jobbet alene de første to årene, hadde jeg to personer med meg i styret som kunne noen ting som jeg ikke kunne. Og 100% sikkert hadde jeg ikke vært her i dag hvis jeg ikke hadde dem med, og sånn har det egentlig vært hele veien. Så det å tørre å dele ideen din med andre, å få feedback på det, få inn ny kompetanse, noen som utfordrer deg, det er så viktig. Det kan ikke sies ofte nok. Så hvis det er noe en skal sitte igjen med, tenk at det er det.

Silvija: Bjørn Tore Hagberg, den veldig optimistiske og veldig inspirerende gründeren av SmartDok fra Alta, tusen takk for at du var her og inspirerte oss om digitalisering i byggebransjen og gründerkskap

Bjørn: Takk takk, det var så hyggelig å være her. 

Silvija: Og takk til dere som lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider; Lørn.Tech.