Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, med Link i Alta. Navnet mitt er Silvija Serers, og tema i dag er byggtech, altså teknologi brukt i forskjellige sammenhenger i bryggebransjen. Gjesten min er Tor Arne Bellika, som er prosjektleder for klyngeutvikling av Smart Construction Cluster i Alta. Velkommen!

Tor Arne Bellika: Takk!

Silvija: Jeg spurte deg hvorfor denne klyngen er akkurat i Alta, og du sa at dere er veldig fremover lente på business og utvikling – at dere blir født med organisasjonsnummer i stedet for personnummer her oppe i Alta, det visste jeg ikke. Men det vet jeg nå. Du skal fortelle oss litt mer om klyngen din og hva den er spesielt god på, og hva som ellers frister her i Alta, av både fritid og jobb. Men før vi går den veien så håper jeg du kan si litt om hvem du er og hva som driver deg? 

Tor: Jeg er en teknolog med fokus på verdiskapning som teknologien kan skape. Jeg bor i Alta, har tre voksne barn, og er lidenskapelig opptatt av laksefiske, for Alta har verdens beste lakseelv. Og i år fikk jeg 9 kilos laks.

Silvija: Hvor stor er en 9 kilos laks? Er den en meter lang?

Tor: Den er 1.09, for det er en meter pluss antall kilo.

Silvija: Gratulerer! Du studerte telekom på Gjøvik, så kom du tilbake til Tromsø for å ta en mastergrad i informatikk, så tok du en MBA i prosjektledelse fra BI, og nå er du tilbake i Alta. Hva er grunnen til at du valgte å gjøre livet ditt her og ikke noe annet sted? Jeg er nysgjerrig. 

Tor: Jeg har jo bare tilbragt de fem siste årene her, og har bodd mer utenfor Alta enn i Alta. Jeg har tilbragt 15 år i Telemark, et fantastisk fylke. Der var jeg med i utvikling av IKT-miljøet på klosteret i Skien. 

Silvija: Barna mine sier at man aldri skal skryte av andre mammaers kaker, så må du ikke skryte av andre fylker.

Tor: Jeg har mitt hjerte i Telemark, så det er lov.

Silvija: Det er lov. Men denne klyngen da, hvorfor og hvorfor her?

Tor: Det er to viktige faktorer – Alta har antagelig det mest avanserte bygg- og anleggsleverandørmiljøet, og er blant kommunene i Norge som har investert mest i digitalisering av informasjon. Det finnes en digital by-tvilling med enormt med informasjon om hvor ting er.

Silvija: Dette visste jeg ikke. Hvem er det som var så fremover lent og fremtidsklok?

Tor: Alta har hatt en kommune som har vært veldig fremover lent og sett langt frem, og den investeringen i dataoppbygning og datagrunnlag har skjedd over mer enn 20 år. Det fører til at vi kan ha digitale by-tvillinger der du når du bygger et nytt hus en plass, i den digitale tvillingen blant annet kan se nabohusene med riktig takform, sykkel og gangsti på riktig plass, midtstripen på riktig plass, og rørene i bakken på riktig plass.

Silvija: Og informasjonen er korrekt og oppdatert?

Tor: Informasjonen er korrekt, antagelig ikke i alle tilfeller, men god nok i de fleste tilfeller.

Silvija: Og da bygger dere en ny cluster som skal gjøre hva?

Tor: Vi skal styrke konkurransekraften til to viktige næringer som inngår i det her. Det er bygg- og anleggsverdikjeden fra arkitekter, rådgivere, entreprenører, underentreprenører, logistikkleverandører, til byggevarehus, altså de som leverer komponenter til et bygg. Og så skal vi styrke Altas construtech-bransje, hvor vi har tre fire selskaper som over lang tid nå har blitt blant de globalt ledende. Blant dem er SmartDok, som er Norges ledende innsamlere av digitale data fra bygg og byggeplassen. 

Silvija: Og det her går man da sammen om – kommune, et par private selskaper, et universitet? Hvordan organiserer man seg da? Hvem gjør hva? 

Tor: Da gjør man som vi har gjort – aktørene startet et samvirkeforetak Smart Construction Cluster SA, og så jobbet vi med hvordan vi sammen kunne utnytte de konkurransefortrinnene vi allerede hadde. Vi kom tidlig i kontakt med det finske markedet, så vi har jobbet med teknologi og føring fra Finnland til Norge, for Finnland er anerkjent som global leder på construtech, akkurat på de bitene vi fokuserer på. Og vi fokuserer på de bitene som er å gi kjøpere i bygg- og anleggsmarkedet en ”try before you buy”-opplevelse, ved at den digitale tvillingen gir kjøpere innsikt i hva de får i alle detaljer, og mulighet for brukerne til å faktisk påvirke slik at man får en verdioptimal bestilling og leveranse – forutsigbarhet, og et byggeprosjekt med lav risiko for kostnadsoverskridelse og tidsoverskridelse.

Silvija: Norges Arktiske Universitet har vi ikke snakket med på Lørn. Jeg tenker på dem som noen som er veldig gode på polar-ting, og hav og sånt. Men dere får også da studenter derfra som jobber med saker for dere?

Tor: Ja, sammen med Universitetet har vi et strategisk satsingsprosjekt for Norges Arktiske Universitet som heter BA-senteret Nord, der vi forsøker å utnytte det at vi faktisk har et fortrinn ved å være langt nord når du arbeider med digitalisering, for det er i de polare områdene der avstandene er størst og økonomiske konsekvensene av å gjøre feil blir høyest, og der vi har fantastisk dyre mennesker. Så vi har et konkurransefortrinn i store avstander, og at teknologi kutter avstander og øker kvalitet så man gjør mindre feil. Og Norges Arktiske Universitet er eksperter på arktiske anvendelser og det med avstandsoverbyggende bruk av å levere ”try before you buy”-opplevelser. 

Silvija: Dette med digitale tvillinger tror jeg er en trend i absolutt all industri og yrker, fra medisin og utdanning, for den sags skyld, til bygg og infrastruktur og energi. Det er utrolig viktig tror jeg at vi løper så fort vi kan, og det er utrolig spennende at dere gjør det. Gjennom mine samtaler med folk fra bygge-bransjen og mine opplevelser fra bygge-bransjen har jeg inntrykk av at den forutsigbarheten er hvor man svikter, i forhold til hvor man skulle tro at bransjen burde være, på tid, på penger, på funksjonalitet, og der kan dere unngå veldig mye av det som er problemet i dag. Og så tenker jeg på Charles Darwin, han siteres veldig mye i disse innovasjonsmiljøer, på det der med at det er ikke de sterkeste, men de raskeste som vinner i evolusjonsløpet. Men neste setningen hans, nesten litt parafrasert, sier omtrent at det er der evolusjonstrykket eller omgivelsestrykket er hardest at evolusjon foregår raskest. Der det blåser verst tilpasser man seg fortest, og jeg tror det er noe rundt det som dere får oppleve her, som du sier – avstander, klima, geografi, alt mulig gjør at dere må bli kjempeflinke på bygg. 

Tor: Ja, og jeg kan bekrefte det gjennom min erfaring som klyngeutvikler i to forskjellige regioner – at små steder utvikler en tillit og samhørighetsfølelse som gjør at når det er krevende samhandlingsoppgaver som må løses for å vinne et marked, har de små stedene et konkurransefortrinn, slik som det vi mener vi har ved å være i Arktis, med store avstander og stor lønnsomhet i å bruke teknologi tidlig.  

Silvija: Hvordan bruker du den kombinasjonen du har, med telekom, informatikk og prosjektledelse? Hva får du mest bruk for i det du gjør?

Tor: Jeg tror vel jeg får mest bruk for forståelsen for hvordan man må få endret arbeidsprosesser, tjenester og forretningsmodeller for å få full effekt av teknologien. Jeg er trygg på teknologien, men forstår at det ikke holder å trykke teknologi på en gammel arbeidsprosess, det blir bare ekstra kostnader. 

Silvija: Det er det som er så spennende her, for det er så lett å si at teknologi er noe vi bruker for effektivisering. Da gjør vi akkurat det samme som før, bare billigere, raskere og bedre, men det er veldig begrenset hvor langt man kan ta den. Men det å virkelig finne nye og bedre måter å gjøre ting på er det som er den vanskelige nøtten å knekke. 

Tor: Jeg har et eksempel fra Alta kommune som illustrerer det – de private utbyggerne i Alta har gått sammen og laget et utbyggernettverk for å snakke med Alta kommune om hvordan de kan få godkjent sine utbygginger mye raskere. Alta kommune er jo byplanleggeransvarlig og byggesaksbehandler. I den manuelle prosessen der er ikke digitale tvillinger et issue. I den nye digitale prosessen er Alta kommune nå inspirert og vil levere en fast track-tjeneste; hvis du leverer en digital tvilling og vil lage en ny arbeidsprosess som involverer den i kommunen som bruker den, den i kommunen som har trafikkmyndighetsansvar, den som har byplanansvar, kan vi levere umiddelbar byggesaksbehandling, godkjenning, i det du leverer den digitale tvillingen.

Silvija: Det høres ut som en våt fantasi. 

Tor: Det er faktisk mulig og det blir gjort.

Silvija: Og da kobler du på reguleringer og kobler på materialitet. 

Tor: Ved å bruke den digitale tvillingen kan du involvere nøkkelaktører til å avgjøre om det er en god eller dårlig løsning, helt uavhengig av avstand, mye tidligere. Du kan også involvere den som skal utføre for å sjekke byggbarheten i det som skal leveres veldig tidlig, lenge før man er i gang med å bruke penger. 

Silvija: Dette her tror jeg også er et kjempegodt eksempel på hva vi skal gjøre når maskinene gjør mer og mer, for det er veldig mange som er redde for at maskinene spiser opp jobbene våre. Jeg tror ikke de tar jobbene våre, men jeg tror de endrer jobbene våre, og desto viktigere er det å huske hva det er mennesker må gjøre her. Maskiner er smartere enn oss på data og på analysemuligheter, men det er alltid masse dilemmaer, og hvis disse systemene kan fremheve hva det er som er de vanskelige valgene her, sånn at de som er byråkrater eller byggherrer kan fokusere på det som man er nødt til å bruke byggerfaring på – da er vi inne på noe som er virkelig spennende, også i denne AI-fremtiden vår.

Tor: Det er veldig spennende, for vi har et eksempel knyttet til arkitektenes rolle i fremtiden. Mange tror at arkitektene vil bli overflødige, for vi går over til at vi kan ta den digitale tvillingen av det forrige bygget du leverte og tweake på den, og så får vi løsningen. Men med ny teknologi håper vi og tror vi vil gjøre arkitektenes jobb mye mer spennende enn i dag. De får anledning til veldig raskt å utvikle mange flere utbyggingsalternativer enn det de får i dag, når de må sitte og håndkode informasjon. De får bare utviklet en løsning og gjør masse arbeid som ikke krever deres arkitektinnsikt og deres designinnsikt. Så det blir fantastisk spennende å være arkitekt i den digitale fremtiden. 

Silvija: Man var så redd for at folk som jobbet med regnskap kom til å miste jobbene sine når Excel kom, men det viste seg at det ble bare et utall nye finansjobber. Man trodde også at alle som jobbet bak skranken i banken ville forsvinne da det kom minibanker, men det viser seg egentlig at jobben deres endret seg til å bli mer på det sosiale mot kunder – det er kunderelasjonen, det er det å forstå. En arkitekt som virkelig kan forstå hva det er en bedrift eller familie trenger, og så kan leke med tusen modeller til de har blitt enige – 

Tor: Ja, og som kan få mye tettere tilgang til de interessentene i det nye bygget en skal designe, for eksempel i skole; lærere og foreldre, kan bruke den digitale tvillingen til å forstå verdien i det designet som arkitekten spør om dekker et behov. Det blir mye enklere enn i dag for arkitekten å snakke med interessentene. Han kan også snakke med utførende; ”Er det her byggbart?”. Hvis skolen er plassert ved en vei kan han invitere trafikkansvarlige; ”Kan vi godkjenne denne løsningen i forhold til trafikkforholdene klokken 8 om morgenen når alle kommer og leverer barna?”. Alt dette lenge før man har begynt å bygge. De som leverer helsetech i et helsebygg får innflytelse over utformingen og arbeidsprosessen i byggene, i stedet for som i dagens situasjon – de bygger bygget ferdig, og så ser de på hvordan helseteknologien skal brukes, og da får man ikke utnyttet potensialet i det.

Silvija: Vi har snakket om at det er en del spennende ting som gir god grunn til å bygge denne klyngen i Alta. Hva med Norge og Norden generelt – hva kan man spille på av styrker der?

Tor: Alta posisjonerer seg som en attraktiv pilotarena der vi har veldig kravstore ambisiøse bestillere, oppdragsgivere, som for eksempel Alta kommune eller kunnskapsparken Origo, som har bygget de to første byggetrinnene av kunnskapsparken, og som nå planlegger et tredje byggetrinn som et utstillingsvindu for en full digital prosess.

Silvija: En veldig kul ting her forresten – Laksens hus, som har en slags opplevelses- og inspirasjonsrom.

Tor: Og vi har byggenæringens hus, byggenæringens kundeopplevelsessenter på UIT, med avansert VR-hule.

Silvija: Hva er en VR-hule?

TAB :En VR-hule er et fysisk rom du går inn i, som gjør at du kan spasere i den digitale tvillingen med 1-til-1 opplevelse av rom. Hvis du skal kjøpe deg ditt første hus tar du bestemor, barna, mor og far med inn der og spaserer gjennom ferdig hus, og spesifiserer endringene for at du skal få et godt hus, og følger deg opp i hele leveransen, sånn at du ikke sier som alle andre – ”det blir aldri bra før jeg har bygget tre hus”. Det første huset skal være godt nok, for du bruker den digitale tvillingen til å forstå hva du får, og ikke bare du, men barna dine og naboen din. Naboen din kan også få se hva det fører for ham om du bygger en etasje høyere, og han får være med å påvirke hvordan vi kan minimere det at du bygger ett hakk høyere.

Silvija: Hva med Norden?

Tor: Vi har en ambisjon om å bygge en nordisk construtech-arena, pilotarena, som skal være i Alta. Så skal vi samle nordiske construtech, og ta det globale markedet for construction technology. Fordi Norden er ledende på det her området, og akkurat på det området vi fokuserer på, det med visuelle opplevelser som gir følelsen av å ha prøvd før du starter å bygge. Alta skal ha så ambisiøse bestillere at alle construtech-selskapene vil til Alta for å komme inn i de ambisiøse prosjektene som er her, der det finnes tydelige innovasjonsmål for hvert eneste utbyggingsprosjekt som Alta kommune og private utbyggerne bruker penger på.

Silvija: Go to alta! Men kan jeg spørre deg om noe annet – det er mange arkitekter i Norge og Norden generelt som er verdensledende, miljøer i alle fall, er det noe med landskapet eller noe som man kan spille på her?

Tor: Jeg tror det er et veldig godt utgangspunkt, for jeg tror også arkitektene må omstille seg på grunn av de digitale endringene. I for stor grad jobber de med ting de ikke burde gjøre, og de må bli mye flinkere på å fokusere på at de gjenbruker design og designkomponenter, og det at et design er løsning for et nytt – å bruke designelementer fra tidligere, altså digitale tvilling-elementer, og sette dem sammen og være supergode på å få fram de beste alternativene, for eksempel ved AI-teknologi sånn som Spacemaker representerer, hvor den digitale tvillingen gjør at du kan simulere og sette opp beslutningskriterier for hva som er det beste designet.

Silvija: Tilbake til VR – vi har snakket med Dimension 10 og flere veldig flinke innenfor VR. De går med briller i reellrom. VR-hule er forskjellig fra dette fordi... man slår seg ikke?

Tor: VR-hule er forskjellig fordi det adresserer en litt forskjellig brukssituasjon, nemlig at det er mange samlet som skal snakke sammen, og hvis du har briller på deg ser du ikke de andre. Det er også sånn når brukeropplevelsen blir intens blir veldig mange dårlige veldig raskt og bare ser modellen uten å ha fysiske referanser, så en VR-hule kan vise det samme men for en gruppe folk som trenger å samarbeide om å utvikle den aller beste forståelsen av behovet, og hva den beste løsningen er. Men det kombineres med VR-briller for eksempel hvis arkitekten sitter i Oslo og skal kunne ta delta i en samarbeidskonstellasjon i den VR-hulen, ved at han har VR-briller og ser det samme som dem uten å se de andre. 

Silvija: Men de kan oppleve det i fellesskap i alle fall.

Tor: Dimension 10 kan vise ham som en del av gruppa ved å ha en avatar i modellen.

Silvija: Jeg spurte deg om hva du mener er relevant kunnskap for fremtiden, og et av de mange spennende svarene her er digital bestiller-kompetanse hos oppdragsgiver. Jeg tror at dette her må være en kompetent digital kundebestiller, men man trenger ikke kunne det digitale på detaljert teknisk nivå for fremtiden tenker jeg. Men man må vite hva man trenger av verktøy for å kunne bestille det. Si litt m er om det. 

Tor: Vi har jo jobbet lenge med dette området, og ett av de tingene som vi har fått frem, det er at veldig mange bestillere leverer for dårlig beslutningsunderlag til den som skal være beslutningstaker, og det er kjernen i de fleste konfliktene i byggeprosjekter, det at man har beskrevet løsninger men ikke behovet som skal dekkes. Digital bestiller-kompetanse går lite på teknologi, det går mer på hvilke faser du har i et byggeprosjekt, hva jeg som utbygger er ansvarlig for, hvem jeg må snakke med som er interessenter, både når det gjelder hva som skal bygges, hvordan det bygges, og hvordan du skal få det godkjent av byplanmyndighet og byggesaksbehandler. Så det å forstå hvordan verdien av et byggeprosjekt ikke bare er investeringskostnad alene, for 95% av kostnadene knyttet til et investeringsprosjekt – en skole for eksempel, det er levetidskostander; kostnader for de ansatte, drift og bygg gjennom tidene. Hvis man bygger et billig bygg, men som er dårlig tilpasset hvordan du jobber med barna, og om du har grupperom som du kan dele opp, så øker du driftskostnadene, de største kostnadene, de som er 95%-kostander, kraftig. 

Silvija: En annen ting som jeg syns er spennende i det du sier, og ville gjerne sett mer av, det er investorkompetanse – de med penger som er villige til å investere i vekst, ikke bare på det trygge gamle. Hvorfor er det så vanskelig?

Tor: Jeg tror det er veldig vanskelig for aktører nå. Det er flere typer investorer; det er de som invester i bygg, og det er de som investerer i for eksempel construtech-selskaper. Visma er et eksempel, de har invester i SmartDok. For de som bestiller byggeoppdrag så er forståelsen av sammenheng mellom investeringskostnad og driftskostnad, og hva som er et verdiskapende bygg, den kompetansen de må utvikle. Visma, som investerer i å bli en global construciton tech-aktør gjennom sitt første kjøp av SmartDok, må forså mer av hvordan de skal hjelpe techselskapene til å levere mer verdi, bedre og unike kundeopplevelser. For de som vinner markedet er de som er med i de mest unike kundeopplevelsene, og i fremtiden går det ikke an å levere gode kundeopplevelser uten å kunne mye om hvordan du utnytter den digitale tvillingen. 

Silvija: – og uten å skjønne at det skal litt innovasjon og risiko til for å finne ut av det. Har du noe du kan gi oss som lesing på det dere jobber med?

Tor: For oss er det viktig at våre medlemmer vet mer om hvordan de utnytter det at de er med i et felleskap som en klynge der man er som en gåseflokk, og flyr mot et felles mål, og ikke en kråkeflokk der alle har sine mål og ikke vet hvor de skal. Det er viktig for oss at medlemmene forstår hva de må gjøre for å få mer ut av å være med i et fellesskap der vi har felles mål, og der de endrer sin strategi for å bli en av gåsene som flyr mot målet, og ikke fortsetter som en kråke.

Silvija: Gåser, og ikke kråker, det er et fint bilde. Du nevner at dere blant annet har noe som heter Cluster Green Book 20, si litt om det.

Tor: Det er en beskrivelse av hvordan en klyngeorganisasjone er en brobygger mellom bedrifter, mellom bedrifter og forskningsinstitusjonene, mellom bedrifter og de offentlige aktørene, mellom bedrifter og investorer, og mellom bedriftene og hele miljøet og verdensmarkedet. Vi er brobyggere for å hjelpe de aktørene til å knekke koden og ta et verdensmarked på et område. Det beskrives i det dokumentet. 

Silvija: Jeg pleier å spørre folk om et sitat, men du var ikke så veldig keen på sitater. Er det noe som du pleier å si til dine folk som du gjerne vil bli husket for?

Tor: Jeg tror det viktigste i forbindelse med det vi har snakket om er dette med å jakte på den digitale ”try before you buy”-opplevelsen, at du føler deg sikker som kjøper på at det du bestiller er det du har behov for, og det du vil få levert. 

Silvija: Du, før vi gir oss så vil jeg spørre deg om noe som ikke har med Lørn-temaet å gjøre. Men du er styreleder i noe som heter Offroad Finnmark. Det lærte jeg nettopp er et av de kuleste og tøffeste offroad-rittene som finnes i verden. Si litt om det. 

Tor: Offroad Finnmark er et løp som er drevet av et selskap som heter Finnmarksrittene. Vi produserer i hovedsak tre tunge løp som går på Finnmarksvidda, og som innebærer mange døgn med våking og hard innsats. I år lanserte vi Offroad Finnmark 700, der man sykler i nesten tre dager på vidda dag og natt, og i år var det minusgrader. Det var en del av opplevelsen.

Silvija: Når på året sa du?

Tor: Det går i månedsskiftet juli/august. Et element som er lånt fra hundesporten er at man sykler sammen i de fleste rittene gruppeorientert, som et team. Årsaken til at man er i team er at å være så lenge ute på vidda uten mobildekning er farlig når du blir alene, og krever veldig mye av oss som organisator for å sikre at du er trygg. 

Silvija: Unnskyld, du da det er 700..?

Tor: 700 kilometer.

Silvija: Hvor mange dager bruker man?

Tor: 3 dager ca.  

Silvija: Og når man kommer frem så sover man i tre dager?

Tor: Noe sånt. Først er man med på banketten, og så sover man etter det. Og i år så hadde vi Gunn Rita Dahle med, som er verdensmester mange ganger i offroadsykling, og da sa hun det var den mest unike opplevelsen hun hadde hatt. 

Silvija: Men si meg, du sa det var minusgrader, men bortsett fra det er det overkommelig med en vanlig offroad-sykkel?

Tor: Ja, absolutt.

Silvija: Og det starter fra Alta?

Tor: Det starter fra Alta og går i mål i Alta. Store deler er opplevelser på vidda, ingen trær, godt utsyn, midnattssol og reindriftsstier over hele Finnmark.

Silvija: Litt mygg?

Tor: Ja. Men 98% av de som var med i år sa at de ville sterkt anbefale andre til å gjøre det samme.

Silvija: Ja, der hørte dere det. Jeg vet ikke om jeg tør men jeg anbefaler det veldig sterkt for alle de andre som har gode sykkelevner. Tor Arne Bellika, som er leder i prosjekt Smart Construction Cluster her i Alta, sammen med både Alta kommune, Norges Arktiske Universitet og SmartDok blant annet, tusen takk for at du var med oss, og inspirerte oss om å tenke nytt rundt digitale tvillinger og bruk i planlegging innenfor prosjekter i konstruksjon, bygg, og generelt nytenkning i bygge-bransjen. 

Tor: Og takk for at dere legger til rette for at vi kommer ut med budskapet. 

Silvija: Det er det vi er til for. Takk til dere som lyttet! 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider; Lørn.Tech.