Utdanning?
Ingeniør og bedriftsøkonom. Grunnfag i IT.
Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
En Altagutt. Teknologi har alltid vært fascinerende. Det startet hjemme når den første PC-en kom i hus.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Vi bygger fremtidens byggverk for infrastrukturer, undervisning, folkehelse, omsorg og bolyst.
Hva fokuserer du på innen teknologi?
At vi må endre måten vi jobber på for å nyttiggjøre den teknologiske fremtiden.
Hvorfor er det spennende?
Det er spennende på grunn av hva et slikt fokus gjør med menneskene i vår bedrift. Alle er engasjerte i utviklingen og alle leter hele tiden etter nye teknologiske muligheter. Så lenge strategi og metodikk ligger til grunn er det mye enklere å teste ut og implementere ny teknologi.
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Hva digitaliseringen gjør med de menneskelige relasjonene. Vi har akkurat vært case i et forskningsprosjekt utført som masteroppgave av to studenter vet UiT i Alta der menneskelige relasjoner i den teknologiske utviklingen var et av hovedtemaene. Selv om vi innfører bøttevis av ny teknologi vil alltid de menneskelige ressursene være de viktigste. Dette kan være lett å glemme i det store fokuset på digitalisering.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Vårt samarbeidsprosjekt innenfor teknologi og digitalisering mellom 5 entreprenørbedrifter i Alta som til daglig er harde konkurrenter.
Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
De mulighetene AI og IoT legger til rette for i vår bransje i forhold til innhenting av data til drift relatert til styring kvalitetssikring, kontroll og visualisering. Vi ser vel og merke at det er behov for en stor grad av standardisering for at teknologien skal komme til full utnyttelse.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Alle næringer vil i fremtiden ha behov for mennesker med kunnskaper om teknologi. Etter hvert vil det implementeres opplæring i basisferdigeheter i de respektive fagutdanninger, men for å kunne ligge i front å henge med på utviklingen vil alle ha behov for mennesker med interesse og kunnskaper om ny teknologi.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
I Norge er byggebransjen kommet langt med å ta i bruk teknologi. Det satses på dette fra myndighetshold. Bygg21 og Building SMART er eksempler på dette.
Viktigste poeng fra vår samtale?
Ta i bruk og se mulighetene i ny teknologi sammen. Ha en klar strategi for hvordan du vil jobbe, uavhengig av teknologi. Se menneskene og ta vare på relasjonene i iveren med å utnytte ny teknologi.
Utdanning?
Ingeniør og bedriftsøkonom. Grunnfag i IT.
Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
En Altagutt. Teknologi har alltid vært fascinerende. Det startet hjemme når den første PC-en kom i hus.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Vi bygger fremtidens byggverk for infrastrukturer, undervisning, folkehelse, omsorg og bolyst.
Hva fokuserer du på innen teknologi?
At vi må endre måten vi jobber på for å nyttiggjøre den teknologiske fremtiden.
Hvorfor er det spennende?
Det er spennende på grunn av hva et slikt fokus gjør med menneskene i vår bedrift. Alle er engasjerte i utviklingen og alle leter hele tiden etter nye teknologiske muligheter. Så lenge strategi og metodikk ligger til grunn er det mye enklere å teste ut og implementere ny teknologi.
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Hva digitaliseringen gjør med de menneskelige relasjonene. Vi har akkurat vært case i et forskningsprosjekt utført som masteroppgave av to studenter vet UiT i Alta der menneskelige relasjoner i den teknologiske utviklingen var et av hovedtemaene. Selv om vi innfører bøttevis av ny teknologi vil alltid de menneskelige ressursene være de viktigste. Dette kan være lett å glemme i det store fokuset på digitalisering.
Dine egne relevante prosjekter siste året?
Vårt samarbeidsprosjekt innenfor teknologi og digitalisering mellom 5 entreprenørbedrifter i Alta som til daglig er harde konkurrenter.
Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
De mulighetene AI og IoT legger til rette for i vår bransje i forhold til innhenting av data til drift relatert til styring kvalitetssikring, kontroll og visualisering. Vi ser vel og merke at det er behov for en stor grad av standardisering for at teknologien skal komme til full utnyttelse.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Alle næringer vil i fremtiden ha behov for mennesker med kunnskaper om teknologi. Etter hvert vil det implementeres opplæring i basisferdigeheter i de respektive fagutdanninger, men for å kunne ligge i front å henge med på utviklingen vil alle ha behov for mennesker med interesse og kunnskaper om ny teknologi.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
I Norge er byggebransjen kommet langt med å ta i bruk teknologi. Det satses på dette fra myndighetshold. Bygg21 og Building SMART er eksempler på dette.
Viktigste poeng fra vår samtale?
Ta i bruk og se mulighetene i ny teknologi sammen. Ha en klar strategi for hvordan du vil jobbe, uavhengig av teknologi. Se menneskene og ta vare på relasjonene i iveren med å utnytte ny teknologi.
BIM teknologiIoTKunstig intelligens
http://Buildingsmart.no Buildingsmart.no Masteroppgaven av Nina Furulund Eriksen ogIda Marie Thomassen: Digitaliseringens inntog i byggebransjen - Effekter av digitalt samarbeid.</br >
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Marius Øgaard
Founder
The Life Science Cluster
Simone Mester
PhD stipendiat
UiO
Lotte M. B. Skolem
Director Prod & Tech
Aker Biomarine
Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn med Link i Alta. Mitt navn er Silvija Seres, og tema i dag er bygge-teknologi. Og gjesten min er Eirik Kivijervi, som er daglig leder og eier i Kivijervi Entreprenør i Alta. Velkommen!
Eirik Kivijervi: Tusen takk!
Silvija: Jeg har hørt at dere er en veldig fremover lent entreprenør, faktisk så fremover lent at dere er med på å lage en smart construction klynge; Founding partner, og det tenker jeg er et hakk mer enn veldig mange andre store entreprenørselskaper gjør, som snakker mye men ikke nødvendigvis innoverer i praksis. Vi skal snakke mye om hvordan man bygger krevende bygg og hvordan man utfordrer seg selv til å løpe så fort som overhodet mulig ved å ta i bruk de nye og effektive måtene å bygge på etterhvert, og hva man kan få ut av nye forskjellige grener av digital teknologi på dette her, kanskje inkludert IoT; internet of things, kunstig intelligens og VR. Før vi gjør det, Eirik, håper jeg du kan si litt om hvem du er og hva som driver deg?
Eirik:Jeg er 43 år, Altagutt - født og oppvokst inn i bygge-bransjen. Jeg har en bestefar som i sin tid drev Finnmarks største entreprenørbedrift, og satt også som ordfører i Alta på den tiden, og så har min far drevet entreprenørvirksomhet i mange mange år, og det er den virksomheten som jeg og min bror fører videre i Kivijervi Entreprenør. Ellers har jeg kone og to små barn, og er opptatt av å på fritiden sykle en del og fiske en del, og opptatt av å utnytte de mulighetene vi har her i Alta i både natur og kulturliv.
Silvija: Du er den fjerde personen vi snakker med fra Alta, og hittil har vi 100% treffrate på dette med fiske.
Eirik:Det overrasker meg ikke, vi har jo verdens beste lakseelv nærmest rett utenfor stuedøra.
Silvija: Jeg skjønner at jeg må ta med meg pappa hit. Men si litt om Kivijervi Entreprenør.
Eirik:Vi er jo en mellomstor entreprenørbedrift lokalisert her i Alta. Vi er per i dag ca. 50 ansatte og har en omsetning på mellom 150-200 millioner. Vi satser mye på å ta i bruk ny teknologi, og driver veldig allsidig både innenfor tømmer og betong innenfor infrastruktur. Vi har bygget mange kraftanlegg, vi har bygget mye skoler, barnehager, Nordlyskatedralen som er rett borti gata her i Alta – ett av våre landemerker, og har stort fokus på det å utvikle både lokal arbeidskraft i form av lærlingordninger, men også å ta med oss teknologien inn i det vi holder på med.
Silvija: Bokstavelig talt en hjørnesteinsbedrift.
Eirik:Ja, vi er jo en av de tre-fire store entreprenørene i Alta. Alta er jo veldig spesiell i at vi har et veldig stort entreprenørmiljø, det er en veldig stor gründerånd.
Silvija: Hvorfor det?
Eirik:Det tror jeg stammer fra gammelt av. Alta har jo aldri hatt noen store statlige lokomotiv annet enn Alta kommune, og folk har vært nødt til å være sin egen lykkes smed, og det tror jeg har gått igjen i generasjoner. Man er vandt til å skape sin egen arbeidsplass, og det er jo ikke alltid det har vært så mye å gjøre i Alta, og da har man også vært vandt til å reise mye. Alta-entreprenørene har jo veldig stort dekningsområde, så man reiser over hele Finnmark og Troms, og jeg har jo vært sørover på Østlandet. Så jeg tror nok det er mye av det at Alta ikke har hatt de statlige lokomotivene som har tatt arbeidsplasser, man har vært nødt til å gründe selv.
Silvija: Gründerånd ja, men også på den måten at man er litt explorer, altså at man er ikke redd for å begi seg ut på det litt fjerne.
Eirik:Nei, jeg tror nok risikoviljen også er stor blant entreprenørene, og det tror jeg har mye å si for at det er mange som har lykkes.
Silvija: Churchill har et sitat som jeg har falt tilbake på en del ganger. Han sier at først bygger vi våre bygg, og så bygger de oss. Og man skal være ganske bevisst på hva man bygger, for jeg tror det påvirker hvordan du ser på deg selv etterpå, når du bor i det, når du jobber i det, når du går på skole i det, og sånn sett tenker jeg at Nordlyskatedralen egentlig er et ganske spektakulært eksempel. Altså du har 20 000 innbyggere, og så bygger man en katedral i titan. Og uten en eneste rett vinkel på den, som du sa. Utrolig spennende prosjekt. Det er vakkert, og folk kommer nå fra hele verden for å se på det – snakk om signalprosjekt. Jeg har lyst til at du skal fortelle oss litt om den prosessen, og om det var mest skummelt, irriterende og frustrerende, eller om det var mest oppløftende, lærerikt og fascinerende. Men før vi gjør det – snart for et år siden var jeg i Ulsteinvik og fikk se på den nye Ulsteinvik arena, altså i en bygd med 8000 innbyggere eller noe sånt. De har et fantastisk samfunnshus hvor lokale folk, særlig innenfor shipping, sammen med offentlig sektor, satser på å gjøre byen så attraktiv som mulig for innbyggerne, så de skal attrahere arbeidskraft og utvikle byen videre for neste generasjon. Jeg tenkte at det var utrolig vakkert, og tenker litt det samme her, med katedraler og skoler som dere bygger.
Silvija: Ja, Nordlyskatedralen var jo et langt lerret å bleke. Innenfor det kirkelige miljøet har det vært jobbet i årtider for å realisere en felles kirke for Alta.
Eirik:Unnskyld, kirkepolitisk?
Silvija: Alta sentrum har jo vært delt mellom to kirker, du har en på Elvebakken og en i Bossekop, men så har man hatt et ønske om å ha et felles samlingssted. Og det har jo vært mye strid om det man skal bruke penger på, men så ble det vedtatt og det ble gjennomført en arkitektkonkurranse, og da man la fram det forslaget som man mente var best kom det jo enda større reaksjoner. For vi har jo hørt at det ligner på en ubåt, og det har vært mange kommentarer på det. Men jeg tror nok at de som kommer etter oss vil være stolte av det byggverket, og at det vil være et signalbygg for Alta i all fremtid, det er jeg sikker på.
Silvija: Det er en kirke, men ser ikke ut som en kirke?
Eirik:Nei, det gjør for så vidt ikke det.
Silvija: Jeg digger den, men jeg har lyst til at du skal si litt om det. Det er jo vanskelig nok å bygge en vanlig katedral, og her skal man bygge en katedral som utfordrer alt ved å være katedral. Hvordan tenkte dere i prosjektet?
Eirik:De som har sett Nordlyskatedralen ser jo at det ikke er et ordinært byggverk som du sier. Du nevnte at det ikke er en eneste rett vinkel, det er en konstruksjon som går i en spiral som strekker seg mot himmelen, og det var jo noe av arkitektens kongstanke med dette, at det skulle være en sammenhengende linje som strekker seg oppover. Og det er klart at vi som entreprenører er vandt til å bygge rett og vi bruker vater når vi måler, men her måtte vi kaste alt som heter vater og vinkel, og begynne fra scratch. Det var jo en del ny metodikk vi måtte finne ut av som var nytt for oss som selskap, og det var krevende. Men vi er veldig stolte av resultatet, og jeg tror at alle som kommer inn og ser Nordlyskatedralen også slår seg på brystet og tenker at dette er et bygg vi kan være stolte over.
Silvija: Jeg har ikke vært inne, men er det også vakkert og godt å være der inne?
Eirik:Det tror jeg er kneppet over å stå og se den fra utsiden, så jeg anbefaler virkelig å ta en tur inn og se.
Silvija: Dette ble gjort i 2013, og dette var før man hadde 3D-printere og VR for å designe, og prøve og teste, og internett of things var også bare science fiction. Ville det vært mye enklere å gjøre det i dag?
Eirik:Både ja og nei. Utførelsen ville nok vært like komplisert, men jeg tror nok visualiseringen og at man tidligere kunne sett for seg en del problemstillinger som dukket opp seint i prosessen. Så jeg tror nok at prosessen ville gått en del raskere hvis man hadde hatt noe av den teknologien som i dag finnes, men det er klart at den fysiske byggingen ville vært like krevende. Men jeg tror nok at man kunne ha løst en del utfordringer tidligere ved å ha ny teknologi.
Silvija: Eirik, jeg har lyst til å stille deg et spørsmål som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal formulere. Jeg spurte hva du er mest stolt av av det du jobber med, og da sier du at det er å bygge fremtidens byggverk for infrastruktur, undervisning, folkehelse, omsorg og bolyst. Bolyst er et nydelig uttrykk. Jeg tenker at det er så mange som snakker om smart homes, smart city, smart everything, men at de tenker litt for smalt på det. Det dreier seg om at det skal være energieffektivt, alltid en eller annen form for effektivitet. Dere bygger en del av disse tingene som man kan kalle smarte, og jeg tror dere tenker veldig langt i den retningen. Hva tror du er fremtidens byggverk? Hva er det viktigste vi må få til? Grunnen til at jeg spør om det er at jeg begynner å bli litt lei av at vi sier at det er så smart eller flott, men vi vet ikke helt hva det er vi skal optimalisere for, og jeg tror ikke det er bare effektivitet. Vi skal optimalisere bolysten, og derfor likte jeg så godt det uttrykket ditt.
Eirik:Altså, jeg tror det er viktig i alle byggverk, som arkitekt, designer eller entreprenør, å ha med seg hva bygget skal inneholde og hvem som skal bruke bygget i ettertid, og det å ha fokus på det menneskelige, at man skal få en positiv opplevelse ved å være inne i et bygg. Man skal selvfølgelig ha godt inneklima, man skal kunne oppholde seg der.
Silvija: – og være trygg.
Eirik:– være trygg. Og alle disse tingene tror jeg er viktig. Også har vi jo en tendens til å gå oss litt bort i teknologien, for vi ser jo at man innenfor forskjellige fagområder har mye forskjellig teknologi som kan løse forskjellige oppgaver, men vi tenker kanskje litt for lite på samhandlingen mellom dem, altså at det her skal fungere sammen. Så målet tror jeg må være at man skal bo i hus, leve, og gå på skole i bygg som har mye teknologi, men at man ikke skal merke at den er der. Det skal være noe som det går automatikk i, og du skal føle velvære ved å være i byggene, men teknologien skal ikke synes. Det tror jeg kanskje er det viktigste du skal være opptatt av, ikke hvilke knapper du skal trykke på eller innstillinger du må gjøre, det skal bare være der.
Silvija: Det er når vi ikke legger merke til den lenger at den faktisk funker.
Eirik:Da funker den.
Silvija: En annen ting jeg har lyst til å snakke med deg om – du er eier i et selskap som satser mye på innovasjon, og vanligvis er det ganske vanskelig å få styrere og eiere med på den reisen. I innovasjon, hvis du vet hva du holder på med så er det per definisjon ikke innovasjon, da er det inkrementelle forbedringer og kostnadskutt og sånt. Men dere prøver virkelig nye måter å gjøre ting på, og du insisterer på at det finnes så mye man kan nyttiggjøre seg innenfor teknologi, både strategisk og organisatorisk. Men du satser dine egne penger, og dette er ikke lett, det er ikke lett å få lov til. Det er litt saftig å begynne å dra inn Zuckerberg og Bezos og Musk i dette her, men man må ha den viljen som du har til å satse sine egne penger for å vinne de store prisene. Si litt om hvordan man leder det.
Eirik:Jeg tror at innenfor det å ta i bruk teknologi eller gjøre innovasjon i eget selskap må du ha den egeninteressen, altså det må være noe som driver deg og du må ha lyst til det selv. Hvis det er noe som kommer fra organisasjonen rundt deg er det vanskeligere. Så du må ha en trigger selv for å ta i bruk nye ting, og jeg er jo litt gadget freak og liker det, enten om det er innen sykling eller fisking eller telefoni. Kona mi ser i garasjen hver dag og frustrerer seg over alt det som henger i taket. Men jeg tror nok at det er viktig at eiere og de som sitter i styret i selskaper har en egen interesse av å ta i bruk teknologi.
Silvija: Du vet, det er her det ofte butter, for det som skjer er at styrene spør om å få se forretningsmodellen – Hvordan kommer pengene? Når kommer pengene? Og det vet vi jo ikke, vi vet bare at dette er nødvendig på lang sikt. Men det er alltid den korte sikten som vinner. Og det er dette med å ha motet til å satse på det langsiktige som jeg syns er så viktig her.
Eirik:Og det vi tror også, med det å være litt fremover lent og tørre å gå i litt u-opptrådde stier, er at det gjør oss attraktive som arbeidsgiver. Jeg har jo en 4-åring, og Ipaden håndterer han mye bedre enn det bestemoren gjør, og den trenden vil bare øke. At selskapene i dag gjør seg attraktive for studenter og de nye generasjonene som kommer ut fra utdanningsinstitusjonene tror jeg er veldig viktig. Altså, vi har jo eksempler der vi har tatt feil og har tatt i bruk noe og så viste det seg at dette ikke var så lurt, men det må man tåle.
Silvija: Det må man tåle, ellers gjør man aldri noe nytt.
Eirik:Nei, man gjør ikke det. Også tror jeg at det vi har en forse med her i Alta er at vi er flere selskaper som har den holdningen. Vi er harde konkurrenter om oppdragene rundt i fylket, men når det kommer til akkurat det her har vi et veldig godt samarbeid, så vi har kjørt samarbeidsprosjekter. Et eksempel er Smart Construction Cluster, som du var innom her, som er tuftet på ideen om samarbeid mellom, ikke bare entreprenører, men også arkitekter, rådgivere og IT-bransjen i Alta. Men vi har også kjørt spesifikke prosjekter der flere entreprenører har gått sammen. For vi ser at det å ta i bruk ny teknologi ikke er enkelt når du står alene, det er mye enklere når du gjør det sammen med andre, og også mindre ressurskrevende for det enkelte selskap. Så vi har kjørt ett prosjekt nå der vi fokuserte veldig på BIM, modellbruk i prosjekter, og hvordan man kan nyttiggjøre seg av det og komme på et bra nivå på det. Og nå er vi akkurat i gang med å kjøre i gang fase to, så det var noe de fleste syns var veldig bra, i og med at alle er med på runde to. Og da skal vi se mer overordnet på hvordan vi som entreprenører driver, og hvordan vi kan utnytte teknologi for å bli mer effektive i alle ledd. For det er ikke noen hemmelighet at vi er forretningsfolk, så vi gjør jo det her til syvende og sist fordi vi tror det gir oss bedre lønnsomhet.
Silvija: Og kanskje også etterhvert prosjekter man ikke kan få foruten. Jeg tror det er av både lønnsomhet, men også evnen til å gjøre nye ting på nye måter som etterhvert blir uunngåelig.
Eirik:Ja, også ser vi at kravene øker hos de store offentlige byggherrene, som Statsbygg, at man hever lista for hvor du skal ligge teknologisk. Da ser vi det som en fordel at vi er i forkant, at vi ikke hele tiden må halse etter for å ta igjen. Det at vi er i forkant og er trygge på teknologien når de kravene kommer tror jeg er veldig viktig.
Silvija: Vi skal snakke litt om myndigheter også, for du skryter av dem, og det syns jeg er riktig og viktig. Men dere kan jo nærmest utfordre kundene på å ville enda mer og til å ha ambisjoner. Det er ikke alltid sånn at de kommer med regulering og umulige krav, og så skal man pese. Jeg syns at det er noen aktører i bransjen deres som ligger foran kundene, og det er de jeg er mest imponert over, og jeg tror at det kommer til bygge-bransjen også. En del av de prosjektene som man har fått observert hvor det er fullstendig fravær av ansvar, og at man både går helt feil på tid, helt feil på pris, helt feil på funksjonalitet, det kommer ikke til å være akseptabelt i fremtiden. Og hvordan kan man gi de garantiene – jo det er nettopp ved å bruke de nye metodene dere har.
Eirik:Ja, og det er klart at det med må være foran kunden opplever vi heldigvis ofte. Når vi kommer i prosjekter ser vi at her legger man opp til gamle metoder og hviler på gammel teknologi, og da når man presenterer nye måter å gjøre det på møter man ofte motstand hos kunden, fordi det er usikkerhet, og man har kanskje ikke helt tiltro til å gi fra seg så mye av kontrollen, hvis de tillater et system som entreprenøren har styring og kompetanse på. Så det er faktisk en utfordring at både det offentlige og det private henger en del etter i forhold til å ta i bruk og se muligheter i den nye teknologien. Det er jo også et fortrinn, men vi ser at de byggherrene eller kundene som velger å akseptere og sier "ja, dette er vi interessert i, vi prøver det" ser at det ikke er noe alternativ å gå tilbake til måten de gjorde det på tidligere. Så vi er med på å flytte dem over også, og det gjelder for flere av våre kollegaer her i Alta som har klart å løfte seg til det nivået. Det tror jeg blir lagt merke til.
Silvija: Det er en form for innovative innkjøp, hvor dere gir gode råd om hva som er mulig, bedre enn det kunden vet selv, og så får de bestemme.
Eirik:Ja, og ett eksempel her i Alta er Alta kommune som er en stor drifter av bygg og en stor utbygger, og de vil jeg også skryte litt av. For de er jo også langt fremme i forhold til andre norske kommuner i å implementere ny teknologi. Vi har jo det visualiseringssenteret som ligger borte på UIT nå, som er et samarbeid mellom Smart Construction Cluster, Alta kommune og universitetet.
Silvija: Visualisering i bygge-bransjen?
Eirik:Det er et visualiseringssenter med en 3D-cave, som gir nye muligheter til å visualisere bygg før de er bygget. La oss si omsorgssenteret som ble bygget rett borti her, der har man 3D-modellert det i en tidlig fase og da kan brukere komme inn og gå gjennom korridorene, se hvordan sykehussengen passer, se hvordan de skal plassere vasken. Man har mulighet til å tilpasse bygningen mye mer til det den skal brukes til, fordi brukerne kommer tidlig inn. Jeg tror Alta kommune har gjort en veldig god jobb der, og vi ser at flere og flere kommer etter, men det tar tid.
Silvija: Du sier også at myndighetshold i forhold til, om ikke regulering, men i hvert fall det å sette retning, er veldig sterke i Norge. Du nevner Bygg 21 og Building smart. Kan du si litt om de to?
Eirik:Ja, altså Bygg 21 og Building smart skal være lokomotivene i satsingen i forhold til den digitale byggingen i Norge, og jeg tror den jobben de gjør med å tilrettelegge og informere og løfte både bransjen, entreprenører, men også rådgivere og arkitekter, er veldig viktig. Og det at regjeringen har sagt så tydelig at det her er veien vi skal gå, dette satser vi penger på, jeg tror ikke vi hadde vært der, at Norge hadde vært så langt fremme som vi er i dag hvis ikke det hadde vært for det. Og vi samarbeider jo med selskap som har en del oppdrag i utlandet og jobber både i Sverige og andre land i Europa, og Norge ligger langt fremme i forhold til akkurat det som går på digitalisering.
Silvija: Hva syns du vi skal lese for å lære mer om dette her?
Eirik:I forhold til det med digitalisering i bedrifter som oss medfører det mange positive ting, men det har også noen utfordringer, og vi har vært så heldige å få være case i et masterstudie i ledelse og økonomi, der to veldig flinke damer fra universitetet i Alta har laget et forskningsprosjekt der vi har vært involvert, som går på digitalisering i bygge-bransjen. Det er en masteroppgave hvor man må stoppe opp litt og tenke når man leser den. For det er en del problemstillinger som man kanskje ikke tar innover seg når man går i gang med digitalisering, og går spesielt på det personlige nivået, altså hvordan relasjoner påvirkes i forretningslivet ved at man digitaliserer, enten internt i egen bedrift, mellom "gutta på byggeplassen" og ledelse og administrasjon, men også hvordan relasjoner mellom de samarbeidspartnerne vi har påvirkes. Digitalisering er ikke nødvendigvis bare positivt der, så det er noe man virkelig må ha med seg når man begynner å jobbe med det.
Silvija: Kanskje det sosiale og mellommenneskeligere bare blir desto viktigere.
Eirik:Ja, avstanden blir større når du flytter mye av kommunikasjonen og møtevirksomheten, du mister mye av mimikken i en samtale når du ikke ser personen i øynene, og det er en del utfordringer der som er viktig å ha med seg, som i hvert fall jeg som leder må ha i bakhodet, så vi ikke rusher for fort fram. Så den vil jeg anbefale folk å ta en titt på.
Silvija: Den er det Nina Furulund Eriksen og Ida Marie Thomassen som har skrevet, så da kan vi Google oss frem til den. Hvis folk skal huske en ting fra denne brede samtalen vi har hatt, hva vil du at det skal være?
Eirik:Jeg syns jo det siste poenget jeg var innom, det her med å huske på relasjonene mellom mennesker i iveren til å ta i bruk teknologi er viktig. For man blir fort for teknologisk fokusert og glemmer menneskene. Menneskene er jo uansett hvordan man vrir og vender på det enda den viktigste ressursen vi har. Så det å ha det med seg når man jobber med å innføre ny teknologi tror jeg er viktig. Og så tror jeg det er viktig at man må tørre, tørre å være fremover lent, tørre å ta i bruk ny teknologi, at man må tåle å kunne ta feil. Og så må man selvfølgelig være villig til å satse noen penger på det. Jeg tror det siste poenget er å ha en plan, og en strategi for det du skal gjøre. Tidlig i denne prosessen som vi begynte å jobbe med med teknologi og digitalisering svingte vi oss litt etter leverandørene. Vi fikk en fin leverandør på besøk som hadde en flott presentasjon og fint produkt –
Silvija: – og da ble det strategien.
Eirik:Ja, det hørtes bra ut, og da gjorde vi det som det programmet ga muligheter for, og det er en litt risikofylt vei å gå. Jeg tror det viktigste er at man har en klar strategi og en klar tanke om hvordan man vil jobbe, og om hva som er ens metode. Og så får man heller velge teknologi basert på sin egen strategi. Da tror jeg man virkelig smir mye bedre.
Silvija: Velge teknologi, men også velge kunder og prosjekter? Kan man si nei til noen som krever noe som dere egentlig ikke har tenkt å gjøre?
Eirik:Ja, det kan man selvfølgelig gjøre, og det er viktig i sammenhenger, det å kunne si nei til kunder og prosjekter. Men ofte er vi avhengige av våre oppdrag, og av og til har man ikke det valget. Men da bør man i alle fall være, så langt som det er overhodet mulig, tro mot den strategien og den metodikken man selv har staket ut. For hvis ikke blir det som en kjenning av meg, Lars Kristian Kristiansen, har sagt - det blir mye klattdigitalisering, og det skaper mer kaos enn det er til hjelp. Så tenk på helheten, og ha en klar plan på hvordan man ønsker å gjøre ting.
Silvija: Enig. Eirik Kivijervi, daglig leder og eier av Kivijervi Entreprenør i Alta, tusen takk for at dere bygger de flotte byggene for oss og for at dere inspirerer oss om digital ledelse.
Eirik:Takk for at jeg fikk komme.
Silvija: Og takk til dere som lyttet.
Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider; Lørn.Tech.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: