LØRN case C0454 -
LØRN. STARTUP

Marit Barbo

Daglig leder

MerkMaten

Trygge måltider

Husker du å merke allergener i kaken du leverer til dugnader, slik at alle kan nyte den? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer og daglig leder i MerkMaten AS, Marit Barbo, om hvordan de jobber for å få inn matmerking på områder som Mattilsynet ikke regulerer.
LØRN case C0454 -
LØRN. STARTUP

Marit Barbo

Daglig leder

MerkMaten

Trygge måltider

Husker du å merke allergener i kaken du leverer til dugnader, slik at alle kan nyte den? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med gründer og daglig leder i MerkMaten AS, Marit Barbo, om hvordan de jobber for å få inn matmerking på områder som Mattilsynet ikke regulerer.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

SS: Hei velkommen til LØRN, med link i Alta. Mitt navn er Silvija Seres. Og tema i dag er Lørn.Soc, i vår terminologi så har det med teknologi som brukes for samfunnsinnovasjon å gjøre. Det vi skal snakke om er egentlig et sosialt entreprenørskapsprosjekt som har med matmerking å gjøre. Min gjest er Marit Barbo som er gründer og daglig leder for Merk Maten AS. Velkommen Marit.

MB: Takk skal du ha.

SS: Marit, dere driver å kombinerer informasjon om maten i et område som egentlig er ganske løst regulert med et behov som har blitt veldig stort i de siste årene. Vi kommer tilbake hva Merk Maten om et lite øyeblikk men før vi gjør det håper jeg du kan si litt om hvem Marit er og hvorfor gjør hun det hun gjør?

MB: Ja, jeg heter da Marit Barbo. Og grunnen til at jeg gjør det jeg gjør var fordi jeg fikk et barn med veldig mye allergier, og de her matallergiene som det dreide seg om dem gjorde slik at det ble veldig utfordrende for oss som familie og for dem alene og delta på sosiale arrangement i samfunnet. På 17. Mai for eksempel kunne man gå i tog helt ukomplisert, men når man kom på skolearrangementet der man skulle kose seg med kake, og som for mange er høydepunktet på 17. Mai er så var ikke mat merka, ergo var det heller ikke noe de kunne forsyne seg med. Fordi kjernen for dem med matallergi og cøliaki og diabetes det er at du trenger informasjon om maten du skal forsyne deg meg, eller den maten du tenker å forsyne deg med før du kan forsyne deg. Så det er bakgrunnen for det her. Jeg så at den matallergien de hadde ble en sosial utfordring, og hvorfor skal det være sånn at barn føler på utenforskap når de deltar på arrangement innenfor skole, eller idrett. Så, bakgrunnen for det her er det, og at mammahjertet gråt og rista liv i meg og vekte gründeren og det her må det gå an å gjøre noe med. Det er ikke sånn at det er få i samfunnet som har matallergi, intoleranse, cøliaki, og utfordringer i forhold til mat. Legger du de sammen, så er det en veldig stor gruppe, og hvorfor skal vi som samfunn tenke at det er greit at de ikke kan delta fullt ut? Jeg ser på det her som at man må likestille det med universell utforming på lik linje der hvor man bygger heis og rampe og sånne ting, sånn at de med funksjonshemminger kommer seg til den plassen de ønsker. Og enkelt merke mat det er rampen til matbordet med matutfordringer.

SS: Du betegner deg selv som aktivitør. Og så har du videreutdanning i psykiatri, og liker å danse og klatre og er egentlig ganske kreativ. Aktivitør, altså sette i gang ting. Er det det du tenker?

MB: Ja, jeg betegner meg egentlig ikke som en aktivitør, men det er min formelle utdannelse. Det at jeg er aktivitør og har videreutdanning i psykiatri. I det å være aktivitør så ligger det å legge til rette å få flere med. Har du en utfordring, la oss si jeg som har jobbet i institusjoner, da er det sånn; ok, her er det noen som har en utfordring, hvordan kan jeg hjelpe dem og legge til rette for at dem også skal kunne delta.

SS: Hva er din overordnede erfaring, hva er kongstanken, hvordan få folk med? Jeg tenker på at folk kanskje har forskjellige behov.

MB: Ja, altså kongstanken er at jeg grunnleggende har et hjerte som banke for at de som er utenfor også skal få bli med, sånn generelt. Ingenting er feil med et mer inkluderende samfunn, også på de her områdene. Vi er et samfunn som tenker at alle skal med, også fra politisk hold så er man veldig opptatt av at det du har å bidra med og det er å legge til rette.

SS: Jeg er litt fasinert, som dame og minoritet så opplever jeg en del sånne, at majoriteten har så lett for å tenke at minoriteten må gjerne bli med men det må være på våre premisser. Og jeg tror det å forstå at premissene må endre seg av og til for at andre skal ha en sjanse til å være med, og det er der endrer premisser i forhold til tilgang til mat på sosiale sammenkomster.

MB: Ikke sant, og det er et så lite tiltak å gjøre, det å merke maten på tilstelninger, og det gjør en så utrolig stor forskjell. Altså det er et så mye mindre tiltak å gjøre enn det å bygge heisen, eller få opp rampen, og det er mye mindre ressurskrevende.

SS: Gjøre det lett å gjøre rett er utrolig viktig her. For hvis det bare er å krysse av på et lite kort som man lett får tilgang til så tar det ti sekunder så er det gjort, men hvis man må tenke ut på hva heter dette her, hvor skal jeg og hvordan så er det lettere å tenke at ok jeg får la være.

MB: Det er akkurat det du sier der at det må være så enkelt. Det jeg ønsker å få til er at, man har jo en servietter og stearinlys hjemme i skuffa si, man burde også der ha en bunke med matkort og kakekort. Så når du som forelder for eksempel skal levere dugnadskaken din til fotballgruppa, skolen eller hva det måtte være, så har du det i ryggmargen at du skriver på kortet hva kaken heter og krysser hva den inneholder og leverer den inn. Og da har du gjort en fantastisk innsats.

SS: Eller så burde kanskje skolene sende ut slike kort.

MB: Ja, sånn som vi gjør det her i Alta.

SS: Fortell!

MB: I Alta, sånn for eksempel på 17.mai så kjøper kommunen kort sånn at de har til alle skolene i hele kommunen. Kommunen legger ut informasjon på sine sider og sier til rektorer og klassekontakter ”kom å hent”, og dem er ikke vanskelig å be, de kommer å henter. Skolene her i Alta har kommet så langt og fått med seg så mye at det her er så enkelt og det er noe som de etterlyser. Hvis ikke kommunen har ordna det eller vi er litt sein så ringer kommunen og sier at no har alle skolene ringt oss og hvor blir av disse kortene. Alta kommune er en foregangskommune, og er et hestehode foran alle andre kommuner i landet vil jeg påstå, egentlig med sikkerhet i forhold til akkurat dette arbeidet.

SS: Veldig bra. Fortell litt om opplegget med disse matkortene. Hvordan fungerer det? Det finnes forskjellige utgaver?

MB: Det finnes forskjellige utgaver men de er bygd på det samme; bygd på Mattilsynet sine krav til merking av mat. Og så har vi i tillegg føyd på det her med vegansk og vegetar fordi at det er også er jo veldig i tiden og mange ønsker den informasjonen. Det har vi fått på. Vi har hatt brukerundersøkelser og fått tilbakemeldinger og gjort konkrete endringer på kortene slik at de er i tråd med hva markedet vil ha. Så, i forhold til det har kortene blitt mindre og de kan stå i seg selv. Og den her versjonen den er snart å finne i meny sine butikkhyller. Meny har nesten 200 butikker i Norge, og snart kan man gå å kjøpe de der. Det er en kjempestor milepæl, og det er en viktig dag for alle som har slike utfordringer, det å få produktet så lett tilgjengelig. Og selvfølgelig en viktig dag for mitt firma også.

SS: Blir folk mer bevisste på hvordan og hva de lager av mat når de tenker på hvordan de skal merke dette her?

MB: Veldig! Vi opplever at folk har blitt kjempe bevisst på hvordan de lager mat, og at de har blitt bevisst på at de for eksempel tar smør uten melk i kaka slik at den blir melkefri, eller jeg lot være å ha nøtter på toppen av kaka og slik blir den nøttefri. Så jeg vil si all honnør til alle foreldrene i Alta som har blitt så bevisst på de her tingene. Også masse honnør til kommunen, som helt fra ordfører og kulturleder og som har engasjert seg i akkurat det her og vært med på å gjøre en forskjell for det har også masse å si at sånn her gode holdninger og tiltak er godt forankra i politisk ledelse.

SS: Noe henger sammen med mattrender. En ting er allergier men en annen ting er som de nevnte selv vegansk og vegetariansk er en veldig sterk trend. Jeg sikker på at det blir enda mer diskusjoner nå etter hvert som vi 3D printer syntetisk kjøtt eller syntetisk andre ting, jeg tenker at man kommer kanskje til å kunne merke klær også. Hvordan forholder man seg til det? En ting er allergier, en annen ting er informasjon som egentlig er mer markedsføring, hvis du forstår hva jeg prøver å si… Hvordan velger dere det som skal stå på kortene?

MB: Ja altså, de er laget på ut ifra hva Mattilsynets sine krav av merking til mat. Så det er viktig at vi holder oss innenfor det. Og så er det ønskelig fra markedet og brukeren et punkt der hvor vi kan merke av økologisk, eller halal eller korser eller hva det måtte være…

SS: Eller genetisk manipulert eller hva det måtte være.

MB: Er det mange nok som ønsker så setter man det på for å imøtekomme at det er mange ulike ønsker og da har vi på kortene åpne rubrikker der du kan få på de tingene.

SS: Akkurat.

MB: Slik at de kan spisses og justeres ut ifra behovet til brukerne.

SS: Hva tenker dere om bruken av digital teknologi i forhold til disse kortene?

MB: Fremtiden og verden er jo blitt mer og mer digital det er det som ligger framfor oss, og et digitalt matkort skal også se dagens lys. Vi har en offentlig kantinetjeneste som ønsker en digital løsning på sine kantiner. Så der har vi jo pilotkunden klar, ettersom de tok kontakt med oss for å få det her utviklet og det er kjempeverdifullt i forhold til at vi kan utvikle produktet sammen med de og deres behov. Så det ser jeg veldig fram til å ta fatt på.

SS: Veldig bra. Er det en fordel å være i Alta og er det en fordel å være i Norge når du holder på med dette her, eller er det ulemper?

MB: Jeg tenker at å være i Norge så er det positivt for det er vel ingen andre land i verden som har så mange allergier og intoleranse som Norges befolkning.

SS: Er det sant?

MB: Det er sant, dessverre.

SS: Henger det sammen med klima?

MB: Det vet jeg ikke, det må man forske på. Det er også høye tall på diabetes her. I Finland er det høye forekomsttall i forhold til cøliaki. Og i Asia er det jo og sine ting.. så ja. Men hva det skyldes det vet jeg ikke helt.

SS: Det medfører i alle fall at det er bevissthet i befolkningen på problemet og et ønske om å fikse det.

MB: Og et annet moment er at vi er et ressurssterkt samfunn og at vi har fokus på innovasjon og ordninger i forhold til gründere og innovative løsninger. Så det er veldig mange positive ting med å være akkurat i Norge når man holder på med dette her.

SS: Hvor kan man gå for å lese mer om dette her?

MB: Du kan gå på Merk Maten sine nettsider, og du kan følge meg på Facebook, det er kanskje den mest oppdaterte plattformen. Instagram, og ja du kan selvfølgelig gå i Meny snart å kjøpe de fysiske kortene og der står det noen velvalgte ord på baksiden av pakken.

SS: Har du noen sitat du faller tilbake på når du skal inspireres? Eller eksempel på innovasjon som har på en måte satt deg i gang med alt dette her.

MB: Jeg bruker å tenke med meg selv, når jeg synes ting er vanskelig for at føles som at arbeidshverdagen de siste årene hver dag gjør ting jeg ikke kan og aldri før har gjort, og så er det jo sånn at det jeg jobber med det har jo ingen andre gjort. Så når jeg synes ting er vanskelig, og det lugger skikkelig og det er regnskap og ting du må holde på med som egentlig ikke ligg ditt hjerte nært så tenker jeg på hvorfor gjør jeg dette her, hvorfor startet jeg med det her, hvorfor er det viktig for meg. Og da kommer svaret veldig fort. Starten hadde det jo med ungene mine å gjøre og så utviklet det seg til at nå hjelper jeg ikke bare mine barn, men jeg fikk også muligheten til å hjelpe en haug med andres sine unger. Det å faktisk få være med på å få fram et produkt og som kan være veldig mye med å bidra i samfunnet og det å minske det sosiale utenforskapet, når jeg har mint meg selv på alle disse tingene ja da går jeg tilbake igjen og setter meg å jobbe, og vet hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

SS: Finne kjernen. Vi har snakket om mye forskjellig Marit, hva synes du er det viktigste, hva ønsker du at folk skal huske fra vår samtale?

MB: Det må kanskje være det om hvor enkelt det er for folk å gjøre en forskjell. Skal du ha en bursdag, eller arrangere en konferanse eller bake til et klassearrangement, så vær snill å tenk på de som har behov for å vite hva som er i den kaken eller maten du lager. Og så er det så lett at når du handler ingrediensene på butikken, så legger du ved en pakke med matkort. Da har jeg på en måte fått fram det som er mitt ønske.

SS: Gjøre det lett og gjøre det rett, da.

MB: Ja, ikke sant.

SS: Veldig bra. Marit Barbo, gründer og daglig leder i Merk Maten takk for at du tenker på å aktivere alle de som trenger og aktiveres, og hjelper oss med å huske hvordan vi kan være mer inkluderende, på tvers av mange flere sektorer enn de vi går rundt og er bevisste på til daglig.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi, og hvorfor jobber du med det du gjør?

Jeg er Marit, mor til tre, er fra ei lita bygd med navn Talvik, bodd i Alta hele mitt voksne liv, med mannen i mitt liv og våre lille bukett. Gründer i meg ble vekket av to av våre barn. Guttene våre fikk matallergi, og det ble utfordrende for de å delta fullt ut på skole-arrangementer eller i idretten. De gikk i 17.maitoget, men kunne ikke spise kaker med vennene etterpå. De spilte fotballkamper, men fikk ikke kjøpt noe i kafeen med kompisene mellom kampene. Dette for de at maten ikke var merket, trolig var der noe de kunne spist, slik som ei kake uten egg, eller pølser uten melk, men med alvorlig matallergi så kan man ikke gamble. Dette var leit for barn og voksne.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

MerkMaten er som du vet ikke en teknologi bedrift. MerkMaten AS jobber for trygge matopplevelser, og primært med matmerking på områder som mattilsynet ikke regulerer. Spre kunnskap, nå ut til folk, få frem hvor enkel det er med slik matmerking og hvor mye det betyr for de det gjelder.

Hvorfor er det spennende?

Dette er svært spennende da det kun er MerkMaten som jobber med dette i Norge. Det er heller ikke kjent at dette arbeidet gjøres utenfor landets grense heller. Det er svært aktuelt, og skulle fått prioritet langt tidligere da dette berører så mange og forekomstallene er stadig stigende.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

17.mai for alle, Alta-turneringen og samarbeidsprosjekt med Norges Astma- og Allergiforbund og distribusjon av produktet matkort i dagligvarekjeden Meny, en milepæl. Jobbe politisk for at denne type problematikken anerkjennes og kommer under «paraplyen» universell utforming. Noen trenger rullestol, heis og rampe, mens de med matutfordringer kan få hjelp av et Matkort, utgjør for noen forskjellen for om de kan delta eller ikke. Like viktig som rampen er for rullestolbrukeren. MerkMaten er i startfasen av et prosjekt med å utvikle digitale matkort til en større institusjoner.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

En stor andel av befolkningen har utfordringer knyttet til mat og tallene er stigende. Det er svært viktig at denne utfordringen nå blir tatt tak i da det har en stor sosial og menneskelig verdi at ikke folk opplever å bli ekskludert når de deltar på arrangementer i skolen eller idretten.

Marit Barbo
Daglig leder
MerkMaten
CASE ID: C0454
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 190821
DURATION : 16 min
LITERATURE:
http://Merkmaten.no Merkmaten.no
YOU WILL LØRN ABOUT:
Reguleringer
Inkludering
Gjøre lett og gjøre rett
Allergener
QUOTE
"Vårt fremste mål er å forbygge utenforskap for de mange med matallergi, intoleranser, cøliaki og annen matoverfølsomhet. Tenk at et lite Matkort kan gjøre en så stor forskjell for så mange med allergener. Matkortet kommer snart for salg hos Meny."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0023
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre?

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan inkuberer man biotek?

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

#C0021
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er BioTech?

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet