Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn med link i Alta. Jeg er Silvija Seres og tema i dag er energy tech, med også litt clean tech, vi får se hvor det tar oss mest. Gjesten min er Stig A. Hanssen som er adminstrerende direktør i energiselskapet Ishavskraft AS. Velkommen.

Stig A. Hanssen: Tusen takk!

Silvija: Stig, vi er i Alta og vi varmer opp til LINK konferansen, egentlig. Du bor i Tromsø, men Ishavskraft er også en stor kraft i Alta. Fortell litt om selskapet ditt før vi går videre.

Stig: Ja, Ishavskraft er en ren kraftleverandør, som har hovedkontor i Alta, men som også har et stort kontor i Tromsø. Som leverer fornybar energi til bedriftskunder, offentlig virksomhet og private kunder i hele landet.

Silvija: Ja. Hvordan lager dere energi?

Stig: Vi er en aktør på børsen, og handler kraft, handler fornybar energi over børs, så vi produserer ingen energi selv, vi er ren sluttbruker aktør.

Silvija: Akkurat. Så dere får tak i god og fornuftig priset energi, og gjør det lett for folk og kjøpe det rett og slett?

Stig: Ja, vi er veldig opptatt av at folk skal vite hvor de sender sine penger for den strømmen de forbruker fordi det er litt vanskelig for mange å forstå det her med fornybar energi.

Silvija: Så kan du garantere at de elektronene som kommer gjennom stikkkontakten din er grønn?

Stig: Nei, du kan ikke det for det er fysiske lover som bestemmer hvilken strøm som flyter rundt i det norske nettet. Men vi kan love alle våres kunder at de pengene de betaler for den strømmen de forbruker går til produksjoner for fornybar energi, og aktører som jobber med fornybar energi. 

Silvija: Du sier at dere selger dette produktet, altså muligheten til å kjøpe garantert ren strøm til hele landet, blant annet så er CHOICE hoteller veldig glade i dere. Hvorfor det?

Stig: Ja, CHOICE var jo faktisk veldig tidlig ute. Vi fikk jo muligheten til å levere opprinnelsesmerket strøm da fornybardirektivet fikk satt seg i 2007 – 08. Allerede da kom CHOICE inn å bestemte seg for at dette skulle de være med på. De har vært kunder av oss på fornybar energi siden den tidlige oppstarten. Når det gjelder fornybar energi så har vi selvfølgelig drevet med det lenge før. Vi har vært eid av produsenter av fornybar energi siden oppstarten av selskapet. Og fokusert på ”miljøbiten” i det å drive i vårs bransje, da.

Silvija: Ja. Du, før vi går noe videre på strøm og ishavskraft, Stig du har utdanning i økonomi og ledelse fra Forsvaret, BI og universitetet. Kan du kommentere veldig kort; si litt om Stig da. Si litt om hva lærte du om ledelse fra forsvaret, for det har vi snakket litt for lite om i andre podcaster.

Stig: Ja, jeg har to sønner selv og ei datter. Dattera mi er så gammel at hun kom ikke under verneplikt for jenter, da. Men jeg har sagt til dem at Forsvaret er en fin plass å starte når du er 18-19-20 år gammel. Det er veldig strukturerte, ordnet formet og få erfaring med ledelse i. Så det er en fantastisk plass, hva skal man si, å modnes. Og få de første innspillene på hva ledelse faktisk kan være og i trygge rammer. I veldig strukturerte, gode rammer. 

Silvija: Og så liker du fotball og hund?

Stig: Veldig glad i fotball, har spilt fotball mye selv, men også veldig glad i å bruke naturen. Jeg har en hund som tvinger meg ut morgen og kveld, og får brukt naturen rundt oss som er fantastisk i Nord-Norge. 

Silvija: Ja, det er det virkelig. Vi har sett ut av vinduet hele dagen og vært fasinert av lyset. 

Stig: Ja!

Silvija: Utrolig vakkert lys her… Du, nå har du sagt litt om hva Ishavskraft gjør, men dere har fått et ganske stort selvpålagt oppdrag hvor dere skal hjelpe Norge med å nå dens ambisjon om bli verdens første fullelektriske samfunn. 

Stig: Ja, det er fint med store ambisjoner.

Silvija: Det er fint med store ambisjoner.

Stig: Jeg nevnte det i stad, fornybardirektivet kom i 2007-2008…

Silvija: Hva sier den?

Stig: De tre hovedpoengene som vi bruker all vår tid til å jobbe for at samfunnet skal klare å innfri det er reduksjon av CO2, det er mer fornybar energi i kraftsystemet, i Europa, og det er også mer effektiv utnyttelse av energien. Altså, oppnå samme komfort, oppnå det samme med mindre bruk av energi. Det er her er veldig bra for miljøet, men det er også veldig bra for lommeboka til kundene våre. Så det er en positiv god case å jobbe med selskap som Ishavskraft.

Silvija: Ja. Når man hører på hva oljebransjen snakker om det dere driver å selger så sier de at det er fint det for noen områder, men ikke alle, for eksempel at tung transport må ha bensin. Det går ikke an å lage batterier som er gode nok, og store nok osv. Det er du uenig i?

Stig: Det er jeg uenig i. Og det som er veldig spennende akkurat nå er at denne teknologiske utviklingen går veldig fort. Vi er inne i en sånn fase, jeg sier av og til at vi er i en veldig spesiell situasjon i Norge. Norge deregulerte kraftmarkedet i 1990, energiloven trådde i kraft først i 1991. Da var vi først i verden med et deregulert kraftmarked, som vi la helt i front. Det som nå er casen er at vi er inn i en transformasjon i bransjen som er like stor som den dereguleringen på 90-tallet. Og kanskje til og med større. Den har også eksponentiell fart, så vi har klokketro på at andre energibærere enn fossiler kommer til å vinne fram raskere enn det man tror. Og det man, hva skal man si, prøver å lage trendlinje på. Vi tror nok ikke nødvendigvis at tungtransport kan drives av batteri eller av el alene, men den kan uten tvil håndteres av for eksempel hydrogen. Som også er helt ren energi, så man kan bruke fornybar energi til å produsere hydrogen, som igjen kan brukes til tungtransport og skipsfart. Så vi er miljøoptimister. Vi tror på ei veldig spennende framtid basert på fornybar energi. 

Silvija: Husker i fjor så var det en fra Singluar University som snakket veldig varmt om eksponentiell da innenfor alt fra batteri til solproduksjon til vindproduksjon og så videre. Og så kom det to kanskje verdens mest avanserte ledere innenfor oljebransjen og sa at ”nja, ikke helt”. Men du tror virkelig at det eksponentielle gjør for eksempel vindprodusert energi, priseffektiv, nå og mulig å rulle ut i skala og så videre?

Stig: Ja, vi ser jo at vind allerede i dag kan produseres uten subsidier. Så kan utnyttes helt uten at man må sette inn ekstra tiltak for å få det bygd ut. Nå er jo vind veldig kontroversielt i Norge akkurat nå og man diskuterer hvor vidt det er riktig å gå videre med vindkraft på land. Finnes fantastiske muligheter hvor nettopp kombinasjonen med den erfaringen og den historikken vi har på olje og gass kan benyttes til å etablere havveien som kanskje er mindre kontroversielt for folk som ønsker å ta vare på norsk natur.

Silvija: Mhm.

Stig: Så det er et spennende felt. Sol kommer. Det skjer så ekstremt… I og med at det er veldig mye ressurser som puttes inn i forskning og utvikling på disse fornybare områdene så skjer det jo veldig mye spennende. Og jeg så jo bare for få dager siden et program som diskuterte hva sol kan bli framover i tid, hvor de snakker om at du kan bli et produserende individ. Ikke nok med solceller på taket hjemme, men klærne dine kan ta opp energi, både fra sol og fra bevegelse.

Silvija: Du blir en solcelle.

Stig: Du blir en produsent som individ, så klart det er en utrolig spennende verden vi går inn i. Og spesielt for oss som er opptatt av at det skal være bærekraftig og fornybart. 

Silvija: To sånne lys på panna, den ene som viser rød når sukkeret mitt går for langt ned og den andre når strømmen min går for langt ned. Du jobber som leder i en bransje som liker med stolthet å kalle seg selv konservativ, men du er litt sånn ”kjerringa mot strømmen” her? Eller, har jeg ikke fått med meg en mer generell endring i bransjen?

Stig: Jeg tror vi skal si at norsk energibransje, det her er litt sånn, hva skal man si, jeg nevnte det med deregulering at Norge er helt i front i verden, men det her er en bransje som er 140 år gammel og vel så det. Var en del av den andre bølgen etter den industrielle revolusjonen.  Og nå når man først er i Nord-Norge, for å snakke varmt om Nord-Norge så er Nord-Norge historisk i verdensmålestokk når det gjelder akkurat det. Her vi sitter i Alta i dag så er det bare noen veldig lange steinkast til Hammerfest som fikk lys, gatelys i gatene sine ett år før Christiania fikk det. Noen steinkast lenger sør, lange steinkast riktignok så ble Europas første vannkraftverk satt i drift i 1882, det er kanskje en godt bevart hemmelighet for mange. Men vi har altså en historie rundt produksjonen av fornybar energi som vi er stolt av. Og det som er spennende nå er at vi har en bransje som ser på nytt at vannkraft og andre fornybare energibærere kan bety en forskjell globalt, framover i tid. Det har vi altså ekstrem mulighet til å utnytte nå og der vil jeg påstå at bransjen er i ferd med å komme frem i skoen, sånn at bransjeorganisasjoner og andre setter på papiret veldig ambisiøse mål. Energi Norge har for eksempel sagt at vi skal bygge verdens første fullelektriske samfunn de neste 15-20 årene. En veldig spennende ambisjon som er fullt mulig, mener vi. 

Silvija: Du, kan vi gå tilbake til dette her du sa om Senja? For jeg veldig fasinert. Jeg var i Senja havn for å se på spekkhogger og det var helt fantastisk. Jeg visste ikke dette her om Europas første vannkraft? Og dette andre, bergsfjorden som også er på Senja. Si litt om det.

Stig: Ja, hvis du var på hamn i Senja så har du altså her da en steindemning som var fra 1880-tallet, 140 høydemeter fra det anlegget du var å besøkte. 

Silvija: Jøss!

Stig: Og det er en liten sti og gå opp, det er ikke langt å gå, og det er en global energihistorie. Det verket der ble sannsynligvis satt i drift cirka to måneder etter verdens første vannkraftsverk ble satt i drift i Winscounsin. 

Silvija: Hvordan det? 

Stig: De fant nikkel på havn i Senja, et globalt gruveselskap som Vivien and Sons, etablerte seg fra Wales. Og ønsket å utvinne energi, og så fant de plutselig ut at nå er vi så langt nord at her er det faktisk ikke lys overhodet. På vinteren, det er mørketid. Da må vi skaffe oss lys. Så var de så langt framme at de fikk etablert et lite vannkraftverk med ikke all verdens av spenning eller strøm men nok til at det ble lys til noen lykter i havna i Senja. 

Silvija: Og Bergsfjorden?

Stig: Ja, det er en sånn spennende kontrast akkurat der på Senja fordi på andre siden av fjorden som heter Bergsfjorden så har du et graffittverk, hvor det nettopp er åpnet en ny gruve og hvor de tar ut grafitt med veldig høy kvalitet.  

Silvija: Og grafitt er viktig, fordi?

Stig: Det der er jo igjen en lang historie men for å ta den veldig kort så satte det to forskere på en konferanse i 2004 og kanskje kjedet seg litt, av en eller annen grunn så hadde de fått utlevert blyanter, ikke viskelær men teip, så de ble sittende med noen teipbiter og dra over blyet av blyanten, og så var de fasinert over at det var noe som ble igjen i papiret. De her to forskerne tok det med seg hjem og begynte å studere hva det her var for noen ting. I 2010 fikk de Nobel Prisen i Fysikk, på oppdagelsen av grafe som er det todimensjonale stoffet vi mennesker har klart å avdekke. Og grafén er, nå prater jeg meg bort her, det er atomstørrelse, det er 3-500 gram sterkere enn stål, det er fleksibelt, altså det er et mirakelstoff.

Silvija: Så det er det nye mirakelstoffet?

Stig: Som kan forandre batteriteknologi, som kan hjelpe verden og rense vann, vi tror kanskje at 40 % av jordas befolkning har for lite vann om ti til femten år, så alt det her er veldig spennende. Alt det her på lille eventyrøya Senja. 

Silvija: Og det er lett å produsere den grafen fra grafitten som lages på Senja?

Stig: Ja, nå er vi inne på et fagfelt som ikke jeg skal begi meg ut på. Det at man ikke har kommet lenger siden 2010 har nok mer med at det er ganske komplisert og få grafén ut av det. Det er kostbart og man får veldig lite. Et gram grafen kan du spre utover 2000 kvm, så det er altså supertynt. 

Silvija: Jeg får noen ganger i forbifarten observere start-ups som mener det ene og det andre, men dette kan jeg for lite om. Jeg var på Technoport i Trondheim og der var det noen som snakket om grunderskap innen atomkraft, og det har noe å gjøre med nye materialer som gjør det trygt og tar bort mye av de samfunnsproblemene vi hadde rundt uraniumprodusert atomkraft osv, og det er så fascinerende for det også er teknologidrevet, og så sier man ja er det digital distribusjon eller ikke det er bare gjennombrudd i så mange teknologier nå, og det er de som klarer å kombinere dem på mest relevant for samfunnet som kommer til å være vinneren her. 

Stig: Ja det er fascinerende. Vi hadde en diskusjon på studie her en del år tilbake. Hvor vi diskutere hva er det slags type kompetanse eller kunnskap som vil prege fremtiden? Og da diskuterte vi det feltet du touchet borti. Vi tror jo at det vil, altså basert på teknologi så vil man kunne gå dypere i veldig spesialiserte områder, så det vil bli mer og mer behov for spesialister og spesialkompetanse. Og så diskuterte vi lenge rundt det og så sa vi at men du må jo også kunne sette sammen den her spesialkompetansen. Så det er andre type kunnskap det kanskje kommer til å bli veldig stort behov for og som kommer til å vokse framover i tid. For det forskes på veldig mange felt og man kommer veldig langt og når man sett det sammen så tror vi i Ishavskraft på at man kommer til å finne fantastisk spennende løsninger som kan hjelpe oss ut av den klemma vi er i, både i form av global oppvarming og naturen generelt. 

Silvija: Jeg tror det er to forskjellige personligheter også. Jeg tror det er spesialister som beveger hvert sitt felt videre men jeg tror det er de som fletter dem sammen disse her generalister, tverrfaglige, nysgjerrige, på andre måter, det er utrolig spennende å få dem til å jobbe sammen også. Som leder vet du hvor vanskelig det er. Jeg har litt lyst å høre om Nord-Norge patriotisme nå. Ishavskraft, man får veldig assosiasjoner til Nord-Norge. Er det en fordel å være basert i Nord-Norge, eller er det tilfeldigheter?

Stig: Nei tilfeldigheter er det for så vidt ikke. Navnet vårt er jo der vi kommer fra, og vi er veldig stolt av vårs opprinnelse. Det som kanskje gjør det så spesielt og som vi er stolt av å fortell nå med den veksten vi er inn i det er at vi har hatt internasjonale bedrifter, altså bedrifter med et internasjonalt marked som har stilt tøffe krav til oss i Nord-Norge. Vi har hatt offentlige eiere som har bidratt til produktutvikling som har vært unik i Norge, i lokale fylkeskommuner og kommuner, som gjør at vi er stor på det offentlige i Norge også i leveranse. Så vi har fremoverlent bedrifter, fremoverlent offentlig sektor i Nord som gjør at vi kan gå i markedet i resten av landet med konkurransedyktig veldig spennende produkter og tjenester. Vi er stolt av hvor vi kommer fra uten tvil. 

Silvija: Det har jeg lyst å komme tilbake til, viktigheten av å ikke være historieløs, både lokalt og nasjonalt egentlig. Huske hvilke styrker vi har og spille ordentlig bevisst på dem. Jeg har lyst å spørre deg litt om et på et nasjonalt nivå for du sier at Norge er helt i front internasjonalt når det gjelder smart infrastruktur innen kraft. Hva betyr det?

Stig: Som jeg sa istad så var altså Norge først i verden med å deregulere kraftmarkedet fullt og helt, det skjedde på 90-tallet. Det tok mange år før det i tatt kom i bevegelse, de største industridirektørene var ganske tidlig, men på slutten så fjerna man de siste hindrene for småbedrifter og privatkundene til å kunne skifte kraftleverandør sømløst. Og da tok det markedet litt av. Det har gjort at vi nå har lang erfaring med et deregulert kraftmarked og vi har digitalisert nettet ved å få på plass ams måling osv som da gjør oss klar til det som nå kommer i vår bransje. Der kan vi skape grønne, gode arbeidsplasser på nettopp det jeg sa om fornybarsdirektivet, og lære bedrifter og privatpersoner og bruke energien smartere. Da når fornybar energibruk ut til flere, da kan den erstatte kull og olje og gass, med sol, vind, bio whatever… Sånn at Norge er i en posisjon nå at vi kan ta tak i de utfordringene vi har. Også de store forpliktelsene vi har i klimaavtalene, men også basert på vår historie, det som har skjedd bakover, man må ikke bli skremt av de nye ordene som distribusjon osv, hvis man ser bakover så la oss ta et eksempel det her; du som privatperson har kanskje en kapasitet du kan tilby meg som kraftleverandør. Du trenger kanskje ikke bruke, altså varmtvannstanken din trenger ikke stå på når du drar på jobb om morgenen, kanskje du og familien har dusjet, og da står den og jobber og går, mens du går på jobb og skrur på alle bryterne dine. Det er en utfordring for netteierne, det krever investering i nettet til den effekt-økningen som vi har. Hvis vi kan være litt smartere og la oss si at den varmtvannstanken slår seg på noen timer senere og likevel holder den den temperaturen du skal ha når du kommer hjem, så sparer vi energi, du bruker mindre energi, kanskje, hvis vi gjør det med flere komponenter..

Silvija: Gjør det billigere…

Stig: Gjør det billigere, og vi har mindre utslipp. 

Silvija: Jeg synes det du sier nå er kjempeviktig. Jeg hører altfor mange mennesker som sier at vi henger etter blant annet på digitalisering for vi har ikke like mange IT-ingeniører som Silicon Valley eller Kina, vi har ikke de samme cyber security som, om du vil Israel eller Russland, men jeg tenker at vi har verdens ledende ingeniører og klynger og erfaringer innenfor infrastruktur og relatert prosessindustri. Det vi har gjort på olje, aluminium, kraft. Det vi har gjort på fisk, det vi har gjort på shipping. Det er så mange av verdens beste og kanskje modigste hoder og det å tørre å spille på stortromma på akkurat dette, og si at verden kommer til å trenge dette her i massevis, så lenge vi lever i en fysisk verden tenker jeg. Og det er utrolige muligheter for Norge her. 

Stig: Absolutt. Og nå snakket vi litt om det før vi startet denne podcasten, veldig kort. Men hvis vi ser det store bildet, vi har vært gjennom som vi sier mye buzzwords men vi har vært gjennom en runde nå hvor det har vært stort fokus på digitalisering og automatisering og robotisering, alle disse ordene. Hva blir den neste bølgen? Og igjen, stolt av Nord-Norge, stolt av den kompetansen som finnes her oppe. Vi tror at vi får lov å være med å spille med de store her i verden, med den femte bølgen. Hva skjer når alt er digitaliseringen? Vi har mye vi skal gjøre. IoT gjør at vi får enorme mengder informasjon om bedriften og enkeltindivider osv, hvordan skal vi håndtere det, hvor skal det lagres? Hvordan skal vi slippe AI og maskin intelligens innpå det her for å skape nytte i trygge former? Hvordan skal vi ivareta privacy på det her. Det blir den femte bølgen. Dette vil de store selskapene jobbe med, og det kommer også til å være fokusert på fra Nord-Norge. 

Silvija: Vi gjør virkelig forskning i verdenstoppen når det gjelder informasjon rundt dette med digitaliseringseffekter, regulering av samfunnet og sånt. Jeg vet ikke, jeg har lyst til at du skal feire to personer til. Alt for ofte når jeg ber folk anbefale noe å lese eller som inspirerer dem så sier de exponentiall organizations eller et eller annet flott, men du snakker altså om din gamle professor i Samfunnsøkonomi på BI, Per Hjalmar Svae, og verdens første professor i økologisk økonomi Ove Jakobsen, og disse heltene må vi feire litt, si litt om dem. 

Stig: Ja, ta den siste først, Ove Jacobsen fasinerte meg veldig, har et alternativt tilnærming til verdensbilde av de utfordringene vi står ovenfor.  

Silvija: Hva sier han?

Stig: Han sier blant annet at vi må gå mye mer radikalt til verks og at vi blant annet angriper problemstillinger basert på det vi står i, ikke det som egentlig er utfordringen framover i tid. 

Silvija: At vi ikke ser de reelle kostnadene, effektene, godt nok økonomisk?…

Stig: Ja og at vi nødvendigvis ikke kan bruke de regnemodellene vi har brukt fram til i dag når vi skal predikere hva som er nødvendig og hva det kommer til å koste framover i tid. Den alternative kostanden er jo kanskje helt absurd. Han har en alternativ tilnærming hvis ikke jeg husker feil så hadde han sin alternative konferanse med klimatoppmøte i København i sin tid. Altså han holdt sin egen konferanse vedsiden av for å fremme sitt syn. Han er en veldig spennende figur og forfatter som går sine egne veier og setter søkelys på vanskelige utfordringer men ikke bare med problematisering også med konstruktivitet og ønske om å finne gode løsninger. Og det samme gjorde Svae når vi på 80-tallet holdte på med samfunnsøkonomien. Det her var jo tidlig, det var jo før klima var skrevet med veldig stor K. Han er også på jakt etter et litt mer holistisk bilde på det vi ser. Nå har vi ikke nok tid i den podcasten her, men for meg så er det fascinerende og tenke på at veldig mange beslutninger som tas i finansielle miljø i dag tas basert på teorier som egentlig er 250 år gammel. De kommer fra Adam Smith, og dem kommer fra den tanken om at økonomisk vekst er det eneste som kan drive et samfunn, øke velferd, få folk i jobb bla, bla, bla. Men Svae peker på at vi kan ikke tenke sånn uten å ha med det økologiske kretsløpet. Fordi vi tar ut råstoff fra kloden vår og vi bringer søppel tilbake. Vi trenger naturen vår, både til rekreasjon, men også for å kunne leve og produsere mat og fortsette å eksistere. Også har han et annet element som også må kobles på denne modellen for å gjøre den helhetlig og det er livskvalitet, og det er fascinerende i dag, jeg har voksne barn selv, de tenker veldig annerledes enn hva jeg gjorde. De vil vite at når de tar seg arbeid så skal det være en plass de kan være stolt av å utføre virke de skal gjøre. De ønsker en mening med det de gjør. Kanskje mer enn bare karriere, eller lønn eller noe annet. Den andre siden er at folk er mer bevisst på hva man kjøper. Hvor kommer det fra, hva er verdien du tilfører når du kjøper enten det er materielle ting eller om det er mat, eller noe annet, så de tre må sees i lag er Svae sitt budskap og det synes jeg er fantastisk, han har skrevet en bok som heter Den Grønne Linjen, som jeg absolutt vil anbefale. Den tredje hvis vi snakker om hva som inspirerer eller fascinerer meg, når det gjelder litteratur, jeg ble veldig slått av Gert Nygårdshaug som skrev Mengele Zoo i 1989, lenge før terror kom med stor T. Han beskriver egentlig hvordan miljøkriminalitet, i den boka, i den romanen så skriver han hvordan miljøkriminalitet faktisk kan føre til radikale…

Silvija: …bevegelser? 

Stig: Ja. 

Silvija: Veldig bra. Har du et lite sitat som du har lyst til å legge igjen til våre lyttere?

Stig: Ja da kan jeg jo bruke et fint sitat som jeg har med meg fra Andy Warrol, han er kanskje ikke den som blir sitert mest, men han har sagt at ”They always say that time changes things, but you actually have to change them yourself”. Og det er jo der vi står i dag. Jeg bruker å bruke det som eksempel på at hvis du sitter hjemme med familien din og har spist middag, og så reiser du deg og sier; kan noen rydde av bordet? Og så er det ingen som vet hvem den her ”noen” er. Ikke sant. Du må ta initiativ selv. Du må gjøre noe selv. Du kan ikke bare vente på at noen skal fikse de utfordringene vi har. Fremover i tid. 

Silvija: Jeg tror dette her ansvaret for aktive valg og konkret handling, er noe av det viktigste vi kan implantere i folk nå. Og noen, er deg.

Stig: Ja, noen er du. 

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale? Hva vil du det skal være, Stig?

Stig: Det må være at fremtiden er elektrisk. Vi har fantastiske muligheter til å skape grønne og fornybare arbeidsplasser i Norge. Og den muligheten må vi ikke la gå fra oss. 

Silvija: Veldig bra. Stig Hanssen, leder for Ishavskraft som på en elektrifiserende måte forteller om at fremtiden er elektrisk og god bare vi er aktive nok. Tusen takk for at du var her med oss i LØRN og inspirerte oss.