LØRN Case #C0456
Digitalisere banken
Hvordan utvikler man en forretningsmodell som er over 200 år? Og hvordan bruker bank og finans AI på en måte som er relevant? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Petter Høiseth, om rollebytte som foregår innen bransjen og om hva vi kan være stolte av i Nord-Norge.

Petter Høiseth

Konsernsjef

SNN

"AI og roboter har et stort potensial innen finans. Digitale rådgivere jobber døgnet rundt uten å kreve overtidsbetaling. Det gir en stor service-forbedring sett fra kundens ståsted. Samtidig er de feilfrie, dersom de er riktig «opplært». Bruken av data reiser også etiske spørsmål som vi er oppmerksomme på."

Varighet: 29 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge. Interessen for teknologi begynte for alvor da jeg begynte i banken for 10 år siden.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Skape effektive, brukervennlige løsninger internt og ut mot kundene, samt finne gode måte å utnytte datamengden vi besitter for å bedre tilbudet til kunden. Teknologien skal skape verdi for ansatte og kunder.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

I jobbsammenheng handler det om både AI, robotisering og ikke minst bedre og mer intuitive kunde-grensesnitt. Digitalisere det som bør digitaliseres. Samtidig er vi svært opptatt av at teknologi så langt ikke kan erstatte mennesker. Vi driver med rådgivning, og vi ser at ved viktige hendelser i livet er det et menneske kundene vår trenger å møte.

Hvorfor er det spennende?

Det er – slik jeg ser det – i kombinasjonen av menneske og teknologi og data den virkelige kraften ligger.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det jeg opplever som mest aktuelt nå er bruk av data. Vi besitter store mengder data og detaljer om kundene våre. Vi har dype innsikt i våre liv. At vi behandler disse dataen på en trygg og skikkelig måte, er avgjørende.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det aller mest spennende akkurat nå er innføring av nytt CRM-system som vi tror vil styrke både oss og kundeopplevelsen man vil få som kunde i SpareBank 1 Nord-Norge. Målet er å endre hele tilnærmingen til kundene og samhandling internt.

Dine andre favoritt-eksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Et kjedelig svar kanskje, men jeg er fortsatt svært fornøyd med Uber, og synes det er et strålende eksempel på helt ny fix av et egentlig uforandret behov.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror det blir viktig å ha oversetter-kompetanse. Forstå hvordan teknologi kan forenkle og forbedre. Det holder ikke å være god til å programmere – du må forstå hvilke i prosesser teknologi faktisk kan forenkle og forbedre.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det finnes helt sikkert mange eksempler, og fra egne rekker kan jeg nevne Vipps og hele infrastrukturen knyttet til betaling og legetimering. I tillegg er det offentlige langt fremme i Norge.

Et favoritt fremtids-sitat?

Jeg vil bruke det vi selv benytter i SpareBank 1 Utvikling: «Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den.»

Viktigste poeng fra vår samtale?

Digitalisering må ikke utelukkende fokusere på teknologi, kundene, organisasjonen og menneskene må stå i fokus.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge. Interessen for teknologi begynte for alvor da jeg begynte i banken for 10 år siden.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Skape effektive, brukervennlige løsninger internt og ut mot kundene, samt finne gode måte å utnytte datamengden vi besitter for å bedre tilbudet til kunden. Teknologien skal skape verdi for ansatte og kunder.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

I jobbsammenheng handler det om både AI, robotisering og ikke minst bedre og mer intuitive kunde-grensesnitt. Digitalisere det som bør digitaliseres. Samtidig er vi svært opptatt av at teknologi så langt ikke kan erstatte mennesker. Vi driver med rådgivning, og vi ser at ved viktige hendelser i livet er det et menneske kundene vår trenger å møte.

Hvorfor er det spennende?

Det er – slik jeg ser det – i kombinasjonen av menneske og teknologi og data den virkelige kraften ligger.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det jeg opplever som mest aktuelt nå er bruk av data. Vi besitter store mengder data og detaljer om kundene våre. Vi har dype innsikt i våre liv. At vi behandler disse dataen på en trygg og skikkelig måte, er avgjørende.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Det aller mest spennende akkurat nå er innføring av nytt CRM-system som vi tror vil styrke både oss og kundeopplevelsen man vil få som kunde i SpareBank 1 Nord-Norge. Målet er å endre hele tilnærmingen til kundene og samhandling internt.

Dine andre favoritt-eksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Et kjedelig svar kanskje, men jeg er fortsatt svært fornøyd med Uber, og synes det er et strålende eksempel på helt ny fix av et egentlig uforandret behov.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Jeg tror det blir viktig å ha oversetter-kompetanse. Forstå hvordan teknologi kan forenkle og forbedre. Det holder ikke å være god til å programmere – du må forstå hvilke i prosesser teknologi faktisk kan forenkle og forbedre.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det finnes helt sikkert mange eksempler, og fra egne rekker kan jeg nevne Vipps og hele infrastrukturen knyttet til betaling og legetimering. I tillegg er det offentlige langt fremme i Norge.

Et favoritt fremtids-sitat?

Jeg vil bruke det vi selv benytter i SpareBank 1 Utvikling: «Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den.»

Viktigste poeng fra vår samtale?

Digitalisering må ikke utelukkende fokusere på teknologi, kundene, organisasjonen og menneskene må stå i fokus.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: SNN
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 190821
Sted: TROMS OG FINNMARK
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Nord-NorgeSparebank 1 Digitalisering av bankForretningsmodeller Reguleringer

Mer læring:

LinkedIn

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0024
Innovasjon i ulike sektorer

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

#C0023
Innovasjon i ulike sektorer

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
Innovasjon i ulike sektorer

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

Utskrift av samtalen: Digitalisere banken

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Dette er Lørn med link i Alta, og temaet i dag er fintech og regional utvikling, gjesten min er Petter Høiseth som er konsernsjef i Sparebank 1 Nord-Norge, velkommen! 

 

Petter Høiseth: Takk skal du ha!

 

Silvija: Petter, vi skal snakke om det kule dere gjør i banken, for å være med i denne digitale utviklingen, vi skal snakke litte grann om hva det er man skal være ekstra stolt av i Alta og Nord-Norge når man ser alle pengene som flyter, dere har veldig godt sånt fugleblikk på det som skjer i regionen, også skal vi snakke litte grann om dette her med å finne unike konkurransefortrinn som du ønsker at flere skal spille på, denne linkkonferansen dreier seg i stor grad om det, å finne nye koblinger. Før vi gjør alt det der så håper jeg du kan fortelle oss litte grann om hvem Petter er, og hva driver han? 

 

Petter: Nei han Petter han er en 45 år gammel mann som er født og oppvokst i Tromsø, studerte også stort sett i Tromsø, jeg er egentlig utdanna jurist, men de siste årene av studiet så var jeg dels i Brussel i EU-kommisjonen og var trainee der, også har jeg en sånn traineestilling i sånne store advokatmaskiner i Oslo.

Silvija: Også savna du Nord-Norge?

Petter: Også når jeg var ferdig å studere så var jeg nok trukket litt til Oslo, hadde lyst til å kjenne litt på den pulsen der, gjorde det i noen år, så savna jeg Nord-Norge, og da ville jeg hjem til Tromsø, og da var det for så vidt et sted jeg hadde lyst til å jobbe, og det var i Sparebanken Nord-Norge hvor jeg har vært i litt over 10 år nå.

Silvija: Hvorfor ville du dit?

 

Petter: Det var to grunner til at jeg ville dit. Det ene var at finans var det som faglig interesserte meg, og det hadde det vært fra studietiden og i de jobbene jeg hadde hatt så langt, men så er det et eller annet med sparebank og sparebank-modellen, og Sparebanken Nord-Norge er jo den største eieren til vårt konsern er jo det nord-norske samfunnet, og leve i et sånt absolutt fellesskap med landsdelen, og det tiltrakk meg veldig.

 

Silvija: Ja, jeg må innrømme at det er noe med den der følelsen av tilhørighet når det er så mye natur og relativt få mennesker og at man er nødt til å jobbe sammen, og jeg blir forelsket i den hver gang jeg er i Nord-Norge altså.

 

Petter: Ja det skjønner jeg godt, og Nord-Norge er jo bygd på den måten, ved at lokalsamfunnene har samarbeidet for å få til ting, og sparebankene blir laget av den grunn også, for nettopp å være det lokale lokomotivet for utvikling i landsdelen. 

 

Silvija: Kan ikke du fortelle litte grann om historien til disse Sparebank 1 grupperingene og hva modellen egentlig er? For dette her med at vi har lokale banker som utvikler det lokale samfunnet, jeg mener at det er noe så utrolig riktig dimensjonert rundt det, du kan fortsatt kjenne de fleste bedriftseiere som trenger penger fra banken din og så videre, og det mister de store bankene. Hvordan fungerer det?

 

Petter: Ja, jeg kan starte tror jeg helt tilbake til etableringen av sparebanker, Sparebanken i Nord-Norge ble egentlig etablert i 1836, det er så lenge siden, og tanken da var å ha en lokalbank, og måten det ble etablert på hele sparebank-modellen var ikke at du fikk noen private som gikk sammen og danna en bank og ble eiere av den banken, man skjøt inn en kapital, også ble den institusjonen på en måte selveiende, så hvis man fikk et overskudd så fikk man etter hvert lov å dele det tilbake til lokalsamfunnet. 

 

Silvija: Det ligger i navnet sparebank at man på en måte la inn pengene sammen.

 

Petter: Ja, og tanken først var jo å hjelpe folk til å spare, men så fikk man etter hvert lov til å låne ut, og var en støttespiller for lokalsamfunnet, både gjennom muligheten til å spare, gjennom muligheten til å låne, men også i og med at man delte overskuddet med lokalsamfunnet. Så skjedde det jo mye i sparebank-sektoren, både i Nord-Norge og Norge, og vi hadde ei stor krise på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet, hvor mange banker var helt på randen av konkurs, ut ifra den krisen så ble sparebanken Nord-Norge dannet. Det er faktisk summen av det i alt 44 banker. Så så man utover 90-tallet at flere sparebanker så det at det er noen ting vi ikke helt klarer selv, og noe av det som drev dem, det var IT-utvikling. Finansnæringen i Norge har vært tidlig ute hvis du sammenligner med andre land, i forhold til IT-utvikling, det var sånn at: det klarer vi ikke alene, og derfor så gikk man sammen og danna Sparebank 1-gruppen i 1996, som etter hvert da utvikla seg til å både være samarbeid om IT-utvikling og en del sånn produktselskaper, forsikring, kredittkort, og så videre, så vi er en selvstendig bank men så samarbeider vi der det er klokt å gjøre det.

 

Silvija: Ja.

 

Petter: Så jeg pleier å si at vi bokser i en litt sånn høyere vektklasse enn vi ellers kunne gjort som en selvstendig bank.

 

Silvija: Nettopp fordi dere har også en slags dugnad på diverse ting, inkludert kanskje hvilken vei samfunnet går også har dere noe sånn felles perspektiver på hva som er viktig og hvordan strategien skal legges opp, eller?

 

Petter: Det har vi for så vidt på utviklingssiden, altså på teknologi og digitalisering så er det jo en sånn evig diskusjon om hva som skal prioriteres og hvordan vei går utviklinga, men så er vi selvstendig og det er viktig, helt selvstendig aktører i det markedet vi operer i, men vi har definitivt mye felles tenkning, verden er ikke så fryktelig ulik om du bor i Stavanger eller i Alta.

 

Silvija: Jeg synes at digitalisering opp i en sånn veldig menneskelig og sosial setting er veldig spennende. Du sier at vi digitaliserer det som bør digitaliseres, det er AI og roboter og chat-boter og masse, hva tror du bør digitaliseres?

 

Petter: Vi tar utgangspunkt i hva kundene ønsker, og den her bransjen som jeg jobber i har jo blitt så mange bransjer, men har blitt truffet på den måten at vi kommer jo egentlig ifra en sånn ekspedisjonskultur, ikke sant, du satt inne i banklokalet, også kunne definere når kunden skulle slippe inn, hva kunden skulle få gjøre, på hvilken måte kunden skulle gjøre det, og vi ekspederte, det som skjer fra mitt ståsted er at sen dreies, og hvor vi forvennes i alle mulige sammenhenger, i alle mulige bransjer og områder til å kunne definere selv når vi skal gjøre det, hva vi skal gjøre og på hvilken måte vi skal gjøre det.

 

Silvija: Også får banken være en god lojal partner underveis.

 

Petter: Ja, og det er jo det som skjer, så det å gi muligheten til de kundene som ønsker å løse ting kjapt og digitalt, det kan være låneopptak, det kan være sparing, det kan være kjøp av produkter, det er viktig for oss, men så er vi jo inne i folks liv, i store viktige beslutninger, både for folk og bedrifter, og da merker jo vi, og vi er jo til stede 38 plasser i Nord-Norge, fra Svalbard i nord til Brønnøysund i sør, og vi er jo slått av at det fremdeles er et stort behov for å møtes ansikt til ansikt, sett fra kundenes sitt ståsted, så det er jo den der kombinasjonen vi forsøker å håndtere, den som ofte omtales som «fygital» i vår bransje, altså både fysisk og digital. 

 

Silvija: Ja.

 

Petter: Og akkurat det der samspillet er jeg veldig opptatt av, vi ser at en del av våres store konkurrenter tenker litt annerledes, og det har det nord-norske markedet respondert på, så vi føler at vi spesielt har fått masse nye bedriftskunder, fordi at dem ønsker den lokale kunnskapen og det å ha muligheten til å faktisk sette seg ned og snakke sammen.

 

Silvija: Du vil så gjerne at noen andre skal hjelpe deg å tenke med sin menneskelige feilbarlighet, «ja er dette lurt?» og «hvordan ville du tenkt?» Og jeg vil ikke ha det perfekte svaret som antakelig ikke finnes uansett, men jeg vil liksom se reaksjonen på en annen person, for å se om min reaksjon var riktig. Jeg tenker at det er veldig mange som tror at jobbene forsvinner, maskinene tar jobbene våre, men maskinene kommer alltid til å være verktøy, ikke erstatning. Så jobbene vil endres, og da er spørsmålet: hvem kommer til å være flinkest til å bruke de nye maskinene til de nye oppgavene på en klok måte, og der tenker jeg at behovet for at man skal møte kundene, snakke om det nye kompliserte finanslivet deres, vi skal leve mye lenger, vi skal jobbe på mye mer ustabil måte fremover, altså man trenger noen å prate med, rett og slett.

 

Petter: Jeg tror du har helt rett i det, og apropos endring av hverdag, hvis du går, trenger ikke å gå lenger enn 10 år tilbake da, så var hverdagen for en rådgiver i Sparebank 1 Nord-Norge ganske annerledes enn det den er i dag. Det var mye mer manuell produksjon, et par lånesaker, og dokumenter, få kundene inn for å signere, og så videre, mens nå er jo alt, eller mye større del av det handler jo om å rett og slett rådgi og snakke med kundene i en verden som blir, som du helt riktig påpeker stadig mer kompleks.

 

Silvija: Du kommenterte noe rundt om disse nye AI, artificial intelligence-systemene som er feilfrie, men det kommer an på hvordan de er opplært, og min posisjon der er at det finnes ikke noe feilfri AI, for det er statistikk og den er basert på data, og de dataene er jo hummer og kanari i, så hvordan kan dere bruke AI på en måte som er relevant?

 

Petter: Nei altså, jeg tror at her er vi bare i startgropa, og jeg er helt enig med deg at det er ikke ufeilbarlig, for det handler mye om den programmeringa og det som skjer. Det vi ser og den måten vi jobber med det nå helt i startgropa på er å gjøre kommunikasjonen i gruppa mye mer spissere, ikke sant, altså, igjen, noen få år siden så sendte vi ut kliss like nyhetsbrev til alle, ikke sant. Alle fikk den samme kommunikasjonen, og treffprosenten for den enkelte kunne være ganske lav. Nå har vi muligheten til å kunne både predikere hva man tror at den her kunden vil være opptatt av, de kan til og med predikere om kunden har begynt å tenke på en annen bank.

 

Silvija: Hvordan predikerer man det?


Petter: Nei, det har litt med bevegelsesmønster og sånt, så vi ser for eksempel hvis man etablerer en konto et annet sted eller pengene flyter et annet sted, og vi kan predikere, vi kan vite når siste bilen var kjøpt, hvis den var kjøpt ved finansiering av oss, når er det moten for utskifting, forsikring kan være et tema, sånn at, det handler jo for oss alltid å kunne ta utgangspunkt i: «hva er det den her kunden, hva er det hun Trine er opptatt av?»

 

Silvija: «Hva trenger hun? Og hva mener jeg hun trenger?»

 

Petter: Ja, og det er jo et sprang, for vi tror veldig lite på det her pushet, ikke sant, i salget. Vi tror på at det skal være individuelt, og det skal føles helt reelt og være helt reelt tilpassa hun Trine.

 

Silvija: Ja, du sier også at, altså der vil jeg bare kommentere at jeg er for så vidt helt enig i at AI er et nødvendig verktøy. Det er supereffektivt til å analysere masse data, mye mer enn det vi mennesker kan, det er mer presist og jeg tror dette her med å spisse kommunikasjon, gjøre bankmedarbeidere bedre forberedt når de går i et møte, nettopp med å gi dem alle disse signalene også kan man heller gjennom en god samtale utforske: «Ok, tolket jeg det riktig?» eller «Hvordan kan jeg hjelpe deg?» og så videre. Du snakker også om at forretningsmodellen har også egentlig eksistert i 200 år, og er egentlig ganske urørt, er det noe man kan gjøre med bankforretningsmodell?

 

Petter: Ja altså der er jeg veldig spent på de årene som ligger foran oss nå, og når jeg sier at den har vært egentlig urørt så er det fordi at vi opererer langt på vei med de samme produktene, måten å kommunisere på, gjøre transaksjoner med kundene har blitt mer digital, ja, men i prinsippet så er den rette inntekten vår og et direkte forhold til kunden, salg av forsikring og andre ting som driver oss frem. Det som er spennende nå og det handler jo om kontakten med kunden, altså med ny regulering og andre ting som skjer så åpnes jo verden mye mer opp, altså den tanken om at alle til enhver tid sitter og shopper rundt på ulike ting, det tror jeg ikke helt på, men jeg tror at det vil være viktig for banker å oppleve som sentrale mennesker i sitt liv, og det kan jo også bety at man kobler på helt andre ting som historisk sett ikke har hatt noe med bank å gjøre. Altså, vi har jo en mobilbank vi som alle andre, den er hyppig besøkt, men kanskje skal vi jobbe oss i retning hvor du kan løse enda mer ting gjennom de digitale flatene som vi har, og når vi er en betydelig samfunnsaktør som vi er, så er det veldig naturlig for oss å samarbeide med andre aktører i den landsdelen som vi opererer for å igjen for å kunne gjøre livet til kundene våres lettere. 

 

Silvija: Hva er det du er spesielt optimistisk på, eller bullish da, innenfor Nord-Norge, og fremtiden?

 

Petter: I Nord-Norge så har vi jo de siste årene lært oss til å si at det går bedre i Nord-Norge enn resten av landet, og det har vært helt riktig, kanskje ikke akkurat nå, hvor forskjellen jevner seg litt ut. Årsaken til det er at vi i Nord-Norge blir lite berørt i økonomien av fall i oljeprisen.

 

Silvija: Pluss at det er klondike i fiskeri.

 

Petter: Pluss at det er klondike i fiskeri, pluss at det er klondike i turismen, spesielt på vinteren har det jo eksplodert bare de siste 5-6 siste årene.

 

Silvija: Man har lært å selge nordlys.

 

Petter: Nordlys ser vi jo ikke minst her i Alta.

 

Silvija: Jeg lærte jo noe mer i Alta, at man har lært å selge kulda. Altså det kommer en del mennesker som har lyst til å oppleve den rene kulda rett og slett.

 

Petter: Ja, det er helt riktig, det finnes til og med de kreative aktørene som selger snømåking, for det er det ikke alle som har gjort før.

 

Silvija: Får noen bergensere på besøk.

 

Petter: For eksempel. Det vi ser mest av er folk fra Asia, og deler av Europa, og dels USA da, men Nord-Norge har utvikla seg voldsomt de siste årene, og det at man ikke fikk den smellen på oljeprisen, at det er en liten del av nordnorsk økonomi, det at det har vært betydelig aktivitet innenfor bygg og anlegg, det at fiskeri, både flåteledd og oppdrett går veldig godt og det vi har opplevd innafor turisme.

 

Silvija: Men det er alltid noe så deilig grunnleggende entreprenørielt i Norge, det er litt sånn folk er så tydelig på at: «vet du hva, du er din lykkesmed, du kan ikke vente på at noen skal komme og pøse på med penger her eller der, du må bare begynne å skape» Det er smittsomt også, ikke sant, du ser at andre tør, nei, men da tør jeg også! 

 

Petter: Også ser jeg, nå ble jeg litt sånn filosofisk da, men jeg ser en sånn historisk utvikling i Nord-Norge, altså mine besteforeldre var et par som var sånn klassiske fiskebonder, dem hadde en liten gård også var morfaren min på havet, og det er klart at det var under rammebetingelser, forutsetninger som var veldig tøffe den gangen, utover 50-, 60-, og 70-tallet, så det å skaffe seg et levebrød for familien, det var kamp nok. Nå er verden ganske annerledes i Nord-Norge, og jeg ser flere og flere av dem og gründerne som har det perspektivet at: nå skal vi skape et livsverk, nå skal vi bygge en katedral i større grad enn det vi gjorde før.

 

Silvija: Nordlyskatedralen og ishavkatedralen.

 

Petter: Vi har ishotell, og innafor både fiskeri så begynner de å få nordnorske milliardkonsern, innafor bygg og anlegg begynner du å få nordnorske milliardkonsern, også er jo reiselivsnæringa ennå relativt fragmentert, men der er det masse grundere med kreativitet.

 

Silvija: Jeg var så fascinert av denne legen deres som lager verdens beste gin blant annet, i Nord-Norge.

 

Petter: Gin og akevitt, ja. Det er helt rett.

 

Silvija: Og det er bra, og jeg tror at den type identiteten bygges over tid, og det må være noen som tør si det først, for de blir liksom ledd av de første årene, også er det noen som begynner å skjønne: «jøss, dette her er jo faktisk sant», og det er nydelig at dere gjør det. Spørsmålet mitt er: klarer dere å sørge for at noe av de pengene, talentene og utviklingen forblir i Nord-Norge? Og uten at man ødelegger den der rene sjela også.

 

Petter: Ja, altså du kan si at det er to deler. Det kan starte med oss først, nå blir jeg vel litt sånn stolt da, advarer mot det, men vi er jo en sparebank hvor over 80% av det overskuddet som vi skaper hvert år blir igjen i landsdelen, enten i form av at vi reinvesterer til nye lånekunder og gir lån og kreditt til bedrifter, eller i form av det som er utbytte fra den delen av banken som fremdeles er samfunnseid, i fjor utgjorde jo det cirka 465 millioner kroner, og det er penger som går til ulike prosjekter innafor kultur, innafor idrett, og innafor næringsutvikling, så er det nok rett å si at det har bygd seg opp ganske mye kapital i Nord-Norge de siste årene, og jeg ser at mye av det reinvesteres og utvikler virksomheten, det forstår jeg og det er bra, men hvis jeg skulle hatt en drøm for Nord-Norge så er det at man får enda flere sånne type business-angels i Nord-Norge som faktisk investerer i helt ny virksomhet.

 

Silvija: Og ikke bare sin egen.


Petter: Ja, det er så flott å se dem som bygger opp en virksomhet og kanskje av ulike grunner velger å selge livsverket sitt, kanskje har man ingen arvinger, kanskje det oppleves rett, men som faktisk reinvesterer både bruker den kapitalen og ikke minst kompetansen sin til å hjelpe nye entreprenører frem, og det er en sånn drøm, jeg kaller det liksom kretsløpet i økonomien, og kompetanseutviklingen for så vidt som jeg har en sånn drøm om for Nord-Norge. 


Silvija: Jeg tror det også dreier seg om at det har vært på en måte litt for risikabelt, uansvarlig nesten å begynne å investere penger i sånt når livet var så tøft som det var, det å innrømme at nå er vi der, at nå satser vi ikke bare for vårt eget men felles beste, det tar litt tid da før folk synes det er vaskerent da.


Petter: Ja, jeg tror det er tilbake til poenget mitt med det litt sånn kulturelle skiftet, mindshift på godt norsk som også skjer i Nord-Norge nå, og det er lettere og mer akseptabelt å være grunder i Nord-Norge i dag tror jeg, enn det var før skiftet.


Silvija: Før podkasten så har jeg snakket litte granne om at jeg vil så gjerne tilbake og lage flere av disse podkaster delvis, altså jeg synes det var utrolig spennende å snakke med alle disse byggentreprenører som tenker så nytt og teknologisk om hvordan de skal løse fremtidens designproblemer og bygger disse her egentlig vanvittige prosjekter som nordlyskatedralen, ikke en rett vinkel på den og de klarer å få det til er fantastisk, men jeg tenker også det dere gjør på satellitteknologi, på polar, alt det som skjer på det arktiske universitet, og hva heter det? polar-

 

Petter: Instituttet.

 

Silvija: Instituttet, solcelleteknologien i Narvik, fiskeriteknologi der man faktisk begynner å skalere opp en del ganske sånn first worldwide type forsøk på disse merdene på land, jeg vet ikke om det heter merder på land, men oppdrett på land, altså det er noen som ler av det men jeg tenker at: vet du hva, hvis vi får det til så blir det fish-service akkurat som da vi hadde oil-service, vi kan eksportere en hel industri istedenfor å eksportere fiskefileter, og det er ganske stor forskjell på marginer altså.

 

Petter: Jeg synes du er spot on, for meg i forhold til det du sier er et stikkord bærekraft. Det er et tema som ingen unnslipper, veldig få plasser i verden så kommer det så på spissen som akkurat i Nord-Norge.

 

Silvija: Det er sårbart.


Petter: Det er sårbart, og du har konfliktene olje, fisk, mineraler, ikke sant, urbefolkning, turisme og fisk er til og med en diskusjon, også er det jo sånn at i og med at klimaet er som det er så er det sånn at hvis du har løsningen som virker i Nord-Norge, altså virker dem sannsynligvis de fleste andre plasser i verden også, så jeg har akkurat som deg tatt det for ordet at Nord-Norge bør ta og måle seg og bli en eksportør av kompetanse knyttet til mange av de tingene som du nevner, og det er jo interessant når du sammenligner med oilservice, altså en av de virkelige grunnene til at oljeindustrien i Norge har betydd så mye for det her landet er at man på 70-tallet, når man fant oljen og hadde null kompetanse selv så fikk man inn amerikanere, og man satte ett vilkår: dere skal utvikle oljeindustrien på land, også konverterte man fra gammel industri og mye fisk til å bli verdensledende innafor oilservice. Storbritannia fant olje cirka samtidig, gjorde ikke det samme grepet og har nesten ikke oilservice industri i dag, og store verdier er skapt på den måten, så det ligger en parallellitet der.

 

Silvija: Vi har vært på en måte innom noen politiske eller økonomiske spennende kontroverser, nettopp dette her med bærekraft versus rask utvikling, hvordan fokuserer man på det man er unikt bra på? Hvorfor skryter man ikke mer? Men vi har ikke snakket om teknologiske kontroverser, dere er en bank, og dere opplever sikkert masse mas rundt både GDPR og all den nye reguleringen, og klarer dere å jobbe med regulering versus mot, eller hva tenker du rundt det hele?

 

Petter: Det synes jeg er et kjempeviktig tema, det er kanskje noe at det vi diskuterer mest. Altså vi sitter jo med masse data, ikke sant, som det har blitt nå med, det er jo veldig lite bruk av kontanter, og det betyr at det du gjør og bruker kortet til å betale, det har vi data på, og da skal vi være ekstra forsiktig med hvordan vi anvender de dataene, og GDPR er en god påminnelse, en del av disse store sakene vi har sett med Facebook og andre er påminnelse og bevisstheten øker, og for oss så er nok ordet tillit det aller viktigste, og norsk finansnæring har i motsetning til næringen i mange andre land en veldig høy tillit, og tillit bygges oppover mange, mange år og brytes ned på kort tid, så der er det ekstremt viktig for oss å ikke bli overivrig i forhold til hvordan den dataen brukes, og her tror jeg vi kommer til å se enda mer økt bevissthet fremover, så det er tillit som liksom er stikkordet for oss.


Silvija: Vi har snakket litt om hva som er unikt godt i Nord-Norge, er det noe som hjelper dere spesielt godt fra Norge, altså som helhet, du nevnte noe tillit og felleskap egentlig også som er sterkt i Nord-Norge, men også sterkt i Norge for øvrig, er det noe spesielt ellers du liksom henter fra andre deler av landet?

 

Petter: Nei altså vi er jo som sagt tidligere en del av en allianse som kom i samarbeid med sparebanker fra hele landet, og det er jo egentlig sånn i forhold til innovasjon og utvikling så er det jo fantastisk å ha tilgang til hele det nettverket, altså sånn innovasjon har vi tro på, den blir jo utnyttet nettverk langs hele kysten og til og med østlandsområdet. For øvrig så er jo Norge et land som har mye kompetanse, en ting er at vi samarbeider med universitetene selvfølgelig i Nord-Norge, men der har vi også gleden av å være en del av det nettverket som Sparebank 1 alliansen gjør.

 

Silvija: Men dere deler?


Petter: Vi deler, vi har en veldig delingskultur innafor alliansen.


Silvija: Folk er så redde for at de liksom går glipp av noe kjempekonkurransefortrinn hvis de deler kunnskap og skjønner ikke at dem bare blir større og bedre når du har delt med andre.

 

Petter: Helt enig i at den kaka bare blir større.

 

Silvija: Ja.

 

Petter: For det er sikkert at vi hadde tenkt de beste tankene til å begynne med.

 

Silvija: Ja.

 

Petter: Og det er vi nøye på, at vi deler, også er det en sak som er viktig for Nord-Norge, kanskje spesielt i Nord-Norge, men også for Norge, og det er at vi er fullstendig avhengig av flere folk, hvis det er noe som begrenser veksten i nord så er det to ting, det er infrastruktur og mangel på det, og det er en stor politisk diskusjon for tiden som er viktig for Norge, ikke bare for Norge, men som er viktig for Norge, også er det folk, og vi er helt avhengig av arbeidsinnvandring, og der kan et stabilt, trygt land med tilgang på god kompetanse og et godt velferdssamfunn være viktige premisser i den sammenhengen.

Silvija: Ikke minst tenker jeg i den neste generasjonen da, alle de herrene jeg har intervjuet fra Alta skryter av denne her fantastiske lakseelven sin, og jeg tror den der nærheten til natur og muligheten, og alle jeg kjenner som har levd i Norge en stund forteller om den der ekstreme opplevelsen av å leve i naturen og pulsen senker seg et par hakk og det er noe med livskvaliteten å gjøre, og jeg tror at når det gjelder talented traction så kan dere gjøre enda mer ut av det enn det dere har gjort.


Petter: Helt enig.

Silvija: Det er fantastisk fint å bo der. Jeg har lyst til å spørre deg veldig kort, du er en jurist med masse internasjonal og nasjonal erfaring som mener egentlig ganske skarpe ting om digitalisering. Hvor lærer du?

Petter: Altså hele tiden, føler jeg, og jeg har lært mye om å lære de siste årene, så i og med at jeg sitter i masse møter hele dagen og får masse input fra både kollegaer og folk vi har besøk av og andre aktører jeg snakker med, podkaster som det her lytter jeg mye til, også er jeg en ivrig bruker av LinkedIn, og hvis du får det der til å funke så - 


Silvija: Den treffer deg bra?

Petter: Så treffer det bra i forhold til det å ha liksom korte greie ting som jeg kan velge å fordype meg i hvis det er aktuelt, men læring skjer kontinuerlig. Jeg er veldig sjeldent på kurs med mindre jeg holder et innlegg selv, det må jeg ærlig innrømme, der kunne jeg kanskje vært mer, men læring for meg skjer absolutt hele tiden.

Silvija: Det å snackse på kunnskap, det har vi veldig stor tro på.

Petter: Ja.

Silvija: Har du et lite sitat du har lyst til å legge igjen til våre lyttere? Det er din avskjedsgave.

Petter: Ja, jeg ble utfordra på et sitat og det er mange kule sitater, det jeg bruker nå, det er det som står på veggene hos vårt utviklingsselskap, felles utviklingsselskapene i Hammersborggata i Oslo, det er ikke skapt av oss, men det handler om fremtiden, og da sier vi at den beste måten å forutsi fremtiden på det er å skape den.

Silvija: Ja, man kan ikke tenke seg til hvordan det blir, men man kan jobbe seg til hvordan det blir.

Petter: Helt korrekt.

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra denne her vidspredte samtalen vår, hva vil du at det skal være? 


Petter: Det kunne vært mange ting, jeg har lyst til å løfte frem en ting, og det som jeg opplever har vært hvert fall innafor bransje i en periode en misforståelse, man trodde at digitalisering bare handla om teknologi, men det er kombinasjonen av teknologi og mennesker, og det å ha med seg organisasjon i utviklinga og ha med seg kundeperspektivet, det er det det handler om, så tanken om at alle banker i løpet av få år skulle bli rene teknologibedrifter og alle skulle utelukkende sitte med mobilen sin, den har ikke slått til, og jeg ser at også fremover så kommer det til å være kombinasjonen som er uslåelig.

Silvija: Det er kjempeviktig poeng, digitalisering og alle disse verktøy, det er bare verktøy, og målløs bruk av verktøy resulterer aldri i noen flotte katedraler.


Petter: Det er jeg helt enig i.

Silvija: Veldig spennende å snakke med deg. Petter Høiseth, konsernsjefen i Sparebank 1 Nord-Norge.

 

Petter: Takk skal du ha!

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech. 

Quiz for Case #C0456

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: