Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med Kompetanseforum Østfold og Vekst i Fredrikstad. I dag skal vi snakke om ENERGYTECH og gjesten min er Hans Petter Kildal. Han er daglig leder, CEO i selskapet Becour AS. Velkommen.

Hans Petter Kildal: Takk for det.

Silvija: Dere jobber med utrolig spennende markedsprodukter…

Hans Petter: Ja.

Silvija: På grønn energi.

Hans Petter: Det er hyggelig å høre at du syntes det.

Silvija: Ja jeg syntes det er kjempeviktig. Folk kommer til å være mer og mer opptatt av ikke bare hvor maten og klærne våre kommer fra, men også hvor energien vår kommer fra. De kommer til å være villige til å betale bonus for å vite at energien er ren. Og det kan dere hjelpe oss med.

Hans Petter: Ja. Og det går rett inn i det vi egentlig ser for oss. Har du hørt om ‘conspicuous consumption’?

Silvija: Altså forbruk som var så tydelig og synlig at man skryter av forbruket sitt. 

Hans Petter: Ja og det har man jo hatt i mange år. Man skryter av klokka si, bilen sin, dressen sin, veska si også videre. Men det vi ser nå er at man blir mer og mer opptatt av hvordan ting blir produsert. Altså ‘conspicious production’. 

Silvija: Altså synlig produksjon?

Hans Petter: Synlig produksjon ja. Fordi folk er opptatt hvordan for eksempel mat… Da jeg engang for mange år siden gikk på landbrukshøgskolen på Ås, da snakket vi veldig mye om økologisk mat. Det var bra fordi det var sunt og spise og det smakte bedre. Nå hører jeg mer om at folk er opptatt av økologisk mat fordi de er opptatt av hvordan dyra har hatt det, hvordan jorda har blitt behandla sprøytemidler også videre. Conspicious production! Man er interessert i hvordan ting er produsert. 

Silvija: Vi vil vite at vi putter pengene våre i det som er bra og ikke det motsatte.

Hans Petter: Ja. Og da må du være transporant. 

Silvija: Ja.

Hans Petter: Også må det være en purpose, det må ha en impact det man gjør. Og man må se at det her faktisk virker.

Silvija: Kjempe bra. Du vi skal snakke mer om både hvordan man bygger produkter for et helt nytt marked. Hvordan man bygger selskaper og hva Fredrikstad er spesielt bra på. 

Hans Petter: Ja!

Silvija: Før vi gjør det kan ikke du fortelle oss litt om hvem du er og hva som driver deg?

Hans Petter: Ja. Heter Hans Petter Kildal. De fleste kaller meg bare ‘HP’.

Silvija: Jeg så det i mailen din.

Hans Petter: De fleste har kalt meg det siden jeg var utvekslingstudent i Canada en gang på 80-tallet. Jeg har alltid vært opptatt av natur og friluftsliv. Jeg ble opptatt av naturvern og langtransportert forurensning en gang på 80-tallet da vi hadde sur nedbør som det største problemet. Da løp jeg rundt i Nordmarka og tok vannprøver for å finne ut hvorfor ørreten min døde.

Silvija: Miljøaktivist fra ung alder?

Hans Petter: Nei ikke aktivist men jeg var veldig opptatt av hva som skjedde, og jeg var opptatt av hvorfor det skjedde og hva man kan gjøre med det.

Silvija: Miljøforsker altså? Hva skjedde?

Hans Petter: Det som skjedde var jo at NOx og SOx kom med regnværet fra England. Fra kullkraftverkene i England. Også regna det ned over Nordmarka. Også vaska de syrene ut aluminiums-ioner som drepte ørreten i Nordmarka.

Silvija: Kan ikke du si til våre lyttere hva er NOx og SOx. 

Hans Petter: Det er rett og slett nitrogenforbindelser og svovelforbindelser som blir sluppet ut når du brenner for eksempel kull. 

Silvija: Okey, så forurensning gjennom luft som kommer ned i jorda.

Hans Petter: Som da kommer ned med regnværet, og som da kommer inn i økosystemet gjennom vann og vassdrag.

Silvija: Ja hva gjorde du med alt dette her da?

Hans Petter: Først da jeg forstod dette med de store, og større globale utfordringene man har med energi produksjon. Og det førte meg inn på et spor som gjorde at jeg tok en master i ressursøkonomi på Ås på NMBU. Det kalles ressursøkonomi, men jeg kaller det gulrotøkonomi. Og det er fordi vi er litt annerledes enn en normal handelsskoleøkonom.

Silvija: Og nå skal jeg være litt morsom og si at det er ikke pølse og penga men det er gulrot og penga men det er noe mer enn det for du må huske liksom bakover og fremover også?

Hans Petter: Ja. Så du må sette økonomi eller business inn i et perspektiv i et samfunn hvor business ofte bare et kortsiktig, optimalisert kvartalsresultat. Da handler det om å være en del av et samfunn det handler om å være en del av et langsiktig verdiskapene perspektiv.

Silvija: Og der er du i kjernen av det jeg tror er veldig viktig, økonomipolitikk, fremover. Og det er å gjøre rom for langsiktig optimalisering. Og markedet er veldig gode på å optimalisere kortsiktig. 

Hans Petter: Ja.

Silvija: Men de har en sånn perverteringseffekt hvor det langsiktige drukner. Altså det er liksom utenfor alle bonusskjemaer og alle ansettelseshorisonter og sånt. Og da overlater de det til neste gruppen, som overlater det til neste gruppen. 

Hans Petter: Ja og mange sier at politikerne skal ordne det. Men politikerne klarer ikke ordne det. Det må business ordne selv og business er den sterkeste dynamikken vi har til å klare å ordne det. Derfor snakker vi i Becour om ‘doing green in black numbers’. Altså det er en sammenheng mellom business og det å gjøre bra ting. 

Silvija: Det var en kul logo. Hva står Becour for?

Hans Petter: Becour, det står for ‘Be Couragious’. Vær modig. Vi jobber jo med noen av de største utfordringene vi har i verden med å bidra til å redusere utslipp av klimagasser, gjennom produksjon av fornybar energi. Og vi ser det sånn at teknologien er på plass. Veldig mye av rammebetingelsene er på plass. Det det handler om er å være modig og tørre å ta disse tingene i bruk. Tørre å si det som det er og tørre å faktisk gjøre det. Derfor ble det Becour.

Silvija: Men vi snakket ikke helt ferdig om deg, for du har bakgrunn i dette her med grønn økonomi men du har også bakgrunn i sorte tall da fra NHH og powermarket analyst. Hva gjør en powermarked analyst?

Hans Petter: Jo den analyserer kraftmarked ut ifra vurdering av hva vil kraftprisen være fremover i tid.

Silvija: Er ikke det ganske enkelt egentlig? Er ikke det supply and demand eller er det noe som har skjedd der som gjør den jobben utrolig spennende og?

Hans Petter: Nei jeg starta den reisen fordi jeg også satt med krafthandler og syntes det var veldig interessant å forstå mer av dynamikken bak kraftprisen. Og det å forutse kraftprisen det er et veldig interessant tema. Man har så mange ting som spiller inn. I Norden så har vi vær og vind og vann som påvirker det veldig mye. Men i større og større grad så påvirker prisen i kraftutslipp fra CO2 prisen på kraft i Norge. Så dermed så får vi en helt ny dynamikk i kraftprisen. Hva koster det å slippe ut CO2 i Europa og hvordan slår det inn i kraftprisen i Norge og i regninga mi hjemme? Veldig spennende.

Silvija: Veldig spennende. Okey, også lagde dere Becour når?

Hans Petter: Becour ble stifta 2. januar 2018, så vi er ikke så veldig gamle. Vi er fem stykker som starta selskapet og vi har vært med lenge. Så vi har vært med innen teknologiutvikling og teknologi design, digitalisering eller i kraftbransjen eller i bærekraft i mere enn 20 år til sammen. 

Silvija: Ja, okey. Du er også tydeligvis glad i natur men også mennesker?

Hans Petter: Ja!

Silvija: Hva er det med mennesker opp i dette her?

Hans Petter: Jo altså hvis man løfter det litt da? Bærekraft handler ikke bare om natur men også mennesker. Man skal ta vare på menneskene.

Silvija: I naturen og med hverandre.

Hans Petter: Ja også på jobb! Altså når man skal bygge en bedrift så er det å lage et sted hvor folk kommer til og vil jobbe for, ikke bare for å hente en lønn men det har en purpouse og en retning og en identitet som folk kjenner seg igjen i. Det syntes jeg er veldig viktig.

Silvija: Ja og har dere begynt på jakt i Becour da, på nye løsninger når det gjelder de nye energimarkedene.

Hans Petter: Ja.

Silvija: Og der har jeg prøvd å på en måte friste deg litt ut til å si litt mer om de nye ustabile energimarkeder hvor det er mer og mer ustabilitet i produksjon. Det er mikroproduksjon det er nye kilder som er avhengig av vær og alt mulig rart. Det er ny type konsumpsjon ikke sant. Alle skal lade bilen sin klokken 6 på ettermiddagen og skru på induksjonsovner og sånt. Vi går fra en verden hvor energiselskaper skal bare pumpe ut så mye strøm de kan fra vannet til å selge kilowattimer, til å rett og slett være garantister for fleksibel og fornuftig pris av strøm.

Hans Petter: Ja og ikke bare pris, men også hvordan strømmen produseres og hvor den produseres. Så du går fra en verden hvor det var store punktproduksjoner av strøm.

Silvija: Ja og gass kraftverk, kullkraftverk eller vannkraftverk etc. 

Hans Petter: Ja så det var store handler som produserte store mengder strøm. Også ble den transportert til der hvor folk brukte strøm. Så en trend det er jo at det fragmenteres ved at du får mikroproduksjon, du får solceller på takene. Du får mange sånn fragmenterende trekk i samfunnet. Også i tillegg så får du nye teknologier som kommer inn. Nå er kostnadene for å produsere fra vind eller fra sol på full fart nedover, og det som er interessant med den type teknologi det er at, hva skjer med en vindmølle hvis kraftprisen går ned? Jo den fortsetter å produsere. Altså marginalkostnaden ved å produsere en kraft enhet til er tilnærmet null.

Silvija: Så lenge det blåser.

Hans Petter: Så lenge det blåser! Så, så lenge det blåser så vill en vindmølle eller et solcelle anlegg fortsette å produsere. Den bryr seg lite om hva kraftprisen er. 

Silvija: Ja.

Hans Petter: Det endrer noe av grunnlaget for hele dynamikken, hele prisdannelsen i kraftmarkedet. Plutselig så har man en prislogikk som sier at prisen kan gå til null eller den kan bli negativ. Det hadde man ikke før.

Silvija: Så dette her med at man skal tenke etter hvert hvordan man skal bruke både biler og huset som batterier da? Kanskje til overskuddstrømmen som man kan bruke senere eller bruke med naboen, det blir helt nye elementer i dette markedet.

Hans Petter: Ja, så du kan se på dette her som at det er helt nye roller i dette markedet på gang. Jeg pleiere å snakke om den aggregat rollen som tar hensyn… Fordi jeg tror ikke så veldig mange privatpersoner er interessert i å sitte å følge med på alle detaljene om når du skal kjøre vaskemaskiner, når du skal skru av og på varmtvannsberederen sin, når du skal lade elbilen og sånne ting. De vil ha teknologi som løser dette her for dem. Som optimaliserer i forhold til når de trenger tjeneste og hva kraftprisen er til enhver tid.

Silvija: Så din beskrivelse av plattformen deres er at vi kan ha en formell og en uformell og den uformelle er at dette her er Tinder for fornybar energi. 

Hans Petter: Ja! Det er det.

Silvija: Altså man går ut og finner energien som passer en selv. Mens litt mer formelt; du sier digital pier to pier plattform for fornybar energi med garantert opprinnelse. Vi kan bryte dette her litt ned altså pier to pier plattform, men der du kan rett og slett garantere at energien du kjøper er grønn. Hva er pier to pier her?

Hans Petter: Bare la oss gå inn hva er forskjellen her. Fordi strøm er en råvare eller en commodity, hvor alle elektroner gjør den samme jobben. De gjør et energiarbeid, lyser opp eller varmer opp.

Silvija: Lyspæra bryr seg ikke om det er fra kull eller vann.

Hans Petter: Nei de gjør den samme jobben uansett. Elektroner er usporbare, uten opprinnelse og gjør et energiarbeid.

Silvija: De har blitt vekket av et eller annet og vi vet ikke hva som har vekket dem i utgangspunktet.

Hans Petter: Men energi brukerne rundt omkring i verden, de slår seg ikke til ro med det. Både bedrifter og privatpersoner vil vite at den strømmen de bruker kommer fra, eller har opprinnelse fra et fornybart kraft anlegg, fornybar kraftproduksjon. 

Silvija: Så hvordan sporer dere?

Hans Petter: Ja så hvordan sporer man? Og det er et godt spørsmål, og da ser jeg tilbake til da jeg begynte å jobbe i 1999. Da hadde jeg lært om kraftmarkedet, vært krafttrader og jeg hadde fått forståelse om at kraft var en råvare som var det perfekte børsinstrumentet, hvor alle elektroner var likeså det var veldig effektivt. Vi kunne lage et effektivt kraftmarked. 

Silvija: Hvis vi bare stopper deg på krafttrader. Altså du selger fremtidig rett på forbruk av strøm til en bestemt pris? Eller hva selger du?

Hans Petter: Nei altså en krafttrader driver egentlig og vurderer om kraftprisen i fremtiden skal opp eller ned, også gjør man, kall det veddemål på det. Med såkalte futures eller force kontrakter. Så man inngår avtaler eller veddemål med andre om prisen skal opp eller ned. Og da er det veldig viktig at den kraften du da handler på er standardprodukt, hvor man ikke diskutere kvalitet eller?

Silvija: Finnes ikke dårligere og bedre kraft.

Hans Petter: Ja. Det finnes ikke dårligere eller bedre kraft. Alle elektroner er like.

Silvija: Ja. Nå er vi tilbake.

Hans Petter: Men disse her kundene våre, bedrifter og husholdninger rundt om i Europa. Etter hvert som de blir mer og mer oppmerksom på at strøm er kanskje den viktigste parameteren når det kommer til klima og gassutslipp. Altså hvordan strømmen produseres har en kjempestor påvirkning på klima og gassutslipp. Vi er enig om at den produseres fra kull eller gass. De vil vite det at den strømmen de bruker, den kommer fra fornybare kraftanlegg. Og de vil vite at de kan påvirke systemet til en mer fornybar retning. De slår seg ikke til ro med at politikerne sier at vi skal ha et fornybart kraftsystem i 2050. De vil også ta del og bruke sin lommebok til å stemme på fremtidens energikilder. Så hvordan gjør vi det da? Da er vi tilbake til 1999. Da startet de en organisasjon i Europa som heter Renewable Energy Certificate System, som hadde det som mål å starte dette sporing systemet. Og da brukte de et system som de fleste av oss kjenner, penger, som utgangspunkt. Penger er en kall det en elektronisk vare. Når jeg får lønna mi så får ikke jeg Becour sedler i en lønningspose, jeg får lønnslipp hvor det står at det er helt på et visst antall kroner på en konto. Og når jeg bruker bankkortet mitt på en minibank i Fredrikstad, så får ikke jeg Becour sedler ut av maskinen. Det er ingen fysisk link mellom det som er helt på og det som helles ut. Men jeg har en lønnslipp som en opprinnelses garanti om at det er helt på like mye som jeg tar ut. Et massebalanse system. Og det bygde vi. Ikke jeg, men en hel gruppe smarte mennesker i Europa bygde det, og lagde et system for å spore og dokumentere opprinnelsen til strøm.

Silvija: Ja. Og hva gjør man fra Fredrikstad da?

Hans Petter: Hva man gjør i Fredrikstad?

Silvija: Ja eller altså, Becour er i Fredrikstad. 

Hans Petter: Becour etablerte seg i Fredrikstad.

Silvija: Ja som en spiller på denne plattformen da?

Hans Petter: Altså vi bygde en plattform som gjør dette systemet mye bedre. Fordi det er sporing systemet som ligger i bunn, også kan man bygge en forretningsmodell oppå dette systemet. Becour sitt mål er å gi brukerne mulighet til å velge nøyaktig hvilket kraftanlegg de skal kjøpe fra, de skal vite at det kraftanlegget produserer når de bruker strøm, de skal vite at pengene de betaler går frem til produsenten, de vil til og med kunne stille krav til produsenten om at de produserer mer fornybar energi eller investerer i mer fornybar energiproduksjon. Så det skal gi energibrukeren valgmulighet og transparens til å påvirke energisystemet.

Silvija: Og her er det noen spennende dilemmaer. For det første jeg mistenker at dette er en ganske komplisert softwareplattform som styrer da alle disse strømmene av energi i mange ledd. Men altså hva var vanskelig da dere skulle bygge dette her. 

Hans Petter: En av de tingene som er vanskelig er at det finnes et marked allerede som trader disse grønne sertifikatene, som man i Europa i hvert fall har blitt vandt til og som skaper in-transparens, som skaper avstand mellom den som forbruker og den som produserer fornybar energi. Så vi gikk inn i et marked hvor det allerede var noen etablerte markeds strukturer som vi mente var veldig feil. Og det å forstyrre et eksisterende marked er en utfordring i seg selv, så det å skape forståelse for og oppmerksomhet om at her er det noe grunnleggende feil som ikke skaper kundeverdi og er i henhold til det som er kundenes forventing, det har vært en utfordring. 

Silvija: Så dere bygger et nytt marked hvor det er et lite forstått behov som man egentlig skal først definere også levere.

Hans Petter: Ja du kan si det sånn. Fordi det med strøm er ganske fremmed for mange i utgangspunktet og det å da kunne spore fornybar energi det er også ganske fremmed. Så det er veldig mye utdanning og opplæring i det vi driver med. 

Silvija: Det er litt sånn ‘gjør det lett for meg å bare si at jeg vil bare ha grønn strøm i huset mitt og jeg bryr meg ikke hvordan du fikser det eller hva du gjør med det.’

Hans Petter: Jo men jeg tror du vil bry deg. Det er kanskje en litt drøy sammenligning men dette er som å samle inn penger til et godt formål. Ikke sant hvis du gir 100kr så vil du vite at så mye som mulig av de 100kr faktisk går til formålet, men hvis du visste at bare 10-20kr kommer frem så ville du brukt pengene på noe annet. Så det er det vi driver med. Du vil vite at det du gjør faktisk har en impact. At du kjøper grønn strøm og at det faktisk virker og ikke bare forsvinner inn i et stort marked.

Silvija: Men her er det nesten sånn grenseland mellom det i-materielle og det materielle. Altså det materielle er det jeg kan ta på og vite hva det er verdt og hva det kostet meg og hva jeg er villig til å selge det for. Mens det i-materielle er alt fra patenter til strøm? Eller?

Hans Petter: Ja. Strøm er jo i-materielt i seg selv. Du kan se effekten av det men du kan ikke se strøm. Så vi snakker ikke fysiske attributter. Og da er vi tilbake på det med ikke-conspicious production igjen. Vi snakker om egenskaper ved produksjon av strøm som du ikke kan se i forbruks øyeblikket. Og da er det sånn at folk er opptatt av hvordan ting produserer, også strøm, fordi de er opptatt av klima endring og CO2 utslipp. Og da må vi lage et system som kan levere den kundeverdien de forventer da. Som gir dem den muligheten til å velge.

Silvija: Du snakket også om Frankensteins dilemma. Hva er det?

Hans Petter: Ja. Jeg var jo med å designe dette systemet fra 1999 til 2001 da testsystemet var klart og da hadde vi en intensjon om å lage et system som skulle gjøre energibrukeren i stand til å velge. Også skulle det valget føre til mer produksjon av fornybar energi. Også opp igjennom årene så har vi sett at dette her vokser og det har blitt ganske stort i Europa, altså vi snakker om et marked som er verdt nesten 10 milliarder kroner i Europa. Men impacten av det systemet er veldig lite. Det fører ikke til fornybar energi sånn som det er organisert i dag. Det er lite transparent, kundene vet ikke hvor pengene deres går, de vet ikke hvor de kjøper fra. Så dette markedet fungerer ikke sånn som intensjonen var og derfor; Frankensteins dilemma. Vi lagde noe som hadde en intensjon også har vi sluppet det løs også har det blitt et marked som kanskje ikke har levert på det som var intensjonen. Så det er noe vi gjør med Becour, vi prøver å ta det tilbake til intensjonen. Vi prøver å ta det tilbake igjen også skape den kundeverdien som kundene faktisk forventer. 

Silvija: Ja. Veldig bra. Bruker dere Block Chain? Til noe av dette her?

Hans Petter: Ja det er et godt spørsmål. Mange tror det. Vi har gjort en og følger veldig nøye med på forskjellige blokk kjeder som både er i drift og som er under utvikling. Men vi er fortsatt litt avventende om hva det kan ha å si for sporing av fornybar energi. Så foreløpig så ser vi litt avventende på det, og det er en ganske lang rekke grunner til det. Helt det primære da, en blokk kjede er jo fantastisk i forhold til det å kunne formere informasjon i blokker i en kontrakt kjede. Men det vi er ute etter er et startpunkt og det er en måler som måler en produksjon av fornybar energi også er det en måler som måler forbruket av energi. Og en blokk kjede er veldig dårlig til å verifisere sånne fysiske ting, altså startpunkter og sluttpunkter kan ikke verifiseres av en blokk kjede.

Silvija: Bare transaksjoner?

Hans Petter: Transaksjoner mellom er den veldig god på, men ikke startpunkter og sluttpunkter som vi skal bruke det til. Også er det noe med skalerbarheten, også er det noe med dette at du kan for å si det litt enkelt, det å dele opp disse blokkene gjør at vi ønsker ikke å dele opp blokkene. Ikke sant, det er jo én enhet med fornybar energi som er produsert og den skal dokumenteres helt til forbruket. Kan ikke splitte forbruke, da får du masse dobbeltdeling og det er dårlig regnskapsføring. 

Silvija: Ja. Hvorfor er det en sånn overvekt av folk som er spesielt interessert i strøm her i Halden og Fredrikstad? 

Hans Petter: Hehe, det er et godt spørsmål!

Silvija: Hva er greia deres med strøm og energi?

Hans Petter: Ja det… det var en som har gjort veldig mye på solceller i Europa som sa det; alle interessante energifolk, de er jo fra Østfold jo!? Og jeg vet ikke helt hvorfor, men hvis jeg skal anta noe så er det et par ting som er viktig. Vi har et kraftselskap i fylket som heter Østfold Energi som har, i tillegg til å være kraftselskap tatt en samfunnsrolle og bidratt til å starte opp ting å dra i gang ting og ta et ansvar i fylket som jeg tror vi nyter veldig godt av. Også har vi en nyutvikling i Halden som har vært veldig ledende innenfor det med kraftmarkeds software og IT utvikling innenfor kjernen i infrastrukturen i kraftmarkedet. Som også skaper god grobunn for mange knapp skytinger og videreutviklinger.

Silvija: Veldig bra. Hvor skal du nå gå for å lære mer om de nye energi markedene? Eller kanskje den nye businessen da?

Hans Petter: Det vi driver med? Eller tenker du…

Silvija: Nei, har du lyst til å anbefale noe lesestoff til våre lyttere er vel kanskje et litt mer generelt spørsmål jeg har lyst til å stille.

Hans Petter: Ja det er en bok som er ganske morsom å lese. Det er The Zero Marginal Cost Society. Den sier litt om risken. Den sier litt om perspektivene vi står midt oppi, for det at også strøm kan ende opp med å ha en…

Silvija: Alt blir gratis?

Hans Petter: Alt blir gratis ja. Altså strøm blir mer og mer en tjeneste da.

Silvija: Ja.

Hans Petter: Og hva skal du da som kraftprodusent eller kraftmarked aktør leve av?

Silvija: Ja hva skal du leve av når alt blir gratis er vel egentlig det store spørsmålet.

Hans Petter: Jo, svaret mitt på det er at da må du leve på hvordan er det strømmen er produsert, altså opprinnelsen. Hvilken farge har den, er den grønn, grå eller oransje? Det blir folk mer og mer opptatt av.

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen som en avskjedsgave til våre lyttere?

Hans Petter: Ja jeg er veldig glad i Margaret Mead. Hun sier ‘Never doubt that a few dedicated individuals can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.’

Silvija: Altså de som bryr seg.

Hans Petter: Noen få engasjerte mennesker

Silvija: endrer verden?

Hans Petter: Ja. 

Silvija: Trenger ikke ha en kjempestore revolusjon, det starter alltid i det små.

Hans Petter: Det starter med menneskene, noen få mennesker.

Silvija: Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale Hans Petter, HP, hva skal de huske?

Hans Petter: De skal huse det at fornybar energi er faktisk en merkevare, det er noe som betyr noe. Hvordan strøm produseres betyr noe i dette klima perspektivet som vi lever i, så må vi bidra til å skape mer fornybar energi. Det er noe som den enkelte kan ta standpunkt til. Det er ikke bare opp til politikerne og de store beslutterne. 

Silvija: Veldig bra. Da sier vi, Hans Petter Kildal, daglig leder i det kjempespennende selskapet Becour, tusen takk for at du var med oss i Lørn og inspirerte oss om fremtiden ren strøm.

Hans Petter: Tusen takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Tusen takk til dere som lyttet. 

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.