Velkommen til Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn med kompetanse Østfold og Vest Vekst i Fredrikstad. Temaet i dag er energiteknologi og gjesten min er Carl Christian Strømberg, som er grunnlegger og teknisk direktør i solcelle spesialisten. Velkommen.

Carl Christian Strømberg: Tusen takk.

Silvija: Du går uniformert.

Carl: Ja!

Silvija: Veldig lojal.

Carl: Gjør alltid det. Det er varemerket mitt når jeg holder foredrag og generelt at jeg alltid går i arbeidsklær. 

Silvija: Arbeidsklær det er fint. Vi skal snakke om utviklingen i solcelleteknologi og hvorfor er det så overraskende effektivt. Altså veldig lenge så tenkte alle sammen det går fint så lenge man subsidierer det. Men så har jo veldig mange merket at både vind og sol er jo blitt super relevante økonomisk. Vi kommer til det. Jeg ser at du brenner for temaet men før vi gjør det så må du fortelle oss litt om hvem du er.

Carl: Jeg er 38 år. Har da kone og to barn. Og er sivilingeniør i elektronikk fra NTNU. Nå har jeg vel egentlig aldri jobbet direkte med utdanning min, men det som har blitt min styrke gjennom tidene er at jeg er veldig god til å se hvordan ulike teknologier kan jobbe sammen. Hvilket utfordringer og muligheter som ligger der. Det har blitt en greie som jeg brenner for hele tiden. Så jeg sitter egentlig og leser om ny teknologi hele tiden.

Silvija: Ikke bare teknisk ukeblad, men ordentlig nerdebøker?

Carl: Ja også mye på internett, jeg sitter og leser alt mulig rart av rare forumer hele tiden

Silvija: Hvordan man lager ting eller?

Carl: Om ny teknologi som har kommet og hvordan bruke det og jeg har kunne programmering fra jeg var 5-6 år. Så da jeg begynte på NTNU så begynte jeg på elektronikk fordi jeg kunne jo data. Og det var det som ble min greie da. 

Silvija: Så du tror ikke vi skal lære kidsa å kode det gjør de selv, vi skal lære å mekke.

Carl: Ja både og. Ungene mine må lære seg å programmere. De sitter på code.org de sitter og lærer seg og tror de lager dataspill. Men hvis jeg hadde tatt utdanning på nytt igjen i dag så tror jeg at jeg hadde gått på bygg og blitt bygg ingeniør i stedet.

Silvija: Hvorfor det?

Carl: For det er faktisk mye mer spennende å se at du skaper noe fysisk. Det syntes jeg er mye morsommere nå enn i gamle dager da jeg lagde programmeringskode.

Silvija: Men du antar at folk klarer å selv motivere seg til å lage koding fordi det er så blindende nødvendig?

Carl: Ja i fremtiden så kommer du ikke unna å kunne algoritme programmering og sånt noe. Jeg tror på nesten alle nivåer så må du det. Selskapet vårt som egentlig er bygg entreprenør, vi er snart et IT-selskap. Stadig mer av det vi driver med er IT-relatert. 

Silvija: Hvordan?

Carl: Da vi så gjennom prosjektgjennomføringsverktøyene våre så fant vi ingenting matcha eksakt det vi trengte så da måtte vi lage det selv.

Silvija: Ja.

Carl: Salgsverktøyet vårt har vi laget selv. Så hver eneste gang Fjordkraft, dreidsiva eller hvem du vil og skal beregne prisen for solcelle anlegg på huset ditt eller hvor mye solcelle anlegget ditt vil lage så er det våre API’er eller våre grensesnitt i bankene som gir deg prisene og prøve å produksjons estimatere direkte. 

Silvija: Ja.

Carl: Og det er ting som vi ikke hadde fått til hvis ikke vi hadde kunnet mye om IT.

Silvija: Ja. Du er kjent for et veldig sjarmerende utsagn: ‘ja det fikser vi (selv om jeg ikke vet der og da hvordan vi skal fikse det)’. 

Carl: Ja det er også en sånn, de kollegaene mine de er alltid. For jeg er alltid inne og selger inn prosjektene. Det er da som er teoretisk mulig å få til, og hvis det er teoretisk mulig å få til så fikser vi det. 

Silvija: Må bare finne ut hvordan.

Carl: Ja og rett etter jeg… salgsmøte… kontrakten, så må en av sivilingeniørene våre finne ut ‘åssen pokker skal vi løse problemet vi akkurat har sagt ja til at vi skal løse?’. Og vi havner alltid på bena. Det går jo alltid greit.

Silvija: Du jeg sitter her og tenker to ting og det er at jeg må deg inn i huset mitt, fordi vi har ikke nok strøm fra Hafslund og jeg tenker at hvis det er én man som kan fikse dette her så er det solcelle spesialist Karl Christian. Men i tillegg til det så syntes jeg det er en utrolig flott holdning til generell problematikk i livet. 

Carl: Ja for noe av det som irriterer meg veldig når jeg er på byggeplasser i dag da. Det er at ingen tar ansvaret for noen ting. Alle prøver liksom ‘Nei, det er ikke mitt ansvar, det er ikke mitt ansvar.’ 

Silvija: Det har blitt så komplekst også er det lett å peke på noen andre. Er det det du sier?

Carl: Så det vi har funnet ut at er grunnen til at de store entreprenørene liker å jobbe med oss og bruker oss på prosjekt etter prosjekt, så er det fordi vi sier at vi fikser det. Hvis det er en konflikt mellom to fagfelt og det ikke er definert helt hvem som har ansvaret. Så tar vi ansvaret og fikser det. 

Silvija: Ja.

Carl: Det er greit nok at vi taper 10 000,- der og da. Men så får vi kanskje en kontrakt på 10 millioner neste uke fordi de er så fornøyde med oss. Så vi må se den store helheten. Som prinsipp så sender jeg veldig sjeldent ut endringsmeldinger. Mens den økonomi ansvarlige hos oss er litt sure for det. Men så tror jeg at vi i det lange løp vinner på det. 

Silvija: Praktisk anlagt teknologi optimist. Kan ikke bli bedre enn det rett og slett. 

Carl: Nei. Fordi eksempelet var jo at jeg bygde en hytte… eller hadde akkurat kjøpt en enebolig på Kråkerøy. Nei kanskje Grimstad. Også trengte den en ny terrasse. Også måtte jeg for første gang i livet begynne å spikre en terrasse eller skru en. Også ble jeg ferdig med den og tenkte at det var jo ikke så vanskelig. Så ringte jeg og bestilte en hytte i byggesett. Og da kom det plutselig to semitrailere med materialer og en manual for hvordan man skulle sette den sammen. Og da var det liksom 5 minutter hvor jeg var litt depressiv og tenkte nei det her går jo aldri. 

Silvija: ‘Nå har jeg tatt meg vann over hodet.’

Carl: Ja. Men så etter 700 timer til så var hytta satt opp klar til bruk.

Silvija: Ganske tilfredsstillende?

Carl: Jada. Så jeg lærte en del. Og det var veldig nyttig inn i bygge bransjen i dag og vite hvordan bygge bransjen er og hva ord og utrykk er.

Silvija: Ja. Men du! Jeg har sortert deg inn i energi teknologi fordi jeg tenkte solceller er jo opplagt energiteknologi. Men du snakker mer og mer om bygg. Disse bransjene smelter sammen. Kan ikke du si litt om det?

Carl: Jo, det som vi må gjøre for at solceller skal komme inn i alle bygg er å jobbe med arkitektene og bygge herrene og få dem til å se fordelene med å drive med solceller og vi må få de forskjellige andre fagfeltene til å se hvilke utfordringer og muligheter vi har med solceller. Da vi begynte i Oslo kommune som nå er en pådrags driver for å legge solceller på alle offentlige bygg, og til å begynne med så sa alle entreprenørene at ‘nei uff solceller er vanskelig og vi vet ikke hvordan vi skal gjøre det.’ Men nå har vi begynt å få såpass mye erfaring med det at nå har de forskjellige tingene begynt å spille sammen så nå fungerer det. Det har vært en ganske lang vei dit. Så hver gang vi møter et nytt sted i Norge som ikke har drevet med det før så møter vi på de samme problemstillingene hver gang.

Silvija: Folk skjønner ikke at det funker så bra nå for det har skjedd så plutselig. 

Carl: Det har skjedd så plutselig i Norge. Det jo Hvaler kommune og Fredrikstad Energi her i Fredrikstads energinett og Smart Energi som egentlig var litt av suksess faktoren vår til å begynne med. For vi solgte jo for 2 millioner i året da vi startet fra 2005 til 2014. og jeg monterte jo alle hus selv. Så det vi drev med var jo bare en hobby. Men så tror jeg det var 2015 så hadde Hvaler kommune i samarbeid med Smart Energi en kampanje mot innbyggerne i Hvalersom gjorde at Hvaler kommune spytta inn litt penger Enova spytta inn penger. Så da endte vi opp på en pris på 33 000,- tror jeg det var. Men så ville vi ned på 29 500,- så da jeg spurte jeg kona mi om vi kunne låne 300 000,- av sparepengene våre får å subsidiere 100 solcellepaneler på Hvaler.

Silvija: Hva sa hun da?

Carl: Nei hun sa det var greit og lurte på når vi fikk de tilbake. ‘Et par år’ sa jeg da. Også gjorde vi det da og fikk en pris på rundt 30 000 kroner og solgte da 115 anlegg trodde jeg det var på én kveld. Og da stod jeg der da, lovet at jeg skulle gjøre det på 8 uker. Så da var det bare å begynne å skru. Og det var jo på grunn av dem og Oslo kommune som var det viktigste for at vi klarte å få i gang det norske markedet, dem og statsbygg. 

Silvija: Men du! Hva er det som egentlig er unikt i det dere gjør? Fordi de disse solcellene kommer jo egentlig fra Kina. Det er måten de skrur sammen på, måten man kombinerer da arkitektur og byggeteknikk og elektronikk som er unikt?

Carl: Ja si det sånn som hvis du har et vanlig stort industri-tak så er det ikke så veldig mange måter vi kan gjøre det på, men vi gjør en del triks, eller litt sånne smarte ingeniør-ting som man ikke nødvendigvis gjør i resten av Europa for der er lønningene ganske lave mens vi har kjempehøye lønnskostnader i Norge. Og vi har ikke så mye sol så et solcellepanel er ganske lite økonomisk. Men vi klarer å gjøre en del smarte ingenør-messige ting på anleggene våre som gjør at vi monterer solceller billigere. Det vil si det vi monterer solceller billigere enn det de får gjort med nesten gratis arbeidskraft i Afrika. Så når vi monterer solcelle anlegg nå på Rema1000 på Vinterbro. Der er det et kjempe lager på 250 ganger 350 meter. Der monterer vi nå 15 000 kvadratmeter med solcellepaneler. 

Silvija: Hvor mye strøm blir det av det?

Carl: 2,5 megawatt. 

Silvija: Og hvor mye strøm trenger de for å varme det. 

Carl: All strømmen brukes i bygget selv. Det er egentlig kjølinga som trenger mye strøm. Og det anlegget blir bygget mye billigere enn noe annet sted i Norden og kanskje nordtyskland også. Vi tror det er det billigste anlegget i hele Norden. 

Silvija: Hvorfor ble det billigere?

Carl: Jeg kan ikke si alle triksene.

Silvija: Nei men jeg mener dere arkitekterer det på en veldig spennende måte.

Carl: Ja ingeniørene hos oss, de gjør veldig mange smarte valg og benytter produkter og løsninger som ikke nødvendigvis står i manualen. Men som er veldig fornuftige og nytte måter å løse det på.

Silvija: Fordi dere forstår kjernen i teknologien.

Carl: Ja også kan man si det sånn; veldig mange følger det som man har lært på skolen. 

Silvija: Ja.

Carl: Og da blir det veldig enspora så man må prøve å tenke litt annerledes. Hvis du ser på et solcelleanlegg hos oss. Hvis man legger… nå ser jo ikke de som hører på dette her, men hvis man alltid legger solcellene i øst-vest retning på store flate tak. Det er primært fordi at

Silvija: Mer sol.

Carl: Nei. Hvis du hadde lagt den mot syd så er dette det mest effektive, men da ville de også skygget for hverandre og da måtte du hatt lengre avstand mellom hvert panel. Men hvis du legger de øst vest med 10° helning i stedet for så kan vi legge dobbelt så mye paneler på takflaten. Men så begynte vi å tenke på hvorfor legger vi det øst-vest, hvorfor ikke prøve å legge nord-syd? Og da har jeg lært at det å legge solceller nord. Det er helt dust. Det er ingen som trenger å gjøre det. Men så begynte vi å simulere også fant vi ut at ‘hm… vi produserer jo 0,9% mer i året. Da må vi gjøre det.’ 

Silvija: Ja.

Carl: Også får vi en litt annen produksjonskurve som for noen kunder er mer fornuftig. Så det er egentlig å gjøre mange små ting som ikke folk har tenkt på.

Silvija: Ja. Veldig bra. Er det noe spesielt dere har i denne regionen som gjør at dere vokser så bra. Jeg bare tenker på denne Smart innovasjon klyngen i Halden med E-smart systemer. Er det noe dere bygger på som er lokalt.

Carl: Nå har ikke vi vært så involvert i den klyngen der fordi vi har vår egen solcelle klynge men jeg vet at Smart energi som var vår største kunde i Hvaler prosjektet, har jobbet mye med den gjengen i Halden og det de driver med der. Så det er en viktig greie. Det var spesielt Hvaler kommune som var veldig pågangsdrivere til å begynne med. Vi fikk også kunder i fylkeskommunen og vi fikk jo solceller på taket på fylkeshuset ganske tidlig. Så det har vært mye lokal støtte egentlig som har vært mye av grunnen til at vi lykkes her nede. 

Silvija: Ambisiøse kunder?

Carl: Ja som tørr og satse litt selv om det kanskje ikke ser så fornuftig ut der og da men som tørr å satse på fremtiden. 

Silvija: Ja. Veldig bra. Du har jobbet i NK64 komitéen for nytt regelverk for solceller i Norge. Hva sier dere?

Carl: Det som har vørt utfordringen min til å begynne med var at det var ikke noe regelverk for solceller i Norge. 

Silvija: Så hvem som helst kan kjøpe og putte dem opp eller hva skal et sånt regelverk si?

Carl: Hvordan man skal montere et solcelleanlegg, hva er reglene, hvordan skal det dimensjoneres, hvordan skal man hindre at det brenner ned, hvilke regler skal følges? Der var det ikke noe regelverk i Norge. Så det jeg fulgte frem til det nye regelverket kom nå var regelverket i Tyskland fordi det var nærmeste jeg hadde å forholde meg til. Men så maste jeg så mye på DSB at nå må dere snart gjøre noe. Og det gjorde at de fikk meg inn i den komitéen sånn at jeg slapp å mase på dem. Kunne jeg heller lage reglene selv. Så da har vi jobbet veldig mye sammen med den komitéen nå så lanserte vi den til juni i fjord. Og da ble det nytt regelverk for hvordan solceller skal monteres i Norge og hvordan brannvesenet skal håndtere det og alt om sikkerhet og hvordan man skal kunne bygge det. Og det har vært et veldig stort arbeid med mange, mange timer som har gått med. 

Silvija: Prøver rett og slett å rydde opp i dette nye markedet så det blir effektivt.

Carl: Ja, og lage gode felles rammebetingelser for alle. Trygge og sikre anlegg.

Silvija: Ja for der sier du noe som jeg syntes er kjempespennende. Fordi jeg spør deg hva du syntes vi er gode på i Norge og der svarer du ‘Jo vanskelige rammebetingelser som høye kostnader og høye lønninger som gjør at vi må gjøre alt bedre og smartere.’ Men jeg tror virkelig det er noe av det som driver innovasjonen i dette landet. Kan ikke du snakke litt mer om det.

Carl: Si at vi har en timespris på opp under 1000,-/timen og vi skal prøve å være konkurranse dyktige med et av Europas laveste strømpriser til å montere solcelle anlegg. Så må vi gjøre ting annerledes hvis ikke fungerer det ikke. Og vi testa jo opp mot det svenske markedet nå. Og der ser vi jo at i Sverige så er prisene på solcelle anlegg nesten 60% høyere enn i Norge. Og vi er jo ganske like egentlig.

Silvija: Ja. Det er ikke mange andre ting jeg kan tenke på som er dyrere der enn det er her. 

Carl: Nei. 

Silvija: Kanskje Tesla.

Carl: Ja kanskje men det er jo fordi vi fant ut at vi må gjøre alt bedre. Hvis en svenske kjøper solceller med en svensk installatør da, så kjøper han det fra den lokale grossisten som igjen har kjøpt det fra importøren som har kjøpt det kanskje fra fabrikkene så det er mange ledd dit. Mens vi har valgt å bestille rett fra fabrikken og ha hele verdikjeden selv. Så når vi bestiller en vare så sier ikke vi at den skal sendes til oss. Vi kommer og plukker den opp. Så ordner vi hele verdikjeden til kranbilen som skal ta den på taket. Dermed klarer vi å ha mye mer effektiv til logistikk i tillegg til smartere løsninger.

Silvija: Jeg liker å snakke mye om det, fordi Darwin liker å si at det er ikke de sterkeste men de raskeste som vinner i evolusjonsracet, men han sa også at det er der omgivelses stryket er hardest at evolusjon foregår mest effektivt. Og det er litt det du sier. Og jeg tenker for eksempel bilbransjen. Toyota og hele den japanske bilbransjen, når sikkerhetskravene og miljøkravene på biler for ganske mange år siden ble høynet så aksepterte de det. Mens amerikanske produsenter klagde og sa dette ødelegger konkurranse kraft og alt mulig. Resultatet ble jo bare at japanske biler ble bedre enn amerikanske biler og utkonkurrerte dem langsiktig på mange måter. Og jeg tror ikke man skal være imot vanskelig betingelser for det gjør at vi konkurrerer dobbelt så bra da. 

Carl: Jeg tror svenskene blir litt redde for oss hvis vi begynner å montere i Sverige fordi at de største konkurrentene i Sverige er jo 5-6 ganger så store som oss. Og hver gang de prøver seg i Norge så taper de alle jobbene og de gidder ikke lenger prøve i Norge fordi der er…

Silvija: Utkonkurrert. Men du! Jeg må spørre deg om én ting til, for jeg går alltid tom for tid og her er det så mange ting å ta tak i. Du har vært med på å utvikle API´er for solkart.no som brukes av Fjordkraft, Haugeland Kraft og flere. Hva er solkart.no?

Carl: Solkart er en tjeneste, en nettside hvor du kan se på taket ditt, og se hvor egnet for solceller det er. Og klikker du på taket ditt så får du en pris på takverk. Så vi gjorde det allerede i 2015 lanserte vi den tjenesten her. Og den er da kopiert av veldig mange andre fordi det er en god idé.

Silvija: Men dere bruker meteorologi data, takvinkler og alt sånt?

Carl: Ja fordi jeg har jo også jobbet med Umi IT så jeg visste at vi har 3D modeller av alle bygg i Norge. Det har kartverket. 

Silvija: Så utrolig spennende kobling av data fra alle kilder.

Carl: Mhm, og det er indrefileten av dataen til kartverket. Det heter FKB data, men jeg hadde ikke råd til å kjøpe det i gamle dager, fordi det koster 21 millioner i året i lisensavgift. Men så fant jeg en måte hvor, så lenge vi sendte algoritmen om hvordan vi ville prise ting, lage ting til en partner som hadde kjøpt lisens for 21 millioner, så klarte vi å lage solkart til en fornuftig pris. Og sånn som i dag så tjener vi ikke noe direkte penger solkart.

Silvija: Men folk inspireres. 

Carl: Ja og vi bruker vel en halv million i året på å bare ha tjenesten liggende. Da vekker vi interessen i markedet. 

Silvija: Da må du hjelpe meg avklare en forvirring jeg har hatt lenge. Hvis jeg putter opp solceller på taket mitt i Norge. Får jeg nok strøm om vinteren til å bruke for billading og ekstra ting jeg vil ha solcellene til.

Carl: Nei. Om vinteren gir solcella nesten ingenting. 

Silvija: Så hvordan brukes det effektivt. 

Carl: Hvis du kjøper et ideelt solcelleanlegg, det beste vi kan få til for deg hvis du ikke bruker batterier, er at du kan spare 25% av årsforbruket ditt, det kan vi redusere. Så hvis du får til det da har vi vært kjempeflinke. 

Silvija: Og det er da særlig for sommerforbruk?

Carl: Ja fra mars til oktober så kan du halvere strømforbruket ditt. Hvis du hadde inkludert en batteripakke som ikke lønner seg økonomisk, da kunne du vært selvforsynt fra mars til oktober. 

Silvija: Ja.

Carl: Men uten batterier så er det ca. 50% om sommeren. 

Silvija: Går det an finne noe kompliment teknologi om vinteren?

Carl: Hvis du gjør sesonglagring det er det som man kan se på igjen eventuelt. Men det begynner med hydrogen og sånt noe rart. Men samfunnsøkonomisk så er det mye mere smart å bare la det vannet ligge oppe i fjellet. Sånn som i fjord sommer da, da strømprisene var kjempe høye, vannmagasinene var kjempelave, så alle de store anleggene vi hadde da, måtte kaste strøm hver dag. Vi fikk ikke slippe det ut i nettet av politiske årsaker. 

Silvija: Ja…

Carl: Så det er ting som har irritert oss litt da. 

Silvija: Jeg spurte deg om du har noen prosjekter som du beundrer, og du nevnte powerhouse, Bratter-kaia i Trondheim, hva er det de gjør som er så kult. 

Carl: Ja. Der er det Entra som er byggherre og som da vil ha et bygg som når det rives om 60 år, så skal det påvirke miljøet på jorda med 0. Heller positivt.

Silvija: Så hele livssyklusen skal være nøytral?

Carl: Ja. Så der er det type alt fra hvilket tepper brukes i bygget, da ser de på CO2 fotavtrykket til de teppene. Så da er det fullt CO2 regnskap på hver eneste skrue og mutter i bygget. Og der har vi lagd solceller på hele syd og vestfasaden og hele taket. Og det bygget produserer mye, mye, mye mer strøm enn det trenger så det går da til alle naboene i den gata der. 

Silvija: Kult å ha dem som nabo da. Populære. 

Carl: Ja så de selger. Og der var det en del fysisk krevende utfordringer. Fordi det blåser en del i Trondheim og over mønene på taket der så suger vinden nesten var det 500 eller 700kg/m2. Så det vi slet med til å begynne med vår å få panelene til å sitte på taket under storm. Og i tillegg ville ikke arkitekten ha skruer, de ville at vi skulle lime dem fast. Så da måtte vi lære et eller annet om å lim også.

Silvija: Det er svære greier, store seil på en måte. 

Carl: Ja. Så det er jo veldig gøy, fordi vi har veldig flinke… nesten 70% av ingeniørene hos oss er jenter og de tenker litt annerledes enn gutta. Der var det et tydelig eksempel da vi så på sydfasaden når vi fikk 4 kontainere med solcellepaneler som alle er 2,5 meter lange i 10mm herda glass som er kjempestive også hadde vi ikke fått med oss av den veggen var rund. Den var ikke firkanta. Og jeg tenkte ‘pokker i helsike nå må vi avrunde hele veggen så vi får satt opp de panelene. 

Silvija: Det ville arkitekten likt tenker jeg.

Carl: Ja arkitekten var faktisk enig. Han hadde bestilt fra oss men… ja vi hadde kommunisert litt dårlig. Men så fant hun Helene som var prosjektleder for jobben at hvis man bare bytta den midterste parketten på hvert panel så kunne du få den til å absorbere den rundingen rundt hele veggen. Mens jeg tenkte jo helt mye mer vanskelig. Mens hun fant en løsning som nesten ikke kosta noe mer penger heller. Så det er gøy at vi tenker litt forskjellig. 

Silvija: Spennende med at man tenker forskjellig og at man klarer å utnytte det. Veldig bra. Hva ville du anbefalt, altså hva liker du å lese eller se på for å inspireres?

Carl: Generelt så leser jeg alt mulig som har med teknologi og veldig mye forum og sånt noe, men nylig så så jeg en film på Netflix som inspirerte meg veldig som heter American Factory, som var da på hvilke kommunikasjons utfordringer kineserne fikk da de skulle starte en fabrikk i USA. Og litt av de utfordringene de har der er litt som jeg føler at vi har på byggeplasser hver dag, både med ansatte fra Norge og utlandet, men i tillegg også mellom fagfelt.

Silvija: Det er den der tverrfagligheten og den tverrkulturelle…

Carl: Ja. At vi kommer fra forskjellige bakgrunner, at elektrofolk er ikke vandt til å snakke med elektrofolk og omvendt. Og der er det litt å se på om vi lærer å tenke å se i den større helheten da som er litt gøy der. 

Silvija: Ja. Veldig bra, det skal vi se på, American Factory som går på Netflix. Litt morsomt at Netflix er den som har laget den da. 

Carl: Ja.

Silvija: Har du et sitat som du vil legge igjen som en gave til våre lyttere.

Carl: Ja NVE de har sagt at i 2030 så mener de at 1,9 TerraWattTimer i året skal produseres i solstrøm.

Silvija: Hvor mye er det?

Carl: Det er vel 1 eller 2% tror jeg av produksjonen i Norge så det er egentlig ganske lite som de tror. Men hvis vi begynner å se hvor mye er det det faktisk er, så er det veldig spennende for det tilsvarer 250 000 eneboliger med solceller eller en halv million kvadrat med solceller på tak på industribygg. Så selv om tallet i seg selv er ganske lite så er det veldig mange tak vi må legge solceller på. 

Silvija: ja. Hva mener du? Hva skal til for å nå det målet?

Carl: Jeg tipper vi kommer til å nå det dobbelte. At hvis vi ser reelt sett.

Silvija: Det er den eksponentielle greia folk tror på når folk først skjønner at dette går og…

Carl: Ja altså se på veksten i firmaet vårt da. Vi hadde 2 millioner i omsetning i 2015, 8 millioner året etter, 27 millioner, 48 millioner, 76 millioner, nå har vi 160 millioner.

Silvija: Fin dobling da. 

Carl: Så den er en eksponentiell vekst allerede i dag og markedet er sånn. I juni i år så importerte vi like mye solceller… da passerte vi fjoråret, i juni i år.

Silvija: Veldig gøy. Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale. Vi har jo snakket om alt mulig. Hva vil du at de skal huske?

Carl: Nei, at det er ikke farlig å ta ansvar og det blir veldig verdsatt inne i… Hvis noen tar ansvar for det de skal gjøre så er det veldig viktig. Og det er noe som folk må lære seg å gjøre. Ikke bare skyve ansvaret over på andre. Og at alt i praksis er mulig. Du vil alltid kunne finne løsninger på et problem. Det er veldig få ting som er umulig. Det er det som er det viktigste for oss. 

Silvija: Karl Christian Strømberg fra solcelle spesialisten, tusen takk for at du var med oss fra Lørn og at du inspirerte oss til å sette solceller på taket. 

Carl: Veldig hyggelig at jeg fikk være med. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.